Medisinske forhold ved osteogenesis imperfecta (OI)

Osteogenesis imperfecta er arvelig, påvirker bindevevet og har benskjørhet som hovedsymptom

Diagnosebetegnelse

ICD-10 kode: Q78.0

Om osteogenesis imperfecta

Osteogenesis imperfecta (OI) er en gruppe arvelige bindevevstilstander som gir benskjørhet og deformerte knokler (bendeformiteter). OI omfatter også et bredt spekter av symptomer som over­bevegelige ledd, blå bindehinner i øynene (sklera), tannbensavvik, hørselstap og kortvoksthet. Symptomene forekommer i forskjellige kombinasjoner og varierende grad. Noen er aldersavhengige og noen bare til stede ved enkelte typer av OI. Selv hos familiemedlemmer med samme genfeil kan det være stor variasjon.

De fleste som har OI lever gode og aktive liv på tross av medisinske utfordringer. Behandling og oppfølging har som mål å forebygge og lindre symptomer. Det finnes ingen behandling som kurerer OI. Hos omtrent 90 prosent skyldes tilstanden en genforandring (mutasjon) i genene COL1A1 eller COL1A2.

Hvor vanlig er osteogenesis imperfecta?

Antallet som blir født med OI i Norge er rundt fire til fem barn hvert år. I Norge lever om lag 300 personer i alle aldre med OI (per oktober 2016).

Inndeling av OI etter typer og alvorlighetsgrad

Inndelingen (klassifikasjonen) av OI har vært endret flere ganger, fordi det stadig er oppdaget nye gener som kan gi tilstanden. I Sillence-klassifikasjonen fra 1979 ble OI opprinnelig delt i fire undertyper, angitt med romertall I til IV. Etter som nye og enda sjeldnere varianter ble beskrevet, fikk de navnene OI type V, VI, VII, VIII, og så videre.

I den siste inndelingen (revidert i 2015) brukes det en modifisert versjon av Sillence-klassifikasjonen. Den deler OI inn i fem hovedgrupper: type 1 til 5 (se tabell nedenfor).

OI-inndeling etter type (modifisert Sillence-klassifikasjon)

Nosology and Classification of Genetic Skeletal Disorders: 2015 Revision. Am J Med Genet Part A 9999A:1-24

(Tabellen er dessverre lite egnet for visning på smarttelefon og nettbrett)
OI-navn
Type ​Gener
​Ikke deformerende OI med blå sklera ​1 (I)​COL1A1, COL1A2
​Dødelig OI​2 (II)​COL1A1, COL1A2
CRTAP, LEPRE1 (P3H1), PPIB
​Gradvis deformerende OI​3 (III)COL1A1, COL1A2
BMP1, CRTAP, FKBP10
LEPRE1, PLOD2, PPIB
SERPINF1, SERPINH1,
TMEM38B, WNT1,
CREB3L1, SEC24D
Variabel OI med normal sklera4 (IV)​COL1A1, COL1A2
WNT1, FKBP10, SERPINF1,
CRTAP, PPIB, SP7
OI med økt bendannelse​5 (V)​IFITM5


I løpet av de senere årene er det beskrevet flere gener som er forbundet med OI, for eksempel SPARC og MBTPS2. Disse er foreløpig ikke inkludert i klassifikasjonen. Vi forventer at det vil bli beskrevet ytterligere gener forbundet med OI de nærmeste årene.

