Medisinske forhold ved sjeldne medfødte bensykdommer

Symptomer og kjennetegn

Klassifikasjon

Sjeldne medfødte bensykdommer representerer en stor og variert gruppe som alle påvirker skjelettets utvikling og funksjon. Den nyeste klassifiseringen (Nosology of Genetic Skeletal Disorders 2023) inkluderer 771 diagnoser knyttet til 552 gener (1)

Klassifikasjonen organiserer diagnosene i 41 grupper basert på kliniske, radiologiske, biokjemiske og genetiske fellestrekk. I den nyeste versjonen så kobles diagnosen direkte til det sykdomsfremkallende genet, for eksempel «FGFR3-relatert akondroplasi» (såkalt dyadisk navnesystem). Dette skal gjøre diagnosenavnene mer informative, redusere risikoen for misforståelser og lette kommunikasjonen mellom klinikere, forskere og pasienter.

Nosologien brukes internasjonalt som et viktig verktøy for diagnostikk, genetisk utredning, forskning og utvikling av ny kunnskap om sjeldne skjelettdysplasier. Den bidrar til et felles språk og en mer presis beskrivelse av diagnoser på tvers av fagmiljøer og land.

Vanlige symptomer og kjennetegn

Symptomer og kjennetegn, og kombinasjonen av symptomer, varierer mellom de ulike bensykdommene. De kan være til stede fra fødselen, og/eller utvikle seg gjennom livet.

• Kortvoksthet (gjelder ikke alle skjelettdysplasier)
• Avvikende kroppsproporsjoner
• Forsinket eller unormal utvikling av skjelettet
• Feilstillinger (deformiteter) i ryggrad, lange rørknokler og/eller ledd
• Nedsatt bevegelighet og funksjon
• Redusert bentetthet
• Økt bruddtendens
• Hørselstap, synsproblemer og/eller tannforandringer sees ved enkelte diagnoser
• Puste- og søvnrelaterte utfordringer ved enkelte tilstander
• Smerter
• Redusert fysisk utholdenhet (økt trettbarhet)

Utredning og diagnostisering

Når skal man mistenke en sjelden medfødt bensykdom?

Under svangerskapet

Følgende ultralydfunn kan gi mistanke:

• Korte rørknokler, særlig lårben (femur) og overarm (humerus), spesielt ved økende avvik fra forventet lengde
• Uforholdsmessig stort hode sammenlignet med kropp og armer/bein
• Liten brystkasse
• Bøyde (deformerte) rørknokler
• Mistanke om brudd eller dårlig mineralisering av skjelettet
• Avvikende hender, føtter eller leddstillinger

Ved funn på ultralyd anbefales det å henvise til fostermedisinsk avdeling for videre utredning.

Hos nyfødte og små barn

• Uttalt kortvoksthet eller avvikende kroppsproporsjoner.
• Kort overkropp og/eller korte armer og ben
• Uvanlig stort hode i forhold til kropp
• Medfødte feilstillinger i armer, ben, rygg og/eller brystkasse.
• Brudd ved fødselen eller liten belastning.
• Blå bindehinner på øynene, tannforandringer eller andre karakteristiske trekk
• Pustevansker, særlig ved liten brystkasse
• Stive, bøyde ledd (kontrakturer) eller overbevegelige ledd

Hos barn og unge

• Høyde under to standardavvik ( −2 SDS)
• Avflatende vekstkurve eller redusert veksthastighet.
• Uvanlige kroppsproporsjoner, selv om høyden er innenfor normalområdet.
• Gjentatte lavenergibrudd eller uforklarlig redusert benstyrke.
• Økende feilstillinger (hjulbeinthet, kalvbenthet, i ryggraden).
• Gangvansker
• Vedvarende skjelett- og leddsmerter
• Tannforandringer, hørselstap eller andre funn som kan være knyttet til en genetisk skjelettsykdom.

Hos voksne

En medfødt bensykdom kan også bli diagnostisert først i voksen alder:

• Uforholdsmessig kortvoksthet uten kjent årsak.
• Tidlig utvikling av artrose eller behov for leddprotese i ung alder.
• Gjentatte brudd etter lavenergitraumer.
• Uforklarlige skjelettdeformiteter.
• Vedvarende ben- og leddsmerter.
• Familiehistorie med lignende symptomer.
• Karakteristiske funn på røntgen, CT eller MR.

Utredning 

Utredningen er en gjennomgang av sykehistorie, systematisk klinisk undersøkelse og ulike supplerende undersøkelser (1-4).

