Når vi som helsepersonell måler ferdigheter, egenskaper eller symptomer hos pasienter, må det ha en hensikt for den det gjelder. Det er viktig å forklare for pasienten hvorfor man ønsker å gjøre en kartlegging og resultatet man får.
Det kan oppleves tidkrevende å formidle kartleggingen og resultatene til pasient, pårørende og fagpersoner som skal følge opp videre på en skikkelig måte, men skal pasienten ha mulighet til å ta informerte valg på egne vegne, er det helt avgjørende at informasjonen er tilstrekkelig forstått.
I samtaler med pasienter rundt kartlegginger kan det komme opp at pasienter ikke opplever utredningen som relevant for deres egne mål. I slike tilfeller er det viktig å finne fram til måleverktøy som dekker det temaet pasienten selv er opptatt av og ønsker hjelp til.
Måleverktøy brukt til utredning
Kartlegginger, eller utredninger, vil kunne gi ny informasjon som hjelper pasienter og pårørende til bedre å forstå deres helsetilstand og hvordan sykdommen/diagnosen har påvirket livet deres. Utredninger bør være starten på relevante tiltak der man senere i rehabiliteringsforløpet evaluerer, av og til med samme måleverktøy, om tiltakene synes å hjelpe pasienten.
Kartlegginger som verken fører til behandling eller gir pasienten bedre forståelse av sin helsetilstand, er på mange måter bortkastet tid, både for pasienter og helsepersonell. Derfor er det viktig å ha en tydelig plan for utredningen og å sette av tilstrekkelig tid til å formidle årsaken til utredningen og resultatene til pasienten.
Måleverktøy som effektmål
En annen viktig funksjon til måleverktøy, i tillegg til bruk i utredninger, er å måle endringer hos pasienter over tid. Dette gjelder både negativ utvikling, for eksempel ved progredierende tilstander som Parkinsons sykdom, og positive endringer i etterkant av behandling.
Hvis man skal bruke et måleverktøy til å fange opp endringer over tid, er det helt avgjørende at verktøyet er sensitivt nok til å registrere kliniske endringer, samt at det har gode test-retest egenskaper. Et skjema som er velegnet til utredning er ikke alltid egnet til effektmåling, og omvendt.