Kroppsøving og osteogenesis imperfecta (OI)

Tilrettelegging av kroppsøvingsfaget for barn og unge med OI

Generelt om kroppsøving, tilpasset opplæring og vurdering

Kroppsøving er et allmenndannende fag. Det har til hensikt å gi elevene kompetanse til å ta vare på egen helse gjennom en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Kroppsøving er en sosial og faglig læringsarena der elevene skal lære å bruke kroppen gjennom sentrale områder: lek, idrett, dans, svømming og friluftsliv, ved å oppleve mestring, "fair play" og inspirasjon i aktivitet sammen med andre (1-3).

I følge opplæringsloven skal elevene ha en likeverdig opplæring og et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Opplæringen må ha stort rom for tilpasning og ta hensyn til at alle elever er ulike.

En likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i elevens evner, forutsetninger, interesser og behov. For å kunne skape en likeverdig og inkluderende opplæring for alle i kroppsøvingsfaget, er det viktig å tenke alternativt rundt fagets oppbygging og handlingsrom (4-6).

Les mer om faget kroppsøving, tilpasset opplæring og vurdering

Kroppsøving for elever med osteogenesis imperfecta

I likhet med sine jevnaldrende, skal elever med OI tilbys en tilpasset og inkluderende opplæring i kroppsøving (7). Elever med OI kan bli mer slitne og oppleve mer verking og smerter sammenliknet med medelevene. Det kan derfor være nødvendig med hvilepauser eller aktiviteter med lav intensitet (8).

For at elever med OI skal kunne oppleve mestring og delta i faget, er det nødvendig med en økt bevissthet og en mer omfattende vurdering av tilpasninger enn for barn og unge flest.

TRS har laget en film som viser hvordan barn med OI med enkle grep kan inkluderes i kroppsøvingstimer

Kroppsøving for barn med mild til moderat OI

Elevens individuelle forutsetninger er inkludert i flere kompetansemål (1, 9). Kroppsøvingslæreren bør tidligst mulig kartlegge elevens interesser, egenerfaring, fysiske forutsetninger og utfordringer. Erfaringer og forskning viser at elever med mild til moderat type OI kan ha følgende utfordringer i forbindelse med kroppsøving:

  • Brudd, overstrekking av leddene, nedsatt kroppskontroll, koordinasjon, balanse og gangfunksjon
  • Utvikling av feilstillinger i ryggen, brystkassen, beina og føttene
  • Smerter fra musklene og skjelettet
  • Unormal tretthet (fatigue)
  • Nedsatt muskelstyrke
  • Nedsatt utholdenhet
  • Nedsatt tempo
  • Nedsatt hørsel
  • Dårlig selvbilde og selvtillit
  • Engstelse for brudd
  • Manglende kompetanse på grunn av langvarig fravær i bruddperioder
  • Bivirkninger av medikamentell behandling
  • Varierende aktivitetserfaring
    (10-12)

Kroppsøvingslæreren bør:

  • tilrettelegge aktiviteter som ballspill og andre kollisjonsidretter med høy intensitet (for eksempel ved bruk av farget vest for å synes bedre og unngå kollisjoner)
  • variere arealet der aktiviteten skal foregå
  • variere gruppesammensetningen og størrelsen på gruppen
  • variere type, varighet og intensitet på aktiviteten
  • vurdere behovet for assistent (helt, delvis, i perioder med brudd)
  • ha en handlingsplan hvis/når det oppstår brudd: Brudd og bruddbeandling ved OI
  • differensiere undervisningen
  • variere instruksjonsmetodene (problemløsningsmetoden, instruksjonsmetoden)

Kroppsøvingslæreren bør vurdere behovet for tilpasning i samråd med eleven og foreldrene (4, 7, 9). Les om hva det er lurt å tenke på før et barn med OI starter på skolen.

Det kan være aktiviteter som elven med OI må være mer forsiktig med å delta på. Dette er et tema som det bør jobbes med i elevgruppen. Oppfølging hos fysioterapeut kan være aktuelt i perioder med brudd. Les om dette i Anbefalt fysioterapioppfølging for barn med OI

Kroppsøving for barn med moderat til alvorlig OI

Elevens individuelle forutsetninger er inkludert i flere kompetansemål (1, 9). Kroppsøvingslæreren bør tidligst mulig kartlegge elevens interesser, egenerfaring, fysiske forutsetninger og utfordringer.

