Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sunnaas sykehus

Behandling

Urinblære - suprapubisk kateter - innlegging, stell og oppfølging

Ved behov for et inneliggende kateter som tømmemetode over tid, bør det vurderes om kateteret skal legges suprapubisk. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen). Hensikten med suprapubiskateter er å sikre at blæren blir tømt for urin.Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen). Hensikten med suprapubiskateter er å sikre at blæren blir tømt for urin.

Har du behov for inneliggende kateter i urinblæren over tid, vil det i noen tilfeller være bedre med et suprapubisk kateter. Kateteret blir ført inn i blæren via et snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen).

Målgruppe

Denne undersøkelsen er primært for sykehusets målgruppe og pasienter som er innlagt på Sunnaas sykehus.

​Sunnaas sykehus gir tilbud hovedsakelig til pasienter tilhørende helseregion sør-øst. Pasienter fra andre helseregioner kan eventuelt få tilbud ved Sunnaas sykehus dersom det er ledig kapasitet.36

Henvisning og vurdering

Sykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

40

​Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.

Her finner du adresseregisteret

Dersom det ikke er mulighet for å sende henvisningen elektronisk, kan den sendes på papir til:

Sunnaas sykehus HF
Felles dokumentsenter
Bjørnemyrveien 11
1453 Bjørnemyr

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges. 

Før

Forberedelse

Dersom du bruker en form for blodfortynnende medisin, må du gi beskjed om dette før kateterinnleggelsen. Det kan være aktuelt å slutte med denne medisinen før kateteret legges inn.

Kontaktinformasjon til urodynamisk labratorium

Det er vanlig at vi legger inn et kateter gjennom urinrøret i forkant av undersøkelsen. Dette trenger vi for å kunne fylle opp blæren underveis i prosedyren.

Vi ønsker at du tar med deg

  • dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger
  • ferdig utfylte skjemaer dersom du har mottatt dette fra oss
  • ortopediske og andre hjelpemidler dersom du bruker det

Vi trenger informasjon om 

  • du har behov for tolk
  • du har behov for tilrettelagt transport 

I visse tilfeller er det nødvendig å teste seg for motstandsdyktige bakterier før du kommer til sykehuset. Nærmere informasjon om dette følger med innkallingsbrevet.       

Under

Du får lokalbedøvelse, og skal normalt ikke merke noe.

Et silikonkateter blir ført inn blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet. Kateteret holdes på plass i blæren ved at det fylles glyserinblanding (steril væske) i kateterballongen.

Over innstikkstedet legges en bandasje. Kateteret festes til en steril urinpose, som festes til benet ditt.

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. Om du ikke møter til avtalt time og heller ikke melder fra om dette senest dagen før avtalt tid vil du bli belastet med et gebyr. 

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. Les mer om dine rettigheter

For Sunnaas sykehus er pasientene og brukerne en viktig ressurs som medvirker til at helsetilbudet utvikles og formes på en måte som tjener deg som pasient. Sykehuset har blant annet brukerutvalg, ungdomsråd og erfaringskonsulenter. Les mer om brukermedvirkning ved sykehuset

Etter

Pass på at det ikke blir drag i kateterslangen! Dette kan unngås ved å feste kateter og urinpose til benet. Vi anbefaler at skifte av kateter gjøres på sykehus. 

Første kateterskift:

Det første kateteret som legges inn, skal ligge i fire til fem uker. 

Etter første kateterskift:

  • Det er vanlig å bytte kateteret med seks til ti ukers mellomrom, det burde ikke gå lenger enn ti uker mellom bytte. 
  • Du kan benytte ikke-sterile poser.
  • Innstikkstedet trenger ikke lengre behandles sterilt. 
  • Du må gjerne dusje uten bandasje over. La huden rundt tørke godt og legg over en enkel beskyttende kompress. 
  • Bandasje skiftes en til to ganger i uken, men oftere dersom den blir fuktig (f.eks. etter dusj) eller om den blir gjennomtrukket av væske fra innstikkstedet. 
  • Bading i basseng må avklares med lege.

For å beskytte deg mot bakterier er god håndhygiene svært viktig. Vask hendene både før og etter berøring av kateterets innstikksted, samt før og etter tømming og ved skifte av pose.

Urinposen festes til benet. Du må gjerne bytte på hvilket ben du fester posen til, slik at siden på innstikket avlastes regelmessig. Det er viktig at posen ikke festes så stramt at det reduserer blodgjennomstrømningen i beinet. Urinposen må alltid festes under blærenivå. Unngå knekk på slangen og tøm posen før den blir full. Det er en åpne/stenge-mekanisme i bunnen av posen. Husk å tørke av urinrester og stenge tappeåpningen etter tømming. Det finnes større nattposer, som kan kjøpes på apoteket, for de som trenger det. Nattposen kobles til tappeenden av dagposen. Husk å åpne tappekranen på dagposen. Skal du ha kateter over lang tid, anbefaler vi at du bytter urinposen to uker etter kateterinnleggelse og deretter en gang per uke.

