Avdeling for oppfølging av hjerneskade

Hjerneskade - intensiv språktrening - gruppeopphold

Constraint induced språkterapi (CIST), eller intensiv språktrening i gruppe, er en relativt ny metode for trening som kan gi positive resultater for en del personer etter en ervervet hjerneskade, selv etter mange år. 




Ventetider

Innledning

Constraint induced språkterapi (CIST) blir gitt til personer med språkproblemer, også kalt afasi. Afasi er språkforstyrrelse som følge av sykdom eller skade i hjernen. Afasi innebærer vansker med både å bruke og å oppfatte språk, og vansker med å lese og skrive. Hjerneslag er den hyppigste årsaken til afasi, men også hodeskader, hjernesvulster og andre sykdommer kan føre til afasi.

SunCIST er et gruppebasert tilbud hvor inntil 6 personer med afasi får intensiv språktrening opp til 3 timer om dagen i totalt 3 uker (delt opp i 2+1 uker). Hovedformålet med tilbudet er å bedre språkproduksjon, men også språkforståelse. Språktreningen er en form av såkalt «constraint induced» språkterapi (CIST). Det betyr at for å fremme bruk av muntlig tale brukes begrensninger (altså «constraints») av alternative kommunikasjonsformer. Treningen er basert på mengdetrening med gradvis økning i vanskelighetsgrad.

Definisjon av rehabilitering

​Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3​

Inntakskriterier

Du må være vurdert som medisinsk avklart og -stabil før innleggelse.

Programmet er utarbeidet for den kroniske fasen av afasi, det vil si at det bør gå 6 mnd. siden skaden før du kan delta. Det er ingen øvre tidsgrense. Det må gå minst et år mellom hver gang du deltar, og førstegangssøkere vil bli prioritert.

Noen viktige personlige kriterier må også være oppfylt for at CIST-metoden skal være den rette treningsmetoden

  • høy motivasjon
  • utholdenhet nok til å kunne gjennomføre intensiv trening
  • evne til å si eller gjenta noen ord
  • tilstrekkelig språkforståelse
  • tilstrekkelig kognitiv funksjon til å kunne følge spillet og reglene.

Geografisk område

​Sunnaas sykehus gir tilbud hovedsakelig til pasienter tilhørende helseregion sør-øst. Pasienter fra andre helseregioner kan eventuelt få tilbud ved Sunnaas sykehus dersom det er ledig kapasitet.

Resultater fra rehabiliteringsprogrammene

​Sunnaas sykehus utarbeider årlig en rapport for kvalitet og pasientsikkerhet hvor hensikten er å informere pasienter, pårørende og andre interessenter om resultater av rehabiliteringsprogrammene.

Kvalitetsrapport 2022 (pdf)

​Faktaark med nøkkeltall fra kvalitetsrapport 2022​ (pdf)​​


Henvisning og vurdering

Sykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til gruppeopphold. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.  

Du kan også bli vurdert som aktuell for deltagelse allerede under primærrehabilitering, samt ved et kontroll- eller vurderingsopphold.

Ved behov gjennomføres det en poliklinisk presamtale eller en poliklinisk tverrfaglig vurdering for å avklare om dette tilbudet er det rette for deg. Under konsultasjonen vil vi gå gjennom en screeningtest av språkfunksjonen din. Her tar vi også stilling til om språkforståelsen og den kognitive funksjonen din er tilstrekkelig, samt om gruppebasert trening vurderes som egnet for deg.

Gruppene blir satt sammen etter type eller grad av språkvansker for at samhandlingen i gruppen skal fungere godt, og treningen bli optimal for hver enkelt. Dermed vil ventetiden på å få delta kunne variere fra person til person og gang til gang.

Elektronisk henvisning

​Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.

Til adresseregisteret

Dersom det ikke er mulighet for å sende henvisningen elektronisk, kan den sendes på papir til:

Sunnaas sykehus HF
Felles dokumentsenter
Bjørnemyrveien 11
1453 Bjørnemyr


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?                                 

