Fysioterapi for barn og voksne med OI

Barn og voksne med osteogenesis imperfecta (OI) har behov for fysioterapi i perioder av livet. Hensikten med både behandling og egentrening er best mulig funksjon, så få brudd som mulig og minst mulig smerter. 

Fysioterapi hos barn med Osteogenesis Imperfecta (OI) er avhenging av barnets symtombilde og alder. Dette er grunnlaget for valg av tiltak. Også hos voksne med OI er valg av tiltak avhengig av symptombilde.

​Fysioterapi for spedbarn med OI, det første leveåret

Fysioterapi er viktig i det første leveåret for å påvirke barnets muligheter til best mulig utvikling. 

Bevegelsesutvikling hos barn med OI

De fleste barn med OI har en forsinket bevegelsesutvikling (1, 2). De er ofte mindre aktive enn andre, både som følge av sine fysiske forutsetninger og fordi de blir håndtert ekstra varsomt under forflytning, stell og mating.

Små barn med OI har samme behov som andre for stimulering gjennom stillingsendringer, berøring, kroppskontakt og nærhet. For å utvikle seg motorisk trenger barna også utfordringer og bevegelsesvariasjon. Det kan kreve tilrettelegging av omgivelsene, hjelpemidler eller andre tiltak, særlig ved alvorlig grad av OI.

Tiltak blir gjennomført for å:

  • optimalisere den motoriske utviklingen
  • styrke muskulaturen og skjelettet
  • utvikle best mulig stabilitet i ledd som er overbevegelige
  • sikre barnet i utsatte situasjoner (for å unngå brudd og andre skader)

Forsiktighetsregler ved håndtering av barn med OI

  • Forsiktig håndtering innebærer å bruke ″store hender″: støtt alle kroppsdeler, langsomme varsomme bevegelser og unngå å holde barnet rundt brystkassen
  • Unngå å dra, skyv, vri en arm eller et ben
  • Spør barnet eller foreldrene om hvordan de vil at du skal løfte og bære
  • Unngå å løfte i bena ved stell og bleieskift, løft heller under rumpen og roter barnet på siden
  • Hold barnet tett inn til kroppen når det skal bæres
  • Gi god støtte når barnet skal stå, bruk eventuelt stå-hjelpemidler

I denne filmen, laget av TRS, kan du se hvordan du bør håndtere babyer med OI.

Sitte, ligge, stå og gå

Lav muskelspenning og -styrke gjør at spedbarnet ligger med lite bøy (fleksjon) i leddene og ofte i froskestilling. Armene og bena bør støttes slik at barnet "blir samlet" for å unngå at feilstillinger blir forverret. 

Det er risiko for sammentrykking av og brudd i ryggvirvlene (kompresjonsfraktur). Barnet må derfor kunne sitte tilbakelent med støtte til hele ryggen i barnestolen og -bilsetet (unngå "hengekøyestilling") til det har hodekontroll og kan bevege armene og bena aktivt (3).

Barn med særlig svak muskulatur og stort hode kan ha behov for spesialtilpassede sitte- eller liggestillinger der de kan leke, spise og delta.

Brudd oppstår lettere når barnet skal lære å stå og gå. Barn med alvorlig OI, som ikke kommer opp i stående stilling selv, bør henvises til ortoped så snart de viser interesse for å reise seg. Det skal vurderes om barnet trenger operasjoner med nagling av bena. I tillegg kan hjelpemidler som skinner, rullator eller ståstativ/-skall være aktuelt.

Ortopediske operasjoner (margnagling) kan være avgjørende for barnets stå- og gangfunksjon (3, 4).

Referanser

  1. Engelbert RH, Beemer FA, van der Graaf Y, m.fl. Osteogenesis imperfecta in childhood: impairment and disability--a follow-up study. Arch Phys Med Rehabil 1999:80(8):896-903.
  2. Engelbert RH, Uiterwaal CS, Gulmans VA, m.fl. Osteogenesis imperfecta: profiles of motor development as assessed by a postal questionnaire. European Journal of Pediatrics. 2000;159 (8): 615–20.
  3. Chaisson R-M, Munns, C, Zeitlin L. Interdisciplinary treatment approach for children with osteogenesis Imperfecta. Shriners Hospital Canada, 2004.
  4. Cintas HL & Gerber LH. Children with Osteogenesis Imperfecta: Stategies to enhance Performance. The Osteogenesis Imperfecta Foundation, 2005.

