Kroppsøving i skolen

Kroppsøving et sentralt fag og en sosial læringsarena som skal bidra til at elevene lærer, opplever, sanser og skaper ved bruk av kroppen. Faget skal stimulere til bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil ut fra egne interesser og forutsetninger (1).

Illustrasjon av barn som leker, en av dem i rullestol og en med krykke

​​Kroppsøvingsfaget

Kroppsøvingsfaget skal fremme samarbeid, forståelse og respekt for hverandre via bevegelsesaktivitet og naturferdsel. Elevene skal gjennom kroppsøvingsfaget utvikle kompetanse om livsstil, helse og trening og erfare betydningen av egen innsats for å oppnå mål. En del av kompetansemålene i kroppsøvingen er derfor innsats (1).

Medvirkning, samarbeid og deltagelse er en forutsetning for å fremme læring både hos seg selv og andre i mange ulike bevegelsesaktiviteter. Det er derfor viktig at elevene får løse utfordringer og oppgaver gitt i kroppsøvingsfaget i et fellesskap der de reflekterer over samspill, samhandling og likeverd. Uavhengig av forutsetninger, innebærer dette anerkjennelse av ulikheter og inkludering av alle (1).

Tre elementer i fa​​get kroppsøving

Kjerneelementer

Kjerneelementer: Bevegelse og kroppslig læring, Deltaking og samspill i bevegelsesaktiviteter, Uteaktiviteter og naturferdsel

​​​​​Tverrfaglig tema

Tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap, Bærekraftig utvikling

​​​Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter, Å kunne skrive, Å kunne lese, Å kunne regne, Digitale ferdigheter (1).

​​​Inkludering og tilpasset opplæring

Kroppsøving anses som et viktig verktøy for å fremme fysisk aktivitet, psykososial utvikling og en arena for undervisning og opplæring i ulike idrettsaktiviteter. Til tross for lover som krever at barn med funksjonsnedsettelser skal inkluderes i ordinært utdanningsløp blir disse barna dessverre ofte inaktive og sosialt isolerte i kroppsøvingstimene (2). 

I følge opplæringsloven skal elevene ha en likeverdig opplæring og et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Opplæringen må ha stort rom for tilpasning og ta hensyn til at alle elever er ulike. En likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i elevens evner, forutsetninger, interesser og behov (2). For å kunne skape en likeverdig og inkluderende opplæring for alle i kroppsøvingsfaget, må man tenke alternativer rundt fagets oppbygging og handlingsrom (2- 5).

Som et gjennomgående prinsipp ligger tilpasset opplæring til grunn for opplæringen og er nedfelt i opplæringsloven § 1-3. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men skal være et virkemiddel for å gi økt læringsutbytte. Det skal tas hensyn til elevens evner og forutsetninger og fellesskapet eleven er del av.  Innenfor disse rammene plikter lærerne å legge til rette undervisningen i alle fag slik at den tar hensyn til vanskelighetsgrad, tempo, mengde og progresjon (2, 6, 7).

Etter mange år med internasjonal forskning og arbeid innen fagfeltet tilpasset opplæring i fysisk aktivitet og kroppsøving, kan man nå endelig se store endringer i retning av full deltagelse og inkludering av elever med funksjonsnedsettelser i flere land (7-9).

Forskningsbasert kunnskap har vist at følgende er sentralt for å skape et inkluderende kroppsøvingsfag (6, 7):

  • Opplæringen bygger på utvidet forståelse av bevegelse
  • Økt fokus på ulike undervisningsmetoder
  • Økt grad av elevmedvirkning
  • Bevissthet på barnas bevegelseskompetanse
  • Anerkjenne ulikheter
  • Åpenhet og informasjon om diagnosen
  • Forutsigbarhet gjennom langsiktig planlegging og informasjon
  • God dialog mellom lærer og elev
  • Anerkjenne foreldres kompetanse og legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem

Spesialun​dervisning

For elever som ikke får et optimalt utbytte av ordinær undervisning i henhold til læreplanmålene skal det gis spesialundervisning når tilpasset opplæring ikke er tilstrekkelig.

Prinsippet om tilpasset opplæring inkluderer både ordinær opplæring og spesialundervisning. Skolens evne til å gi elevene opplæring som tar hensyn til deres faglige og sosiale utvikling innenfor ordinær opplæring, påvirker behovet for spesialundervisning. Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæring er spesialundervisning.

Spesialundervisning er nødvendig for å sikre at elevene har muligheten til å nå realistiske mål dersom dette ikke kan oppnås gjennom ordinær opplæring. Derfor er det viktig at skolen først utnytter handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før rektor tar initiativ til å involvere PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste). Skolen må vurdere, kartlegge og eventuelt implementere nye tiltak innenfor rammene av ordinær opplæring. Dette prinsippet er også spesifisert i opplæringsloven § 5-4 (2, 10).​

Våre erfaringer

TRS erfarer at barn med våre diagnosegrupper ofte kan ha behov for tilrettelegging av opplæringen i faget kroppsøving, som følge av fysiske funksjonsnedsettelser og de utfordringer det kan medføre. Det er viktig å være klar over at elever har rett på spesialundervisning i faget kroppsøving, på lik linje med andre fag – når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.  

