HELSENORGE
Urodynamisk laboratorium

Urinblære - suprapubisk kateter - innlegging, stell og oppfølging

Ved behov for et inneliggende kateter som tømmemetode over tid, bør det vurderes om kateteret skal legges suprapubisk. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen). Hensikten med suprapubiskateter er å sikre at blæren blir tømt for urin. 




Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen). Hensikten med suprapubiskateter er å sikre at blæren blir tømt for urin. 

Innledning

Har du behov for inneliggende kateter i urinblæren over tid, vil det i noen tilfeller være bedre med et suprapubisk kateter. Kateteret blir ført inn i blæren via et snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen).

Målgruppe

Denne undersøkelsen er primært for sykehusets målgruppe og pasienter som er innlagt på Sunnaas sykehus.

Geografisk område

​Sunnaas sykehus gir tilbud hovedsakelig til pasienter tilhørende helseregion sør-øst. Pasienter fra andre helseregioner kan eventuelt få tilbud ved Sunnaas sykehus dersom det er ledig kapasitet.


Henvisning og vurdering

Sykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

Elektronisk henvisning

​Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.

Til adresseregisteret

Dersom det ikke er mulighet for å sende henvisningen elektronisk, kan den sendes på papir til:

Sunnaas sykehus HF
Felles dokumentsenter
Bjørnemyrveien 11
1453 Bjørnemyr



Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges. 

 


Før

Forberedelse

Dersom du bruker en form for blodfortynnende medisin, må du gi beskjed om dette før kateterinnleggelsen. Det kan være aktuelt å slutte med denne medisinen før kateteret legges inn. Kontaktinformasjon

Det er vanlig at vi legger inn et kateter gjennom urinrøret i forkant av undersøkelsen. Dette trenger vi for å kunne fylle opp blæren underveis i prosedyren.

Vi ønsker at du tar med deg

  • dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger
  • ferdig utfylte skjemaer dersom du har mottatt dette fra oss
  • ortopediske og andre hjelpemidler dersom du bruker det

Vi trenger informasjon om 

  • du har behov for tolk
  • du har behov for tilrettelagt transport 

Motstandsdyktige bakterier 

I visse tilfeller er det nødvendig å teste seg for motstandsdyktige bakterier før du kommer til sykehuset. Nærmere informasjon om dette følger med innkallingsbrevet.       

Under

Varighet: 1 time

Du får lokalbedøvelse, og skal normalt ikke merke noe.

Et silikonkateter blir ført inn blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet. Kateteret holdes på plass i blæren ved at det fylles glyserinblanding (steril væske) i kateterballongen.

Over innstikkstedet legges en bandasje. Kateteret festes til en steril urinpose, som festes til benet ditt.

Egenandel og gebyr for å ikke møte til avtalt time

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. Om du ikke møter til avtalt time og heller ikke melder fra om dette senest dagen før avtalt tid vil du bli belastet med et gebyr. 

Les mer om egenandel og ​gebyr på helsenorge.no​

Pasientrettigheter og brukermedvirkning

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. Les mer om dine rettigheter

For Sunnaas sykehus er pasientene og brukerne en viktig ressurs som medvirker til at helsetilbudet utvikles og formes på en måte som tjener deg som pasient. Sykehuset har blant annet brukerutvalg, ungdomsråd og erfaringskonsulenter. Les mer om brukermedvirkning ved sykehuset


Etter

Pass på at det ikke blir drag i kateterslangen! Dette kan unngås ved å feste kateter og urinpose til benet. Vi anbefaler at skifte av kateter gjøres på sykehus. 

Første kateterskift:

Det første kateteret som legges inn, skal ligge i fire til fem uker. 

Etter første kateterskift:

  • Det er vanlig å bytte kateteret med seks til ti ukers mellomrom, det burde ikke gå lenger enn ti uker mellom bytte. 
  • Du kan benytte ikke-sterile poser.
  • Innstikkstedet trenger ikke lengre behandles sterilt. 
  • Du må gjerne dusje uten bandasje over. La huden rundt tørke godt og legg over en enkel beskyttende kompress. 
  • Bandasje skiftes en til to ganger i uken, men oftere dersom den blir fuktig (f.eks. etter dusj) eller om den blir gjennomtrukket av væske fra innstikkstedet. 
  • Bading i basseng må avklares med lege.

Hygiene

For å beskytte deg mot bakterier er god håndhygiene svært viktig. Vask hendene både før og etter berøring av kateterets innstikksted, samt før og etter tømming og ved skifte av pose.

Urinpose

Urinposen festes til benet. Du må gjerne bytte på hvilket ben du fester posen til, slik at siden på innstikket avlastes regelmessig. Det er viktig at posen ikke festes så stramt at det reduserer blodgjennomstrømningen i beinet. Urinposen må alltid festes under blærenivå. Unngå knekk på slangen og tøm posen før den blir full. Det er en åpne/stenge-mekanisme i bunnen av posen. Husk å tørke av urinrester og stenge tappeåpningen etter tømming. Det finnes større nattposer, som kan kjøpes på apoteket, for de som trenger det. Nattposen kobles til tappeenden av dagposen. Husk å åpne tappekranen på dagposen. Skal du ha kateter over lang tid, anbefaler vi at du bytter urinposen to uker etter kateterinnleggelse og deretter en gang per uke.

Rutiner for bytte av kateter avtales med din behandler.

Poliklinisk notat sendes henviser og eventuelt aktuelle oppfølgende instanser. 

Vær oppmerksom

Samme dag som kateteret legges inn bør du ta det litt med ro. Det kan være greit å ha treningsfri og ikke belaste buk og mage mer enn nødvendig. Senere kan du leve som normalt.