OI-inndeling etter alvorlighetsgraden

Mild OI

  • Vanligvis OI type 1 og noen OI type 4
  • Sjelden medfødte brudd
  • Normal eller tilnærmet normal høydevekst
  • Få brudd – ett eller færre per år
  • Liten grad av feilstillinger eller bøyde rørknokler
  • Vanligvis gående uten hjelpemidler (unntatt ved brudd)
  • Sjelden brudd i ryggen
  • Bentetthet (z-score) i ryggen, vanligvis >-1,5
  • Lav forekomst av bensmerter og kroniske smerter

Moderat OI

  • Vanligvis OI type 1, 4 eller 5
  • Av og til medfødte brudd
  • Mer enn ett brudd i året
  • Nedsatt lengde-/høydevekst
  • Feilstillinger (bøying) i legger og lår
  • Brudd i ryggen forekommer
  • Bentetthet (z-score) i ryggen, vanligvis i området -1,5 til -2,5, men stor variasjon

Alvorlig OI

  • Vanligvis OI type 3
  • Flere brudd i fosterlivet eller ved fødselen
  • Markert nedsatt høyde-/lengdevekst
  • Rullestolbrukere
  • Bentetthet (z-score) i ryggen, vanligvis <-3,0
  • Ofte mer enn tre brudd per år (varierer med alder)
  • Flere (multiple) kompresjonsbrudd i ryggen
  • Økende grad av feilstillinger i de lange rørknoklene og i ryggsøylen (skoliose)
  • Kroniske bensmerter er vanlig  

Ekstremt alvorlig OI

  • Vanligvis OI type 2
  • Barnet dør som regel i svangerskapet eller kort tid etter fødselen, vanligvis av lunge- eller hjertekomplikasjoner
  • Uttalte skjelettforandringer med svært lav bentetthet, myk skalle og store feilstillinger
  • Sammenhengende, perlekjedeliknende ribben som en følge av flere (multiple) brudd ved fødselen
  • "Krøllete" (trekkspill-liknende), lange rørknokler
  • Alle ryggvirvlene er komprimerte og "gjennomsiktige" (hypoplastiske)

Foreldrene til et barn med ekstremt alvorlig OI bør få tilbud om genetisk veiledning før fremtidige svangerskap.

Årsaker til osteogenesis imperfecta

En genforandring (mutasjon) i genene COL1A1 eller COL1A2, ses hos rundt nitti prosent. Disse genene koder for kollagenproteiner som er viktige for alt bindevev og benvev i kroppen. Genforandringer i COL1A1 og COL1A2 følger dominant arvegang. Det betyr at det er femti prosent sannsynlighet for at hvert av barna arver tilstanden dersom en av foreldrene har OI.

De siste årene har det blitt påvist flere gener forbundet med OI, der arvegangen hovedsakelig er recessiv (vikende). Ved et recessivt arvemønster er begge foreldrene friske arvebærere av en genfeil i det samme genet. Deres barn kan arve en genfeil fra mor og en fra far. Foreldreparet vil da ha tjuefem prosents gjentagelsesrisiko i hvert svangerskap for at barnet får OI.

Ny-oppståtte genfeil er vanlig, og som oftest tilfelle hvis ingen av foreldrene har OI. I slike familier kan også OI med recessiv arvegang forekomme.

OI med X-bundet arvegang er beskrevet i den medisinske litteraturen. Ved slik arvegang vil guttene ha OI, mens jentene og mødrene oftest er friske arvebærere. De kan eventuelt ha få eller milde symptomer på OI.

Symptomer og funn

Skjelettet

  • Nedsatt benmengde (osteopeni) gir benskjørhet og bruddtendens.
  • Lange, slanke og bøyde knokler (feilstillinger) i armene og bena.
  • Feilstillinger i ryggen (skoliose og kyfose) og endret form på brystkassen (fuglebryst eller traktbryst).
  • Lavere slutthøyde enn familiemedlemmer som ikke har OI.
  • Økt hodeomkrets og relativt lite underansikt.
  • Innbuking av hofteskålene i bekkenet (protrusio acetabuli) ses hos noen.
  • «Wormian bones» (små, benete «øyer») i skallen der hvor det normalt er flate ben.
  • Fontanellen lukkes ofte senere enn normalt.
  • Rundt fem prosent (OI type 5) danner for mye nytt benvev etter brudd eller benkirurgi - dette kan også skje spontant.

