Omtrent tre prosent av befolkningen regnes som kortvokste. De aller fleste er friske. Tidligere ble også betegnelsen "dverg" brukt om kortvokste, og da spesielt om diagnosen akondroplasi – som er den vanligste årsaken til kortvoksthet med skjelettforandringer. I England brukes fortsatt betegnelsen «dwarf» og «dwarfism» om kortvokste. I Norge bruker vi heller betegnelsen kortvokst, fordi betegnelsen dverg blir ansett som nedverdigende.
Kortvoksthet kan deles i tre hovedgrupper
Familiær kortvoksthet
Dette er den vanligste formen for kortvoksthet, og de som hører til denne gruppen er friske. Foreldre med lav høyde har større sannsynlighet for å få barn med lav slutthøyde. Barna kan også være kortvokste under oppveksten. Her er det også forskjeller mellom befolkningsgrupper.
Sen modning
I denne gruppen er også barna friske. De er kortvokste i barnealderen, men kommer sent i puberteten (sen modning) og oppnår en slutthøyde som er normal. Dette ligger gjerne i familien. Barna kan ligge under nederste kurve på høydeskjemaet (under 3-persentilen) i barnealder, men få en helt normal slutthøyde når de er utvokst.
Medisinske årsaker til forsinket utvikling av veksten
En rekke medisinske årsaker kan føre til kortvoksthet eller forsinket utvikling av veksten:
- Manglende ernæring, for eksempel ved tarmsykdommer, underernæring eller psykisk sykdom.
- Hormonelle årsaker, som mangel på veksthormon eller stoffskiftehormonet thyroksin eller overproduksjon av kortisol.
- Lav fødselsvekt med manglende innhentingsvekst. Gjelder barn som er født små for alderen (gestasjonsalder/SGA), ekstremt for tidlig fødte eller barn med føtalt alkoholsyndrom.
- Kroniske sykdommer som stoffskiftetilstander (metabolske), hjertesvikt, lungesykdommer, leversykdom, nyresykdom og andre.
- Syndromer, for eksempel Downs syndrom og Turners syndrom.
- Tilstander med endringer i skjelettet
- Engelsk syke (rakitt)
- Skjelettdysplasier
Spesielt om skjelettdysplasier
Skjelettdysplasi er en tilstand hvor skjelettet er påvirket og brukes ofte synonymt med kortvoksthet. Det finnes over 400 forskjellige undertyper av skjelettdysplasier. Skjelettdysplasier fører ofte til kortvoksthet eller endringer i kroppsproporsjonene, men trenger ikke å gjøre det. De fleste skjelettdysplasier skyldes en genforandring (mutasjon) som kan være oppstått spontant eller er nedarvet.
Diagnosen baserer seg vanligvis på typiske kliniske funn som korte armer og ben, endret hodefasong eller endret ryggfasong, og på skjelettfunn på røntgenbilder. I stadig økende grad kan diagnosen bekreftes med en gentest.
TRS kompetansesenter gir tilbud til personer med skjelettdysplasier. For informasjon om andre sjeldne diagnoser med kortvoksthet, se www.helsenorge.no/sjeldne-diagnoser
Brukerorganisasjon
Norsk Interesseforening for Kortvokste (NiK). http://www.kortvokste.no/
Mer om kortvoksthet (med vekt på skjelettdysplasiene)
Du kan lese mer om følgende tema:
Enkelte diagnoserMedisinske forholdPsykologiske forholdFysisk funksjon, aktivitet og treningDagliglivetBarnehage, grunnskole og videregående skole Andre nettsider og forskning om kortvoksthet