Avdeling for oppfølging av hjerneskade

Hjerneskade - intensiv håndtrening - gruppeopphold

Rehabiliteringsopphold i gruppe med intensiv trening av arm- og håndfunksjon ved hjelp av metoden Constraint-Induced Movement Therapy (CIMT). Metoden innebærer intensiv trening i form av at den armen/hånden som har redusert funksjon skal benyttes så mye som mulig i løpet av dagen.

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Målgruppen for intensiv håndtreningsprogram er voksne som har mild til moderat redusert funksjon i arm/hånd på grunn av ervervet hjerneskade etter hjerneslag, traumatisk hjerneskade eller hjernesvulst. Programmet egner seg for deg som ønsker å kunne benytte arm-/håndsfunksjon i hverdagen. Hovedmålet med treningen er å bedre arm- og håndsfunksjonen.

Definisjon av rehabilitering

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

Inntakskriterier

Du må være vurdert som medisinsk avklart og -stabil før innleggelse.
Det bør ha gått minst seks måneder etter hjerneskaden.
Du har en viss grad av grepsfunksjon og tilstrekkelig bevegelse i skulder, arm og hånd til at du får til å aktivt benytte arm og hånd i aktiviteter.
Du er motivert for denne krevende treningsformen, og har utholdenhet og kapasitet til et daglig treningsprogram på seks timer, samt egentrening på kveld.
Du trives med å jobbe i gruppe og forstår muntlig instruksjon.

Geografisk område

Sunnaas sykehus gir tilbud hovedsakelig til pasienter tilhørende helseregion sør-øst. Pasienter fra andre helseregioner kan eventuelt få tilbud ved Sunnaas sykehus dersom det er ledig kapasitet.

Resultater fra rehabiliteringsprogrammene

Sunnaas sykehus utarbeider årlig en rapport for kvalitet og pasientsikkerhet hvor hensikten er å informere pasienter, pårørende og andre interessenter om resultater av rehabiliteringsprogrammene.

Kvalitetsrapport 2021 (pdf)
Faktaark med nøkkeltall fra kvalitetsrapport 2021 (pdf)
Utdrag fra kvalitetsrapport 2020 (resultater pr. avdeling) (pdf)

Henvisning og vurdering

Sykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

Ved behov gjennomføres det en poliklinisk presamtale eller en poliklinisk tverrfaglig vurdering for å avklare om dette tilbudet er det rette for deg, og for å etablere grupper med forholdsvis likt funksjonsnivå.

Elektronisk henvisning

Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.

Til adresseregisteret

Dersom det ikke er mulighet for å sende henvisningen elektronisk, kan den sendes på papir til:

Sunnaas sykehus HF
Felles dokumentsenter
Bjørnemyrveien 11
1453 Bjørnemyr

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
- Hvilken effekt hadde tiltakene?
- Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
- Dersom ja, hvilke tilbud?
Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

Før

Vi ønsker at du tar med deg

dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger
individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
medisiner for 1 uke og oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Medisinlisten må inkludere alle doseringer og alle behovsmedisiner, dette kan du få hos fastlegen din
ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det
treningstøy og og eventuelt badetøy dersom sykehuset benytter basseng

Vi trenger informasjon om

du har behov for spesialkost
du har behov for tolk
du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Behov for bistand

Har du personlig assistent, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller bor i bolig med bistand, er det viktig at du kontakter oss i god tid før innleggelse. Sammen med deg tar vi stilling til hvordan ditt behov best kan ivaretas under gruppeoppholdet.

Tenk gjennom målene du har for oppholdet

Dine mål for oppholdet er viktig og har fokus for din rehabilitering. En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på at det er mulig å nå målet, og at du er motivet for å oppnå målene. Hele gruppeoppholdet legger opp til direkte medvirkning fra din side.

Motstandsdyktige bakterier

I visse tilfeller er det nødvendig å teste seg for motstandsdyktige bakterier før innleggelse. Nærmere informasjon om dette følger med innkallingsbrevet.

