HELSENORGE

Schimke immuno-ossøs dysplasi (SIOD)

Schimke immuno-ossøs dysplasi (SIOD) er en sjelden multisystemsykdom, karakterisert hovedsakelig ved forandringer i skjelettet, alvorlig nyresykdom og alvorlig immunsvikt. I tillegg har mange nevrologiske symptomer og ulike andre symptomer.

Andre navn (synonymer)

Schimke syndrom, Spondyloepifyseal dysplasi – nefrotisk syndrom

Diagnosebetegnelser

ICD-10: Q77.7, OMIM: 242900, ORPHA: 1830

Hvor vanlig er det?

Man antar at mindre enn 1 person per 1 000 000 innbyggere har SIOD. Diagnosen står for rundt 1% av alle nyresykdommer som ikke responderer på Kortison (steroid resistente nefrotiske syndromer) (1).

Årsak og arvelighet

SIOD skyldes genforandringer (mutasjoner) i SMARCAL1-genet. Dette genet spiller en stor rolle i å stabilisere DNA og ved en feil i dette genet vil man få økt skade i DNA.

SIOD er en autosomal recessivt arvelig sykdom, Det betyr vanligvis at begge foreldrene er friske bærere av en genfeil (mutasjon). I hver graviditet er det 25 prosent sjanse for at barnet arver en genfeil fra hver av foreldrene og dermed får sykdommen.  

Symptomer og kjennetegn

Det er stor variasjon i symptomene og alvorlighetsgraden (også innad en familie), ved denne diagnosen. Man skiller mellom tidlig inntredende form som oftest er mer alvorlig og en mildere form hvor diagnosen stilles senere i barndommen. Noen dør allerede i barndommen pga alvorlige komplikasjoner, samtidig som forskning beskriver  flere personer med SIOD som nå er i 30-40 års alderen (2,3).

Det er beskrevet at nyresykdom er fellestrekk hos alle pasienter med SIOD, mens de andre symptomene forekommer i ulik grad (2,3):

Skjelettet

Skjelettforandringene omfatter:

  • Disproporsjonal kortvoksthet som allerede kan ses før fødsel, eller først blir synlig etter fødsel. Barn som kun har nyreproblemer kan også være kortvokste, men denne kortvokstheten er annerledes enn kortvoksthet på grunn av SIOD.
    • Personer med SIOD har en reduksjon i overkroppslengde som er høyere enn reduksjon i beinlengde, i motsetning til hos personer med kun nyresykdom hvor reduksjon i beinlengde er høyere enn reduksjon i overkroppslengde..
    • Høyde for kvinner med SIOD er 99 til143cm og for menn 136 til 157cm.
    • Generelt har personer med SIOD normal veksthormonstatus og reagerer ikke på veksthormonbehandling.  
  • Forandringer i knoklenes vekstskiver (spondyloepifyseal dysplasi), som fører til flate virvler og dårlig utviklede hofteledd.
  • kort nakke

  • underutviklet (hypoplastisk) bekken

  • økt svai i korsryggen (hyperlordose), sjeldnere skoliose og økt kyfose.

  • utvidelse av en grop fortil i bunnen av hodeskallen (sella turcica)

  • Lav bentetthet (osteopeni) kan forekomme, men er sjeldent.

  • De fleste har ikke smerter før det oppstår slitasje i leddene.

Nyrene

  • De fleste utvikler nyreproblemer før de er 12 år gamle.
  • Nesten alle pasienter med denne diagnosen skiller ut for mye proteiner i urinen (proteinuri).
  • Mange får skader og arrdannelse i de enhetene i nyrene som filtrerer blod og bidrar til dannelse av urin (focal segmental glomerulosklerose), de fleste har ikke effekt av behandling med steroider.
  • De fleste utvikler alvorlig nyresvikt før de blir voksne.
  • Nyresvikt kan føre til høyt blodtrykk, hevelse i kroppen og slitenhet.

Blodforandringer/ immunsystemet

  • Mangel på T-celler som fører til lave antall hvite blodceller (lymfopeni). Dette er blodceller som tilhører immunsystemet og en mangel kan føre til alvorlig immunsvikt, dvs man er utsatt for alvorlig forløp ved infeksjoner med bakterier, virus eller sopp.
  • Noen har også lavt antall blodplater (trombocytopeni) og lavt antall røde blodceller (anemi).

Utseende

  • endrede (dysmorfe) ansiktstrekk med trekantformet ansikt, bred nedsunket nesebro, smal neserygg og bred nesetipp
  • tynt hår
  • hyperpigmentering (mørke flekker på huden)
  • mindre gjennomsiktighet av hornhinnen
  • utstikkende mage

Tenner

  • Mange personer med SIOD utvikler tannproblemer som små og for få tenner (mikrodonti og hypodonti), økt forekomst av karies, unormal tannemalje, misfarging, forsinket tannutvikling eller andre tannproblemer (4).