Rutiner for bytte av kateter avtales med din behandler.

Poliklinisk notat sendes henviser og eventuelt aktuelle oppfølgende instanser. 

Vær oppmerksom

Samme dag som kateteret legges inn bør du ta det litt med ro. Det kan være greit å ha treningsfri og ikke belaste buk og mage mer enn nødvendig. Senere kan du leve som normalt.

Mulige problemer, symptomer og tiltak

Hvis du opplever noe av det følgende etter at du er utskrevet fra sykehuset, kan du ta kontakt med fastlegen.

Du kan holde blærekapasiteten oppe ved å klemme av kateteret og åpne det hver gang blæren skal tømmes.

Dette kan oppleves som vannlatingstrang eller som urinlekkasje. Det er ikke farlig, men kan være ubehagelig. Ta kontakt med fastlegen dersom det blir for plagsomt.

Dette er ikke uvanlig de første dagene etter kateterinnleggelse. Drikk rikelig for å unngå at kateteret går tett. Kontakt fastlegen hvis det varer i flere dager eller oppstår etter en lang periode uten blod i urinen.

Symptomer kan være feber, grumset, illeluktende urin, blod i urinen, smerter og svie over mage/blæreregionen. Ta med urinprøve til fastlegen. Det er normalt å ha bakterier i urinen når man har inneliggende kateter. Det er kun ved symptomer på infeksjon at det er nødvendig å behandle med antibiotika.

Kontakt fastlegen din hvis du opplever at innstikksted er hovent, rødt og det kommer ut puss.

Hvis du opplever lite urin i posen, kontroller at det ikke er knekk på kateteret eller pose-slangen. Sjekk at posen er plassert under blærens nivå. Tett kateter kan gi urinlekkasje. Om det siver litt urin ut på magen langs kateteret eller du opplever urinlekkasje i truse/underbukse, informer legen, observer at det kommer urin i posen.

Hvis dette skjer når du ikke er på sykehus, kontakt sykehus eller legevakt raskt. 

Kontakt

Sunnaas sykehus Nesodden Urodynamisk laboratorium

Kontakt Urodynamisk laboratorium

Sunnaas sykehus Nesodden

Bjørnemyrveien 11

1453 Bjørnemyr

Finn frem

Transport

Parkering og parkeringsbevis

Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien. 

Parkeringen har et avmerket område for pasienter og ansatte på Sunnaas sykehus. Du kan få et parkeringsbevis i servicetorg i bygg B. Legg dette synlig i frontruten.

Parkering med HC-symbol

Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.

Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og på sørsiden av bygg D.

Ladestasjon

Du må ha egen ladekabel og bruke appen CloudCharge. 

Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).

Pasienter som er registrert på forhånd lader gratis*. Ring servicetorg i god tid før, slik at vi kan registrere deg i systemet før du kommer. Dette kan ta opptil to arbeidsdager.

Servicetorg
66 96 90 00

*Andre besøkende kan se gjeldende priser ved ladepunktene. 

 

Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.

Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10.
Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.

Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.

Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.

Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen RuterReise.

Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter. 

Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.

På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.

Kart (google maps)

Praktisk informasjon

 

​Sykehuset har to basseng, store basseng (25 meter) og lille basseng (terapibasseng). 

Bassenget er et terapibasseng med opptil 32 grader. Maks 10 pasienter kan være i bassenget samtidig.

Lille basseng kan kun benyttes av pasienter. 

  • Egentrening svømming i lille basseng krever påmelding via din fysioterapeut. 
  • Det er kun pasienter med påmelding som kan benytte det lille bassenget.
  • Avklar med badevakten at du er klarert for egentrening.

Åpningstider for egentrening

Mandag: 09.00-11.30 og 13.00-14.30
Tirsdag: 09.00-11.00 og 17.00-18.30
Onsdag: 09.00-11.30 
Torsdag: 09.00-11.30
Fredag: 09.00-11:30

Åpningstider for trening med terapeut

Onsdag: 13.00-14.30* 
Torsdag: 13.00-14.30* 

* Trening med terapeut krever påmelding. Det er ingen badevakt i det tidsrommet, det er ikke tillatt å gå inn i garderoben før din terapeut er tilstede.    

  • Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det lille bassenget.
  • Lille bassengt blir stengt på ettermiddagen hvis det arrangeres konserter i samme tidsperiode.
  • Lille basseng er stengt lørdag, søndag, helligdager og offentlige fridager. 

