Kroppsøving og osteogenesis imperfecta (OI)

Barn og unge med OI og tilrettelegging av kroppsøvingsfaget.

​Generelt om kroppsøving, tilpasset opplæring og vurdering

Om faget kroppsøving

Kroppsøving er et allmenndannende fag. Det har til hensikt å gi elevene kompetanse til å ta vare på egen helse gjennom en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Kroppsøving er en sosial og faglig læringsarena der elevene skal lære å bruke kroppen gjennom sentrale områder: lek, idrett, dans, svømming og friluftsliv, ved å oppleve mestring, "fair play" og inspirasjon i aktivitet sammen med andre (1-3).

I følge opplæringsloven skal elevene ha en likeverdig opplæring og et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Opplæringen må ha stort rom for tilpasning og ta hensyn til at alle elever er ulike.

En likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i elevens evner, forutsetninger, interesser og behov. For å kunne skape en likeverdig og inkluderende opplæring for alle i kroppsøvingsfaget, er det viktig å tenke alternativt rundt fagets oppbygging og handlingsrom (4-6).

Tilpasset opplæring

Som et gjennomgående prinsipp ligger tilpasset opplæring til grunn for opplæringen, se opplæringsloven § 1-3. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men skal være et virkemiddel for å gi økt læringsutbytte. Det skal tas hensyn til elevens evner og forutsetninger og til fellesskapet (7).

Innenfor disse rammene plikter lærerne å legge undervisningen til rette i alle fag, slik at den tar hensyn til vanskelighetsgrad, tempo, mengde og progresjon (8).

For å skape et godt læringsmiljø er det nødvendig med variasjon mellom ulike typer:

  • mål
  • arbeidsoppgaver
  • arbeidsmåter
  • lærestoff
  • læremidler
  • organisering

For å få til dette må skolen kontinuerlig vurdere, variere og endre egen praksis i undervisningen. Alle elevene skal få utfordringer de kan strekke seg etter. Når tilpasset opplæring i ordinær undervisning ikke gir et tilfredsstillende læringsutbytte i et fag, har eleven rett til spesialundervisning (7).

Forskningsbasert kunnskap har vist at følgende er sentralt for å skape et inkluderende kroppsøvingsfag:

  • Opplæringen bygger på utvidet forståelse av bevegelse
  • Økt fokus på ulike undervisningsmetoder
  • Økt grad av elevmedvirkning
  • Bevissthet på barnas bevegelseskompetanse
  • Anerkjenne ulikheter
  • Åpenhet og informasjon om diagnosen
  • Forutsigbarhet gjennom langsiktig planlegging og informasjon
  • God dialog mellom lærer og elev
  • Anerkjenne foreldres kompetanse og legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem (6) 

For barn i første til syvende klasse gjelder følgende kompetanseområder:

Bevegelse i ulike rørslemiljø 1.-4. trinn Idrettsaktivitet 5.-7. trinn (1)

For ungdom fra åttende til tiende klasse og fra første til tredje klasse i videregående opplæring gjelder følgende kompetanseområder:

Idrettsaktivitet 8.-10. trinnIdrettsaktivitet, friluftsliv, trening og livsstil vg 1Idrettsaktivitet, friluftsliv, trening og livsstil vg 2Idrettsaktivitet, friluftsliv, trening og livsstil vg 3

(1)

Vurdering

Individuell vurdering av elevens kompetanse skal ta utgangspunkt i kompetansemålene for de ulike trinnene samt elevens innsats og tilegnet kompetanse i faget (9).

Med kompetanse i faget kroppsøving forstås evnen til å møte en kompleks utfordring, eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (Kunnskapsløftet 2012). For å kunne utvikle kompetanse og vise ferdigheter i kroppsøvingsfaget, må eleven gis mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende vanskelighetsgrad. Et viktig grunnlag for læring blir derfor at lærerne gir elevene relevante utfordringer. Elevens samlede kompetanse i faget gir grunnlag for vurdering (10).

Eleven vurderes ut i fra følgende kriterier:

Det kommer ikke fram av læreplanmålene at man skal bruke tester i kroppsøving. I lovverket understrekes det at det er «forskriftsstridig å leggje til grunn eit normrelatert vurderingsprinsipp, for eksempel å bruke resultata på testar som grunnlag for å samanlikne elevar. Eleven sin kompetanse skal bli vurdert ut i frå kompetansemåla og innsats som ein del av grunnlaget for vurderinga.» (Kroppsøving, veiledning til læreplanen, 17.08. 2015, s. 29, Undervisningsdirektoratet).

