​En vekststudie fra Bergen viser at gjennomsnittshøyden for norske kvinner og menn er henholdsvis 167 og 181 centimeter (1). Hos ferdig utvokste defineres derfor kortvoksthet som høyde lik eller under 154 cm for kvinner og lik eller under 166 cm for menn. For barn tilsvarer det en høyde som ligger under 3-percentilen på vekstskjemaet til barn i vekst (2).  

Grunnlaget for hvor høye vi kommer til å bli ligger i arveanleggene (genene) våre. Riktig næring er en viktig forutsetning for vekst. I tillegg styres veksten av kroppens stoffskifte (metabolisme), som er de kjemiske prosessene som får stoffer til å bygges opp og brytes ned, og hormoner. Hormonene er stoffer som produseres i ulike kjertler, skilles ut i blodet og virker på mange av kroppens celler og organer. Psykiske forhold påvirker også veksten.

"Normal" vekst er med andre ord et samspill mellom arveanlegg (gener), næring, stoffskifte (metabolisme), hormoner og psyke. Hvis en av disse faktorene påvirkes, kan dette føre til endret vekst. 

Utredning av kortvoksthet

Nå​​​r skal man henvise til vide​​re utredning?

Tre s​​pørsmål må besvare​​s (2-4)

• Hvor kort er barnet?
• Er barnets veksthastighet («heigth velocity», HV) redusert?
• Hva er barnets antatte (predikerte) voksenhøyde?

Disse skal utredes

• Barn med høyde under 3-percentilen og avflatning av sin tilvekst
• Barn med høyde to og et halvt standardavvik lavere enn jevnaldrende (< -2.5 SD)
  
• Barn som vokser for sakte, og krysser to percentiler på vekstkurven før det har fylt 5 år, eller en percentil etter fylte 5 år 
  
• Personer med antatt (predikert) slutthøyde lik eller under 150 cm for kvinner og lik eller under 160 cm for menn
• Barn som er lavere enn midtforeldrehøyde (MFH). Dette er en antropometrisk målebetegnelse for å bestemme barnets slutthøyde bestemt av arv (genetisk potensiale). MFH regnes ut etter en bestemt formel: MFH for jenter =  (Fars høyde – 13 cm) + mors høyde, delt på to. MFH for gutter = (mors høyde + 13 cm) + fars høyde, delt på to.
  

​​Ressurser fo​​​r fagpersoner

• ​​Barnelegeforeningens veileder (en veileder til fagpersoner). Kortvoksthet og vekstretardasjon.

Årsa​​ke​​​r til kortvokst​​​het

Det er mange ulike årsaker til kortvoksthet (5):

Fami​liær ​kortvo​​ksthet

Dette er den vanligste formen for kortvoksthet, og de som hører til i denne gruppen er friske. Barn med genetisk kortvoksthet har typisk korte foreldre, normal tilvekst og skjelettalder svarer til kronologisk alder. Varierer for ulike befolkningsgrupper.

Sen modning (ko​​nstitusjonell kortvoksthet)

I denne gruppen er også barna friske. De er kortvokste i barnealderen, kommer sent i pubertet og har forsinket skjelettmodning. Barn med konstitusjonelt forsinket vekst og pubertet (CDGP – constitutional delay of growth and puberty), har gjerne andre i familien med samme tilstand. Vanligst hos gutter. Slutthøyden blir normal.

Medisinske årsa​​​ker

Skjelettdysplasier/ sjeldne medfød​​te bensykdommer.

Dette omfatter en stor og sammensatt gruppe arvelige tilstander som først og fremst påvirker bein og brusk (6). Varierende grad av feilstillinger i skjelettet og kortvoksthet er mest fremtredende.

Dette er den gruppen TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser har ansvar for.

