Primær rehabilitering etter hjerneslag / Avdeling for hjerneslag

Hjerneslag - rehabilitering

Hjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.



Ventetider

Innledning

Vi tilbyr rehabilitering til barn og voksne som etter hjerneslag har funksjonsnedsettelser innenfor både motorikk og kognisjon, og til barn og voksne med komplekse funksjonsnedsettelser etter hjerneslag.
 
Motorikk er alle funksjoner og prosesser som er med på å styre og kontrollere kroppslige bevegelser. Med kognisjon menes det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. Kognisjon handler om tankeprosessene våre. Gjennom sansene våre samles mye informasjon. Hjernen behandler og bearbeider denne informasjonen og vi handler på bakgrunn av denne. Noen eksempler på slike prosesser er hukommelse, innlæring og problemløsning.

Psykiske forhold vil ofte påvirkes av hjerneslag. Vi tilstreber en helhetlig rehabilitering rettet mot alle funksjoner som er påvirket av hjeneslaget.

Barn under 16 år legges fortrinnsvis i enhet for barn og unge.

Inntakskriterier

Du må være vurdert som medisinsk avklart og stabil før innleggelse på Sunnaas sykehus.

Representanter fra sykehusets ambulante rehabiliteringsteam kan ved behov foreta en vurdering og utveksle informasjon i forkant av innleggelse på Sunnaas.

Du må være vurdert til å ha rehabiliteringspotensial og samarbeidsevne, samt et funksjonsnivå som gjør at du klarer å gjennomføre og ha nytte av rehabiliteringsprogrammet.

Geografisk område

Sunnaas sykehus gir tilbud hovedsakelig til pasienter tilhørende helseregion sør-øst. Pasienter fra andre helseregioner kan eventuelt få tilbud ved Sunnaas sykehus dersom det er ledig kapasitet.

Resultater fra rehabiliteringsprogrammene

​Sunnaas sykehus utarbeider årlig en rapport for kvalitet og pasientsikkerhet hvor hensikten er å informere pasienter, pårørende og andre interessenter om resultater av rehabiliteringsprogrammene.

Utdrag fra kvalitetsrapport 2020 (resultater pr. avdeling) (pdf)
Kvalitetsrapport 2020 (pdf)
Faktaark med nøkkeltall fra kvalitetsrapport 2019 (pdf)

Definisjon av rehabilitering

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

 


 

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

Elektronisk henvisning

​Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.

Til adresseregisteret

Dersom det ikke er mulighet for å sende henvisningen elektronisk, kan den sendes på papir til:

Sunnaas sykehus HF
Felles dokumentsenter
Bjørnemyrveien 11
1453 Bjørnemyr

 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.  

   

 



Før

Vi ønsker at du tar med deg

  • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
  • oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din
  • ortopediske hjelpemidler dersom du har det
  • treningstøy og eventuelt badetøy

Vi trenger informasjon om

  • du har behov for spesialkost
  • du har behov for tolk
  • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Tenk gjennom målene du har for oppholdet

Dine mål for oppholdet er viktig og har fokus for din rehabilitering. Når du møter fagpersonene så har de lest henvisningen din og de har da noen opplysninger om hva som er viktig for deg, og eventuelt hvilke mål du har. Dette danner grunnlaget om hva som kan være relevante temaer og mål for oppholdet ditt.

Formulere mål

Du utarbeider dine mål i samarbeid med ditt tverrfaglige team i første fase av rehabiliteringen. Det kan også være aktuelt å involvere dine pårørende i arbeidet.
Hvis det er vanskelig å formulere mål vil vi hjelpe deg med å konkretisere dem mer for deg. Som en hjelp i å skape presise målsetninger benytter vi ofte akronymet SMART som en huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mulig.

S - spesifikt
M - målbart
A - akseptert eller aktivitetsrettet
R - realistisk og
T - tidsavgrenset

En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på at det er mulig å nå målet og at du er motivet for å oppnå målene. Det tverrfaglige teamet ditt vil så langt som mulig bistå i å engasjere deg og legge til rette for at måloppnåelse skal bli mulig.

Viktige ting å ta hensyn til i formuleringen av mål kan være:

  • Personlige faktorer som personlighet, interesser, mestringsevne, alder, skole-/yrkessituasjon osv.
  • Symptombildet som tar hensyn til utfall, symptomer og endringer etter aktuelle skade/sykdom.
  • Tidsaspektet for eksempel hvor du befinner seg i rehabiliteringsforløpet. Tidlig i forløpet kan endringer skje raskt og det kan være nødvendig å endre målene hyppigere.

Målmøter

Det vil bli avholdt jevnlige målmøter mellom deg, dine pårørende og det tverrfaglige teamet ditt når det er aktuelt i løpet av oppholdet.

Under

Varighet: Tilpasses individuelt

Gjennomsnittlig varighet for dette rehabiliteringsprogrammet var 38 døgn i 2020.

Varighet

Tentativ dato for utskrivelse blir bestemt tidlig i oppholdet. Varighet av rehabiliteringen tilpasses den enkeltes behov. Det kan være behov for å justere utskrivelsesdato i løpet av oppholdet. Pasienter som innlegges til primærrehabilitering etter skade eller sykdom, har lengre opphold enn pasienter som innlegges til vurderings- og oppfølgingsopphold.

Ved innleggelse vil du

  • få samtale med og undersøkelse av sykepleier og lege
  • bli skrevet inn i journalsystemet
  • få informasjon om det tverrfaglige teamet
  • få gjennomgang av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
  • og dine pårørende få tilpasset informasjon og omvisning i avdelingen og andre arealer på sykehuset

Eventuelle pårørende oppfordres til å være med på innleggelsesdagen.