Leddene

  • Leddene kan være løse og ofte overbevegelige (hypermobile).
  • Mange har en tendens til forstuinger i leddene og overtråkk i anklene.
  • Leddene kan ha tendens til å gå ut av stilling (luksasjoner/subluksasjoner): skuldrene, albuene og hoftene er mest utsatt.

Øynene

  • Bindehinnen (sklera) i øynene kan være blå, grå eller hvit, avhengig av OI-type.
  • Bindehinnen kan være tynnere enn normalt (normal tykkelse ved OI type 1).
  • Tykkelsen på hornhinnen (kornea) er redusert for alle OI-typer.
  • Nærsynthet (myopi) er vanlig.

Hørselen

  • Hørselen er nedsatt hos rundt halvparten av alle voksne med OI, uavhengig av type.
  • Hørselstapet kan starte allerede i barne- eller ungdomsårene.
  • Det vanligste er en kombinasjon av mekanisk og nevrogent hørselstap (knyttet til knoklene i mellomøret og til hørselsnerven).

Tennene

  • OI kan medføre tannutviklingsforstyrrelser, bittavvik og avvikende ansikts- og kjevevekst.
  • Dentinogenesis imperfecta (DI) er karakterisert ved gjennomsiktige, misfargede og skjøre tenner som lett brekker. Alvorlighetsgraden av DI er ikke knyttet til alvorlighetsgraden av OI, og kan variere innen samme familie. Melketennene er mer påvirket enn de permanente tennene.

 Huden og hinner

  • Huden kjennes ekstra myk, og kan være tynn og gjennomskinnelig.
  • Noen får lett blåmerker fordi blodkarene i huden er skjøre og sprekker.
  • Brokk (hernier) ses hyppigere enn i befolkningen for øvrig, og kan være tilstede ved fødselen.

Nervesystemet

  • Voksne kan ha nummenhet og nedsatt kraft i hendene og føttene (polynevropati).
  • Hydrocephalus (tidligere kalt «vannhode») ses hos enkelte barn med alvorlige former for OI.
  • Myk hjerneskalle kan bidra til press på hjernestrukturer og nervebaner i overgangen mellom hjernen og ryggraden (basilær impresjon) – gjelder OI-type 3 og noen OI type 4.

Hjerte- og blodåresystemet

  • Økt risiko for hjerteklaffefeil. Mest vanlig er lekkasje i klaffen mellom hjertekammeret og hovedpulsåren (aortaklaffen) og mellom for- og hjertekammeret (mitralklaffen).
  • Andre komplikasjoner fra hjerte-/karsystemet kan forekomme.

Lungene

  • Nedsatt lungekapasitet (restriktiv lungesykdom) kan forekomme på grunn av brystkassens form.
  • Komplikasjoner fra lungene kan oppstå som en følge av brukne ribben, svak muskulatur i brystveggen, hjerteklaffsykdom og kronisk bronkitt eller astma.
  • Pusteproblemer ses ved alvorlige former for OI. Personen er også mer utsatt for lungebetennelser.

Mage- og tarmsystemet, nyrene

  • Forstoppelse er relativt vanlig ved OI.
  • For mye kalsium i urinen (hyperkalsiuri) kan forekomme. Dette disponerer for nyrestein.

 Smerter

  • Akutte smerter ved benbrudd som hos resten av befolkningen.
  • I tillegg er det vanlig med smerter i benvevet (knoklene) uten påvist brudd.
  • Mange har smerter fra feilstillinger i leddene.
  • Voksne kan ha smerter som skyldes trykk på nervene (nevrogene smerter).

 Annet

  • Problemer med temperaturreguleringen, økt følsomhet for varme og kulde, og svettetendens.

Diagnose og utredning av osteogenesis imperfecta

OI er en klinisk diagnose. Det vil si at diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer (som beskrevet over) og røntgenfunn.

Brudd etter minimale traumer, bendeformiteter og manglende høydevekst er kjernesymptomene. Diagnosen kan eventuelt bekreftes med en gentest. Det er viktig å merke seg at en normal gentest likevel ikke utelukker OI.