Under

Varighet: 2,5 + 1 uke

Etter innleggelse vil du få

innkomstsamtale med sykepleier og lege
undersøkelse av lege
informasjon om det tverrfaglige teamet
gjennomgang av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
omvisning i avdelingen og i andre arealer på sykehuset, eventuelt sammen med dine pårørende

Målstyrt rehabiliteringsprosess

Målformulering for oppholdet utarbeides i gruppen og forventninger diskuteres/løftes. Rehabiliteringen baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil si at rehabiliteringen tar utgangspunkt i oppdatert forskning, erfaring hos fagpersonellet og pasienters erfaringer. Hver deltaker har selv ansvar for å bidra til at utbyttet blir størst mulig.

Egeninnsats og deltakelse

Din egeninnsats under oppholdet er svært viktig. I starten av oppholdet vil vi sammen med deg finne ut hva du og vi bør prioritere.

Tverrfaglig team

Du får et tverrfaglig team som kan bestå av ulike fagpersoner: Lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, hjelpepleier/helsefagarbeider, sosionom, psykolog og logoped/pedagog.

Oppholdet koordineres av en teamkoordinator og involvering av den enkelte yrkesgruppe vil variere ut i fra hensikten med gruppeoppholdet.

Legen i teamet har overordnet medisinsk ansvar for oppholdet, og det er vaktlege tilstede på sykehuset hele døgnet. Ved gruppeopphold settes det som hovedregel ikke opp enkeltkonsultasjoner med lege eller andre faggrupper i teamet.
Sykepleier, hjelpepleier og helsefagarbeider er tilstede gjennom hele døgnet.
Det er fysioterapeuter og ergoterapeuter som har ansvar for den intensive håndtreningen, med bistand fra idrettspedagog og sykepleietjenesten. Det tverrfaglige teamet er tilgjengelige mandag til fredag på dagtid.
Ved behov er det mulig med kartlegging/vurdering av sosionom og/eller logoped. Dette avklares med ansvarlig terapeut.

Les mer om faggruppene i det tverrfaglige teamet

Innhold i programmet

Constraint-Induced Movement Therapy (CIMT) er en intensiv treningsmetode for å trene opp arm- og håndfunksjon etter hjerneskade. Metoden innebærer intensiv trening i form av at den armen/hånden som har redusert funksjon skal benyttes så mye som mulig i løpet av dagen. Dette gjennomføres ved at du har en vott på den friske hånden under treningsperioden, slik at du er nødt til å bruke hånden med nedsatt funksjon.

Den første dagen gjennomfører vi kartleggingstester.
Du får et individuelt tilpasset treningsprogram med øvelser for styrke og bevegelighet.
Du skal hver dag gjennomføre forskjellige daglige aktiviteter.
Votten på den friske hånden skal brukes ca. 90 prosent av den våkne tiden.
På dagtid foregår treningen i en gruppe med fire til seks personer, som ledes av en terapeut fra det tverrfaglige teamet.
På ettermiddagen er det egentrening.
Trening på relevante hverdagsaktiviteter er en sentral del av metoden.
Treningen foregår både innendørs og utendørs.
Treningsoppholdet avsluttes med nye kartleggingstester.
I hjemmeperioden mellom oppholdene forventes det at du fortsetter å bruke votten. Hånden med redusert funksjon skal trene på å gjøre daglige aktiviteter spesielt inn mot egne rehabiliteringsmål.

Det er gjennomført en rekke studier på denne treningsmetoden, og den er funnet svært nyttig for pasienter som har noe, men ikke full funksjon i hånden etter en ervervet hjerneskade

Les mer om studiene på helsedirektoratet.no

I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for rehabilitering etter hjerneslag foreslås Constraint-induced movement therapy (CIMT) for slagrammede med mild til moderat reduksjon av arm/håndfunksjon.

Læringsmål

En viktig del av rehabiliteringen er at du får mer kunnskap om din egen sykdom eller skade, og følgevirkninger av denne. Derfor er det laget egne læringsmål for rehabiliteringen din. Læringsmålene skal sikre at du har kunnskap om å leve med egen skade eller sykdom i hverdagen og at vi er tydelige i vår formidling av kunnskap til deg.

Læringsmålene kommer i tillegg til dine egne formulerte mål for rehabiliteringen.