Fysioterapi for barn og voksne med mild til moderat form av OI

Grunnlaget for en god og målrettet behandling hos fysioterapeut er en grundig undersøkelse (1). Fysioterapeuter som undersøker muskel- og skjelettsystemet hos personer med mild til moderat form av OI bør være spesielt oppmerksom på muskelstyrken, leddene og feilstillinger og ryggen.    

Muskelstyrken ved osteogenesis imperfecta (OI)

Muskler og benvev er avstemt i forhold til hverandre, påvirker hverandre gjensidig og fungerer som en enhet (2). Ved OI er benvevet svekket og muskelstyrken ofte nedsatt i følge forskning (3-5). Knoklene kan være bøyde og veldig svake. Der hvor musklene er sterke, er knoklene mest sannsynlig tilsvarende sterkere. Derfor er det viktig å gjøre en funksjonell muskelstyrkevurdering.

Skjelettet kan styrkes ved å være i fysisk aktivitet og trene muskelkraften (2, 3, 6). Sterke muskler gir bedre balanse og reduserer faren for fall (7). Samtidig blir belastningen ved støt og slag jevnere fordelt i knokkelen. Sterk muskulatur støtter også svake ledd. Det kan bidra til mindre smerter og forstuinger.

Vurdering av muskelstyrke

Muskelstyrken testes helst med funksjonelle tester. Det innebærer at fysioterapeuten vurderer muskelstyrken ut fra naturlige bevegelser (som "reise-og-sette-seg-test″). Manuell muskeltest (MMT) eller håndholdt dynamometer bør brukes med forsiktighet hos personer med alvorlig form for OI for å unngå brudd.

Fysioterapi for økt muskelstyrke

En fysioterapeut kan lage et passe styrketreningsprogram i samarbeid med den som har OI. Det er viktig ikke å ta for hardt i under styrketrening, så muskel -og skjelettsystemet tåler belastningen. Knokkelen er svakest i det mest bøyde området. Ta hensyn til dette når øvelsene utføres:

  • Vekter eller motstand må befinne seg på eller over (nærmere kroppen) den bøyde delen av knokkelen
  • Egen kroppsvekt brukes som motstand

Ledd og feilstillinger ved OI

OI kan gi bøyde knokler og svake ledd. Noen ledd er overbevegelige og er andre stive. Dette kan gi problemer ved alle typer aktiviteter (8).

Det blir økt belastning på knoklene og leddene når den rette linjen, som normalt kan trekkes fra hoften og ned i ankelen, er brutt. Operasjon med utretting av knokkelen kan bli nødvendig, særlig der benvevet er overbelastet som følge av store avvik i knokkelens form (bøyninger) (1).

En fysioterapeut kan bidra med øvelser for å bedre funksjonen. Trening gir bedre balanse, koordinasjon og styrke i musklene (leddenes støtteapparat). Støt og slag gjennom kroppen blir da bedre fordelt. Det avlaster knoklene og leddene og forebygger fall og brudd (7).

Føttene

Plattfot er vanlig ved OI på grunn av tøyelige leddbånd. Mange bruker derfor innleggsåler i skoene eller sko med god støtte rundt anklene. God støtte gir bedre generell kraftfordeling gjennom hele benet og spesielt i foten. Dette kan gi mindre plager i føtter, ankler og knær over tid.

Ryggen ved OI

Smerter i ryggen er vanlig i den norske befolkningen og årsakene er mange. Les mer om ryggsmerter på helsenorge.no

Personer med OI har også vondt i ryggen, selv om smertene ikke alltid skyldes denne tilstanden. OI påvirker bindevevet så leddbåndene rundt og bruskskivene mellom ryggvirvlene er svake og myke. I tillegg er muskelstyrken i ryggen nedsatt.

Hos personer med OI bør fysioterapeuten vurdere ryggen og gi øvelser som styrker de musklene som støtter ryggsøylen. I tillegg er det viktig at personen beveger seg på forskjellige måter og unngår å sitte eller stå i én stilling over lengre tid.

Typiske forandringer i ryggen 

Skjev rygg (skoliose)

Svake muskler, tøyelige leddbånd og brudd i ryggen fører til at mange med OI (50 %) får skjev rygg (skoliose) (9). Dette varierer med typen OI og alvorlighetsgraden. Mange barn begynner å utvikle skjevhet fra syv-års-alderen. Et korsett har liten effekt, bortsett fra ved dyp svai eller krumning i øvre del av ryggen (10).

