logo

Behandling

Hjerneskade - rehabilitering av kognitive følger

Primærrehabilitering ved kognitiv svikt er et rehabiliteringstilbud rettet mot pasienter i arbeidsfør alder, ofte relativt kort tid etter brått oppstått hjerneskade. Hjerneskaden kan være følge av hjerneslag, hjertestans, subarachnoidalblødning, traumatisk hjerneskade, hjernetumor og lignende. Det må være påvist hjerneskade ved bildediagnostikk (CT/MR) eventuelt supplert med nevropsykologisk utredning.

Hjerneskade hos barn og unge - Les mer på helsenorge.no

Hjerneskade hos vaksne - Les mer på helsenorge.no

Introduksjon

Vi tilbyr rehabilitering til pasienter i arbeidsfør alder med kognitive følger etter hjerneskade.

Med kognitive funksjoner mener vi de bevisste og ubevisste mentale prosessene som gjør at hjernen vår kan ta imot, bearbeide og respondere på informasjon og stimuli som kommer både innen- og utenfra. Det kan for eksempel dreie seg om mental effektivitet, oppmerksomhet, læring, hukommelse, språk, kommunikasjon, sosial tenkning, tolkning av visuell informasjon, abstrakt tenkning, planlegging, problemløsning og beslutningstaking. Ulike sider ved kognisjon kan påvirkes av skade og sykdom som rammer hjernen.

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet." Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

Du må være vurdert som medisinsk avklart og -stabil før innleggelse.

​Representanter fra sykehusets ambulante rehabiliteringsteam kan ved behov foreta en vurdering og utveksle informasjon i forkant av innleggelse på Sunnaas.

3435

​Sunnaas sykehus gir tilbud hovedsakelig til pasienter tilhørende helseregion sør-øst. Pasienter fra andre helseregioner kan eventuelt få tilbud ved Sunnaas sykehus dersom det er ledig kapasitet.36

61

​Sunnaas sykehus utarbeider årlig en rapport for kvalitet og pasientsikkerhet hvor hensikten er å informere pasienter, pårørende og andre interessenter om resultater av rehabiliteringsprogrammene.


Kvalitetsrapport 2022 (pdf)​


​Faktaark med nøkkeltall fra kvalitetsrapport 2022​ (pdf)

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under. 

40

​Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.

Her finner du adresseregisteret

Dersom det ikke er mulighet for å sende henvisningen elektronisk, kan den sendes på papir til:

Sunnaas sykehus HF
Felles dokumentsenter
Bjørnemyrveien 11
1453 Bjørnemyr

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5.  Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10.  Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

 

Før

Vi ønsker at du tar med deg

  • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
  • oppdatert medisinliste (legemiddelliste)
  • ortopediske hjelpemidler dersom du har det
  • treningstøy og eventuelt badetøy dersom sykehuset benytter basseng

Vi trenger informasjon om

  • du har behov for spesialkost
  • du har behov for tolk
  • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Tenk gjennom målene du har for oppholdet

Dine mål for oppholdet er viktig og har fokus for din rehabilitering. Når du møter fagpersonene så har de lest henvisningen din og de har da noen opplysninger om hva som er viktig for deg, og eventuelt hvilke mål du har. Dette danner grunnlaget om hva som kan være relevante temaer og mål for oppholdet ditt.

Du utarbeider dine mål i samarbeid med ditt tverrfaglige team i første fase av rehabiliteringen. Det kan også være aktuelt å involvere dine pårørende i arbeidet.
Hvis det er vanskelig å formulere mål vil vi hjelpe deg med å konkretisere dem mer for deg. Som en hjelp i å skape presise målsetninger benytter vi ofte akronymet SMART som en huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mulig.

S - spesifikt
M - målbart
A - akseptert eller aktivitetsrettet
R - realistisk og
T - tidsavgrenset

En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på at det er mulig å nå målet og at du er motivet for å oppnå målene. Det tverrfaglige teamet ditt vil så langt som mulig bistå i å engasjere deg og legge til rette for at måloppnåelse skal bli mulig.