Mild form for OI kan være vanskelig å skille fra tidlig benskjørhet eller påførte skader, inkludert skader etter mishandling. Les mer om dette i fagprosedyren om mishandling av barn hos Helsebiblioteket.no

OI kan også være vanskelig å påvise klinisk hos barn som ennå ikke har hatt brudd, som for eksempel i familier med OI. Andre diagnoser som kan likne er osteomalasi, rakitt og andre sjeldne skjelettsyndromer.

Behandling av brudd ved osteogenesis imperfecta

Brudd hos personer med OI kan oppstå uten forutgående traume. Hos barn kan et symptom være at barnet ikke vil bevege armen eller benet. Ved mistanke om brudd skal det være lav terskel for røntgenundersøkelse.

  • «OI-brudd» gjør like vondt som andre brudd!
  • Gi smertestillende i stor nok dose så raskt som mulig – før transport, videre undersøkelser og behandling.
  • Armen eller benet holdes i ro/avstives (immobiliseres) for å redusere smerte og unngå feilstillinger.
  • Personer med OI bør kunne kontakte kirurgisk avdeling uten henvisning, og bør få behandling av en erfaren ortoped.
  • «OI-brudd» gror som andre brudd.
  • Operasjon skal vurderes, og spesielt hvis det i utgangspunktet foreligger en bøying (deformitet) av knokkelen som er brukket. Operasjoner bør foregå på et sykehus som har erfaring med OI.
  • Bruk avstivings-/fiksasjonsmateriale med lavest mulig vekt. Plastgips eller støtteskinne (tilpasset ortose) gir mulighet for trening i vann.
  • Legg til rette for kortest mulig immobilisering, om lag 3 uker ved over- eller underarmsbrudd, og tidlig mobilisering med ortose for å forebygge benskjørhet.
  • Husk at resten av kroppen trenger trening selv om armen eller benet er i gips eller skinne
  • Personer med OI bør ha et skriv de kan ta med seg til legevakten eller sykehuset. Her kan du skrive ut Brudd og bruddbehandling ved OI:

Skriv om håndtering av brudd og bruddbehandling ved OI

Oppfølging av barn og voksne med osteogenesis imperfecta

Alle personer med osteogenesis imperfecta bør ha regelmessig oppfølging for sin OI. Omfanget og hyppigheten vil være avhengig av personens alder og tilstandens alvorlighetsgrad. Per i dag finnes det ingen helbredende behandling for OI. Behandlingen fokuserer derfor på å redusere antall brudd, begrense smerter, korrigere feilstillinger, øke bentettheten og oppnå best mulig fysisk funksjon og bevegelighet.

Oppfølging av skjelettet

Noen personer med OI trenger sporadisk (ved behov) oppfølging hos ortoped. Dette gjelder særlig dem med mild type OI. Barn med moderat og alvorlig type OI, og med store feilstillinger (deformiteter), bør ha regelmessig oppfølging: hver sjette måned i starten, og deretter avhengig av funn. Hovedmålene med den ortopediske oppfølgingen er bruddbehandling samt å forebygge og korrigere feilstillinger. Ortopediske operasjoner med nagler kan være aktuell behandling:

  • Margnagling med osteotomi (en knokkel blir kuttet) blir benyttet for å korrigere alvorlig bøying av de lange rørknoklene (lårbena, leggbena, overarmene, eventuelt underarmsknoklene), og for å stabilisere lange rørknokler som ofte brekker. Operasjonen utføres av en erfaren ortoped med kunnskap om OI.
  • Det finnes både teleskopnagler som ekspanderer ("vokser" i lengden) med barnet, og nagler som ikke ekspanderer. Ikke-teleskopnagler er best egnet for barn med veldig korte og tynne ben. Disse naglene må skiftes når benet vokser eller blir bøyd.  