En operasjon av skjevheten med avstiving av ryggen er mulig. Hos barn blir operasjon vurdert når skjevheten er mer enn 20 til 30 grader. Det finnes få anbefalinger om voksne i den medisinske litteraturen. Fastlegen kan sende en henvisning til en rygg-ortoped for vurdering og oppfølging. Etter en ryggoperasjon får de fleste mindre smerter, men ryggen blir stiv. En avstivet rygg begrenser ikke muligheten til å klare hverdagsaktiviteter (10).

Brudd i ryggen

Kompresjonsbrudd (sammentrykte ryggvirvler) er typiske ved OI. Bruddene gir mye smerter og hindrer bevegelse. God smertelindring er viktig, så bevegelse kan forgår innenfor smertegrensen (anbefalt praksis). Fysioterapeuten kan bidra med øvelser og råd til videre aktivitet.

Andre typer brudd i ryggvirvlene (spondylolyse eller spondylolistese) er hyppigere hos personer med OI enn hos andre. Hvor store plager som oppstår er ulikt. Noen kjenner ikke bruddet, mens andre får alvorlige symptomer som nummenhet, tap av muskelkraft eller vannlatingsproblemer. Dette er tegn på at nerver i ryggen er i klem. Lege bør kontaktes snarest.

Skiveutglidning eller skiveprolaps

Skiveutglidning eller -prolaps kan gi alvorlige symptomer. Vi er ikke kjent med forskning som viser at personer med OI har mer slike plager enn befolkningen ellers. Behandlingen bør være som anbefalt ved prolaps.

Fysioterapi ved benbrudd

Knokkelen trenger ro for å kunne gro. Bruddområdet må holdes stabilt, eventuelt ved hjelp av gips. Ortopedens råd om ro og eventuelt avlastning bør følges, samtidig som det er viktig å være i mest mulig bevegelse for å unngå at musklene og knoklene blir svake. Aktivitet i muskelen rundt bruddet stimulerer tilhelingen (2, 5).

Aktivitet i andre deler av kroppen hjelper personen å holde hele kroppen i best mulig form mens bruddet gror. Mye stillesitting belaster ryggen uheldig og øker faren for brudd i ryggen (kompressjonsbrudd).

Når bruddet har grodd er det viktig å: 

  • gjenoppta vanlige aktiviteter
  • trene spesielt på muskelstyrke og balanse
  • trene bevegelighet og tøye

Smerter ved OI

Smerter er et sammensatt fenomen. Hos personer med OI oppstår smerter som regel i muskel- og skjelettsystemet, etter vår erfaring. Barn med OI opplever både kroniske og akutte smerter. Dette påvirker barnas hverdag og aktivitetsnivå. Akutte smerter oppleves som mest intense. Det brukes mest smertestillende medisiner mot akutte smerter (13).

Mange voksne med mild type OI har også smerteplager som påvirker hverdagen. Voksne har mest smerter i ryggen og leddene i bena (vektbærende ledd). Her er det også flest brudd (12).

Mer alvorlige tegn som svimmelhet, kvalme, ansiktssmerter, utstrålende smerter, prikking, stikking og muskelsvekkelse. Da er det viktig å ta kontakt med fastlegen for utredning av eventuelt innklemming av nervevev.

Anbefalinger

Vi anbefaler personer med OI å være i mest mulig varierende aktivitet gjennom hele livet:

  • Fortsette å bevege seg

  • Trene muskelstyrke

I tillegg trenger mange individuell vurdering og spesifikke råd fra en fysioterapeut i perioder. 