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

 


Før

Vi ønsker at du tar med deg

  • dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger
  • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
  • medisiner for 1 uke og oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Medisinlisten må inkludere alle doseringer og alle behovsmedisiner, dette kan du få hos fastlegen din.
  • ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det 
  • treningstøy og eventuelt badetøy dersom sykehuset benytter basseng
  • kommunikasjonshjelpemiddel dersom du bruker det

Vi trenger informasjon om

  • du har behov for spesialkost
  • du har behov for tolk
  • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Behov for bistand

Har du personlig assistent, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller bor i bolig med bistand, er det viktig at du kontakter oss i god tid før innleggelse. Sammen med deg tar vi stilling til hvordan ditt behov best kan ivaretas under gruppeoppholdet.

Tenk gjennom målene du har for oppholdet

Dine mål for oppholdet er viktig og har fokus for din rehabilitering. En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på at det er mulig å nå målet, og at du er motivet for å oppnå målene. Hele gruppeoppholdet legger opp til direkte medvirkning fra din side.

Motstandsdyktige bakterier

I visse tilfeller er det nødvendig å teste seg for motstandsdyktige bakterier før innleggelse. Nærmere informasjon om dette følger med innkallingsbrevet.

Under

Varighet: 2 + 1 uke

Etter innleggelse vil du få

  • innkomstsamtale med sykepleier og lege
  •  undersøkelse av lege
  • språkutredning av logoped
  • informasjon om det tverrfaglige teamet
  • gjennomgang av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
  • omvisning i avdelingen og i andre arealer på sykehuset, eventuelt sammen med dine pårørende       

Målstyrt rehabiliteringsprosess

Målformulering for oppholdet utarbeides i gruppen og forventninger diskuteres/løftes. Rehabiliteringen baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil si at rehabiliteringen tar utgangspunkt i oppdatert forskning, erfaring hos fagpersonellet og pasienters erfaringer. Hver deltaker har selv ansvar for å bidra til at utbyttet blir størst mulig.

Egeninnsats og deltakelse

Din egeninnsats under oppholdet er svært viktig. I starten av oppholdet vil vi sammen med deg finne ut hva du og vi bør prioritere.

Tverrfaglig team

Du får et tverrfaglig team som kan bestå av ulike fagpersoner: Lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, hjelpepleier/helsefagarbeider, sosionom, psykolog og logoped/pedagog.

Oppholdet koordineres av en teamkoordinator og involvering av den enkelte yrkesgruppe vil variere ut i fra hensikten med gruppeoppholdet.

  • Legen i teamet har overordnet medisinsk ansvar for oppholdet, og det er vaktlege tilstede på sykehuset hele døgnet. Ved gruppeopphold settes det som hovedregel ikke opp enkeltkonsultasjoner med lege eller andre faggrupper i teamet.
  • Sykepleier, hjelpepleier og helsefagarbeider er tilstede gjennom hele døgnet.
  • Fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped og sosionom er tilgjengelige mandag til fredag på dagtid.

Les mer om faggruppene i det tverrfaglige teamet 

Innhold i programmet

Alle deltakerne gjennomgår en språklig kartlegging før og etter intervensjonen.

Treningen foregår i grupper på tre afasirammede og en logoped, samt assistent ved behov. Det gjennomføres 2,5-3 timer daglig språktrening i gruppe over en periode på 2 + 1 uke. Selve språktreningen er en form av såkalt «constraint induced» språkterapi (CIST). Det betyr at for å fremme bruk av muntlig tale brukes begrensninger (altså «constraints») av alternative kommunikasjonsformer.

CIST bygger på prinsipper om hjernens plastisitet, altså at hjernen med rett trening kan reorganisere seg og bygge opp nye forbindelser der de gamle har fått en skade. Her er det viktig med repetisjon og høy treningsintensitet. Hjernens evne til å stadig forandre seg kan også jobbe mot oss, eller gjøre oss en bjørnetjeneste. Dette kalles lært ikke-bruk og handler om at det kan være lettere å bruke kompenserende strategier enn å streve med å aktivere det reduserte språket. I CIST jobber vi derfor med å øke aktiveringen av språket i hjernen selv når det er vanskelig.