Kartlegging

For å kunne gi et rehabiliteringstilbud som er individualisert og rettet mot dine behov og mål, gjennomføres det en kartlegging. Det innebærer samtaler, tester og observasjoner.

Kartleggingen og rehabiliteringen retter seg mot disse områdene

  • bevissthetsnivå
  • smerte
  • språk og kommunikasjon
  • medisinske forhold
  • motorisk funksjon
  • kognitiv funksjon
  • ernæring
  • sosiale og miljømessige faktorer
  • arbeid, utdannelse og deltakelse

Målstyrt rehabiliteringsprosess

Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du setter for deg selv sammen med det tverrfaglige rehabiliteringsteamet.

Et tverrfaglig team ledet av behandlingsansvarlige lege samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. En teamkoordinator koordinerer rehabiliteringen, og sikrer samhandling internt i sykehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnere. Har du behov for, og ønsker selv, en individuell plan (IP) og/eller koordinator etablerer vi kontakt med koordinerende enhet og koordinator i din hjemkommune. Har du behov for oppfølging fra kommunale helsetjenester oppretter vi tidlig kontakt med hjemkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg en god overføring til hjemmet.

Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke.

Sammen med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som dokumenteres i en målplan. Det arrangeres målmøter for å sikre fremgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørende kan delta på møter dersom du ønsker det.

Rehabiliteringen baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil si at rehabiliteringen tar utgangspunkt i oppdatert forskning, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine egne og andre pasienters erfaringer.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du

  • tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
  • oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
  • ivaretar ernæringsbehov, huden, blære og tarmfunksjon
  • mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • mestrer din nye livssituasjon

Tverrfaglig helhetlig rehabilitering

Helhetlig rehabilitering forutsetter en tverrfaglig tilnærming der en rekke ulike fagpersoner bidrar til å belyse og bedre din livssituasjon.

Et tverrfaglig team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, helsefagarbeider, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.

Helhetlig rehabilitering er opptatt av din totale livssituasjon, og hvordan fysiske og kognitive følger av sykdom eller skade påvirker din livskvalitet og rollene du har i livet.

Tverrfaglig team

Rehabiliteringen koordineres av en teamkoordinator og involvering av de ulike yrkesgruppene vil variere ut i fra behovet du til enhver tid har.
• Legen i teamet har overordnet medisinsk ansvar for rehabiliteringen, og det et er lege tilstede på sykehuset hele døgnet.
• Sykepleier, hjelpepleier og helsefagarbeider gir rehabiliteringssykepleie gjennom hele døgnet.
• Fysioterapeut og ergoterapeut er tilgjengelig mandag til fredag på dagtid. Målet er at alle skal få personlig oppfølging med faste økter.
• Teamkoordinator koordinerer rehabiliteringstilbudet (planlegging av opphold, utskrivelse og etablerer kontakt med kommune eller andre oppfølgende instanser dersom du har behov for det) og er tilgjengelig mandag til fredag på dagtid.
• Psykolog er tilgjengelig mandag til fredag på dagtid.
• Logoped og sosionom er tilgjengelig mandag til fredag på dagtid. Oppfølging gis ved behov.
Timeplanen din blir utarbeidet ut i fra individuelle behov, og etter felles vurdering av det tverrfaglig teamet.

Les mer om faggruppene i det tverrfaglige teamet

Læringsmål

​En viktig del av rehabiliteringen er at du får mer kunnskap om din egen sykdom eller skade, og følgevirkninger av denne. Derfor er det laget egne læringsmål for rehabiliteringen din. Læringsmålene skal sikre at du har kunnskap om å leve med egen skade eller sykdom i hverdagen og at vi er tydelige i vår formidling av kunnskap til deg.

Læringsmålene kommer i tillegg til dine egne formulerte mål for rehabiliteringen.

Læringsmål

  • Jeg og/eller mine pårørende kan beskrive funksjonstapene etter skaden.
  • Jeg har lært om psykisk helse relatert til livssituasjonen etter hjerneslag, om mestringsstrategier og hvor jeg kan få videre hjelp til dette hvis jeg har behov.
  • Jeg har lært hvordan jeg kan opprettholde/forbedre min funksjon og unngå komplikasjoner.
  • Jeg har lært hvordan jeg kan tilpasse meg funksjonstapene mine.
  • Vi har hatt samtale om pårørendes rolle, for en best mulig innsikt vedrørende individuelle behov.
  • Jeg kan vise til min medisinliste med oversikt over hvilke medisiner jeg skal ha, og hvorfor og hvordan jeg tar medisinene.
  • Jeg har fått informasjon om nærmeste likemannsforening (Afasiforbundet, Norsk forening for slagrammede o.l.) i min kommune.
  • Jeg har fått informasjon om offentlige rettigheter som gjelder meg (TT-kort, NAV, verge, hjemmetjeneste).

Pasientrettigheter og brukermedvirkning

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. Les mer om dine rettigheter

For Sunnaas sykehus er pasientene og brukerne en viktig ressurs som medvirker til at helsetilbudet utvikles og formes på en måte som tjener deg som pasient. Sykehuset har blant annet brukerutvalg, ungdomsråd og erfaringskonsulenter. Les mer om brukermedvirkning ved sykehuset

Involvering og deltakelse av pårørende

​Vi ønsker å legge til rette for at dine pårørende inkludert barn, og eventuelle andre viktige personer for deg får informasjon og støtte under oppholdet hos oss.

Tilbudet til pårørende varierer avhengig av de ulike rehabiliteringstilbudene. Vi arrangerer pårørendedag/-kveld, individuelle samtaler, parsamtaler, undervisning og kurs. Pårørende kan – dersom du ønsker det – blant annet delta i deler av rehabiliteringen, være med på ulike møtearenaer og delta i planlegging av hjemreise.

Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset er også et tilbud for pårørende, hvor det arrangeres ulike pårørendekurs. Det er også e-læringskurs for pårørende.

Les mer om kurs og opplæring ved sykehuset

Er du pårørende?

Les mer om pårørendetilbudet ved Sunnaas sykehus

Barn som pårørende

​Vi på sykehuset ønsker å bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt. Barn påvirkes når noen i familien er syke. De trenger at voksne er åpne og ærlige om det som skjer.

Les om hva vi gjør for barn som pårørende og hva sykehuset kan tilby deg og din familie

Egeninnsats og trening i daglige gjøremål

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Under oppholdet trener du på alle daglige gjøremål. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter. Treningen begynner med en gang, og foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Timeplanen gjenspeiler målplanen din, og synliggjør betydningen av balanse mellom aktivitet og hvile.

I starten vil vi sammen finne ut hva du bør prioritere. Dine egne mål og resultatene fra kartleggingen vil være førende for videre tiltak og rehabilitering under oppholdet.

Rehabiliteringen foregår individuelt og i grupper. Dagene blir individuelt tilpasset din kapasitet og dine behov.

Forberedelse til hjemreise

Det tverrfaglige teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltakene i ditt hjemmemiljø. Den videre rehabiliteringsprosessen tilpasses ut fra erfaringene du gjør deg hjemme.

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

  • Møte med pårørende.
  • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele- og videokommunikasjon.
  • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune.
  • Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares.
  • Uskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet.

Medisiner og "Mine resepter"

Under oppholdet og før du reiser hjem kan det bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Før utreise vil du få en oppdatert legemiddelliste og informasjon fra legen ved avdelingen om hvilke medisiner du skal bruke. Eventuelle resepter sendes elektronisk til apotek.

Tjenesten "Mine resepter" på helsenorge.no gir deg som har fått e-resepter oversikt over

  • dine aktive resepter
  • legemidler du har fått utlevert på apotek
  • antall utleveringer som er gjort

Før hjemreise bør du har oversikt over

  • om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
  • hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
  • om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen



Etter

Rehabilitering etter hjerneslag er en lang prosess som vil vare en god stund etter at du er skrevet ut fra Sunnaas. De fleste pasientene (65 % i 2020) skrives ut til hjemmet med ulik grad av hjelpe- og støttetiltak. De resterende pasientene skrives i all hovedsak ut til oppfølgende rehabiliteringsinstitusjoner. Noen få pasienter skrives ut til sykehjem til korte opphold og da som regel i påvente av boligtilpasning.

Oppfølging

Etter utskrivelse blir du fulgt opp av fastlegen din og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til aktuelle oppfølgende instanser.

Ved behov vil vi komme med anbefaling om videre utredninger/henvisninger og videre behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphold ved sykehuset.

Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner

Kommuner

Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester.
På helsenorge.no kan du finne generell informasjon om kommunale hjelpetilbud

Private rehabiliteringsinstitusjoner

Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.

Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på helsenorge.no

 


Anbefalte tilbud og tjenester

Frisklivssentraler

​Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Frisklivssentralen kan hjelpe deg til å sette konkrete mål, finne fram til aktiviteter og tilbud som passer for deg.

Fastlegen, annet helsepersonell eller Nav kan gi deg en henvisning, eller du kan selv ta kontakt.

Dersom du lurer på om det er en frisklivssentral der du bor, kan du ta kontakt med din kommune eller sjekke oversikt over frisklivssentraler.

Les mer om Frisklivssentralen på helsenorge.no

Pasient- og brukerorganisasjoner

​Det finnes flere pasient- og brukerorganisasjoner som du og dine pårørende kan ta kontakt med for å få hjelp og støtte.

Les mer om pasient- og brukerorganisasjoner

 


 

Les mer om Hjerneskade - kontrollopphold

Hjerneskade - kontrollopphold

Dette er et tilbud til personer som tidligere har vært innlagt til rehabilitering etter en ervervet hjerneskade, hovedsakelig hjerneslag eller traumatisk skade.

Målet med oppholdet er å komme med anbefalinger om ulike rehabiliteringstiltak. I samråd med deg, eventuelt pårørende og kommune/bydel vurderer vi om tilretteleggingen rundt deg er tilfredsstillende.

  1. Før

    Ta med ved innleggelse:

    • Dokumentasjon fra tidligere utredning eller vurderinger
    • Individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette.
    • Nødvendig medisinsk utstyr (f.eks. kateter, stomiutstyr)
    • Trenings- og evt. badetøy (hvis sykehuset har basseng)
    • Nødvendige hjelpemidler
    Medisiner

    Oppdatert medisinliste skal medbringes ved innleggelse. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.

    Ta også med de medisinene du bruker i dag slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet. Medisinene leveres sykepleier ved innleggelse.

    Ved kortere innleggelse kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medisiner. Medisiner i gruppene A og B vil likevel alltid måtte leveres sykepleier og bruken kontrolleres.

    Vi trenger informasjon om 

    • Du har behov for spesialkost eller tolk. Da må du si ifra om dette i god tid og senest en uke før innleggelse.
    • Du har behov for spesialutstyr som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol.
    Behov for bistand

    Har du personlig assistent eller bor i bolig med bistand er det fint om noen av dine hjelpere er med under oppholdet. Da vil vi få et realistisk bilde av dine behov, slik at vi kan overføre kompetanse til deg og de som jobber rundt deg.

  2. Under

    Kartlegging

    Det tverrfaglige teamet kan bestå av sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, psykolog og pedagog / spesialpedagog. Ved behov er også andre faggrupper med på vurderingen.

    Sammen med deg vil vi finne ut hvordan det står til med deg, sammenlignet med det forrige oppholdet.