Referanser

  1. Monti E, Mottes M, Fraschini P, m.fl. Current and emerging treatments for the management of osteogenesis imperfecta. Therapeutics and clinical risk management. 2010;6:367-81.
  2. Rosa N, Simoes R, Magalhaes FD, m.fl. From mechanical stimulus to bone formation: A review. Med Eng Phys. 2015;37(8):719-28.
  3. Veilleux LN, Lemay M, Pouliot-Laforte A, m.fl. Muscle anatomy and dynamic muscle function in osteogenesis imperfecta type I. The Journal of clinical endocrinology and metabolism. 2014;99(2):E356-362.
  4. Caudill A, Flanagan A, Hassani S, m.fl. Ankle strength and functional limitations in children and adolescents with type I osteogenesis imperfecta. Pediatric physical therapy : the official publication of the Section on Pediatrics of the American Physical Therapy Association. 2010;22(3):288-95.
  5. Brotto M, Bonewald L. Bone and muscle: Interactions beyond mechanical. Bone. 2015;80:109-14.
  6. Veilleux LN, Pouliot-Laforte A, Lemay M, m.fl. The functional muscle-bone unit in patients with osteogenesis imperfecta type I. Bone. 2015;79:52-7.
  7. Karlsson MK, Nordqvist A, Karlsson C. Physical activity, muscle function, falls and fractures. Food & nutrition research. 2008;52. doi: 10.3402/fnr.v52i0.1920.
  8. Wekre LL, Frøslie KF, Haugen L, m.fl. A population-based study of demographical variables and ability to perform activities of daily living in adults with osteogenesis imperfecta. Disability and rehabilitation. 2010;32(7):579-87.
  9. Anissipour AK, Hammerberg KW, Caudill A, m.fl. Behavior of scoliosis during growth in children with osteogenesis imperfecta. Journal of Bone & Joint Surgery, American Volume. 2014;96(3):237-43.
  10. Montpetit K, Dahan-Oliel N, Ruck-Gibis J, m.fl. Activities and participation in young adults with osteogenesis imperfecta. Journal of pediatric rehabilitation medicine. 2011;4(1):13-22.
  11. McKiernan FE. Musculoskeletal manifestations of mild osteogenesis imperfecta in the adult. Osteoporosis international. 2005;16(12):1698-1702.

Fysioterapi for barn og voksne med moderat til alvorlig form av OI

Grunnlaget for en god og målrettet behandling hos fysioterapeut er en grundig undersøkelse (1). Fysioterapeuter som undersøker muskel- og skjelettsystemet hos personer med moderat til alvorlig form for OI bør være spesielt oppmerksom på muskelstyrken, leddene/feilstillinger og ryggen.

Muskelstyrken ved osteogenesis imperfecta (OI)

Muskler og benvev er avstemt i forhold til hverandre, påvirker hverandre gjensidig og fungerer som en enhet (2). Ved OI er benvevet svekket og muskelstyrken ofte nedsatt i følge forskning (3-5). Knoklene kan være bøyde og veldig svake. Der hvor musklene er sterke, er knoklene mest sannsynlig tilsvarende sterkere. Derfor er det viktig å gjøre en funksjonell muskelstyrkevurdering.

Skjelettet kan styrkes ved å være i fysisk aktivitet og trene muskelkraften (2, 3, 6). Sterke muskler gir bedre balanse og reduserer faren for fall (7). Samtidig blir belastningen ved støt og slag jevnere fordelt i knokkelen. Sterk muskulatur støtter også svake ledd. Det kan bidra til mindre smerter og forstuinger.

Vurdering av muskelstyrke

Muskelstyrken testes helst med funksjonelle tester. Det innebærer at fysioterapeuten vurderer muskelstyrken ut fra naturlige bevegelser (som ″å reise-og-sette-seg-test″). Manuell muskeltest (MMT) eller håndholdt dynamometer bør brukes med forsiktighet hos personer med alvorlig form for OI for å unngå brudd.

Fysioterapi for økt muskelstyrke

En fysioterapeut kan lage et passe styrketreningsprogram i samarbeid med den som har OI. Det er viktig å ikke ta for hardt i under styrketrening, så muskel- og skjelettsystemet tåler belastningen. Knokkelen er svakest i det mest bøyde området. Ta hensyn til dette når øvelsene utføres:

  • Vekter eller motstand må befinne seg på eller over (nærmere kroppen) den bøyde delen av knokkelen
  • Egen kroppsvekt brukes som motstand

Ledd og feilstillinger ved OI

OI kan gi bøyde knokler og svake ledd. Noen ledd er overbevegelige og andre er stive. Det kan gi problemer ved alle typer aktiviteter (8). Det blir økt belastning på knoklene og leddene når den rette linjen, som normalt kan trekkes fra hoften og ned i ankelen, er brutt. Operasjon med utretting av knokkelen kan bli nødvendig, særlig der benvevet er overbelastet som følge av store avvik i knokkelens form (bøyninger) (1).

En fysioterapeut kan bidra med øvelser for å bedre funksjonen. Trening gir bedre balanse, koordinasjon og styrke i musklene (leddenes støtteapparat). Støt og slag gjennom kroppen blir da bedre fordelt. Det avlaster knoklene og ledd og forebygger fall og brudd (7).