CIST-treningen består i korthet av et kortspill hvor hensikten er å samle par fra en bunke kort med bilder av høyfrekvente og lavfrekvente ord. Deltakerne kan kun bruke tale, ikke mimikk, kroppsspråk eller tegning, og de skal produsere så fullstendige setninger som mulig, med eller uten hjelp fra logopeden. Treningen økes gradvis i kompleksitet etter hvert som deltakerne oppnår større ferdigheter. I tillegg til språktreningen hver dag har deltakerne daglige timer med fysio- og/eller ergoterapeut, spiser sammen og oppfordres til å snakke mye.

Involvering og deltakelse av pårørende

Tilbudet til pårørende varierer avhengig av de ulike rehabiliteringstilbudene. Vi arrangerer pårørendedag i enkelte av gruppeoppholdene. Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset er også et tilbud for pårørende, hvor det arrangeres ulike pårørendekurs. Det er også e-læringskurs for pårørende.

Les mer om kurs og opplæring ved sykehuset

Er du pårørende?

Les mer om pårørendetilbudet ved Sunnaas sykehus

Pasientrettigheter og brukermedvirkning

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. Les mer om dine rettigheter

For Sunnaas sykehus er pasientene og brukerne en viktig ressurs som medvirker til at helsetilbudet utvikles og formes på en måte som tjener deg som pasient. Sykehuset har blant annet brukerutvalg, ungdomsråd og erfaringskonsulenter. Les mer om brukermedvirkning ved sykehuset

Medisiner og "Mine" resepter

Under oppholdet og før du reiser hjem kan det bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Før utreise vil du få en oppdatert legemiddelliste og eventuelt informasjon fra legen ved avdelingen om hvilke medisiner du skal bruke. Noen ganger får du/blir det gitt anbefalinger relatert til forandringer av medisiner. Beskjed om eventuelle endringer sendes til fastlegen via epikrisen, og oppstart av nye medisiner etter utskrivelser gjøres hos fastlegen. Eventuelle resepter sendes elektronisk til apotek.

Tjenesten «Mine resepter» på Helsenorge gir deg som har fått e-resepter oversikt over

  • dine aktive resepter
  • legemidler du har fått utlevert på apotek
  • antall utleveringer som er gjort

Før hjemreise bør du har oversikt over

  • om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
  • hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
  • om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelse 




Etter

Epikrise sendes til din fastlege.

Etter avsluttet opphold blir det skrevet en logopedrapport med konklusjon. Denne sendes hver enkelt deltaker og til henvisende instans. Det anbefales at du får videre oppfølging av logoped i hjemkommunen. Dersom du allerede har lokal logopedoppfølging kan en kopi av rapporten sendes til dem dersom du ønsker det.

Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner

Kommuner

​Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester.

Generell informasjon om kommunale hjelpetilbud på Helsenorge​

Private rehabiliteringsinstitusjoner

​Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.

Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på Helsenorge​

Anbefalte tilbud og tjenester

Frisklivssentraler

​Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Frisklivssentralen kan hjelpe deg til å sette konkrete mål, finne fram til aktiviteter og tilbud som passer for deg.

Fastlegen, annet helsepersonell eller Nav kan gi deg en henvisning, eller du kan selv ta kontakt.

Dersom du lurer på om det er en frisklivssentral der du bor, kan du ta kontakt med din kommune eller sjekke oversikt over frisklivssentraler.

Les mer om Frisklivssentralen på helsenorge.no

Pasient- og brukerorganisasjoner

​Det finnes flere pasient- og brukerorganisasjoner som du og dine pårørende kan ta kontakt med for å få hjelp og støtte.

Les mer om pasient- og brukerorganisasjoner

 

Afasiforbundet i Norge

Afasiforbundet i Norge er et forbund som arbeider for at mennesker med afasi og andre ervervede kommunikasjonsvansker og deres pårørende skal oppnå full deltakelse og likestilling i samfunnet.

Afasiforbundet har 27 aktive lokalforeninger. Disse tilbyr sosiale aktiviteter, arrangerer kurs og samtalegrupper, driver likepersonssarbeid og opplysningsarbeid. Mange kan ha glede av å delta på arrangementene og treffe andre med lignende utfordringer.

