Helsenorge

Maffuccis syndrom

Maffuccis syndrom er en svært sjelden bensykdom som kjennetegnes av flere godartede brusksvulster i skjelettet i kombinasjon med små nøster i blodårene (hemangiomer).

Brusksvulstene kan oppstå som en enkelststående svulst eller på flere steder i skjelettet. Det finnes flere sykdommer hvor dette skjer. Maffuccis syndrom og en lignende sykdom Olliers sykdom har mange felles trekk (1).

Andre navn på Maffuccis syndrom

Dyschondrodysplasia with haemangiomas, enchondromatosis with multiple cavernous haemangiomas, Kast syndrome, haemangiomatosis chondrodystrophica, enchondromatosis Spranger type II.

Diagnosebetegnelser

ICD 10: Q78.4, ORPHA: 163634, OMIM: 614569.

Hvor vanlig er det?

Diagnosen Maffuccis syndrom er veldig sjelden, forekomst (prevalens) er ikke kjent. Rundt 250 tilfeller er beskrevet i litteraturen (2). Det er like mange menn som kvinner som får sykdommen (3).

Årsaker

Maffuccis syndrom regnes som en ikke-arvelig sykdom. Hos rundt 80 til 85% finner man en genforandring (mutasjon) som bare er tilstede i noen celler eller deler av kroppen (somatisk mosaikk)). Genforandringen oppstår tidlig i fosterutviklingen, i IDH1 genet eller IDH2 genet (sjeldnere) (4-6).

Genforandringene finnes både i brusksvulstene (enkondromene) og i blodkarforandringene (hemangiomene). Disse genforandringene er også ansvarlige for økt risiko for visse kreftformer ved Maffuccis syndrom (7).

Diagnostisering

Diagnosen er basert på kliniske funn og bildediagnostikk. Noen utvikler smerteløse kuler og oppsøker legen, eller får stilt diagnose i forbindelse med at det tas røntgen når en person pådrar seg et brudd i område med en kul. Andre merker først hudforandringene.

For å få diagnosen Maffuccis syndrom må man ha minst tre brusksvulster i tillegg til små nøster av blodkar (hemangiomer). Undersøkelse av vevet med mikroskop (histologiske undersøkelser) er sjelden nødvendig, men kan være nyttig når det er spørsmål om svulsten er ondartet.

Symptomer og kjennetegn

De fleste får diagnosen i barne- og ungdomsalder. Blodkarforandringer kan utvikle seg senere enn brusksvulstene, derfor får noen personer først diagnosen Olliers sykdom før en senere fastslår diagnosen Maffuccis syndrom. Men det hender også at noen utvikler karforandringer før brusksvulster. 

Skjelettet

Følgende symptomer og kjennetegn forekommer i ulik grad (3, 6, 8).

Generelle kjennetegn

  • Brusksvulstene viser seg ofte som smerteløse kuler.
  • Det er veldig stor variasjon i antall, størrelse og lokalisasjoner av brusksvulstene.
  • Brusksvulstene kan:
    • sitte både i hendene og føttene, men hendene er oftere rammet enn føttene
    • sitte i de lange rørknoklene, skulderbladene og bekkenbenet, men sjeldnere i hodeskallen, ribbene og ryggvirvlene
    • være asymmetrisk fordelt i skjelettet, enten bare på en side eller på begge sider av kroppen
  • Brusksvulstene oppstår i området rundt vekstsonen på benet (epifyseskiven) og flytter seg enten til metafysen eller diafysen mens beinet vokser (se figur 1).
  • Det forekommer også brusksvulster som ligger rett under overflaten av beinet (periostale kondromer).

Figur 1. Illustrasjon av en lang rørknokkel i skjelettet (lårbenet). Bildet viser de ulike delene av knokkelen: Leddbrusken, kno

Figur 1. Illustrasjon av en lang rørknokkel i skjelettet (lårbenet). Bildet viser de ulike delene av knokkelen: Leddbrusken, knokkelenden (epifysen), vekstskiven (epifyseskiven), området mellom knokkelenden og knokkelskaftet (metafysen) og knokkelskaftet (diafysen).

Hendene

  • Brudd forekommer i fingrene og mellomhåndsbena (metakarpene). Fare for brudd virker til å avta i voksenalder (9). For noen er fingerbrudd første tegn på diagnosen.
  • Brusksvulstene kan føre til nedsatt leddbevegelighet og misdannelser (deformitet) i fingrene.