Her er eksempler på noen av læringsmålene:

Jeg har lært å bruke hånden med redusert funksjon i aktiviteter jeg gjør i hverdagen.
Jeg vet hvorfor jeg bruker hånden med redusert funksjon når jeg jobber etter CIMT metoden.
Jeg har blitt mer bevisst på hva jeg klarer med hånden med redusert funksjon.

Involvering og deltakelse av pårørende

Tilbudet til pårørende varierer avhengig av de ulike rehabiliteringstilbudene. Vi arrangerer pårørendedag i enkelte av gruppeoppholdene. Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset er også et tilbud for pårørende, hvor det arrangeres ulike pårørendekurs. Det er også e-læringskurs for pårørende.

Les mer om kurs og opplæring ved sykehuset

Er du pårørende?

Les mer om pårørendetilbudet ved Sunnaas sykehus

Pasientrettigheter og brukermedvirkning

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. Les mer om dine rettigheter

For Sunnaas sykehus er pasientene og brukerne en viktig ressurs som medvirker til at helsetilbudet utvikles og formes på en måte som tjener deg som pasient. Sykehuset har blant annet brukerutvalg, ungdomsråd og erfaringskonsulenter. Les mer om brukermedvirkning ved sykehuset

Medisiner og "Mine resepter"

Under oppholdet og før du reiser hjem kan det bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Før utreise vil du få en oppdatert legemiddelliste og eventuelt informasjon fra legen ved avdelingen om hvilke medisiner du skal bruke. Noen ganger får du/blir det gitt anbefalinger relatert til forandringer av medisiner. Beskjed om eventuelle endringer sendes til fastlegen via epikrisen, og oppstart av nye medisiner etter utskrivelser gjøres hos fastlegen. Eventuelle resepter sendes elektronisk til apotek.

Tjenesten «Mine resepter» på Helsenorge gir deg som har fått e-resepter oversikt over

dine aktive resepter
legemidler du har fått utlevert på apotek
antall utleveringer som er gjort

Før hjemreise bør du har oversikt over

om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelse

Etter

Epikrise sendes til din fastlege.

I tillegg til epikrise sendes det en tverrfaglig sammenfatning til deg. Den tverrfaglige sammenfatningen sammenligner kartleggingsresultatene fra innkomst og utreise, og det gis ytterligere anbefalinger for videre trening av arm- og håndfunksjon.

Du kan også få med deg et individuelt treningsprogram hjem. Det vil være viktig med oppfølging av lokal fysioterapeut og/eller ergoterapeut som oppfølging av treningen.

Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner

Kommuner

Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester.

Generell informasjon om kommunale hjelpetilbud kan du finne på den offentlige helseportalen helsenorge.no

Private rehabiliteringsinstitusjoner

Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.

Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på den offentlige helseportalen helsenorge.no

Anbefalte tilbud og tjenester

Frisklivssentraler

Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Frisklivssentralen kan hjelpe deg til å sette konkrete mål, finne fram til aktiviteter og tilbud som passer for deg.

Fastlegen, annet helsepersonell eller Nav kan gi deg en henvisning, eller du kan selv ta kontakt.

Dersom du lurer på om det er en frisklivssentral der du bor, kan du ta kontakt med din kommune eller sjekke oversikt over frisklivssentraler.

Les mer om Frisklivssentralen på helsenorge.no

Pasient- og brukerorganisasjoner

Det finnes flere pasient- og brukerorganisasjoner som du og dine pårørende kan ta kontakt med for å få hjelp og støtte.

Les mer om pasient- og brukerorganisasjoner

Mer om hjerneskader

Kontaktinformasjon

Parkering

Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien.

Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.

Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og på sørsiden av bygg D.

Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).

For å få gyldig bevis for ladning av elbil, kontakt Sunnaas sykehus servicetorg, tlf 66 96 90 00.

Reis kollektivt

Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.

Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10.
Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.

Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.

Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.

Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen RuterReise.

Reis med bil

Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter.

Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.

På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.

Kart (google maps)

Praktisk informasjon

Basseng

Sykehuset har to basseng, store basseng (25 meter) og lille basseng (terapibasseng).