Denne informasjonen gjelder kun for pasienter og medarbeidere. 

Det store bassenget er 25m langt og 3m dypt på det dypeste. Bassenget holder ca. 28 grader.

  • Bruk av store basseng krever påmelding via din fysioterapeut. 
  • Bruk av badstue krever påmelding via din fysioterapeut.
  • Alle pasienter og medarbeidere må henvende seg i vaktbua for registrering hos badevakt før de går i garderoben. 

Åpningstider: For pasienter og medarbeidere 

Tirsdag: 09.00-11.30 og 13.00-14.00
Torsdag: 09.15-10.00 og 13.00-14.30

Åpningstider: Kun medarbeidere

Tirsdag: 14.00-14.45
Torsdag: 08.30-09.15

  • Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det store bassenget.
  • Det store bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager.
  • Øvrige tider i bassenget disponeres av Nesodden kommune til folkebad, skolesvømming og trening. 

 

Nesodden kommune leier bassengene til folkebad, skolesvømming og trening i de tidene sykehuset ikke disponerer bassengene selv. 

Pasienter kan delta på folkebadet

  • Folkebadet er gratis for pasienter. 
  • Avklar med avdelingen at du er klarert for egentrening i det store bassenget. Så melder medarbeider deg på til folkebadets badevakt.
  • Pasientene kan ikke bruke bassenget eller badstuen i tidene kommunen leier til skolesvømming og trening. 
  • Bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager

Åpningstider Folkebad

Åpningstider for folkebadet finner du på Nesodden kommune sine nettsider. Der finner du også informasjon ved endringer i åpningstider, stengt basseng ol. som angår folkebadet.

Sunnaas sykehus er ikke ansvarlig for åpningstidene for folkebadet. 

  • Kun for medarbeidere og deres familier. 
  • Familiebading krever medlemskap av bedriftsidrettslaget.
  • Bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager.
Torsdag: 16.00-18.00 i store basseng

Skal du besøke en som er pasient på sykehuset, må det avtales direkte med avdelingen. 

​​​

​På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

​Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.

Hva som gjelder for ditt rehabiliteringsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:

  • Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
  • Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medbragte legemidler.
  • Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
  • Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.

Vår veiviser på Sunnaas sykehus: MazeMap

Last ned MazeMap på din telefon eller nettbrett, så finner du lettere rundt på sykehuset.

Her finner du veiledning og mer om MazeMap

Virtuell omvisning inne på sykehuset via Go​​​ogle Street View & 360​

Gå til Google Maps​, trykk på Street View & 360, så kan du bevege seg rundt i bildet.

Sunnaas sykehus HF på Google Maps​

Kart over uteområdet

Trykk på kartet for å få det i større format (pdf).

 

Kart over sykehusområdet

 

 



Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H. 

Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen. 

Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.

Les mer om ernæring og rehabilitering.

​Her finner du informasjon som kan være nyttig etter hjemkomst:

Når du kommer hjem – forslag til nødplan

Er du under 18 år kan en av foreldrene dine overnatte på rommet. Ønsker dere ikke det, hjelper vi dere med alternativer. Den som er sammen med deg får gratis mat i sykehusets kantine.

Hvem kan overnatte i sykehuset?

  • Pårørende til inneliggende barn og unge opp til 18 år. Barn har krav på å ha en pårørende i sykehuset og prioriteres foran andre pårørende som ønsker å overnatte i sykehuset.
  • Pårørende til sårbare pasientgrupper, hvis behandlingsansvarlig lege og teamet vurderer at det er nødvendig.
  • Pårørende til pasienter hvis det er nødvendig for rehabiliteringen. 
  • Barn som er pårørende.
  • Assistenter til innlagte pasienter hvis det vurderes nødvendig.

Disponible pårørenderom

  • Portnerboligen (2 rom, maks 4 personer, men kun én husstand)
  • Rom i klinikken
  • TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser (2 rom, kun én husstand per rom)​

Kostnad

​Hvis du får plass. er det gratis for pårørende å overnatte i sykehuset.​


Vi har et stort utvalg av organiserte aktiviteter for pasientene, og et utvalg av aktiviteter du kan gjøre på egen hånd som pasient eller pårørende. 

Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.

Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.

​På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene

​Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.

Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).

​Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger. 

Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon, lystenning og bønn, og er et livsynssåpent rom. Du finner det innerst i underetasjen i H-bygget.

Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.

Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med diakon​ Laila Bjerkehagen Andresen og sykehusprest Katrine Bråtane (i permisjon) eller gjennom teamet ditt.

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.

Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Oppbevaring av verdisaker skjer på eget ansvar. Ta med kun det du behøver. Utstyr som pc, mobiltelefoner og lesebrett har du ansvar for å oppbevare forsvarlig.