     

    Det tverrfaglige teamet kan komme med forslag til endringer og vurdere om det er behov for et nytt opphold på sykehuset. Vi kan foreslå ulike behandlingstiltak som du kan ha nytte av hjemme for å bedre funksjonsevne, aktivitetsnivå og deltakelse i samfunnet. Dette blir gjort i samarbeid med deg, eventuelt dine pårørende og din hjemkommune.

    Vi oppfordrer deg til å benytte muligheten til egentrening, og at du deltar i gruppeaktiviteter.

    Du vil få eget rom. Dusj og toalett finnes i fellesarealene.

    Første dagen er forbeholdt innkomstsamtale med sykepleier og lege. Du må derfor regne med litt ventetid. Det er sjeldent individuelle samtaler med terapeuter denne dagen.

    På et vurderingsopphold legges det opp til fellesundervisninger og egentrening, utover de individuelle avtalene. Fredagen er stort sett satt av til utskrivingsmøte med lege og det tverrfaglige teamet ditt.

  3. Etter

    Etter utskrivning får du og din fastlege/henvisende instans tilsendt epikrise. I tillegg får du en tverrfaglig rapport der din situasjon inkludert tiltak og mål beskrives.

    Etter avtale med deg tar vi også kontakt med aktuelle samarbeidspartnere når det er behov for oppfølging.

Gå til Hjerneskade - kontrollopphold

Avdeling
Avdeling for oppfølging av hjerneskade
Sted
Sunnaas Nesodden
Les mer om Hjerneskade - senfaserehabilitering

Hjerneskade - senfaserehabilitering

 

Senfaserehabilitering er et gruppetilbud med fokus på mestring av endret livssituasjon. De fleste som har fått en hjerneskade etter en ulykke, hjerneslag eller lignende, vil oppleve nedsatt funksjon og endringer i hverdagen. Det å leve med en slik skade kan være utfordrende, også etter flere år.

Målgruppen er voksne personer som har hatt et hjerneslag eller en traumatisk hjerneskade. Du må kunne nyttiggjøre deg av tilbudet gjennom aktiv deltagelse.

Dersom du tidligere har mottatt kognitiv rehabilitering på Sunnaas sykehus (kress), bør det gå minst ett år før henvisning til senfaserehabilitering. Dette for at du skal ha rukket å gjøre deg erfaringer med de strategier som allerede er gitt, og hvorvidt disse er tilstrekkelige. Eventuelt annen behandling eller oppfølging i forlengelsen av kress, bør være godt i gang eller avsluttet. Dersom du ikke har kommet til målet med de tilbudene som er gitt, kan fastlege henvise med en aktuell problemstilling.

Målet er at du får kunnskap om din sykdom/skade og lærer mestringsstrategier på hvordan takle en hverdag med kognitive vansker. Vi ønsker å legge til rette for at du får utviklet ditt potensial så langt som mulig på områder som egenomsorg, fritidsaktiviteter, familieliv, utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

  1. Før

    Ta med ved innleggelse
    • Dokumentasjon fra tidligere utredning eller vurderinger
    • Individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette.
    • Nødvendig medisinsk utstyr (for eksempel kateter, stomiutstyr)
    • Trenings- og badetøy
    • Nødvendige hjelpemidler
    Vi trenger informasjon om
    • Du har behov for spesialkost eller tolk. Da må du si ifra om dette i god tid og senest en uke før innleggelse.
    • Du har behov for spesielle hjelpemidler som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol.
    Medisiner

    Oppdatert medisinliste skal medbringes ved innleggelse. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.

    Ta også med de medisinene du bruker i dag slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet. Medisinene leveres sykepleier ved innleggelse.

    Ved kortere innleggelse kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medisiner. Medisiner i gruppene A og B vil likevel alltid måtte leveres sykepleier og bruken kontrolleres.

  2. Under

    Det meste av undervisning og veiledning skjer i grupper på åtte deltagere. Dagene er lagt opp som en arbeidsdag med aktivitet fra kl. 8.30–15.30. Kveldene er roligere og kan brukes til avslapning eller egentrening. Det er tilbud om ulike aktiviteter på kveldstid.

    Hva skal du ha fått kunnskap om etter endt opphold hos oss

    En stor del av rehabilitering er at du skal få mer kunnskap om din egen sykdom eller skade, og følgevirkninger av denne. Målet er at du skal ha kunnskap om hva som kan være nyttig for deg å gjøre for å leve med endringene i hverdagen. 

    I begynnelsen av oppholdet på Sunnaas sykehus vil du og teamet ditt velge ut 2-3 læringsmål avhengig av lengde på oppholdet og dine personlige behov. Med egne læringsmål får vi vite hva som er viktigst for deg å lære under oppholdet. 

    Læringsmålene skal sikre at du har kunnskap om egen skade eller sykdom før hjemreise og så får vi sikret at vi er tydelig i vår formidling av kunnskap til deg. Her er eksempler på noen av læringsmålene:

    • Jeg har fått kjennskap til hvordan ulike faktorer påvirker min opplevelse etter skade/sykdom (Den biopsykososiale modellen)
    • Jeg har fått økt kunnskap om hjernens funksjon og vanlige følgetilstander etter skade eller sykdom i hjernen
    • Jeg kan med egne ord beskrive hva jeg strever med som følge av min hjerneskade
    • Jeg har lært om ulike kompenserende strategier og hjelpemidler som kan hjelpe meg i hverdagen
    • Jeg har lært om fysisk aktivitet og ernæring, og hvordan det påvirker min helse
    • Jeg vet at det er viktig med balanse mellom aktivitet og hvile, og hvordan en timeplan kan brukes som verktøy for dette
    • Jeg vet det er viktig med gode søvnrutiner og at dette påvirker trettbarhet på dagtid
    • Jeg vet at det er vanlig med følelsesmessige endringer etter en hjerneskade
    • Jeg kjenner til metoder som hjelper meg å håndtere stress, som struktur, mindfulness, avspenning og fysisk aktivitet.
    • Jeg kjenner til mine rettigheter og plikter overfor NAV, og hvordan jeg med en aktiv rolle kan bidra til et godt samarbeid.