Er du i tvil om eleven trenger spesialundervisning? Trenger du informasjon om hvilke vurderinger som må gjøres i den forbindelse? Da kan denne filmen som er laget av Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser være nyttig. Filmen gir et innblikk i hva tilpasset opplæring er, og hvordan man går frem for å vurdere elevens behov for spesialundervisning. Det gis informasjon om sakkyndighetsarbeidet som skal ligge til grunn for spesialundervisning, og hva som bør vektlegges i utarbeidelsen av individuell opplæringsplan (IOP). ​​

Se filmen "Sjelden diagnose og overgangen til skole - spesialpedagogiske rettigheter og muligheter"

Kompeta​​nseområder​​ i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving som trådte i kraft i 2020 (1), gir informasjon om kompetansemål og vurdering.

​Grunns​kole

Kompe​tan​semål og vurdering 2. trinn​Kompetansemå​​l og vurdering 4. trinn 

Kompetansemål og vurdering 7. trinn

Kompetans​emål og vurdering etter 10. trinn​

 

Vid​​​​eregående skole

Kompet​ansemål og vurdering etter Vg1Kompetansemål og vurdering etter Vg2​
Kompeta​nsemål og vurdering etter Vg3​

I en overgangsperiode gjelder for noen fortsatt den gamle læreplanen.

Vurderi​​ngsordning for 10. trinn, Vg1, Vg2 og Vg3

​Individuell vurdering av elevens kompetanse skal ta utgangspunkt i kompetansemålene for de ulike trinnene samt elevens innsats og tilegnet kompetanse i faget (2, 11).

Med kompetanse i faget kroppsøving forstås evnen til å møte en kompleks utfordring, eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (Jmf. Kunnskapsløftet 2012). For å kunne vise ferdigheter i kroppsøvingsfaget må eleven gis mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende vanskelighetsgrad for å utvikle kompetanse i faget. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at lærerne gir elevene relevante utfordringer for å utvikle kompetanse i faget. Elevens samlede kompetanse i faget gir grunnlag for vurdering (11).

​Eleven ​​vurderes ut ifra følgende kriterier:

  • ​Samhandler konstruktivt med andre i aktivitetene og bidrar til å gjøre andre gode
  • Øver selvstendig og utfordrer egen fysisk kapasitet
  • Lærer seg nye aktiviteter og forbedrer egne ferdigheter
  • Innsats

Det kommer ikke fram av læreplanmålene at man skal bruke tester i kroppsøving. I lovverket understrekes det at det er «forskiriftsstridig å leggje til grunn eit normrelatert vurderingsprinsipp, for eksempel å bruke resultata på testar som grunnlag for å samanlikne elevar. Eleven sin kompetanse skal bli vurdert ut i frå kompetansemåla og innsats som ein del av grunnlaget for vurderinga» (1, 11, 12). 

​Refera​​​nser

  1. ​Utdanningsdirektoratet. Lærep​lan i kroppsøving. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 15.11.2019. Gjeld frå 01.08.2020. 2020. 
  2. Kunnskapsdepartementet, Opplæringsloven fra 01.08. 2020. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata
  3. ​Barneombudet. Anne Lindboe. Uten mål og mening. Fagrapport om elever med spesialundervisning i grunnskolen. 2017:1-85.
  4. Martin Kudláček UB. Adapted physical activity as a profession i​n Europe​​. European Journal of Adapted Physical Activity. 2011;4(2):​7-16.
  5. Yeshayahu Hutzler CS. Defining Adapted Physical Activity: International Perspectives​. Adapted physical activity quarterly 2007;24:1-20.
  6. Svendby EB. Jeg kan og jeg vil, men passer visst ikke inn. En narrativ studie om barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning). Doktorgradsavhandling Norges idrettshøgskole 2013. 1- 249.
  7. Svendby EB.  'Jeg kan og jeg vil, men jeg passer visst ikke inn'. En doktorgradsstudie om barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en fysisk funksjonshemning – en narrativ tilnærming. Kroppsøving 2015; 1: 21-23
  8. Eriksen TB. Funksjonshemmede, kroppsøving og tilpasset opplæring i skolen. Spesialpedagogikk. 2012:7: 4-15.
  9. Martin J. Adapted Physical Education. In: Encyclopedia of Sport and Exercise Psychology. Editors Eklund RC, Tenenbaum G. Sage. 2014
  10. Utdanningsdirektoratet 01.11.2021 Veilederen Spesialundervisning (udir.no)
  11. Utdanningsdirektoratet Vurdering i kroppsøving 06.04.2021 Vurdering i kroppsøving – elevenes innsats, individuelle forutsetninger og bruk av tester (udir.no
  12. Utdanningsdirektoratet 01.08.2020 Læreplan i kroppsøving (KRO01-05) (udir.no)

 

​Sist faglig oppdatert juni 2023.​


Hva er TRS?

TRS er et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne, medfødte skjelett- og bindevevstilstander, ryggmargsbrokk og dysmeli. Målgruppene er de som har en av diagnosene, pårørende, helsepersonell og andre aktuelle fagpersoner. Senteret er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser og ligger på Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo.
Les mer om TRS, registrer deg som bruker og se hva slags tilbud du kan få
Dammen_foto Bård Gudim Sunnaas sykehus HF.jpg
Sist oppdatert 27.05.2024