Oppfølging av føttene

Mange barn har feilstillinger i føttene. Behandling med innleggsåler og/eller ortopedisk fottøy bør vurderes.

Oppfølging av ryggen

Feilstillinger i ryggen (skoliose og kyfose) er vanlige komplikasjoner ved flere former for OI. Barn i utvikling bør bli kontrollert regelmessig med måling av kurver. Barn og voksne med kompresjonsbrudd er også utsatt for økende feilstillinger, og bør bli kontrollert både klinisk og med røntgenbilder. Ved skjevhet i ryggen bør pasienten henvises til en ryggkirurg. Oslo universitetssykehus har etablert en egen ryggklinikk for barn med OI hvor de kan bli henvist til vurdering.

Oppfølging av musklene og leddene

Personer med OI er ofte hypermobile og har problemer med ustabile ledd (instabilitet). Enkelte ledd går lett ut av stilling. Muskulaturen er ofte svakere enn normalt, blant annet som en følge av svekket bindevev (kollagen) rundt muskelfiberne. Les mer om fysisk aktivitet under avsnittet om fysioterapi.

Tannhelsen

OI gir økt forekomst av tannhelseproblemer: gjennomskinnelige, misfargede og skjøre tenner (dentinogenesis imperfecta/DI), bittforandringer og økt forekomst av hull (karies).

Barn med OI bør ha sin første undersøkelse hos en tannlege ved to års alderen. Rundt tre års alderen bør de bli henvist til undersøkelse på TAKO-senteret (Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne tilstander). Videre kontroller hos tannpleier eller tannlege er anbefalt to ganger i året.

Diagnosen OI gir rett til fri tannbehandling (Helsedirektoratets A-liste). TAKO-senteret kan kontaktes ved tannhelserelaterte problemstillinger knyttet til diagnosen: www.tako.no

Oppfølging av barn med OI

Oppfølgingen av barn med osteogenesis imperfecta må tilpasses individuelt, basert på alvorlighetsgraden og hyppigheten av brudd og komplikasjoner. Moderat og alvorlig OI bør som hovedregel følges en gang i året på en barneavdeling som har erfaring med OI (universitetssykehusene og de største sentralsykehusene). Barn som får behandling med bisfosfonater blir fulgt opp etter en egen behandligsprotokoll (se eget kapittel om dette nedenfor).

Oppfølging av voksne med OI

Voksne med osteogenesis imperfecta følges som hovedregel hos sin fastlege. Fastlegen henviser til spesialister ved symptomer som bør vurderes og utredes videre. Sentrale spesialister er ortoped, endokrinolog, øre-nese-hals-spesialist, nevrolog, øyelege og tannlege. Tverrfaglig tilnærming både i primær- og spesialisthelsetjenesten er ofte hensiktsmessig. TRS kan være en diskusjonspartner.

Huskeliste for årlig kontroll av personer med OI

(Tabellen er dessverre lite egnet for visning på smarttelefon og nettbrett)

Organ/ funksjon

Type undersøkelse

Hyppighet barn

Hyppighet voksne

​Hørsel

​Audiometri

​Første kontroll ved 4 års alder, deretter hvert 3. år

​Hvert 3. år

Syn​Øyelege​Første kontroll ved skolestart, deretter hvert 3. år​Hvert 3. år
​Tenner

Tannlege/ tannpleier

​Første kontroll ved 2 års alder, deretter 2 ganger i året​2 ganger i året
​Hjerte​BT/ auskultasjon EKG ved behov​Hvert år
​Nevrologi​Spør om symptomer​Hvert år​Hvert år
​Skjelett​Brudd siste år?