Mulige problemer, symptomer og tiltak

Hvis du opplever noe av det følgende etter at du er utskrevet fra sykehuset, kan du ta kontakt med fastlegen.

Redusert blærekapasitet

Du kan holde blærekapasiteten oppe ved å klemme av kateteret og åpne det hver gang blæren skal tømmes.

Blærekramper

Dette kan oppleves som vannlatingstrang eller som urinlekkasje. Det er ikke farlig, men kan være ubehagelig. Ta kontakt med fastlegen dersom det blir for plagsomt.

Blod i urinen

Dette er ikke uvanlig de første dagene etter kateterinnleggelse. Drikk rikelig for å unngå at kateteret går tett. Kontakt fastlegen hvis det varer i flere dager eller oppstår etter en lang periode uten blod i urinen.

Urinveisinfeksjon

Symptomer kan være feber, grumset, illeluktende urin, blod i urinen, smerter og svie over mage/blæreregionen. Ta med urinprøve til fastlegen. Det er normalt å ha bakterier i urinen når man har inneliggende kateter. Det er kun ved symptomer på infeksjon at det er nødvendig å behandle med antibiotika.

Infeksjon ved innstikkstedet

Kontakt fastlegen din hvis du opplever at innstikksted er hovent, rødt og det kommer ut puss.

Tett kateter og urinlekkasje

Hvis du opplever lite urin i posen, kontroller at det ikke er knekk på kateteret eller pose-slangen. Sjekk at posen er plassert under blærens nivå. Tett kateter kan gi urinlekkasje. Om det siver litt urin ut på magen langs kateteret eller du opplever urinlekkasje i truse/underbukse, informer legen, observer at det kommer urin i posen.

Dersom kateteret faller ut

Hvis dette skjer når du ikke er på sykehus, kontakt sykehus eller legevakt raskt. 

Kontaktinformasjon

Parkering

Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien.

Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.

Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og på sørsiden av bygg D.

Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).

For å få gyldig bevis for ladning av elbil, kontakt Sunnaas sykehus servicetorg, tlf 66 96 90 00.

Reis kollektivt

Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.

Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10.
Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.

Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.

Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.

Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen RuterReise.

Reis med bil

Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter. 

Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.

På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.

Kart (google maps)

Praktisk informasjon

Basseng

​Sykehuset har to basseng, store basseng (25 meter) og lille basseng (terapibasseng). Nesodden kommune disponerer bassengene når de ikke er i bruk til pasientbehandling.

For pasienter og ansatte på Sunnaas sykehus 

Åpningstider ​​lille basseng

Åpningstider store basseng og badstue​


For annen bruk av bassengene

Åpningstider, tildeling av tider, folkebad og trening for svømmeklubber finner du på ​​www.nesodden.kommune.no​

Besøkstider

Skal du besøke en som er pasient på sykehuset, må det avtales direkte med avdelingen. 

Kontaktinfo til alle avdelingene​​​

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

​På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.

Hva bør jeg ha med meg?

Hva som gjelder for ditt rehabiliteringsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:

  • Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
  • Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medbragte legemidler.
  • Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
  • Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.

Kart

Virtuell omvisning inne på sykehuset via Go​​​ogle Street View & 360​

Gå til Google Maps​, trykk på Street View & 360, så kan du bevege seg rundt i bildet.

Sunnaas sykehus HF på Google Maps

Kart over uteområdet

Trykk på kartet for å få det i større format (pdf).

Kart over sykehusområdet



Laboratorietjenester

​På Sunnaas sykehus har vi ulike laboratorietjenester. Les mer om disse på ​siden om laboratorietjenester.

Mat, servering og kantine

Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H. 

Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen. 

Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.

Les mer om ernæring og rehabilitering.

Nødplan

Her finner du informasjon som kan være nyttig etter hjemkomst:

Når du kommer hjem – forslag til nødplan

Overnatting på sykehuset for pårørende og assistenter

Hvem kan overnatte i sykehuset?

  • Pårørende til inneliggende barn og unge opp til 18 år. Barn har krav på å ha en pårørende i sykehuset og prioriteres foran andre pårørende som ønsker å overnatte i sykehuset.
  • Pårørende til sårbare pasientgrupper, hvis behandlingsansvarlig lege og teamet vurderer at det er nødvendig.
  • Pårørende til pasienter hvis det er nødvendig for rehabiliteringen. 
  • Barn som er pårørende.
  • Assistenter til innlagte pasienter hvis det vurderes nødvendig.

Disponible pårørenderom

  • Portnerboligen (2 rom, maks 4 personer, men kun én husstand)
  • Rom i klinikken
  • TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser (2 rom, kun én husstand per rom)​

Kostnad

​Hvis du får plass. er det gratis for pårørende å overnatte i sykehuset.​


Pasientaktiviteter

Vi har et stort utvalg av organiserte aktiviteter for pasientene, og et utvalg av aktiviteter du kan gjøre på egen hånd som pasient eller pårørende. 

Oversikt over sykehusets pasientaktiv​iteter

Beskrivelse av de ulike aktivitetene

Røyking, alkohol og andre rusmidler

Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.

Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.

Sykehusklovnene

​På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene

Tilgang til sykehusbygget

​Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.

Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).

Tro og livssyn

​Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger. 

Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon, lystenning og bønn, og er et livsynssåpent rom. Du finner det innerst i underetasjen i H-bygget.

Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.

Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med diakon​ Laila Bjerkehagen Andresen og sykehusprest Katrine Bråtane (i permisjon) eller gjennom teamet ditt.

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.

Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Fant du det du lette etter?