     

    Vi jobber i tverrfaglige team, som kan bestå av psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, hjelpepleier og lege.

    Organisering

    Tilbudet er todelt. Den ene delen består av undervisning og veiledning, mens den andre går ut på å benytte deltakernes kunnskaps- og erfaringsutveksling.

    Det første oppholdet er på fem uker, om mulig er dette delt i tre + to uker.

    Det neste er et oppfølgingsopphold på fem dager, som tilbys ca. ni måneder etter det første oppholdet.

    I oppfølgingsuken er temaene mestring og fremtidsperspektiv. Ved behov vil du få tilbud om individuelle timer med aktuelle fagpersoner.

    Du vil få eget rom. Dusj og toalett finnes i fellesarealene.

    Du kan dra på permisjon i helgene for egen regning.

  3. Etter

    Det blir skrevet epikrise og en tverrfaglig rapport som sendes fastlege og andre aktuelle samarbeidspartnere.

    Du fortsetter å jobbe med de langsiktige mål som er formulert i rehabiliteringsplanen og de tiltakene som er igangsatt.

Gå til Hjerneskade - senfaserehabilitering

Avdeling
Avdeling for oppfølging av hjerneskade
Sted
Sunnaas Nesodden
Les mer om Arbeidsevne - vurderingsopphold

Arbeidsevne - vurderingsopphold

Funksjonsvurdering til pasienter som etter skade eller sykdom har behov for en tverrfaglig vurdering i spesialisthelsetjenesten. Funksjonsvurderingen kan innebære vurdering av både fysisk og kognitiv funksjon.  

 

Målgruppen er personer med sykdom eller skade i bevegelsesapparatet og/eller nervesystemet med kompleks funksjonsnedsettelse, som har behov for å få en medisinsk begrunnet beskrivelse og vurdering av funksjon knyttet til arbeidsliv.

Under oppholdet kartlegges restarbeidsevne og andre ressurser med tanke på yrke, utdanning og attføring, eventuelt med kompenserings- og tilretteleggingstiltak. I tillegg gis det forslag om videre rehabilitering eller behandlingstiltak for å bedre funksjonen. Vurderingen kan gis videre til primærhelsetjenesten og NAV.

Minstealder er 16 år. 

Med kognitiv menes det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. Kognitiv funksjon handler om tankeprosessene våre. Gjennom sansene våre samles mye informasjon. Hjernen behandler og bearbeider denne informasjonen og vi handler på bakgrunn av denne. Noen eksempler på slike prosesser er hukommelse, innlæring og problemløsning.

Inntakskriterier

Du må være vurdert som medisinsk avklart og stabil før innleggelse på Sunnaas sykehus.

Geografisk område

​Sunnaas sykehus gir tilbud hovedsakelig til pasienter tilhørende helseregion sør-øst. Pasienter fra andre helseregioner kan eventuelt få tilbud ved Sunnaas sykehus dersom det er ledig kapasitet.

Definisjon av rehabilitering

​Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:
"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet." (Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3)

Resultater fra rehabiliteringsprogrammene

​Sunnaas sykehus utarbeider årlig en rapport for kvalitet og pasientsikkerhet hvor hensikten er å informere pasienter, pårørende og andre interessenter om resultater av rehabiliteringsprogrammene.

Utdrag fra kvalitetsrapport 2020 (resultater pr. avdeling) (pdf)
Kvalitetsrapport 2020 (pdf)
Faktaark med nøkkeltall fra kvalitetsrapport 2019 (pdf)


 

  1. Før

    Vi ønsker at du tar med deg
    • dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger
    • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
    • oppdatert medisinliste (legemiddelliste) og medisiner for 1 uke. Medisinliste kan du få hos fastlegen din
    • ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det
    • treningstøy og badetøy

    Denne type vurderingsopphold innebærer ikke trening i behandlingstiden, men det kan være du vil få tilbud om fysisk aktivitet og trening på ettermiddag/kveld.

    Vi trenger informasjon om
    • du har behov for spesialkost
    • du har behov for tolk
    • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol
    Behov for bistand

    Har du personlig assistent, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller bor i bolig med bistand, er det viktig at du kontakter oss i god tid før innleggelse. Sammen med deg tar vi stilling til hvordan ditt behov best kan ivaretas under vurderingsoppholdet. 

    Tenk gjennom målene du har for oppholdet

    Dine mål er viktige og er i fokus under oppholdet. Vi kommer derfor til å spørre deg om hva du ønsker å oppnå som en del av din rehabiliteringsprosess. Tenk gjerne på mål relatert til aktiviteter og gjøremål. Sammen med bakgrunnsopplysninger utfra henvisning og annen tilgjengelig dokumentasjon, vil det tverrfaglige teamet definere mål i samarbeid med deg. Dette danner grunnlaget for oppholdet.

    Motstandsdyktige bakterier

    I visse tilfeller er det nødvendig å teste seg for motstandsdyktige bakterier før innleggelse. Nærmere informasjon om dette følger med innkallingsbrevet.