Sjekk rygg og feilstillinger

​Hvert år ​Hvert år
​Bentetthet​DXA-undersøkelse​Vurderes av barnelege hvis aktuelt å starte med bisfosfonater​Hvert 3. år (om vurderbar)
​Lunger​Spirometri​Ved behov/ symptomer på tungpustethet​Hvert år ved tungpustethet eller høydetap/ skoliose
Smerter og  fysisk funksjon​Spørre om ​Hvert år​Hvert år
Mage og tarm​Spørre om ​Hvert år ​Hvert år
Kalsium og D-vitamin​Tilstrekkelig inntak​Kalsium:
- 0-9 år: 600 mg daglig
- 10-17 år: 900 mg dgl
Vitamin D: 20 ug dgl
​Kalsium:
1000 mg daglig 
Vitamin D: 20 ug dgl


Mer detaljert om anbefalinger for medisinsk oppfølging av barn og voksne med OI her.

Graviditet og fødsel hos kvinner med osteogenesis imperfecta

Dokumentasjonen om svangerskap hos kvinner som har OI er begrenset i den medisinske litteraturen. Mange føder på normal måte.

Mild type OI

  • Gravide følges etter det ordinære programmet for svangerskapskontroller. Fødeavdelingen bør informeres i god tid før terminen, slik at fødselen kan planlegges.
  • Ved påvist OI hos fosteret er vaginal fødsel anbefalt, men en må utvise forsiktighet ved bruk av fødselsinstrumenter. Behov for keisersnitt vurderes som for andre gravide. 

Moderat til alvorlig OI

  • Gravide som har alvorlig OI bør følges på fødeavdelingen ved et region- eller universitetssykehus.

Narkose og annen anestesi

OBS! Vær oppmerksom på spesielle forhold ved narkose og anestesi hos kortvokste, også hos personer med osteogenesis imperfecta. 

Du kan lese mer om narkose og anestesi ved OI her.

Behandling for å styrke skjelettet ved OI

Bisfosfonater

Bisfosfonater er en gruppe medikamenter som brukes til å forebygge og behandle benskjørhet (osteoporose). Bisfosfonatbehandling ved OI vil kunne øke mengden benvev hos barn i vekstfasen, men kvaliteten på benet som lages vil fortsatt være unormal.

Det finnes ulike bisfosfonater i bruk i Norge, både som tabletter og til intravenøs behandling (infusjon). Til barn med OI brukes vanligvis intravenøs behandling. Ved første infusjon kan man få en influensa-liknende reaksjon etter 24 til 48 timer. Ellers er behandlingen vanligvis godt tolerert med få bivirkninger.

Målet med behandlingen er å

  • øke benmassen/bentettheten
  • redusere bruddtendensen
  • redusere tapet av høyden på ryggvirvlene og forebygge kompresjonsbrudd i ryggen
  • redusere smerter
  • bedre bevegeligheten og muligheten for økt aktivitet
  • bedre utgangspunktet for ortopediske operasjoner

Behandling med bisfosfonater til barn med OI

Barn som har OI får behandling med bisfosfonater ut fra alvorlighetsgraden av sin tilstand, bruddfrekvensen og graden av feilstillinger.

Følgende taler for å vurdere behandlingsstart:

  • Mer enn to brudd i de lange rørknoklene per år, kompresjonsbrudd i ryggen eller utvikling av feilstillinger i de lange rørknoklene
  • Barn med moderat til alvorlig OI
  • Barn med mye skjelettsmerter
  • Barn der man planlegger større ortopediske operasjoner (for eksempel osteotomi, der en knokkel blir kuttet)

Første gangs behandling bør bli gjennomført på regionalt nivå eller ved en barneavdeling som har erfaring med behandling av barn med OI. Oppdatert behandlingsprotokoll finnes ved barneavdelingene ved de regionale universitetssykehusene.

Bisfosfonatbehandling ved ortopedisk kirurgi hos barn

Det er indikasjoner på at bisfosfonatbehandling kan ha negativ påvirkning på tilhelingen etter ortopedisk kirurgi. Derfor skal behandlingen (infusjon) ikke gis de siste førtiåtte timene før en planlagt ortopedisk operasjon. Ved ortopediske operasjoner som innebærer at en knokkel blir overskåret (osteotomi), skal bisfosfonater ikke gis de første fire månedene etter inngrepet.