Viktige ting å ta hensyn til i formuleringen av mål kan være:

  • Personlige faktorer som personlighet, interesser, mestringsevne, alder, skole-/yrkessituasjon osv.
  • Symptombildet som tar hensyn til utfall, symptomer og endringer etter aktuelle skade/sykdom.
  • Tidsaspektet for eksempel hvor du befinner seg i rehabiliteringsforløpet. Tidlig i forløpet kan endringer skje raskt og det kan være nødvendig å endre målene hyppigere.

Det vil bli avholdt jevnlige målmøter mellom deg, dine pårørende og det tverrfaglige teamet ditt når det er aktuelt i løpet av oppholdet.

Under

Varighet: 5 + 1 uker

Oppholdet varer vanligvis fem uker, pluss en ukes oppfølging etter.

Rehabiliteringstilbudet foregår fra mandag til fredag på dagtid. I helger får du permisjon og kan reise hjem. Reise til og fra permisjon dekkes ikke av sykehuset eller av pasientreiser. Har du ikke mulighet til å reise hjem på permisjon blir du overflyttet til en av sykehusets åpne avdelinger fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. ​

Gjennomsnittlig varighet for dette rehabiliteringsprogrammet var 31 døgn i 2020.

Varighet

Tentativ dato for utskrivelse blir bestemt tidlig i oppholdet. Varighet av rehabiliteringen tilpasses den enkeltes behov. Det kan være behov for å justere utskrivelsesdato i løpet av oppholdet. Pasienter som innlegges til primærrehabilitering etter skade eller sykdom, har lengre opphold enn pasienter som innlegges til vurderings- og oppfølgingsopphold.

Ved innleggelse vil du

  • få samtale med og undersøkelse av sykepleier og lege
  • bli skrevet inn i journalsystemet
  • få informasjon om det tverrfaglige teamet
  • få gjennomgang av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
  • og dine pårørende få tilpasset informasjon og omvisning i avdelingen og andre arealer på sykehuset

Eventuelle pårørende oppfordres til å være med på innleggelsesdagen.

For å kunne gi et rehabiliteringstilbud som er individualisert og rettet mot dine behov og mål, gjennomføres det en kartlegging. Det innebærer samtaler, tester og observasjoner. 

Kartleggingen og rehabiliteringen retter seg mot disse områdene

  • bevissthetsnivå
  • smerte
  • språk og kommunikasjon
  • medisinske forhold
  • motorisk funksjon
  • kognitiv funksjon
  • ernæring
  • sosiale og miljømessige faktorer
  •  arbeid, utdannelse og deltakelse

Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du setter for deg selv sammen med det tverrfaglige rehabiliteringsteamet. Et tverrfaglig team ledet av behandlingsansvarlige lege samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. En teamkoordinator koordinerer rehabiliteringen, og sikrer samhandling internt i sykehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnere. Har du behov for, og ønsker selv, en individuell plan (IP) og/eller koordinator etablerer vi kontakt med koordinerende enhet og koordinator i din hjemkommune.

Har du behov for oppfølging fra kommunale helsetjenester oppretter vi tidlig kontakt med hjemkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg en god overføring til hjemmet. Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke. Sammen med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som dokumenteres i en målplan. Det arrangeres målmøter for å sikre fremgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørende kan delta på møter dersom du ønsker det.

Rehabiliteringen baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil si at rehabiliteringen tar utgangspunkt i oppdatert forskning, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine egne og andre pasienters erfaringer.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du

  • tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
  • oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
  • ivaretar ernæringsbehov, huden, blære og tarmfunksjon
  • mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • mestrer din nye livssituasjon

Helhetlig rehabilitering forutsetter en tverrfaglig tilnærming der en rekke ulike fagpersoner bidrar til å belyse og bedre din livssituasjon.

Et tverrfaglig team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, helsefagarbeider, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.

Helhetlig rehabilitering er opptatt av din totale livssituasjon, og hvordan fysiske og kognitive følger av sykdom eller skade påvirker din livskvalitet og rollene du har i livet.

Et tverrfaglig team kan bestå av ulike fagpersoner: Lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, hjelpepleier/helsefagarbeider, sosionom, psykolog og logoped/pedagog.

Oppholdet koordineres av en teamkoordinator og involvering av den enkelte yrkesgruppe vil variere ut i fra oppholdet.