Føttene

Plattfot er vanlig ved osteogenesis imperfecta på grunn av tøyelige leddbånd. God støtte gir bedre generell kraftfordeling gjennom hele benet og spesielt i foten. Støtte kan over tid bidra til mindre plager i føttene, anklene og knærne. Mange bruker derfor innleggsåler i skoene eller sko med god støtte rundt anklene.

Hoftene

Ved moderat og alvorlig OI kan vinkelen mellom den øverste delen av lårbenet og lårhalsen bli økt. Dette gir større belastning i hofteleddet og vil øke risikoen for brudd og innsunket hofteskål (protrusio acetabuli). Dette fører til innskrenket bevegelighet (spesielt abduksjon), vaggende gange og smerter.

Fysioterapeuten kan bidra til å vurdere om det er nødvendig med røntgenundersøkelse. Røntgenbilder vil vise om det er en økt vinkel mellom lårbenet og lårhalsen og om hofteskålen er innsunket.

Ryggen ved OI

Smerter i ryggen er vanlig i den norske befolkningen og årsakene er mange. Les mer om ryggsmerter på helsenorge.no

Personer med OI har også vondt i ryggen, selv om smertene ikke alltid skyldes denne tilstanden. OI påvirker bindevevet så leddbåndene rundt og bruskskivene mellom ryggvirvlene er svake og myke. I tillegg er muskelstyrken i ryggen nedsatt.

Hos personer med OI bør fysioterapeuten vurdere ryggen og gi øvelser som styrker de musklene som støtter ryggsøylen. I tillegg er det viktig at personen beveger seg på forskjellige måter og unngår å sitte eller stå i én stilling over lengre tid.

Typiske forandringer i ryggen

Skjev rygg (skoliose)

Svake muskler, tøyelige leddbånd og brudd i ryggen fører til at mange med OI (50 %) får skjev rygg (skoliose) (9). Dette varierer med typen OI og alvorlighetsgraden. Mange barn begynner å utvikle skjevhet fra syv-års-alderen. Et korsett har liten effekt, bortsett fra ved dyp svai eller krumning i øvre del av ryggen (10).

En operasjon av skjevheten med avstiving av ryggen er mulig. Hos barn blir operasjon vurdert når skjevheten er mer enn 20 til 30 grader. Det finnes få anbefalinger om voksne i den medisinske litteraturen. Fastlegen kan sende en henvisning til en rygg-ortoped for vurdering og oppfølging. Etter en ryggoperasjon får de fleste mindre smerter, men ryggen blir stiv. En avstivet rygg begrenser ikke muligheten til å klare hverdagsaktiviteter (10).

Brudd i ryggen

Kompresjonsbrudd (sammentrykte ryggvirvler) er typiske ved OI. Bruddene gir mye smerter og hindrer bevegelse. God smertelindring er viktig, så bevegelse kan forgår innenfor smertegrensen (anbefalt praksis). Fysioterapeuten kan bidra med øvelser og råd til videre aktivitet.

Andre typer brudd i ryggvirvlene (spondylolyse eller spondylolistese) er hyppigere hos personer med OI enn hos andre. Hvor store plager som oppstår er ulikt. Noen kjenner ikke bruddet, mens andre får alvorlige symptomer som nummenhet, tap av muskelkraft eller vannlatingsproblemer. Dette er tegn på at nerver i ryggen er i klem, og lege bør kontaktes snarest.

Skiveutglidning eller skiveprolaps

Skiveutglidning eller -prolaps kan gi alvorlige symptomer. Vi er ikke kjent med forskning som viser at personer med OI har mer slike plager enn befolkningen ellers. Behandlingen bør være som anbefalt ved prolaps.

Fysioterapi ved benbrudd

Knokkelen trenger ro for å kunne gro, derfor holdes bruddområdet stabilt med gips, skinne eller margnagle (operasjon).  Ortopedens råd om ro bør følges, samtidig som fysisk aktivitet er nødvendig. Aktivitet i musklene rundt bruddet stimulerer tilhelingen (2, 5).

Det er viktig å være mest mulig i bevegelse for å unngå at musklene og knoklene blir svekket. Aktivitet i andre deler av kroppen hjelper personen til å holde seg i best mulig form mens bruddet gror. Mye stillesitting belaster ryggen uheldig og øker faren for å få brudd i ryggen (kompresjonsbrudd).