Kognisjon

  • De fleste med diagnosen SIOD har normal kognitiv utvikling.
  • Ved tilfeller av forsinket utvikling kan det oftest tilskrives kronisk sykdom og/ eller tidlig hjerneslag.

Nevrologi

  • Personer med SIOD har økt risiko for å utvikle drypp (forbigående nedsatt blodforsyning i hjernen/ TIA) eller hjerneslag. Årsak til dette er enda ikke helt forstått.
    • En årsak kan være tidlig utvikling av arterosklerose (en opphopning (akkumulering) av fett og arrliknende vev i arterieveggene), i kombinasjon med høyt blodtrykk.
    • Nylig ble det foreslått at reversibel cerebral vasokonstriksjon (en tilstand hvor blodkarene trekker seg sammen) kan spille en rolle i utvikling av TIA og slag ved denne diagnosen (5).
  • Noen utvikler epilepsi. Det kan stå i sammenheng med tidligere hjerneslag.
  • En del utvikler migrene-lignende hodepine.

Lungene

  • Noen får lungekomplikasjoner som lungeemboli, lungeemfysem, forhøyet trykk i lungekretset (pulmonal hypertensjon) eller andre lungesykdommer (6).

Andre ​symptomer

  • Det finnes ingen studier som beskriver voksne personer med diagnosen SIOD som har fått barn. Det er beskrevet at voksne med SIOD utvikler synlige kjønnskjennetegn som andre voksne, med brystutvikling, hårvekst på kroppen, fettfordeling og muskelutvikling (sekundære kjønnskjennetegn). I noen tilfeller finner man redusert mengde spermier (azoospermi) hos menn.
  • Omtrent halvparten av personer med SIOD viser tegn på arterosklerose (åreforkalkning).
  • En av tre utvikler lavt stoffskifte
  • Personer med SIOD virker å ha noe forhøyet risiko for å utvikle Non-Hodkin-Lymfom (7).

Behandling og oppfølging

Personer med SIOD trenger jevnlig oppfølging av fastlegen og spesialisthelsetjenesten, avhengig av hvilke organsystemer som er påvirket (3).

  • Det anbefales årlig oppfølging av nyrefunksjon, hematologisk status og immunstatus.
  • Nyrespesialist vil vurdere nødvendig behandling utfra nyrefunksjon. Ved alvorlig nyresvikt kan dialyse og nyretransplantasjon være nødvendig.
  • Immunsvikt skal behandles av immunolog.
    • Personer som utvikler symptomer tidlig i barndommen, bør vaksineres som andre personer med nedsatt immunforsvar på grunn av manglende T-celle funksjon.
    • Noen pasienter trenger forebyggende behandling mot forskjellige infeksjoner.
  • Behandling med stammcelletransplantasjon har blitt prøvd i flere tilfeller. Det har blitt rapportert flere dødfall etter denne type behandling (8). Det forskes på muligheten å gi stammcelltransplantasjon etterfulgt av nyretransplantasjon av samme donor (person som gir transplantatmaterial) (9).
  • På grunn av nedsatt immunforsvar trenger pasienter med SIOD muligens mindre immundempende terapi etter transplantasjoner.
  • Det anbefales regelmessig kontroll av stoffskifte og eventuell substitusjonsbehandling.
  • Hoftefunksjon skal følges og ved behov skal pasienten henvises til ortoped. Noen får tidlig implantert en protese. Ved utviklende artrose anbefales det generelle styrkeøvelser, en fysioterapeut kan veilede.
  • Eventuell skoliose eller andre ryggforandringer følges opp av ortoped. ​
  • Henvisning til nevrolog ved hodepine for videre utredning og behandling. Ved mistanke for dryp (TIA) eller hjerneslag må man raskt ta kontakt med helsevesenet.
  • Ved dryp (TIA) eller hjerneslag skal nevrologen vurdere medisiner som forbedrer blodgjennomstrømning eller forhindrer at blodet klumper seg for lett.

NB! Forsiktighetsregler  (Cave)

  • For å unngå alvorlige komplikasjoner skal en del medikamenter unngås eller brukes med forsiktighet (Cave) (3).

    • Personer med SIOD skal ikke vaksineres med levende vaksiner (dvs vaksiner av svekkede bakterier eller virus.)
    • Personer med SIOD kan muligens være mer sensitive mot kreftbehandlende medikamenter.
    • Medikamentene ergotamine and sumatriptan mot hodepine skal ikke gis til personer med SIOD som har hatt dryp (TIA) eller hjerneslag, eller hvor man har sett at blodkarene trekker seg sammen (kontraindikasjon).
  • Flere med diagnosen SIOD rapporterer at varme, stress og for lite søvn kan framprovosere nevrologiske symptomer som ikke er forårsaket av for lite blodgjennomstrømning.
  • NB! Vær oppmerksom på at det foreligger spesielle forholdsregler ved narkose (anestesi) når pasienten er kortvokst. TRS har utviklet et eget skriv om dette.

