Fysisk funksjon, aktivitet og trening ved osteogenesis imperfecta (OI)

Personer med osteogenesis imperfecta (OI) (medfødt benskjørhet) kan ha nedsatt fysisk funksjon. For mange er kontakt med fysioterapeut nyttig og nødvendig. Fysisk aktivitet og trening er viktig for personer med OI, som for alle andre.

Gutt med gips på armen
 

Fysisk funksjon hos personer med OI

Osteogenesis imperfecta (OI) skyldes en forandring i bindevevsproteinet kollagen, type 1. Den påvirker mange deler av kroppen. Les mer om medisinske forhold ved OI . 

OI fører til ulik grad av: 

  • brudd og bøyde knokler
  • senene er utsatt for skader
  • nedsatt spenst og kraft (ved løp og hopp)
  • nedsatt balanse
  • overbevegelige ledd
  • svak muskulatur (1-4).

 

Fysioterapi ved OI

Barn og voksne med osteogenesis imperfecta (OI) har behov for fysioterapi i perioder av livet. Hensikten med både behandling og egentrening er best mulig funksjon, så få brudd som mulig og minst mulig smerter.

Les mer om fysioterapi for barn og voksne med OI

Fysisk aktivitet og trening ved OI

Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet i seksti minutter hver dag. Intensiteten bør være både moderat og høy (5).

Generelt er trening av styrke, balanse og utholdenhet anbefalt. Dette gjelder også for barn og unge med OI. Styrketrening er spesielt viktig, både fordi muskelstyrke og bentetthet har en positiv innvirkning på hverandre (3), og fordi god styrke gir bedre balanse som igjen reduserer fall (6). Les om generelle råd for fysisk aktivitet og trening Aktivitetshåndboken fra Helsedirektoratet (7)

I denne filmen laget av TRS, forteller tre unge med OI også om fysisk aktivitet og trening

Fysisk aktivitet og trening for barn med mild til moderat OI

Barn med mild OI kan leke og være aktive som andre barn. Fysisk aktivitet spiller en viktig rolle for barnets fysiske og mentale utvikling (5). Fysisk aktivitet reduserer også faren for fall ved at:

  • muskelstyrken blir bedre
  • bentettheten øker
  • balansen blir bedre

Dette er spesielt viktig for barn med OI. Brudd og smerter påvirker barnas spontane aktivitet. Brudd gjør at noen barn blir redde for å være aktive senere. Engstelse vil påvirke den fysiske utviklingen deres (8).

Vi anbefaler:

  • Tydelige regler ved aktiviteter som innebærer høy fart, kontakt og fare for fall.
  • Sikre ute- og inneområder og forbygge potensielt farlige situasjoner ute og inne.
  • Tilrettelegge for aktiviteter etter brudd.

Les mer om:

 

Fysisk aktivitet og trening for barn med moderat til alvorlig OI

Barn med moderat til alvorlig type OI har varierende forutsetninger for å kunne utvikle seg fysisk. Barna får lett benbrudd og har dårlig muskelstyrke og svake ledd.

Barna skal oppmuntres til å være aktive og leke, og aktiviteter må tilpasses. Barna må unngå aktiviteter som innebærer høy fart og fare for kollisjoner og fall (8, 9).

Fysisk aktivitet er viktig for barns fysiske og mentale utvikling (5). Fysisk aktivitet reduserer også faren for fall ved at:

  • muskelstyrken blir bedre
  • bentettheten øker
  • balansen blir bedre

Dette er spesielt viktig for barn med OI.

Brudd og smerter påvirker barnas spontane aktivitet. Brudd gjør at noen barn blir engstelige for å delta i aktiviteter. Det påvirker barnet, foreldrene og andre rundt, og kan gå utover den fysiske utviklingen (9).

Brudd begrenser bevegelsesmulighetene og fører til stillesitting. Utfordringen for foreldrene er å stimulere barnet til lek og aktivitet, samtidig som de beskytter det og passer på.

Vi anbefaler:

  • Tydelige regler ved frilek og på skolen. For eksempel: begrenset tempo i skolegården, ha ballen i ballbingen.
  • Unngå aktiviteter med risiko for dytting, støt og brå fartsendringer.
  • Sikre ute- og inneområder og forbygge potensielt farlige situasjoner ute og inne. 
  • Praktisk hjelp og tilpasning av aktiviteter etter brudd. Opptrening med fysioterapeut og assistent.

Les mer om:

Fysisk aktivitet og trening for voksne med alle typer OI

Helsedirektoratet anbefaler at alle, uavhengig av om de har OI eller ikke, bør være fysisk aktive i minst tretti minutter daglig med minst moderat intensitet. Det vil si i et tempo der du kan snakke, men samtidig blir andpusten og varm. Ett eksempel kan være en rask spasertur (5).