Armer og ben

Tilsvarende som ved Olliers syndrom (10) kan exostosene føre til:

  • Forsinket lengdevekst i armene, bena eller hendene. Dette kan gi beindeformiteter som hjulbeinthet (genu varum) eller kalvbeinthet (genu valgus). Dette kan igjen føre til tidlig utvikling av artrose. 
  • påvirkning av gangfunksjonen
  • brudd uten eller ved svært lite ytre påkjenning
  • svulster og misdannelser (deformiteter), som kan være kosmetisk skjemmende
  • trykke på nerver, som kan gi både smerte og tap av nervefunksjon
  • mindre leddbevegelighet og dermed funksjonstap

Bekken og rygg

  • Enkondromer i bekkenet kan føre til skjevhet i ryggen (Skoliose).
  • Fødselskanalen kan være trang.
  • Svulster i virvelsøylen kan en sjelden gang føre til nevrologiske utfall og lammelser (11).

Hodet

  • Brusksvulstene kan også opptre i hodeskallen, og kan føre til nevrologiske symptomer som dobbeltsyn, hodepine eller epileptiske anfall (12).

Forandringer i blod- og lymfeårene ved Maffucci syndrom

  • Forandringene i blodkarene ved Maffuccis syndrom kalles hemangiomer og finnes stort sett i huden (3, 6). 
  • En veldig sjelden gang kan disse også ligge i indre organer, munnhulen eller hjernehinnen (13).
  • Hemanigiomene trenger ikke å ligge i nærheten av brusksvulstene.
  • Hemangiomene vises som en rød-blå flekk som blir lysere når man trykker på den. 
  • Noen personer har bare forandringer i indre organer, dvs ikke synlige hudforandringer og kan derfor bli feildiagnostisert med diagnosen Olliers sykdom.
  • Forandringene i karene kan enten ligge bare på en side av kroppen eller på begge sider.
  • Hemangiomene kan være smertefulle, bli veldig store og føre til funksjonstap.

Fare for kreftutvikling

Personer med Maffuccis syndrom har økt fare for å utvikle kreft i løpet av livstiden. Det er stor variasjon i studiene hvor høy denne faren er, til dels fordi det er få deltakere i studiene. En stor undersøkelse har kommet fram til at rundt 50 prosent av personer med Maffuccis syndrom utvikler kreft (3).

Kreft kan opptre i alle aldersgrupper, både hos barn, ungdom, voksne og eldre personer, men opptrer hyppigere i voksenalder enn hos barn. Det ble tidligere konkludert at faren for kreftutvikling er høyere ved Maffuccis syndrom enn ved Olliers sykdom, men en nylig publisert studie har ikke funnet noe forskjell (3)

Benkreft (kondrosarkom)

  • Den hyppigste kreftformen heter kondrosarkom og utvikler seg fra brusksvulstene (enkondromene) (3, 8). Man regner i dag med at rundt 30 og 40 prosent av personer med Maffuccis syndrom  får et kondrosarkom i løpet av livet. Noen får flere kondrosarkomer på forskjellige steder i skjelettet.
  • Tegn på utvikling av et kondrosarkom kan være nyoppståtte smerter, natt- eller hvilesmerter, men opptil 19% av pasienter har ingen smerter og likevel har utviklet en kondrosarkom. Noen få får et brudd som første tegn, eller at kulene forandrer seg eller vokser. Hos noen personer oppdager man kreftutviklingen ved radiologiske kontroller (14). 
  • De fleste kondrosarkomer ved Maffuccis syndrom har en god prognose.
  • Kondrosarkomer oppstår hyppigst i overarmben (humerus), lårbein (femur), skinnbeinet (tibia), bekkenet (pelvis) og skulderbladet (skapula). Kondrosarkomene utvikler seg i yngre alder hos personer med Maffuccis syndrom enn hos pasienter uten denne sykdommen (14, 15) .
  • Personer som bare har brusksvulster (enkondromer) i hendene eller føttene har betydelig lavere risiko for utvikling av kondrosarkom, sammenlignet med personer som har enkondromer andre steder i skjelettet.
  • Kondrosarkomer i hendene eller føttene har en bedre prognose enn kondrosakromer i lange eller flate bein. 
  • Det er også beskrevet tilfeller av kondrosarkomutvikling i hodeskallen, symptomene kan være hodepine, anfall eller andre nevrologiske utfall (12).