Nesodden kommunene disponerer bassengene når de ikke er i bruk i pasientbehandling. Åpningstider, tildeling av tider og oppstart av folkebad og trening for svømmeklubber blir klart i løpet av høsten. Les mer på www.nesodden.kommune.no

Besøkstider

Sykehuset har ingen restriksjoner for besøk, men hvis du er syk og kan smitte andre ber vi om at du utsetter besøket. Ved spørsmål, kontakt avdelingen hvor pasienten er innlagt.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.

Hva bør jeg ha med meg?

Hva som gjelder for ditt rehabiliteringsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:

Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medbragte legemidler.
Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.

Kart

Virtuell omvisning inne på sykehuset via Google Street View & 360

Gå til Google Maps, trykk på Street View & 360, så kan du bevege seg rundt i bildet.

Sunnaas sykehus HF på Google Maps

Kart over uteområdet

Trykk på kartet for å få det i større format (pdf).

Kveldsaktiviteter

Shuffleboard

Shuffleboard er en spennende aktivitet som likner på curling. Egnet for alle, både sittende og stående. Shuffleboard kan spilles både inne og ute. Gjennom aktiviteten får man trent på øye-håndkoordinasjon og strategisk tenking.

Bueskyting

Bueskyting kan drives som hobby, trim eller som toppidrett på Paralympicsnivå, alt etter ønske og behov. Det stilles store krav til nøyaktighet og koordinasjon. Rullestolbrukere konkurrerer nesten på lik linje med stående. Det finnes spesialutstyr, som hanske med hake på langfingeren for de som ikke har nok fingerstyrke til å trekke opp strengen. Bueskyting kan læres av alle, og man behøver ikke være fysisk sterk for å bli en dyktig bueskytter.

Bordtennis

Bordtennis er verdens raskeste ballspill passer både for stående og sittende utøvere, og for de med funksjonsnedsettelse i begge armene. Flere bordtennisspillere spiller med racketen i munnen, mellom hake og skulder eller armstump. Bordtennis er en teknisk idrett, med store krav til koordinasjon, reaksjon og hurtighet. Det gir også god balansetrening og er en Paralympicsøvelse.
Vi tilrettelegger slik at alle kan delta, uansett funksjonsnivå og uavhengig om man har spilt før.

Boccia

Boccia er en aktivitet for alle og er et presisjons- og fokusspill. De som ikke kan kaste eller trille kulen kan benytte en renne hvor kulen puffes ned. Boccia spilles enten i lag eller individuelt og er en Paralympicsøvelse.

Turløyper

Det er skiltet fire ulike turløyper i nærområdet som du kan benytte deg av om du ønsker. Løypene er merket og du får kart i servicetorg.

Stolpejakta

Orienteringsgruppa på Nesodden har plassert ut flere stolper i området rundt sykehuset som alle kan lete etter. Last ned appen «Stolpejakta» eller hent kart i servicetorg og start jakten!

Kveldsbønn

Hver torsdag kveld er det kveldsbønn/gudstjeneste med en enkel liturgi i Stillerommet/kapellet. Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Her er det lav terskel for å komme.

Sexkafé

Sexkaféen er et tilbud for inneliggende pasienter og deres pårørende hver tirsdag kl. 17 på Lærings- og mestringssenteret. Kaféen er en uformell møteplass der du har mulighet til å snakke med sexolog.

Mat, servering og kantine

Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H.

Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen.

Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.

Les mer om ernæring og rehabilitering.

Nødplan

Her finner du informasjon som kan være nyttig etter hjemkomst:

Når du kommer hjem – forslag til nødplan

Røyking, alkohol og andre rusmidler

Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.

Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.

Sykehusklovnene

På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene

Tilgang til sykehusbygget

Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.

Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).

Tro og livssyn

Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål.
Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger.

Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon og bønn, og er et all-religiøst rom. Du finner det i underetasjen i H-bygget, til høyre ved trappen.

Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.

Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med diakon Laila Bjerkehagen Andresen og sykehusprest Katrine Bråtane (i permisjon) eller gjennom teamet ditt.

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.

Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett. Logg deg på SykehusGjest, registrer deg med navn og telefonnumer. Du mottar da en registreringskode som er gyldig i 7 dager. Etter dette må du registrere deg på nytt.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.