Når bruddet har grodd er det viktig å:

  • komme i gang med vanlige aktiviteter
  • trene opp muskelstyrken og balansen
  • trene bevegeligheten og tøye ut

Smerter ved OI

Smerter er et sammensatt fenomen. Smerter oppstår som regel i muskel- og skjelettsystemet hos personer med OI, etter vår erfaring. Barn med OI opplever både kroniske og akutte smerter. Dette påvirker barnas hverdag og aktivitetsnivå. Akutte smerter oppleves som mest intense og det brukes mest smertestillende medisiner mot disse (13).

Mange voksne med mild type OI har også smerteplager som påvirker hverdagen. Voksne har mest smerter i ryggen og leddene i bena (vektbærende ledd). Her er det også flest brudd (12).   

Plager som svimmelhet, kvalme, ansiktssmerter, utstrålende smerter, prikking, stikking og muskelsvekkelse kan forekomme. Symptomene kan stamme fra nervevev som er inneklemt. Det er viktig å ta kontakt med fastlegen for rask utredning hvis slike plager oppstår.

Anbefalinger

Vi vil anbefale personer med OI å være i mest mulig varierende aktivitet gjennom hele livet:

  • Fortsette å bevege seg

  • Trene muskelstyrke

I tillegg trenger mange individuell vurdering og spesifikke råd fra en fysioterapeut i perioder.  

Referanser

  1. Monti E, Mottes M, Fraschini P, m.fl. Current and emerging treatments for the management of osteogenesis imperfecta. Therapeutics and clinical risk management. 2010;6:367-81.
  2. Rosa N, Simoes R, Magalhaes FD, m.fl. From mechanical stimulus to bone formation: A review. Med Eng Phys. 2015;37(8):719-28.
  3. Veilleux LN, Lemay M, Pouliot-Laforte A, m.fl. Muscle anatomy and dynamic muscle function in osteogenesis imperfecta type I. The Journal of clinical endocrinology and metabolism. 2014;99(2):E356-62.
  4. Caudill A, Flanagan A, Hassani S, m.fl. Ankle strength and functional limitations in children and adolescents with type I osteogenesis imperfecta. Pediatric physical therapy : the official publication of the Section on Pediatrics of the American Physical Therapy Association. 2010;22(3):288-95.
  5. Brotto M, Bonewald L. Bone and muscle: Interactions beyond mechanical. Bone. 2015;80:109-14.
  6. Veilleux LN, Pouliot-Laforte A, Lemay M, m.fl. The functional muscle-bone unit in patients with osteogenesis imperfecta type I. Bone. 2015;79:52-7.
  7. Karlsson MK, Nordqvist A, Karlsson C. Physical activity, muscle function, falls and fractures. Food & nutrition research. 2008;52.doi: 10.3402/fnr.v52i0.1920.
  8. Wekre LL, Frøslie KF, Haugen L, m.fl. A population-based study of demographical variables and ability to perform activities of daily living in adults with osteogenesis imperfecta. Disability and rehabilitation. 2010;32(7):579-87.
  9. Anissipour AK, Hammerberg KW, Caudill A, m.fl. Behavior of scoliosis during growth in children with osteogenesis imperfecta. Journal of Bone & Joint Surgery, American Volume. 2014;96(3):237-43.
  10. Fraschini P, Todeschini E, Antoniazzi F, m.fl. Bracing for scoliosis and trunk deformity in children affected by osteogenesis imperfecta.  THe 12 th International conference on osteogenesis imperfecta; Wilmington, USA. 2014.
  11. Montpetit K, Dahan-Oliel N, Ruck-Gibis J, m.fl. Activities and participation in young adults with osteogenesis imperfecta. Journal of pediatric rehabilitation medicine. 2011;4(1):13-22.
  12. McKiernan FE. Musculoskeletal manifestations of mild osteogenesis imperfecta in the adult. Osteoporosis international. 2005;16(12):1698-1702.
  13. Zack P, Franck L, Devile C, m.fl. Fracture and non-fracture pain in children with osteogenesis imperfecta. Acta Pædiatrica. 2005;94: 1238-42.

Les mer om fysioterapi for personer med OI:

 

Teksten ble faglig oppdatert i september 2017.

 

 

Fant du det du lette etter?
Vi kan dessverre ikke besvare tilbakemeldingen din, men den blir lest og håndtert. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer. Din tilbakemelding hjelper oss å forbedre sidene våre.