Erfaringer og forskning viser at elever med moderat til alvorlig type OI kan ha følgende utfordringer i forbindelse med kroppsøving:

  • Brudd, overstrekking av ledd, nedsatt kroppskontroll, koordinasjon, balanse og gangfunksjon
  • Utvikling av feilstillinger i ryggen, brystkassen, beina og føttene
  • Smerter fra musklene og skjelettet
  • Unormal tretthet (fatigue)
  • Nedsatt muskelstyrke
  • Nedsatt utholdenhet
  • Nedsatt tempo
  • Nedsatt hørsel
  • Dårlig selvbilde og selvtillit
  • Engstelse for brudd
  • Manglende kompetanse på grunn av langvarig fravær i bruddperioder
  • Bivirkninger av medikamentell behandling
  • Varierende aktivitetserfaring
    (10-12)

Kroppsøvingslæreren bør:

  • unngå aktiviteter som innebærer ballspill og andre kollisjonsidretter med høy intensitet
  • begrense arealet aktiviteten skal foregå i
  • dele store grupper (10 til 30 elever) i mindre grupper (to til fem elever)
  • tilpasse type, varighet og intensitet på aktiviteten 
  • gi rom for hyppige pauser
  • vurdere behovet for assistent
  • vurdere behovet for spesialundervisning i faget (PPT)
  • vurdere behov for aktivitetshjelpemidler
  • vurdere behov i forbindelse med garderobesituasjonen
  • ha en handlingsplan når det oppstår brudd: Handlingsplan ved brudd
  • differensiere undervisningen
  • variere instruksjonsmetodene (problemløsningsmetoden, instruksjonsmetoden)

Kroppsøvingslæreren bør videre vurdere behovet for tilpasning av undervisningen i samråd med eleven og foreldrene. Hvis eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av undervisningen i henhold til læreplanverket, skal PPT inn i bildet (1-5, 7, 9, 13, 16).

Les om hva det er lurt å tenke på før et barn med OI starter på skolen.

For noen elever med OI kan det være fint med en egen garderobe. De kan ha behov for assistanse og/eller skjerming på grunn av et avvikende utseende (skjevstillinger i armene, beina, ryggen og arr etter operasjoner). Dette er et tema som det med fordel kan snakkes om og jobbes med i elevgruppen.

Oppfølging hos fysioterapeut kan i perioder med brudd være svært aktuelt. Les mer om dette i Anbefalt fysioterapioppfølging for barn med OI.





TRS har laget en film som viser hvordan barn med OI med enkle grep kan inkluderes i kroppsøvingstimer


 


Referanser

  1. Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kroppsøving. 2015.
  2. WHO. Recommendations on physical activity for health World Health Organisation2010. Available from: http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/44399/1/9789241599979_eng.pdf.
  3. Kriemler S. MU, Martin E., van Sluijs EM, Andresen LB, Martin BW. Effect of school based interventions on physical activity and fitness in children and adolescents: a review og reviews and systematic update. 2011:923-30.
  4. Utdanningsdirektoratet. Likeverdsprinsippet 25.08.2015.
  5. Barneombudet AL. Uten mål og mening. 2017:85.
  6. Svendby EB. Jeg kan og jeg vil, men passer visst ikke inn. En narrativ studie om barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning). Doktorgradsavhandling Norges idrettshøgskole 2013. p. 249.
  7. Utdanningsdirektoratet. Tilpasset opplæring. 25.08.2015.
  8. Utdanningdirektoratet U. Kroppsøving - Veiledning til læreplanen. 2015:33.
  9. Trust GNF. Physical Education (PE) and Exercise for children and young people with Osteogenesis Imperfecta (OI). 2016:2.
  10. Karlsson MK, Nordqvist A, Karlsson C. Physical activity, muscle function, falls and fractures. Food & nutrition research. 2008;52.
  11. Wekre LL, Froslie KF, Haugen L, Falch JA. A population-based study of demographical variables and ability to perform activities of daily living in adults with osteogenesis imperfecta. Disability and rehabilitation. 2010;32(7):579-87.
  12. Anissipour AK, Hammerberg KW, Caudill A, Kostiuk T, Tarima S, Zhao HS, et al. Behavior of scoliosis during growth in children with osteogenesis imperfecta. Journal of Bone & Joint Surgery, American Volume. 2014;96(3):237-43.
  13. Eriksen TB. Funksjonshemmede, kroppsøving og tilpasset opplæring i skolen. Spesialpedagogikk. 2012:13.
  14. Svendby EB. "Fra åpen dør til å stange hodet i veggen": Foreldres erfaringer med skole – hjem – samarbeid når barna og de unge har en sjelden diagnose. Spesialpedagogikk. 2017;4.

Sist faglig oppdatert 29.08.2017.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.