​​
​Andre med​​isinske årsaker

• Endokrine årsaker (7), for eksempel veksthormonmangel (medfødt/ervervet, fullstendig/delvis), veksthormonresistens, lavt stoffskifte (hypotyreose) og kjønnshormonmangel (hypogonadisme)
  
• Kroniske sykdommer, for eksempel mage/tarmsykdommer (cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom), nyresykdommer, hjertesykdommer, lungesykdommer (astma, cystisk fibrose)
  
• Syndromer (8), for eksempel Noonans syndrom, Prader-Willis syndrom, Turners syndrom, Williams syndrom og Aarskogs syndrom
  
• Andre årsaker, barn født små for svangerskapsalder (SGA) med fødselsvekt/lengde under 3-percentilen, og som ikke viser innhentingsvekst innen fire års alder. Vanligste årsaker er underernæring og psykososiale forhold.  

​Mer om sjeldne medfødte bensykdommer 

Les mer om om ulike forhold ved å leve med sjeldne bensykdommer med og uten kortvoksthet:

​

Les ​også

​

​​​​​​​Filmer, barnebok og podcast om kortvoksthet

"Hva er kortvo​​​​ksthet"

I denne korte filmen forteller fagpersoner på TRS: Ergoterapeut Unni Steen og sosionom Brede Dammann om hva kortvoksthet er.

​

​Hvordan oppleves det å bli sett på​​​​ som annerledes?

I samarbeid med Norsk interesseforening for Kortvokste har TRS Kompetansesenter laget VR-filmer hvor vi ønsket å ta tak i hvordan det oppleves å bli møtt som annerledes.  I denne filmen får vi folks reaksjoner når de ser på den ene VR-filmen.

Å være kortvokst - og hva folk kan sp​​​ørre om

I en episode av NRK programmet "Ikke spør om det" svarer 5 personer med kortvoksthet på "spørsmålene folk lurer på, men ikke tør å stille".

Se NRK programmet "Ikke spør om det"

Ba​​rnebok om å være kortvokst

TRS har med tillatelse fra  organisasjonen Understanding Dwarfism laget norsk oversettelse av barneboken "Ikke for stor... Ikke for liten... akkurat passe for meg. Hva er kortvoksthet". Boken er publisert på sidene til Understanding Dwarfism og kan leses der. Du kan også kontakte TRS hvis du vil ha et trykket eksemplar.

Les barnebok om å være kortvokst

Podcast om å være ung og kortvokst

I episode 3 av podcastserien Underveis: en podcast om mestring fra Unge Funksjonshemmede, møter vi 13 år gamle Filip som er født kortvokst, men som ikke lar det hindre han i å delta i ulike aktiviteter.

Hør podcasten med Filip

Referans​​er

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

Les mer om ulike type studier og kunnskaps​arbeidet på TRS

Referanser brukt i denne teksten

1. Júlíusson PB, Roelants M, Nordal E, Furevik L, Eide GE, Moster D, Hauspie R, Bjerknes R. Growth references for 0-19 year-old Norwegian children for length/height, weight, body mass index and head circumference​. Ann Hum Biol. 2013;40(3):220-7.

2. Richmond EJ, Rogol AD. Diagnostic approach to children and adolescents with short stature. [Internett]. UpToDate. 2020. [hentet 2021.03.24]. (Nettbasert retningslinje).
   

3. Dattani MT, Brooks CGD (red.). Brook's Clinical Pediatric Endocrinology, 7th ed. Wiley-Blackwell, New Jersey, 2019. (Lærebok).
4. Wit JM, Kamp GA, Oostdijk W. Towards a Rational and Efficient Diagnostic Approach in Children Referred for Growth Failure to the General Paediatrician. Horm Res Paediatr 2019; 91: 223–240 (Retningslinje).
5. Richmond EJ, Rogol AD. Causes to short stature. [Internett]. UpToDate. 2020. [hentet 2021.03.24]. (Nettbasert retningslinje).
6. Spranger JW, Brill PW, Hall C, Nishimura G, Superti-Furga, Unger S. m.fl. Bone Dysplasias, An atlas of Genetic Disorders of Skeletal Development, fourth edition. Oxford University Press. 2018. (Lærebok).
7. Ranke MB, Mullis P-E (red.). Diagnostics of Endocrine Function in Children and Adolescents. Karger, Basel, 2011. (Lærebok)

8. US National library of medicine. Medline Plus. Short stature. [Internett]. 2019. [hentet 2021.03.24]. (Nettsted om sjeldne diagnoser).

 Sist faglig oppdatert mars 2021.