  • Legen i teamet har overordnet medisinsk ansvar for oppholdet, og det er en lege tilstede på sykehuset hele døgnet. Ved gruppeopphold settes det som hovedregel ikke opp enkeltkonsultasjoner med lege.
  • Sykepleier, hjelpepleier og helsefagarbeider er tilstede gjennom hele døgnet.
  • Fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped og sosionom er tilgjengelige mandag til fredag på dagtid.
  • Psykologer er tilgjengelige hverdager, på dagtid.
  • Logoped og sosionom er tilgjengelige hverdager, på dagtid. 

Timeplanen din blir utarbeidet ut i fra individuelle behov, og etter felles vurdering av det tverrfaglig teamet.

Les mer om faggruppene i det tverrfaglige teamet.

50

Her er eksempler på noen av læringsmålene:

  • Jeg har fått kunnskap om egen skade og kan formidle det til andre.
  • Jeg har blitt bevisst mine ressurser og utfordringer og lært strategier for å mestre hverdagen.
  • Jeg vet hvem jeg skal ta kontakt med når jeg kommer hjem.

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. Les mer om dine rettigheter

For Sunnaas sykehus er pasientene og brukerne en viktig ressurs som medvirker til at helsetilbudet utvikles og formes på en måte som tjener deg som pasient. Sykehuset har blant annet brukerutvalg, ungdomsråd og erfaringskonsulenter. Les mer om brukermedvirkning ved sykehuset

​Vi ønsker å legge til rette for at dine pårørende inkludert barn, og eventuelle andre viktige personer for deg får informasjon og støtte under oppholdet hos oss.

Tilbudet til pårørende varierer avhengig av de ulike rehabiliteringstilbudene. Vi arrangerer pårørendedag/-kveld, individuelle samtaler, parsamtaler, undervisning og kurs. Pårørende kan – dersom du ønsker det – blant annet delta i deler av rehabiliteringen, være med på ulike møtearenaer og delta i planlegging av hjemreise.

Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset er også et tilbud for pårørende, hvor det arrangeres ulike pårørendekurs. Det er også e-læringskurs for pårørende.

Les mer om kurs og oppl​æring ved sykehuset

 

Vi på sykehuset ønsker å bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt. Barn påvirkes når noen i familien er syke. De trenger at voksne er åpne og ærlige om det som skjer.

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Under oppholdet trener du på alle daglige gjøremål. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter. Treningen begynner med en gang, og foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Timeplanen gjenspeiler målplanen din, og synliggjør betydningen av balanse mellom aktivitet og hvile.

I starten vil vi sammen finne ut hva du bør prioritere. Dine egne mål og resultatene fra kartleggingen vil være førende for videre tiltak og rehabilitering under oppholdet.

Rehabiliteringen foregår individuelt og i grupper. Dagene blir individuelt tilpasset din kapasitet og dine behov.

Forberedelse til hjemreise

Det tverrfaglige teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltakene i ditt hjemmemiljø. Den videre rehabiliteringsprosessen tilpasses ut fra erfaringene du gjør deg hjemme.

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

  • Møte med pårørende.
  • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele- og videokommunikasjon.
  • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune.
  • Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares.
  • Utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet.

Under oppholdet og før du reiser hjem kan det bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Før utreise vil du få en oppdatert legemiddelliste og informasjon fra legen ved avdelingen om hvilke medisiner du skal bruke. Eventuelle resepter sendes elektronisk til apotek.

Tjenesten «Mine resepter» på helsenorge.no gir deg som har fått e-resepter oversikt over

  • dine aktive resepter
  • legemidler du har fått utlevert på apotek
  • antall utleveringer som er gjort

Før hjemreise bør du har oversikt over

  • om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
  • hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
  • om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

Etter

Etter utskrivelse blir du fulgt opp av fastlegen din og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til aktuelle oppfølgende instanser.

Ved behov vil vi komme med anbefaling om videre utredninger/henvisninger og videre behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphold ved sykehuset.

Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner

Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester. 

På helsenorge.no kan du finne generell informasjon om kommunale hjelpetilbud

Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.

Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på helsenorge.no

Anbefalte tilbud og tjenester

​Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Frisklivssentralen kan hjelpe deg til å sette konkrete mål, finne fram til aktiviteter og tilbud som passer for deg.

Fastlegen, annet helsepersonell eller Nav kan gi deg en henvisning, eller du kan selv ta kontakt.

Dersom du lurer på om det er en frisklivssentral der du bor, kan du ta kontakt med din kommune eller sjekke oversikt over frisklivssentraler.

Les mer om Frisklivssentralen på helsenorge.no

59

60

Det finnes flere pasient- og brukerorganisasjoner som du og dine pårørende kan ta kontakt med for å få hjelp og støtte.

Les mer om pasient- og brukerorganisasjoner

 

 

Mer om hjerneskade

Kontakt

Sunnaas sykehus Nesodden Avdeling for kognitiv rehabilitering

Kontakt Avdeling for kognitiv rehabilitering

Sunnaas sykehus Nesodden

Bjørnemyrveien 11

1453 Bjørnemyr

Finn frem

Transport

Parkering og parkeringsbevis

Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien. 

Parkeringen har et avmerket område for pasienter og ansatte på Sunnaas sykehus. Du kan få et parkeringsbevis i servicetorg i bygg B. Legg dette synlig i frontruten.

Parkering med HC-symbol

Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.

Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og på sørsiden av bygg D.

Ladestasjon

Du må ha egen ladekabel og bruke appen CloudCharge. 

Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).

Pasienter som er registrert på forhånd lader gratis*. Ring servicetorg i god tid før, slik at vi kan registrere deg i systemet før du kommer. Dette kan ta opptil to arbeidsdager.

Servicetorg
66 96 90 00

*Andre besøkende kan se gjeldende priser ved ladepunktene. 

 

Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.

Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10.
Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.

Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.

Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.

Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen RuterReise.

Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter. 

Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.

På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.

Kart (google maps)

Praktisk informasjon

​​​Hvordan ser rommene ut?

Alle inneliggende pasienter får eget rom. I bygg D på avdeling for funksjonsvurdering, avdeling for oppfølging av hjerneskade og avdeling for kognitiv rehabilitering deler man bad og toalett. ​


Oppbevaring av verdisaker skjer på eget ansvar. Ta med kun det du behøver. Utstyr som pc, mobiltelefoner og lesebrett har du ansvar for å oppbevare forsvarlig.

 

​Sykehuset har to basseng, store basseng (25 meter) og lille basseng (terapibasseng). 

Bassenget er et terapibasseng med opptil 32 grader. Maks 10 pasienter kan være i bassenget samtidig.

Lille basseng kan kun benyttes av pasienter. 

  • Egentrening svømming i lille basseng krever påmelding via din fysioterapeut. 
  • Det er kun pasienter med påmelding som kan benytte det lille bassenget.
  • Avklar med badevakten at du er klarert for egentrening.

Åpningstider 

Mandag: 09.00-11.30
Tirsdag: 09.00-11.00
Onsdag: 09.00-11.30
Torsdag: 09.00-11.30
Fredag: 09.00-11:30*

*Uke 45, fredag 17. nov. 09.00-11.00

  • Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det lille bassenget.
  • Lille basseng er stengt lørdag, søndag, helligdager og offentlige fridager. 

Åpningstider julen 2023

Lille bassenget er julestengt disse dagene:

  • Fredag   22.12
  • Mandag 25.12 
  • Tirsdag  26.12 
  • Mandag 01.01

Egentrening tirsdag kveld kl.17.00-18.30 er julestengt f.o.m. 12.12.23 - t.o.m. 2.1.24. 

Vanngym kl.11.15-11.45 på tirsdager utgår 19.12, 26.12 og 2.1

Bassenget holder åpent for egentrening og terapitid tirsdag 19.12 og 2.1, påmelding kreves. 

Denne informasjonen gjelder kun for pasienter og medarbeidere. 

Det store bassenget er 25m langt og 3m dypt på det dypeste. Bassenget holder ca. 28 grader.

  • Bruk av store basseng krever påmelding via din fysioterapeut. 
  • Avklar med avdelingen at du er klarert for egentrening i det store bassenget.