Interesseforening

Per 2022 finnes det ikke en norsk forening for personer med SIOD. Norsk interesseforening for Kortvokste er en aktuell forening for personer med SIOD.

Norsk interesseforening for kortvokste (NIK)

Andre ressurser og fagmiljøer

Mer informasjon

Om kortvoksthet

TRS har laget informasjon om ulike forhold ved å leve med sjeldne bensykdommer med og uten kortvoksthet: Medisinske forhold, fysisk funksjon - aktivitet og trening og om dagliglivet (barnehage, skole, hjemmeliv, utdanning arbeid og fritid).  Informasjonen kan være aktuell for personer med Schimke immuno-ossøs dysplasi og deres fagpersoner.

Les mer kortvoksthet

Om psykologiske forhold og støttetiltak ved sjeldne diagnoser

De fleste med en sjelden diagnose lever gode liv. Likevel kan det å ha en sjelden diagnose eller å få et barn med en sjelden diagnose i perioder gi utfordringer. Mange utfordringer er felles på tvers av diagnoser. Du finner informasjon om dette på en egen side.

Les om psykologiske forhold og støttetiltak ved sjeldne diagnoser

Om rettigheter og tjenester i det offentlige

Vi har samlet informasjon og lenker om dette på egne sider.

Les om rettigheter og tjenester i det offentlige

Referanser

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

Les mer om ulike type studier og kunnskapsarbeidet på TRS

Søkestrategi

For denne teksten ble det gjort et systematisk søk etter litteratur i oktober 2021 i databasene PubMed, Cochrane ogClinicalTrials. Søkestrategi: SIOD, schimke immuno-osseous dysplasia, immunoosseous dysplasia, Schimke type.

Referanser brukt i denne teksten

  1. Lipska-Zietkiewicz BS. Schimke immuno-osseous dysplasia [Internett]. Paris. Orpha.net. 2021, [hentet 2022.01.28]. (Offentlig informasjonsside).
  2. Lipska-Ziętkiewicz BS, Gellermann J, Boyer O, Gribouval O, Ziętkiewicz S, Kari JA, med flere. Low renal but high extrarenal phenotype variability in Schimke immuno-osseous dysplasia. PloS one. 2017;12(8):e0180926. (Enkeltstudie).
  3. Marimoto ML, Lewis DB, Lücke T, Boerkoel CF. Schimke Immunoosseous Dysplasia.[Internett]. Seattle. GeneReviews 2016. [hentet 2022.01.28]. (Elektronisk lærebok).
  4. Morimoto M, Kérourédan O, Gendronneau M, Shuen C, Baradaran-Heravi A, Asakura Y, med flere. Dental abnormalities in Schimke immuno-osseous dysplasia. Journal of dental research. 2012;91(7 Suppl):29s-37s. (Enkeltstudie).
  5. Haffner DN, Rollins NK, Dowling MM. Reversible Cerebral Vasoconstriction Syndrome: A Novel Mechanism for Neurological Complications in Schimke Immuno-osseous Dysplasia. Pediatric neurology. 2019;92:67-70. (Kasusstudie (kasuistikk)).
  6. Morimoto M, Yu Z, Stenzel P, Clewing JM, Najafian B, Mayfield C, med flere. Reduced elastogenesis: a clue to the arteriosclerosis and emphysematous changes in Schimke immuno-osseous dysplasia? Orphanet journal of rare diseases. 2012;7:70. (Enkeltsstudie).
  7. Baradaran-Heravi A, Raams A, Lubieniecka J, Cho KS, DeHaai KA, Basiratnia M, med flere. SMARCAL1 deficiency predisposes to non-Hodgkin lymphoma and hypersensitivity to genotoxic agents in vivo. American journal of medical genetics Part A. 2012;158a(9):2204-13. (Enkeltstudie).
  8. Baradaran-Heravi A, Lange J, Asakura Y, Cochat P, Massella L, Boerkoel CF. Bone marrow transplantation in Schimke immuno-osseous dysplasia. American journal of medical genetics Part A. 2013;161a(10):2609-13. (Enkeltstudie).
  9. Bertaina A, Grimm P, Kristovich K, Barbarito G, Lippner E, Fathallah-Shaykh S, et al. Sequential hematopoietic stem cell and kidney transplantation in schimke immuno-osseous dysplasia: towards a model for establishing functional immune tolerance for solid organ transplantation. Cytotherapy. 2021;23(5):S136. (Konferanseabstract).

Sist faglig oppdatert februar 2022.

Fant du det du lette etter?