  2. Under

    Ved innleggelse vil du få
    • innkomstsamtale med sykepleier og lege
    • undersøkelse av lege
    • informasjon om det tverrfaglige teamet
    • gjennomgang av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
    • omvisning i avdelingen og i andre arealer på sykehuset, eventuelt sammen med dine pårørende

    Første dagen er forbeholdt innkomstsamtale med sykepleier og lege. Du må derfor regne med litt ventetid. Samtaler med det tverrfaglige teamet starter vanligvis på dag to.
    Du vil også få kartleggingssamtale med sykepleier og lege, og treffe andre personer i det tverrfaglige teamet den første dagen.

    Kartlegging

    For å kunne gi et vurderingstilbud som er individualisert og rettet mot dine behov, gjennomføres det medisinske undersøkelser, samtaler, tester og observasjoner. Kartleggingen retter seg mot ulike funksjonsområder, som for eksempel

    • smerte og spastisitet
    • språk og kommunikasjon
    • medisinske forhold (sår, blære - og tarmfunksjon, seksualitet, infeksjon)
    • motorisk og sensorisk funksjon
    • kognitiv funksjon
    • ernæring
    • sosiale og miljømessige faktorer
    • arbeid, utdannelse og deltakelse
    Tverrfaglig team

    Du får et tverrfaglig team som kan bestå av ulike fagpersoner: 
    Lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, hjelpepleier/helsefagarbeider, sosionom, psykolog, og logoped/pedagog.

    Oppholdet koordineres av en teamkoordinator og involvering av de ulike yrkesgruppene vil variere ut i fra behovet du har.

    • Legen i teamet har overordnet medisinsk ansvar for oppholdet, og det er en lege tilstede på sykehuset hele døgnet.
    • Sykepleier, hjelpepleier og helsefagarbeider er tilstede gjennom hele døgnet.
    • Fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped og sosionom er tilgjengelige mandag til fredag på dagtid.

    Timeplanen din blir utarbeidet ut i fra individuelle behov, og etter felles vurdering av det tverrfaglig teamet.

    Les mer om faggruppene i det tverrfaglige teamet

    Egeninnsats og trening i daglige gjøremål

    Din egeninnsats under vurderingen er svært viktig. I starten vil vi sammen med deg finne ut hva vi bør prioritere. Dine egne mål og resultatene fra kartleggingen vil være førende for våre vurderinger, råd og anbefalinger samt igangsetting av tiltak.

    Pasientrettigheter og brukermedvirkning

    ​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. Les mer om dine rettigheter

    For Sunnaas sykehus er pasientene og brukerne en viktig ressurs som medvirker til at helsetilbudet utvikles og formes på en måte som tjener deg som pasient. Sykehuset har blant annet brukerutvalg, ungdomsråd og erfaringskonsulenter. Les mer om brukermedvirkning ved sykehuset

    Involvering og deltakelse av pårørende

    Ved behov vil vi tilrettelegge for at dine pårørende og eventuelle andre viktige personer får informasjon og veiledning under oppholdet hos oss.

    Forberedelse til hjemreise

    I løpet av oppholdet forberedes oppfølging dersom du har behov for det. Dette kan innebære:

    • Møte med pårørende.
    • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans. Vi benytter også tele og video kommunikasjon.
    • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune.
    • Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares.
    • Utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet.
    Medisiner og "Mine resepter"

    Under oppholdet og før du reiser hjem kan det bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Før utreise vil du få en oppdatert legemiddelliste og eventuelt informasjon fra legen ved avdelingen om hvilke medisiner du skal bruke. Noen ganger får du/blir det gitt anbefalinger relatert til forandringer av medisiner. Beskjed om eventuelle endringer sendes til fastlegen via epikrisen, og oppstart av nye medisiner etter utskrivelser gjøres hos fastlegen. Eventuelle resepter sendes elektronisk til apotek.

    Tjenesten «Mine resepter» (helsenorge.no) gir deg som har fått e-resepter oversikt over

    • dine aktive resepter
    • legemidler du har fått utlevert på apotek
    • antall utleveringer som er gjort

    Før hjemreise bør du har oversikt over

    • om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
    • hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
    • om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

     

  3. Etter

    Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig sammenfatning sendes med ditt samtykke til aktuelle oppfølgende instanser.

    Ved behov vil vi komme med anbefaling om videre utredninger/henvisninger og videre behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

    I noen tilfeller kan det også være aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre vurderingsopphold ved sykehuset.

    Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner
    Kommuner

    ​Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester.

    Generell informasjon om kommunale hjelpetilbud kan du finne på den offentlige helseportalen helsenorge.no

    Private rehabiliteringsinstitusjoner

    ​Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.

    Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på den offentlige helseportalen helsenorge.no

    Anbefalte tilbud og tjenester
    Frisklivssentraler

    ​Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Frisklivssentralen kan hjelpe deg til å sette konkrete mål, finne fram til aktiviteter og tilbud som passer for deg.

    Fastlegen, annet helsepersonell eller Nav kan gi deg en henvisning, eller du kan selv ta kontakt.

    Dersom du lurer på om det er en frisklivssentral der du bor, kan du ta kontakt med din kommune eller sjekke oversikt over frisklivssentraler.

    Les mer om Frisklivssentralen på helsenorge.no

    Pasient- og brukerorganisasjoner

    ​Det finnes flere pasient- og brukerorganisasjoner som du og dine pårørende kan ta kontakt med for å få hjelp og støtte.

    Les mer om pasient- og brukerorganisasjoner

     


     

Gå til Arbeidsevne - vurderingsopphold

Avdeling
Avdeling for funksjonsvurdering
Sted
Sunnaas Nesodden
Les mer om Hjerneskade - intensiv håndtrening

Hjerneskade - intensiv håndtrening

Vi tilbyr et gruppeopphold med vekt på intensiv trening av armfunksjon ved hjelp av metoden Constraint- Induced Movement Therapy (CIM-terapi). Det er gjennomført en rekke studier på denne treningsmetoden, og den er funnet svært nyttig for pasienter som har noe, men ikke full funksjon i hånden etter en ervervet hjerneskade.