Personer med OI har som regel mindre eller forandret bindevev (kollagen type I). Da er strukturer som benvev, sener, muskulatur, hud, hjerte og lunger svekket. Gjennom fysisk aktivitet kan disse strukturene bli sterkere (7). Ut fra vår erfaring bør mengden aktivitet økes forsiktig over tid, slik at bindevevet i organer, muskler, sener og ben tåler belastningen. Vær tålmodig - det tar lengre tid enn du tror.

Vi anbefaler:

Fysisk aktivitet bør:

  • være morsom og motiverende
  • gi lav risiko for fall, slag og støt
  • være vektbærende (bære egen kroppsvekt)
  • fremme muskelstyrken, helst ved bruk av egen kroppsvekt
  • utfordre balansen
  • være slik at du blir varm og svett
  • ha varierende intensitet og lengde

Ut fra dette kan voksne med OI gjøre alle slags former for fysisk aktivitet. Likevel - det er viktig å unngå aktiviteter som innebærer uventede og brå bevegelser, kollisjonsfare, slag, vridninger og hopping.

Bassengtrening er positivt, morsomt, trygt og viktig i en opptreningsfase. Vannets oppdrift gjør at man kan bevege seg fritt. Kondisjon og bevegelighet kan trenes uten særlig belastning av skjelettet. Dette er en velegnet treningsform i alle aldre.

OBS: Trening i vann eller andre aktiviteter som er lite påvirket av tyngdekraften gir mindre effekt på bentettheten (10).

Les mer om:

Effekt av styrketrening på bentetthet og fallrisiko

Benoppbygging og -nedbrytning må være i balanse for å opprettholde bentettheten. Denne balansen forandrer seg i løpet av livet (7). I barne- og ungdomsårene har vi gode muligheter til å øke bentettheten gjennom fysisk aktivitet, forutsatt at generelle helsemessige forutsetninger er til stede.

Maksimal benmasse (Peak bone mass) er oppnådd mellom tjue- og tretti-års-alderen. Etter fylte tretti år kan fysisk aktivitet bidra til å redusere det aldersrelaterte bentapet. Styrketrening gjør knoklene sterkere (3, 6).

Fysisk aktivitet med stor belastning i vektbærende stilling gir best effekt på bentettheten. Bentetthet og risiko for brudd henger sammen (10). Styrketrening gir best effekt på musklene, men styrker også skjelettet. Styrketrening gir bedre balanse og færre fall (6, 7).

Les mer

 

Referanser

  1. Takken T, Terlingen HC, Helders PJ, Pruijs H, Van der Ent CK, Engelbert RH. Cardiopulmonary fitness and muscle strength in patients with osteogenesis imperfecta type I. The Journal of pediatrics. 2004;145(6):813-8.
  2. Veilleux LN, Lemay M, Pouliot-Laforte A, Cheung MS, Glorieux FH, Rauch F. Muscle anatomy and dynamic muscle function in osteogenesis imperfecta type I. The Journal of clinical endocrinology and metabolism. 2014;99(2):E356-62.
  3. Veilleux LN, Pouliot-Laforte A, Lemay M, Cheung MS, Glorieux FH, Rauch F. The functional muscle-bone unit in patients with osteogenesis imperfecta type I. Bone. 2015;79:52-7.
  4. Caudill A, Flanagan A, Hassani S, Graf A, Bajorunaite R, Harris G, et al. Ankle strength and functional limitations in children and adolescents with type I osteogenesis imperfecta. Pediatric physical therapy : the official publication of the Section on Pediatrics of the American Physical Therapy Association. 2010;22(3):288-95.
  5. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. In: Helsedirektoratet, editor. 2014. p. 28.
  6. Karlsson MK, Nordqvist A, Karlsson C. Physical activity, muscle function, falls and fractures. Food & nutrition research. 2008;52.
  7. Aktivitetshåndboken, fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet 2015.
  8. van Brussel M, van der Net J, Hulzebos E, Helders PJ, Takken T. The Utrecht approach to exercise in chronic childhood conditions: the decade in review. Pediatric physical therapy : the official publication of the Section on Pediatrics of the American Physical Therapy Association. 2011;23(1):2-14.
  9. Shumway-Cook AaW, Marjorie. Motor Control, Theory and Practical Applications. Maryland, USA: Williams and Wilkins; 2001. 475 p.
  10. Bouchard C, Blair, S.N., Haskell, W. Physical Activity and Health 2 nd. 2012:456.


 Teksten ble faglig oppdatert i juli 2017. 

Fant du det du lette etter?
Vi kan dessverre ikke besvare tilbakemeldingen din, men den blir lest og håndtert. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer. Din tilbakemelding hjelper oss å forbedre sidene våre.