Vurdering i kroppsøving skal ikke gjøres på grunnlag av hvor fort eller langt man løper eller hvor høyt man hopper. Bruk av testing i kroppsøving kan brukes som et måleredskap underveis i en prosess. Hensikten er å heve egen kompetanse på ett eller flere fysiske målområder i kroppsøving (11).

Kroppsøving for elever med osteogenesis imperfecta

I likhet med sine jevnaldrende, skal elever med OI tilbys en tilpasset og inkluderende opplæring i kroppsøving. Elever med OI kan bli mer slitne og oppleve mer verking og smerter sammenliknet med medelevene. Det kan derfor være nødvendig med hvilepauser eller aktiviteter med lav intensitet (12).

For at elever med OI skal kunne oppleve mestring og delta i faget, er det nødvendig med en økt bevissthet og en mer omfattende vurdering av tilpasninger enn for barn og unge flest.

Kroppsøving for barn med mild til moderat OI

Elevens individuelle forutsetninger er inkludert i flere kompetansemål (1, 9). Kroppsøvingslæreren bør tidligst mulig kartlegge elevens interesser, egenerfaring, fysiske forutsetninger og utfordringer. Erfaringer og forskning viser at elever med mild til moderat type OI kan ha følgende utfordringer i forbindelse med kroppsøving:

  • Brudd, overstrekking av leddene, nedsatt kroppskontroll, koordinasjon, balanse og gangfunksjon
  • Utvikling av feilstillinger i ryggen, brystkassen, beina og føttene
  • Smerter fra musklene og skjelettet
  • Unormal tretthet (fatigue)
  • Nedsatt muskelstyrke
  • Nedsatt utholdenhet
  • Nedsatt tempo
  • Nedsatt hørsel
  • Dårlig selvbilde og selvtillit
  • Engstelse for brudd
  • Manglende kompetanse på grunn av langvarig fravær i bruddperioder
  • Bivirkninger av medikamentell behandling
  • Varierende aktivitetserfaring
    (13-15)

Kroppsøvingslæreren bør:

  • tilrettelegge aktiviteter som ballspill og andre kollisjonsidretter med høy intensitet (for eksempel ved bruk av farget vest for å synes bedre og unngå kollisjoner)
  • variere arealet der aktiviteten skal foregå
  • variere gruppesammensetningen og størrelsen på gruppen
  • variere type, varighet og intensitet på aktiviteten
  • vurdere behovet for assistent (helt, delvis, i perioder med brudd)
  • ha en handlingsplan hvis/når det oppstår brudd: Brudd og bruddbeandling ved OI
  • differensiere undervisningen
  • variere instruksjonsmetodene (problemløsningsmetoden, instruksjonsmetoden)

Kroppsøvingslæreren bør vurdere behovet for tilpasning i samråd med eleven og foreldrene (4, 7, 9). Les om hva det er lurt å tenke på før et barn med OI starter på skolen.

Det kan være aktiviteter som elven med OI må være mer forsiktig med å delta på. Dette er et tema som det bør jobbes med i elevgruppen. Oppfølging hos fysioterapeut kan være aktuelt i perioder med brudd. Les om dette i Anbefalt fysioterapioppfølging for barn med OI

Kroppsøving for barn med moderat til alvorlig OI

Elevens individuelle forutsetninger er inkludert i flere kompetansemål (1, 9). Kroppsøvingslæreren bør tidligst mulig kartlegge elevens interesser, egenerfaring, fysiske forutsetninger og utfordringer.