Målgruppen for intensivt håndtreningsprogram er personer som har redusert funksjon i en hånd og arm på grunn av ervervet hjerneskade, f.eks. hjerneslag. Det bør ha gått minst 6 måneder etter hjerneskaden. Programmet egner seg for deg som ønsker en aktiv hverdag. Hovedmålet med treningen er å bedre hånd- og armfunksjonen.

Du må ha noe bevegelse i skulder og arm, og kunne bevege fingrene noe. Du må være motiverte for denne krevende treningsformen, og ha utholdenhet og kapasitet til et daglig treningsprogram på seks timer, samt egentrening på kveld.

  1. Før

    Aktuelle pasienter vil bli innkalt til en poliklinisk time for informasjonssamtale, undersøkelse og vurdering. Hvis du bor langt unna sykehuset, kan det være aktuelt med poliklinisk time per videokonferanse. Dette organiseres av sykehuset. Endelig beskjed om det er aktuelt med deltakelse i programmet får du etter denne polikliniske timen.

  2. Under

    CIM-terapi går ut på intensiv trening i bruk av den hånden som har redusert funksjon så mye som mulig i løpet av dagen. Dette gjennomføres ved at du har en vott på den friske hånden under treningsperioden slik at du er nødt til å bruke hånden med nedsatt funksjon. På dagtid trener dere i gruppe med instruktører fra tverrfaglig team. På ettermiddagen er det egentrening.

    Dere skal hver dag gjennomføre forskjellige daglige aktiviteter. Votten på den friske hånden skal brukes ca. 90 % av den våkne tiden.

    Oppholdet varer i 2 +1 uke. Programmet gjennomføres på sykehuset, og deltagerne er innlagt under oppholdet. Det er mulighet for permisjon i helgene.

    Treningen foregår i en gruppe med fire personer. Du får et individuelt tilpasset treningsprogram med øvelser for styrke og bevegelighet. Du skal også trene på relevante hverdagsaktiviteter.

    Den første dagen gjennomfører vi kartleggingstester og setter mål for treningsoppholdet. Vi oppfordrer deg til å skrive ned fem treningsmål for oppholdet. Målene bør være konkrete gjøremål som du strever med på grunn av nedsatt motorikk/ funksjon, og som du ønsker å mestre bedre. Treningen kan foregå både innendørs og utendørs.

    Treningsoppholdet avslutter vi med nye kartleggingstester.

      

    Hva skal du ha fått kunnskap om etter endt opphold hos oss

    En stor del av rehabilitering er at du skal få mer kunnskap om din egen sykdom eller skade, og følgevirkninger av denne. Målet er at du skal ha kunnskap om hva som kan være nyttig for deg å gjøre for å leve med endringene i hverdagen. 

    I begynnelsen av oppholdet på Sunnaas sykehus vil du og teamet ditt velge ut 2-3 læringsmål avhengig av lengde på oppholdet og dine personlige behov. Med egne læringsmål får vi vite hva som er viktigst for deg å lære under oppholdet. 

    Læringsmålene skal sikre at du har kunnskap om egen skade eller sykdom før hjemreise og så får vi sikret at vi er tydelig i vår formidling av kunnskap til deg. Her er eksempler på noen av læringsmålene:

    • Jeg har lært å bruke den skadede hånden i aktiviteter jeg gjør i hverdagen.
    • Jeg vet hvorfor jeg bruker bare den skadede hånden når jeg jobber etter CIMT metoden.
    • Jeg har blitt mer bevisst hva jeg klarer med den skadede hånden.

  3. Etter

    Etter gjennomført treningsopphold sender vi ut epikrise/ terapeutrapport til henviser med kopi til deg.

    Du får også med deg et anbefalt treningsopplegg hjem. Vi oppfordrer deg til jevnlig bruk av kommunalt ergoterapi-/fysioterapitilbud som oppfølging av treningen.

Gå til Hjerneskade - intensiv håndtrening

Avdeling
Avdeling for oppfølging av hjerneskade
Sted
Sunnaas Nesodden
Les mer om Hjerneskade - intensiv språktrening i gruppe

Hjerneskade - intensiv språktrening i gruppe

Constraint induced speech therapy (CIST), eller intensiv språktrening i gruppe, er en relativt ny metode for trening som kan gi positive resultater for en del personer etter en ervervet hjerneskade, selv etter mange år. CIST er basert på mengdetrening med gradvis økning i vanskelighetsgrad. Utvalget av begreper som du trener på, er basert på ord som du har nytte av i hverdagen.

CIST blir gitt til personer med språkproblemer, også kalt afasi.Afasi er språkforstyrrelse som følge av sykdom eller skade i hjernen. Afasi innebærer vansker med både å bruke og å oppfatte språk, og vansker med å lese og skrive. Hjerneslag er den hyppigste årsaken til afasi, men også hodeskader, hjernesvulster og andre sykdommer kan føre til afasi.

  1. Før

    Det er en fordel for gruppedeltakerne å ha så lik type språklige utfall som mulig. Både når det gjelder verbalspråk og forståelse. Samhandlingen i gruppa går lettere, og treningen blir mest optimal for hver enkelt. Det blir tatt en gjennomgang av henvisninger og vurdert gruppesammensetning. Her avklarer vi hvem som skal i hvilken gruppe. Gruppene blir satt sammen etter type eller grad av språkvansker.

    Alle deltakerne gjennomgår en språklig kartlegging før og etter intervensjonen.

  2. Under

    Språktreningen foregår i gruppe på tre afasirammede og en logoped, og pedagogisk assistent ved behov. Det gjennomføres 2,5-3 timer daglig språktrening i gruppe over en periode på 2 + 1 uke. I tillegg til språktreningsgruppene oppfordres deltakerne til å bruke språket aktivt i andre fellesaktiviteter som kjøkkengruppe, turgruppe og spillgruppe sammen med tverrfaglig team.

