Kortvoksthet

Kort om kortvoksthet

Omtrent tre prosent av befolkningen regnes som kortvokste. De aller fleste er friske. Tidligere ble også betegnelsen "dverg" brukt om kortvokste, og da spesielt om diagnosen akondroplasi – som er den vanligste årsaken til kortvoksthet med skjelettforandringer. I England brukes fortsatt betegnelsen «dwarf» og «dwarfism» om kortvokste. I Norge bruker vi heller betegnelsen kortvokst, fordi betegnelsen dverg blir ansett som nedverdigende.

Filmer om kortvoksthet

"Hva er kortvoksthet"

I denne korte filmen forteller fagpersoner på TRS: Ergoterapeut Unni Steen og sosionom Brede Dammann om hva kortvoksthet er.

Å være kortvokst - og hva folk kan spørre om

I NRK programmet "Ikke spør om det" svarer 5 personer med kortvoksthet på "spørsmålene folk lurer på, men ikke tør å stille".

Se NRK programmet "ikke spør om det"

Barnebok om å være kortvokst

TRS har med tillatelse fra  organisasjonen Understanding Dwarfism laget norsk oversettelse av barneboken "Ikke for stor... Ikke for liten... akkurat passe for meg. Hva er kortvoksthet". Boken er foreløpig publisert på sidene til Understanding Dwarfism og kan leses der.

Les barnebok om å være kortvokst

Kortvoksthet kan deles i tre hovedgrupper:

Familiær kortvoksthet

Dette er den vanligste formen for kortvoksthet, og de som hører til denne gruppen har ikke større grad av helseplager enn andre. Foreldre med lav høyde har større sannsynlighet for å få barn med lav slutthøyde. Barna kan også være kortvokste under oppveksten. Her er det også forskjeller mellom befolkningsgrupper.

Sen modning

Barn i denne gruppen har heller ikke større grad av helseplager enn andre. De er kortvokste i barnealderen, men kommer sent i puberteten (sen modning) og oppnår en slutthøyde som er normal. Dette ligger gjerne i familien. Barna kan ligge under nederste kurve på høydeskjemaet (under 3-persentilen) i barnealder, men få en helt normal slutthøyde når de er utvokst.

Medisinske årsaker til forsinket utvikling av veksten

En rekke medisinske årsaker kan føre til kortvoksthet eller forsinket utvikling av veksten:

• Manglende ernæring, for eksempel ved tarmsykdommer, underernæring eller psykisk sykdom.
• Hormonelle årsaker, som mangel på veksthormon eller stoffskiftehormonet thyroksin eller overproduksjon av kortisol.
• Lav fødselsvekt med manglende innhentingsvekst. Gjelder barn som er født små for alderen (gestasjonsalder/SGA), ekstremt for tidlig fødte eller barn med føtalt alkoholsyndrom.
• Kroniske sykdommer som stoffskiftetilstander (metabolske), hjertesvikt, lungesykdommer, leversykdom, nyresykdom og andre.
• Syndromer, for eksempel Downs syndrom og Turners syndrom.
• Tilstander med endringer i skjelettet     

• Engelsk syke (rakitt)
• Skjelettdysplasier

Spesielt om gruppen skjelettdysplasier

Skjelettdysplasi er en tilstand hvor skjelettet er påvirket og brukes ofte synonymt med kortvoksthet. Det finnes over 400 forskjellige undertyper av skjelettdysplasier. Skjelettdysplasier fører ofte til kortvoksthet eller endringer i kroppsproporsjonene, men trenger ikke å gjøre det. De fleste skjelettdysplasier skyldes en genforandring (mutasjon) som kan være oppstått spontant eller er nedarvet.

Diagnosen baserer seg vanligvis på typiske kliniske funn som korte armer og ben, endret hodefasong eller endret ryggfasong, og på skjelettfunn på røntgenbilder. I stadig økende grad  kan diagnosen bekreftes med en gentest.

TRS har kompetansesenteransvar for gruppen kortvoksthet med skjelettdysplasi. For informasjon om andre sjeldne diagnoser med kortvoksthet, se www.helsenorge.no/sjeldne-diagnoser

Sist faglig oppdatert november 2016.

Brukerorganisasjon

Norsk Interesseforening for Kortvokste (NiK). http://www.kortvokste.no/

Les mer om kortvoksthet (med vekt på skjelettdysplasiene):

Informasjonen nedenfor er under revidering og vil bli oppdatert i løpet av høsten 2018