Andre kreftyper

  • En sjelden type eggstokkkreft (juvenil granulosecelltumor) kan forekomme hos personer med Maffuccis syndrom og forklares av samme genmutasjon (16). Symptomene kan være smerter i magen/ underlivet, vaginale blødninger eller stans i menstruasjon (amenore) og for tidlig pubertet (pubertas precox) Sykdommen utvikler seg i barndommen eller ung voksenalder. Behandlingen bør foregå på en onkologisk gynekologisk spesialavdeling som har erfaring med denne type kreftsykdommen.
  • Hjernetumor (gliomer) er rapportert å forekomme oftere hos personer med Maffuccis syndrom. Dette på grunn av genforandringen i IDH genet. Svulstene oppstår hovedsakelig i ung voksenalder. Symptomer kan være hodepine, oppkast, nevrologiske utfall eller epilepsianfall (17).
  • Blodkreft (Leukemi) har blitt beskrevet i enkelte tilfeller hos personer med Maffucis syndrom. Den genetiske forandringen i IDH1 genet antas å stå i sammenheng med dette (18, 19)
  • Ved Maffuccis syndrom er det rapportert noen få tilfeller med brystkreft, sammenheng med Maffuccisyndromet er usikker (20).
  • Hemangiomene ved Maffuccis syndrom har økt risiko for å utvikle seg til kreft (3)

Behandling

Behandlingen av Maffuccis syndrom er individuell og må rettes mot symptomene hos hver enkelt person. Behandling som helbreder tilstanden finnes foreløpig ikke. 

Behandlingsmuligheter:

Operasjon med fjerning av brusksvulster

Det er alltid fare for at svulsten kommer tilbake (residiv) eller at det oppstår operasjonskomplikasjoner. Derfor pleier man å kontrollere svulstene i første omgang klinisk, og eventuelt med bildediagnostikk hvis ikke det er klar grunn til operasjon som for eks. betydelige smerteplager, funksjonstap eller mistanke om kreftutvikling.

  • Indikasjon for en operasjon kan være:
    • Å oppnå mekaniske forhold for best mulig bevegelse av armer og ben eller fingrene (leddakser) gjennom en operasjon.
    • Å oppnå lik benlengde for bedre gangfunksjon.
    • Smertelindring ved trykk på andre strukturer eller ved brudd.

Rehabilitering

Noen pasienter kan ha nytte av et rehabiliteringopphold for eksempel etter en operasjon, ved kronisk smerteproblematikk eller funksjonstap.

Bruddbehandling

  • Brudd bør behandles som alle andre brudd inkludert god smertelindring.

Beinforlengelsesoperasjon

En studie beskriver erfaringer med benforlengelsesoppperasjoner ved Olliers sykdom (21).

  • Ved liten forskjell i beinet kan man kompensere med en såle eller en spesialsko, ved større forskjell finnes det forskjellige operasjonsteknikker til å forlenge arm eller bein.
  • Det utføres hyppigere forlengelsesoperasjoner i bena enn i armene. 
  • Operasjonen bør utføres av en ortoped som har erfaring med diagnosen.
  • Mulige komplikasjoner er infeksjon, leddstivhet, brudd uten ytre påkjenning , mislykket operasjon, deformitet, nerveskade.
  • Det trengs intensiv fysioterapi og opptrening etter en slik operasjon, mest når pasienten opplever leddstivhet.

Behandling av hemangiomene

Det finnes forskjellige metoder beskrevet for å behandle hemangiomene. Både kirurgi, stråleterapi, embolisasjon og medikamentell behandling har blitt prøvd med blandete resultater. Hemangiomene har en tendens til å komme tilbake hos mange pasienter (22.)

Oppfølging

Personer med diagnosen Maffuccis syndrom trenger livslang oppfølging og det bør være lav terskel til henvisning til spesialisthelsetjenesten ved tegn for kreftutvikling. 

Oppfølging av barn

Vi anbefaler som hovedregel årlig kontroll hos barneortoped på et universitetssykehus med erfaring og kompetanse på diagnosen.  

Oppfølging ved overgangen til voksen alder (18 til 20 år)

Vi anbefaler henvisning til en veiledningssamtale hos en sarkom-ortoped (spesialist på benkreft) ved Radiumhospitalet eller Haukeland universitetssjukehus. Dette er for å få utarbeidet et individuelt kontrollopplegg for fremtiden.