    CIST er basert på mengdetrening og gradvis økning i vanskelighetsgrad. Utvalget av begreper man trener på, baseres på både høyfrekvente og lavfrekvente ord som man har nytte av i hverdagen.

    Metoden er utformet som et kortspill der det gjelder å samle par. Kortspillet følger fast struktur og deltakerne mottar hjelp til å gradvis utforme ytringer på setningsnivå. Deltakerne sitter bak små skjermer og oppfordres til å bruke talespråk fremfor kroppsspråk eller annen alternativ kommunikasjon. 

  3. Etter

    Etter avsluttet opphold blir det skrevet en logopedrapport med konklusjon. Denne sendes hver enkelt deltaker og til henvisende instans. Det anbefales at du får videre oppfølging av logoped i hjemkommunen.

Gå til Hjerneskade - intensiv språktrening i gruppe

Avdeling
Avdeling for oppfølging av hjerneskade
Sted
Sunnaas Nesodden

Kontaktinformasjon

Parkering

Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien.

Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.

Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og på sørsiden av bygg D.

Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).

For å få gyldig bevis for ladning av elbil, kontakt Sunnaas sykehus servicetorg, tlf 66 96 90 00.

Reis kollektivt

Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.

Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10.
Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.

Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.

Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.

Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen RuterReise.

Reis med bil

Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter. 

Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.

På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.

Kart (google maps)

Praktisk informasjon

Basseng

Bassengene er stengt for leietakere og besøkende

Dette gjelder besøkende, leietakere (Sjøstjerna m.fl..), folkebad og aktivitet som ikke er en del av pasientbehandlingen på Sunnaas sykehus. Lille basseng (terapibasseng) kun åpent for pasientbehandling.

Store basseng er under oppussing og er forventet å gjenåpne første halvår 2022.


 

Besøkstider

Skal du besøke en som er pasient på sykehuset, må det avtales med den enkelte avdeling. ​

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

​På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.

Hva bør jeg ha med meg?

Hva som gjelder for ditt rehabiliteringsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:

  • Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
  • Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medbragte legemidler.
  • Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
  • Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.

Kart

Trykk på kartet for å få det i større format (pdf).

Kart over sykehusområdet

Kveldsaktiviteter

Shuffleboard
Shuffleboard er en spennende aktivitet som likner på curling. Egnet for alle, både sittende og stående. Shuffleboard kan spilles både inne og ute. Gjennom aktiviteten får man trent på øye-håndkoordinasjon og strategisk tenking.

Bueskyting
Bueskyting kan drives som hobby, trim eller som toppidrett på Paralympicsnivå, alt etter ønske og behov. Det stilles store krav til nøyaktighet og koordinasjon. Rullestolbrukere konkurrerer nesten på lik linje med stående. Det finnes spesialutstyr, som hanske med hake på langfingeren for de som ikke har nok fingerstyrke til å trekke opp strengen. Bueskyting kan læres av alle, og man behøver ikke være fysisk sterk for å bli en dyktig bueskytter.

Bordtennis
Bordtennis er verdens raskeste ballspill passer både for stående og sittende utøvere, og for de med funksjonsnedsettelse i begge armene. Flere bordtennisspillere spiller med racketen i munnen, mellom hake og skulder eller armstump. Bordtennis er en teknisk idrett, med store krav til koordinasjon, reaksjon og hurtighet. Det gir også god balansetrening og er en Paralympicsøvelse.
Vi tilrettelegger slik at alle kan delta, uansett funksjonsnivå og uavhengig om man har spilt før.

Boccia
Boccia er en aktivitet for alle og er et presisjons- og fokusspill. De som ikke kan kaste eller trille kulen kan benytte en renne hvor kulen puffes ned. Boccia spilles enten i lag eller individuelt og er en Paralympicsøvelse.

Turløyper
Det er skiltet fire ulike turløyper i nærområdet som du kan benytte deg av om du ønsker. Løypene er merket og du får kart i servicetorg.

Stolpejakta
Orienteringsgruppa på Nesodden har plassert ut flere stolper i området rundt sykehuset som alle kan lete etter. Last ned appen «Stolpejakta» eller hent kart i servicetorg og start jakten!

Kveldsbønn
Hver torsdag kveld er det kveldsbønn/gudstjeneste med en enkel liturgi i Stillerommet/kapellet. Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Her er det lav terskel for å komme.

Mat, servering og kantine

Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H. 

Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen. 

Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.

Les mer om ernæring og rehabilitering.

Nødplan

​Her finner du informasjon som kan være nyttig etter hjemkomst:

Når du kommer hjem – forslag til nødplan

Røyking, alkohol og andre rusmidler

Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.

Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.

Sykehusklovnene

​På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene

Tilgang til sykehusbygget

​Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.

Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).

Tro og livssyn

Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål.
Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger.

Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon og bønn, og er et all-religiøst rom. Du finner det i underetasjen i H-bygget, til høyre ved trappen.

Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.

Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med diakon Laila Bjerkehagen Andresen og sykehusprest Katrine Bråtane (i permisjon) eller gjennom teamet ditt.

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.

Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett. Logg deg på SykehusGjest, registrer deg med navn og telefonnumer. Du mottar da en registreringskode som er gyldig i 7 dager. Etter dette må du registrere deg på nytt.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Verdisaker

Oppbevaring av verdisaker skjer på eget ansvar. Ta med kun det du behøver. Utstyr som pc, mobiltelefoner og lesebrett har du ansvar for å oppbevare forsvarlig.

Relaterte artikler

Sist oppdatert 22.04.2022
Fant du det du lette etter?