Behandling med bisfosfonater til ungdom og voksne med OI

Effekten av bisfosfonater hos ungdom etter puberteten og voksne er langt dårligere dokumentert i den medisinske litteraturen, enn effekten hos barn. Bisfosfonatbehandling hos voksne kan vurderes ved:

  • Lav bentetthet: T-skåre ≤ - 2,5 (ryggen, hoftene eller hele kroppen)
  • Benmarkører (CTX1 eller P1NP) over eller i øvre 25 prosent av referanseområdet (når andre årsaker er utredet)
  • Hyppige benbrudd, brudd i ryggen og tiltakende skjelettsmerter i ryggen og hoftene

Bisfosfonatet zoledronsyre kan gis intravenøst hvert år eller sjeldnere. Benmarkører kan benyttes i oppfølging av behandlingen: mer enn 50 prosent øking i verdiene taler for ny infusjon. En henvisning til vurdering av behandling med bisfosfonater kan sendes til endokrinologisk avdeling i egen helseregion.

Kalsium og D-vitamin

Tilstrekkelig tilgang til kalsium og D-vitamin er avgjørende for at skjelettet skal bli sterkest mulig. Personer som ikke får tilstrekkelig inntak gjennom kosten trenger tilskudd av kalsium og D-vitamin. Se tabell over for anbefalt inntak.

Forening for personer med OI, pårørende og andre interesserte

Norsk forening for osteogenesis imperfecta, NFOI: www.nfoi.no

Relatert informasjon

Du kan lese mer om OI og tannhelse på nettsidene til TAKO-senteret (Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser).   

Aktuell litteratur: (1-9)

  1. Van Dijk FS, Sillence DO. Osteogenesis imperfecta: clinical diagnosis, nomenclature and severity assessment. American journal of medical genetics Part A. 2014;164a(6):1470-81.
  2. Biggin A, Munns CF. Osteogenesis imperfecta: diagnosis and treatment. Current osteoporosis reports. 2014;12(3):279-88.
  3. Wekre LL, Froslie KF, Haugen L, Falch JA. A population-based study of demographical variables and ability to perform activities of daily living in adults with osteogenesis imperfecta. Disability and rehabilitation. 2010;32(7):579-87.
  4. Lindahl K, Kindmark A, Rubin CJ, Malmgren B, Grigelioniene G, Soderhall S, et al. Decreased fracture rate, pharmacogenetics and BMD response in 79 Swedish children with osteogenesis imperfecta types I, III and IV treated with Pamidronate. Bone. 2016;87:11-8.
  5. Kuurila K, Kaitila I, Johansson R, Grenman R. Hearing loss in Finnish adults with osteogenesis imperfecta: a nationwide survey. The Annals of otology, rhinology, and laryngology. 2002;111(10):939-46.
  6. Sato A, Ouellet J, Muneta T, Glorieux FH, Rauch F. Scoliosis in osteogenesis imperfecta caused by COL1A1/COL1A2 mutations - genotype-phenotype correlations and effect of bisphosphonate treatment. Bone. 2016;86:53-7.
  7. Anissipour AK, Hammerberg KW, Caudill A, Kostiuk T, Tarima S, Zhao HS, et al. Behavior of scoliosis during growth in children with osteogenesis imperfecta. Journal of Bone & Joint Surgery, American Volume. 2014;96(3):237-43.
  8. Radunovic Z, Wekre LL, Diep LM, Steine K. Cardiovascular abnormalities in adults with osteogenesis imperfecta. American heart journal. 2011;161(3):523-9.
  9. Bellur S, Jain M, Cuthbertson D, Krakow D, Shapiro JR, Steiner RD, et al. Cesarean delivery is not associated with decreased at-birth fracture rates in osteogenesis imperfecta. Genetics in medicine : official journal of the American College of Medical Genetics. 2016;18(6):570-6.

Teksten er faglig oppdatert i mars 2017.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.