Oppfølging av voksne

Vi anbefaler kontroller hos fastlege hvert tredje år. Hensikten er å vurdere nye symptomer og endringer i eller vekst av brusksvulstene.

  • Det anbefales ikke rutinekontroller med røntgen-, MR- eller CT-undersøkelser.
  • Brusksvulster som vokser eller gir smerter (nye symptomer) bør bildeundersøkes med tanke på utvikling av kreft.
  • Ved mistanke om komplikasjoner skal det være lav terskel for videre henvisning til legespesialist (ortoped eller sarkom-ortoped). Henvisningen sendes til et universitetssykehus med erfaring og kompetanse på diagnosen.
  • I tillegg må man være oppmerksom på symptomer som kan tyde på annen kreftutvikling.

Ressurser og fagmiljøer

  • Barneortopeder ved Universitetssykehusene
  • Genetiske avdelinger ved Universitetssykehusene

Interesseforening

Personer med Maffuccis syndrom kan bli medlemmer av:

Norsk MO- og Olliersforening

Å leve med diagnosen Mafuccis syndrom

Dette finnes det enda lite kunnskap om. TRS har laget en film hvor unge med multiple osteokondromer (MO) og Olliers sykdom forteller om hvordan det er å leve med sin diagnose. Disse diagnosene ligner på Mafuccis syndrom.

 


 

TRS har laget informasjon om ulike forhold ved å leve med diagnosen multiple osteokondromer, en diagnose som har mange fellestrekk med Maffuccis syndrom. Denne informasjonen kan være aktuell for personer med Maffuccis syndrom og deres fagpersoner.

Psykologiske forhold Fysisk funksjon - aktivitet og trening Dagliglivet (barnehage, skole, hjemmeliv, utdanning arbeid og fritid)

Om rettigheter og tjenester i det offentlige

Vi har samlet informasjon og lenker om dette på egne sider.

Les om rettigheter og tjenester i det offentlige

Referanser

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

Les mer om kunnskapsarbeidet på TRS

For denne teksten ble det gjort et systematisk søk etter litteratur i mai 2021 i databasene PubMed og Cochane library,  med søkeord enchondromatosis or Olliers or Maffucci or Spranger 1 or Spranger 2.