Erfaringer og forskning viser at elever med moderat til alvorlig type OI kan ha følgende utfordringer i forbindelse med kroppsøving:

  • Brudd, overstrekking av ledd, nedsatt kroppskontroll, koordinasjon, balanse og gangfunksjon
  • Utvikling av feilstillinger i ryggen, brystkassen, beina og føttene
  • Smerter fra musklene og skjelettet
  • Unormal tretthet (fatigue)
  • Nedsatt muskelstyrke
  • Nedsatt utholdenhet
  • Nedsatt tempo
  • Nedsatt hørsel
  • Dårlig selvbilde og selvtillit
  • Engstelse for brudd
  • Manglende kompetanse på grunn av langvarig fravær i bruddperioder
  • Bivirkninger av medikamentell behandling
  • Varierende aktivitetserfaring
    (13-15)

Kroppsøvingslæreren bør:

  • unngå aktiviteter som innebærer ballspill og andre kollisjonsidretter med høy intensitet
  • begrense arealet aktiviteten skal foregå i
  • dele store grupper (10 til 30 elever) i mindre grupper (to til fem elever)
  • tilpasse type, varighet og intensitet på aktiviteten 
  • gi rom for hyppige pauser
  • vurdere behovet for assistent
  • vurdere behovet for spesialundervisning i faget (PPT)
  • vurdere behov for aktivitetshjelpemidler
  • vurdere behov i forbindelse med garderobesituasjonen
  • ha en handlingsplan når det oppstår brudd: Handlingsplan ved brudd
  • differensiere undervisningen
  • variere instruksjonsmetodene (problemløsningsmetoden, instruksjonsmetoden)

Kroppsøvingslæreren bør videre vurdere behovet for tilpasning av undervisningen i samråd med eleven og foreldrene. Hvis eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av undervisningen i henhold til læreplanverket, skal PPT inn i bildet (1-5, 7, 8, 9, 16).

Les om hva det er lurt å tenke på før et barn med OI starter på skolen.

For noen elever med OI kan det være fint med en egen garderobe. De kan ha behov for assistanse og/eller skjerming på grunn av et avvikende utseende (skjevstillinger i armene, beina, ryggen og arr etter operasjoner). Dette er et tema som det med fordel kan snakkes om og jobbes med i elevgruppen.

Oppfølging hos fysioterapeut kan i perioder med brudd være svært aktuelt. Les mer om dette i Anbefalt fysioterapioppfølging for barn med OI.

Referanser

  1. Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kroppsøving. 2015.
  2. WHO. Recommendations on physical activity for health World Health Organisation2010. Available from: http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/44399/1/9789241599979_eng.pdf.
  3. Kriemler S. MU, Martin E., van Sluijs EM, Andresen LB, Martin BW. Effect of school based interventions on physical activity and fitness in children and adolescents: a review og reviews and systematic update. 2011:923-30.
  4. Utdanningsdirektoratet. Likeverdsprinsippet. 25.08. 2015.
  5. Barneombudet AL. Uten mål og mening. 2017:85.
  6. Svendby EB. Jeg kan og jeg vil, men passer visst ikke inn. En narrativ studie om barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning). Doktorgradsavhandling Norges idrettshøgskole 2013. p. 249.
  7. Utdanningsdirektoratet. Tilpasset opplæring. 25.08.2015.
  8. Eriksen TB. Funksjonshemmede, kroppsøving og tilpasset opplæring i skolen. Spesialpedagogikk. 2012:13.
  9. Trust GNF. Physical Education (PE) and Exercise for children and young people with Osteogenesis Imperfecta (OI). 2016:2.
  10. Kunnskapsdepartementet. Opplæringsloven. 2017.
  11. Utanningdirektoratet U. Informasjon om endringer i kroppsøvingsfaget. 2012.
  12. Utanningdirektoratet U. Kroppsøving - Veiledning til læreplanen. 2015:33.
  13. Karlsson MK, Nordqvist A, Karlsson C. Physical activity, muscle function, falls and fractures. Food & nutrition research. 2008;52.
  14. Wekre LL, Froslie KF, Haugen L, Falch JA. A population-based study of demographical variables and ability to perform activities of daily living in adults with osteogenesis imperfecta. Disability and rehabilitation. 2010;32(7):579-87.
  15. Anissipour AK, Hammerberg KW, Caudill A, Kostiuk T, Tarima S, Zhao HS, et al. Behavior of scoliosis during growth in children with osteogenesis imperfecta. Journal of Bone & Joint Surgery, American Volume. 2014;96(3):237-43.
  16. Svendby EB. "Fra åpen dør til å stange hodet i veggen": Foreldres erfaringer med skole – hjem – samarbeid når barna og de unge har en sjelden diagnose. Spesialpedagogikk. 2017;4.

Teksten ble faglig oppdatert 29.08. 2017