Les mer om Afasiforbundet i Norge på Afasi.no



 

Mer om hjerneskader

Kontaktinformasjon

Parkering

Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien.

Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.

Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og på sørsiden av bygg D.

Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).

For å få gyldig bevis for ladning av elbil, kontakt Sunnaas sykehus servicetorg, tlf 66 96 90 00.

Reis kollektivt

Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.

Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10.
Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.

Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.

Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.

Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen RuterReise.

Reis med bil

Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter. 

Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.

På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.

Kart (google maps)

Praktisk informasjon

Basseng

​Sykehuset har to basseng, store basseng (25 meter) og lille basseng (terapibasseng): 

Åpningstider ​​lille basseng

Åpningstider store basseng og badstue​

Øvrige tider: ​​Nesodden kommunene disponerer bassengene når de ikke er i bruk i pasientbehandling. Åpningstider, tildeling av tider, folkebad og trening for svømmeklubber finner du på ​​www.nesodden.kommune.no​

Besøkstider

Skal du besøke en som er pasient på sykehuset, må det avtales direkte med avdelingen. 

Kontaktinfo til alle avdelingene​​​

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

​På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.

Hva bør jeg ha med meg?

Hva som gjelder for ditt rehabiliteringsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:

  • Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
  • Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medbragte legemidler.
  • Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
  • Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.

Kart

Virtuell omvisning inne på sykehuset via Go​​​ogle Street View & 360​

Gå til Google Maps​, trykk på Street View & 360, så kan du bevege seg rundt i bildet.

Sunnaas sykehus HF på Google Maps

Kart over uteområdet

Trykk på kartet for å få det i større format (pdf).

Kart over sykehusområdet



Laboratorietjenester

​På Sunnaas sykehus har vi ulike laboratorietjenester. Les mer om disse på ​siden om laboratorietjenester.

Mat, servering og kantine

Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H. 

Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen. 

Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.

Les mer om ernæring og rehabilitering.

Nødplan

Her finner du informasjon som kan være nyttig etter hjemkomst:

Når du kommer hjem – forslag til nødplan

Overnatting på sykehuset for pårørende og assistenter

Hvem kan overnatte i sykehuset?

  • Pårørende til inneliggende barn og unge opp til 18 år. Barn har krav på å ha en pårørende i sykehuset og prioriteres foran andre pårørende som ønsker å overnatte i sykehuset.
  • Pårørende til sårbare pasientgrupper, hvis behandlingsansvarlig lege og teamet vurderer at det er nødvendig.
  • Pårørende til pasienter hvis det er nødvendig for rehabiliteringen. 
  • Barn som er pårørende.
  • Assistenter til innlagte pasienter hvis det vurderes nødvendig.

Disponible pårørenderom

  • Portnerboligen (2 rom, maks 4 personer, men kun én husstand)
  • Rom i klinikken
  • TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser (2 rom, kun én husstand per rom)​

Kostnad

​Hvis du får plass. er det gratis for pårørende å overnatte i sykehuset.​


Pasientaktiviteter

Vi har et stort utvalg av organiserte aktiviteter for pasientene, og et utvalg av aktiviteter du kan gjøre på egen hånd som pasient eller pårørende. 

Oversikt over sykehusets pasientaktiv​iteter

Beskrivelse av de ulike aktivitetene

Pasientrom

​​​Hvordan ser rommene ut?

Alle inneliggende pasienter får eget rom. I bygg D på avdeling for funksjonsvurdering, avdeling for oppfølging av hjerneskade og avdeling for kognitiv rehabilitering deler man bad og toalett. ​


Røyking, alkohol og andre rusmidler

Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.

Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.

Sykehusklovnene

​På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene

Tilgang til sykehusbygget

​Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.

Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).

Tro og livssyn

​Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger. 

Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon, lystenning og bønn, og er et livsynssåpent rom. Du finner det innerst i underetasjen i H-bygget.

Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.

Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med diakon​ Laila Bjerkehagen Andresen og sykehusprest Katrine Bråtane (i permisjon) eller gjennom teamet ditt.

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.

Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Fant du det du lette etter?