 Referanser brukt i denne teksten

  1. Pansuriya TC, Kroon HM, Bovée JV. Enchondromatosis: insights on the different subtypes. Int J Clin Exp Pathol. 2010;3(6):557-569. (Ikke-systematisk oversikt/ ekspertuttalelse).
  2. Hennekam R. Maffucci syndrome. [Internett]. Paris. Orpha.net. 2009. [hentet 2021.12.01]. Tilgjengelig fra https://www.orpha.net
  3. El Abiad JM, Robbins SM, Cohen B, Levin AS, Valle DL, Morris CD, m.fl. Natural history of Ollier disease and Maffucci syndrome: Patient survey and review of clinical literature. American journal of medical genetics Part A. 2020;182(5):1093-1103. (Enkeltsstudie og systematisk oversikt).
  4. Amary MF, Damato S, Halai D, Eskandarpour M, Berisha F, Bonar F, m.fl. Ollier disease and Maffucci syndrome are caused by somatic mosaic mutations of IDH1 and IDH2. Nat Genet. 2011;43(12):1262-1265. (Enkeltsstudie).
  5. Pansuriya TC, van Eijk R, d'Adamo P, van Ruler MA, Kuijjer ML, Oosting J, m.fl. Somatic mosaic IDH1 and IDH2 mutations are associated with enchondroma and spindle cell hemangioma in Ollier disease and Maffucci syndrome. Nat Genet. 2011;43(12):1256-1261. (Enkeltstudie).
  6. Sharif B, Lindsay D, Saifuddin A. Update on the imaging features of the enchondromatosis syndromes. Skeletal radiology. 2021. doi: 10.1007/s00256-021-03870-0. Online ahead of print. (Ikke-systematisk oversikt/ ekspertuttalelse).
  7. Bruce-Brand C, Govender D. Gene of the month: IDH1. J Clin Pathol. 2020;73(10):611-615. (Ikke-systematisk oversikt/ ekspertuttalelse).
  8. Verdegaal SH, Bovée JV, Pansuriya TC, Grimer RJ, Ozger H, Jutte PC, m.fl. Incidence, predictive factors, and prognosis of chondrosarcoma in patients with Ollier disease and Maffucci syndrome: an international multicenter study of 161 patients. Oncologist. 2011;16(12):1771-9. (Enkeltstudie).
  9. Kadar A, Kleinstern G, Morsy M, Soreide E, Moran SL. Multiple Enchondromas of the Hand in Children: Long-Term Follow-Up of Mean 15.4 Years. Journal of pediatric orthopedics. 2018;38(10):543-548. (Enkeltstudie).
  10. Kumar A, Jain VK, Bharadwaj M, Arya RK. Ollier Disease: Pathogenesis, Diagnosis, and Management. Orthopedics. 2015;38(6):e497-506. (Ikke-systematisk oversikt/ ekspertuttalelse).
  11. McCarthy CM, Blecher H, Reich S. A case of myelopathy because of enchondromas from Maffucci syndrome with successful surgical treatment. Spine J. 2015;15(6):e15-9. (Kasusstudie).
  12. Oushy S, Peris-Celda M, Van Gompel JJ. Skull Base Enchondroma and Chondrosarcoma in Ollier Disease and Maffucci Syndrome. World neurosurgery. 2019;130:e356-e61. (Enkeltstudie).
  13. Cai Y, Wang R, Chen XM, Zhao YF, Sun ZJ, Zhao JH. Maffucci syndrome with the spindle cell hemangiomas in the mucosa of the lower lip: a rare case report and literature review. J Cutan Pathol. 2013;40(7):661-666. (Kasusstudie og ikke-systematisk oversikt).
  14. Herget GW, Strohm P, Rottenburger C, Kontny U, Krauß T, Bohm J, m.fl. Insights into Enchondroma, Enchondromatosis and the risk of secondary Chondrosarcoma. Review of the literature with an emphasis on the clinical behaviour, radiology, malignant transformation and the follow up. Neoplasma. 2014;61(4):365-378.  (Ikke-systematisk oversikt/ ekspertuttalelse).
  15. Laitinen MK, Evans S, Stevenson J, Sumathi V, Kask G, Jeys LM, m.fl. Clinical differences between central and peripheral chondrosarcomas. The bone & joint journal. 2021;103-b(5):984-990. (Enkeltstudie).
  16. Fuller PJ, Leung D, Chu S. Genetics and genomics of ovarian sex cord-stromal tumors. Clinical genetics. 2017;91(2):285-291.  (Ikke-systematisk oversikt/ ekspertuttalelse).
  17. Bonnet C, Thomas L, Psimaras D, Bielle F, Vauléon E, Loiseau H, m.fl. Characteristics of gliomas in patients with somatic IDH mosaicism. Acta Neuropathol Commun. 2016;4:31. (Enkeltsstudie)
  18. Akiyama M, Yamaoka M, Mikami-Terao Y, Ohyama W, Yokoi K, Arakawa Y, m.fl. Somatic mosaic mutations of IDH1 and NPM1 associated with cup-like acute myeloid leukemia in a patient with Maffucci syndrome. Int J Hematol. 2015;102(6):723-728. (Kasusstudie).
  19. Hirabayashi S, Seki M, Hasegawa D, Kato M, Hyakuna N, Shuo T, m.fl. Constitutional abnormalities of IDH1 combined with secondary mutations predispose a patient with Maffucci syndrome to acute lymphoblastic leukemia. Pediatr Blood Cancer. 2017;64(12). (Kasusstudie).
  20. Fernández-Aguilar S, Buxant F, Noël JC. Benign phyllodes tumor associated with Maffucci's syndrome. Breast. 2004;13(3):247-249. (Kasusstudie).
  21. Angelini A, Baracco R, Dolci A, Vigo M, Mavrogenis AF, Ruggieri P. Limb lengthening for deformities in Ollier's disease: a systematic review. European journal of orthopaedic surgery & traumatology : orthopedie traumatologie. 2020;30(8):1325-1332. (Systematisk oversikt).
  22. Lekwuttikarn R, Chang J, Teng JMC. Successful treatment of spindle cell hemangiomas in a patient with Maffucci syndrome and review of literatures. Dermatol Ther. 2019;32(3):e12919. (Kasusstudie og ikke-systematisk oversikt).

Sist faglig oppdatert desember 2021.

Fant du det du lette etter?