• Sykehistorie – gjennomgang av symptomenes oppstart og utvikling
• Familiehistorie – andre i familien med kjent skjelettsykdom?
• Klinisk undersøkelse
• Målinger – høyde og vekt, armspenn, sittehøyde, øvre/nedre kroppssegment ratio og hodeomkrets
• Vurdering av kroppsproporsjoner og feilstillinger
• Røntgen av skjelettet (gjerne totalskjelett)
• MR og/eller CT-undersøkelser ved behov
• Genetiske analyser (gentesting)
• Blod- og urinprøver ved mistanke om metabolske bensykdommer
• Undersøkelse av hørsel, syn og tannhelse når dette er relevant
• Undersøkelse av hjerte, lunger og søvn når det er relevant

Den kliniske undersøkelsen og røntgenfunnene danner grunnlaget for videre utredning. Genetiske analyser kan ofte bekrefte en diagnose (men ikke alltid utelukke en diagnose). Ved mistanke om metabolske bensykdommer skal man vurdere blod- og urinprøver.

Målet er å stille en presis diagnose. Diagnosen vil danne grunnlaget for riktig oppfølging, behandling og genetisk veiledning. Nærmere beskrivelse av enkeltdiagnoser finner du her

Forekomst

Internasjonale studier angir en samlet forekomst på 1 per 3-5000 fødsler.

Behandling og oppfølging

Personer med skjelettdysplasier har ofte behov for tverrfaglig og livslang oppfølging. Oppfølgingen må tilpasses den enkelte diagnose og personens behov, og er en vesentlig del av behandlingen.

Aktuelle fagpersoner

Avhengig av symptomer, funn og alder kan aktuelle fagpersoner være:

• Fastlege
• Barnelege eller voksenmedisiner
• Ortoped (benkirurg)
• Fysioterapeut
• Ergoterapeut
• Klinisk genetiker
• Endokrinolog (hormonlege)
• Øre-nese-hals-lege
• Tannhelsetjenesten
• Psykolog, sosionom, ernæringsfysiolog og spesialpedagog ved behov

Aktuelle områder

• Vekst og motorisk utvikling/funksjon
• Forebygging og behandling av smerter
• Vurdering av benhelse og bruddrisiko
• Fysioterapi og tilrettelegging for aktivitet
• Oppfølging av ledd, rygg og gangfunksjon
• Hjelpemidler og tilrettelegging i skole, arbeid og dagligliv
• Overgang fra barne- til voksenhelsetjeneste (transition)
• Genetisk veiledning der det er aktuelt
• Rehabilitering ved tap av funksjon

Med riktig behandling, tilrettelegging og støtte kan de fleste oppnå god livskvalitet og delta aktivt i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

OBS! Komplika​​​sjoner

• Noen har økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med operasjoner. Dette kan skyldes anatomien i øvre luftveier, forandringer i funksjonen til luftveiene, deformiteter i rygg og brystkasse, økt bevegelighet i den øverste delen av ryggraden. Eventuelt andre helseproblemer knyttet til aktuell diagnose (obs. hjerte, lunger, hud osv.)
• Det kan være behov for spesielle forholdsregler ved narkose (anestesi) Se anbefalinger om spesielle forholdsregler ved anestesi ved skjelettdysplasier.

Fagmiljøer og ressurser

Norske fag​​miljøer

• Avdelinger for medisinsk genetikk (Haukeland universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge, St Olav hospital i Trondheim og Sykehuset Skien)  
• Skjelettdysplasiklinikken for barn, Haukeland Universitetssykehus
• Ortopedisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus:

• Nasjonal behandlingstjeneste for medfødte deformiteter i underekstremiteter hos barn
• Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling for ikke maligne rygglidelser hos barn
• Skjelettdysplasiklinikk for barn, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet
• Seksjon for hånd- og mikrokirurgi - Rikshospitalet - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

• Skjelettdysplasipoliklinikk for voksne, Sunnaas Sykehus, rehabiliterings-poliklinikk for voksne over 18 år med en sjelden bensykdom
• Norsk register for sjeldne medfødte bensykdommer

Internasjonale fag​​​miljøer

• European Reference Network on Rare Bone Diseases (ERN-BOND)
• European Reference Network for Rare Endocrine Conditions (ENDO-ERN)
• European Calcified Tissue Society (ECTS)
• Nordic Skeletal Dysplasia Association
• International Society for Childrens Bone Health (ISCBH)
• International Skeletal Dysplasia ​Society (ISDS)

Interesseorganisasjoner

Interesseorganisasjoner i Norge

• Fibrøs dysplasi/McCu​ne Albright syndrom Norge (FD/MAS-Norge)
• Norsk interesseforening for kortvokste (NIK)
• Norsk forening for multiple osteokondromer og Olliers syndrom (MO- foreningen)
• Norsk forening for osteogenesis imperfecta (NFOI)

Interesse​organisasjoner internasjonalt

• Brittle Bone Society
• Little People of America
• NORD (National Organization for Rare Disorders)
• EURORDIS, Rare diseases Europe