Åpningstider: Pasienter og medarbeidere 

Tirsdag: 09.00-11.30 og 13.00-14.00
Torsdag: 09.15-10.00 og 13.00-14.30

Åpningstider: Kun medarbeidere

Tirsdag: 14.00-14.45
Torsdag: 08.30-09.15

  • Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det store bassenget.
  • Det store bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager.
  • Øvrige tider i bassenget disponeres av Nesodden kommune til folkebad, skolesvømming og trening. 

Stengt basseng

  • Tirsdag 12.12
  • Tirsdag 26.12
  • Tirsdag 2.1.
  • Torsdag 4.1

Nesodden kommune leier bassengene til folkebad, skolesvømming og trening i de tidene sykehuset ikke disponerer bassengene selv. 

Pasienter kan delta på folkebadet

  • Avklar med avdelingen at du er klarert for egentrening i det store bassenget. Så melder medarbeider deg på til folkebadets badevakt.
  • Pasientene kan ikke bruke bassenget i tidene kommunen leier til skolesvømming og trening. 
  • Bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager

Åpningstider Folkebad

Åpningstider for folkebadet finner du på Nesodden kommune sine nettsider. Der finner du også informasjon ved endringer i åpningstider, stengt basseng ol. som angår folkebadet.

Sunnaas sykehus er ikke ansvarlig for åpningstidene for folkebadet. 

  • Kun for medarbeidere og deres familier. 
  • Familiebading krever medlemskap av bedriftsidrettslaget.
  • Bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager.
Torsdag: 16.00-18.00 i store basseng*

Skal du besøke en som er pasient på sykehuset, må det avtales direkte med avdelingen. 

​​​

​På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

​Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.

Hva som gjelder for ditt rehabiliteringsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:

  • Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
  • Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medbragte legemidler.
  • Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
  • Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.

Vår veiviser på Sunnaas sykehus: MazeMap

Last ned MazeMap på din telefon eller nettbrett, så finner du lettere rundt på sykehuset.

Her finner du veiledning og mer om MazeMap

Virtuell omvisning inne på sykehuset via Go​​​ogle Street View & 360​

Gå til Google Maps​, trykk på Street View & 360, så kan du bevege seg rundt i bildet.

Sunnaas sykehus HF på Google Maps​

Kart over uteområdet

Trykk på kartet for å få det i større format (pdf).

 

Kart over sykehusområdet

 

 



Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H. 

Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen. 

Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.

Les mer om ernæring og rehabilitering.

​Her finner du informasjon som kan være nyttig etter hjemkomst:

Når du kommer hjem – forslag til nødplan

Er du under 18 år kan en av foreldrene dine overnatte på rommet. Ønsker dere ikke det, hjelper vi dere med alternativer. Den som er sammen med deg får gratis mat i sykehusets kantine.

Hvem kan overnatte i sykehuset?

  • Pårørende til inneliggende barn og unge opp til 18 år. Barn har krav på å ha en pårørende i sykehuset og prioriteres foran andre pårørende som ønsker å overnatte i sykehuset.
  • Pårørende til sårbare pasientgrupper, hvis behandlingsansvarlig lege og teamet vurderer at det er nødvendig.
  • Pårørende til pasienter hvis det er nødvendig for rehabiliteringen. 
  • Barn som er pårørende.
  • Assistenter til innlagte pasienter hvis det vurderes nødvendig.

Disponible pårørenderom

  • Portnerboligen (2 rom, maks 4 personer, men kun én husstand)
  • Rom i klinikken
  • TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser (2 rom, kun én husstand per rom)​

Kostnad

​Hvis du får plass. er det gratis for pårørende å overnatte i sykehuset.​


Vi har et stort utvalg av organiserte aktiviteter for pasientene, og et utvalg av aktiviteter du kan gjøre på egen hånd som pasient eller pårørende. 

Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.

Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.

​På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene

​Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.

Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).

​Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger. 

Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon, lystenning og bønn, og er et livsynssåpent rom. Du finner det innerst i underetasjen i H-bygget.

Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.

Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med diakon​ Laila Bjerkehagen Andresen og sykehusprest Katrine Bråtane (i permisjon) eller gjennom teamet ditt.

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.

Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.