Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Behandling
Hjerneskade hos barn og unge - rehabilitering
En ervervet hjerneskade er en skade som oppstår i hjernen etter fødsel. Skaden kan ha flere ulike årsaker, som traume, infeksjoner og inflammasjonstilstander i hjernen, hjerneslag, oksygenmangel og hjernesvulst.
En ervervet hjerneskade er en skade i hjernen som ikke er medfødt, men som skyldes hendelser etter fødselen. Skaden kan ha forskjellige årsaker, som ulykker eller sykdom.
Behovet for rehabilitering er en følge av svikt i fysisk funksjon, kognitiv funksjon, kommunikasjon, samt atferds- og følelsesmessige problemer som kan oppstå på grunn av skaden.
Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:
"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."
Sykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.
Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen? Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten? - Hvilken effekt hadde tiltakene? - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose? - Dersom ja, hvilke tilbud?
Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?
Epikrise fra siste opphold vedlegges.
Vi tilbyr rehabiliteringsopphold, kontrollopphold, vurderingsopphold og ambulant vurdering til barn og unge med hjerneskade i aldersgruppen 1 - 18 år.
40
Henvisninger til Sunnaas sykehus skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til sykehuset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til, skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret.
Pasienter som er aktuelle for primærrehabilitering eller vurderingsopphold ved Sunnaas sykehus henvises skriftlig av lege ved henvisende sykehus.
Når henvisning er mottatt holdes løpende kontakt mellom henvisende sykehus og Sunnaas sykehus frem til innleggelse ved Sunnaas sykehus:
Der det er aktuelt vurderes ambulant tilsyn ved sykepleier eller lege fra Sunnaas sykehus før overføring.
Etter behov holdes det telefonisk kontakt med inntakskoordinator og koordinator ved enhet for barn og unge, Sunnaas sykehus.
To dager før innleggelse ringer ansvarlig sykepleier på Sunnaas sykehus til henvisende sykehus for oppdatert informasjon om pasienten.
Henvisende sykehus (fase 1 og 2) informerer pasientens hjemkommune/bydel om at pasienten skal overføres til Sunnaas sykehus.
Når pasienten innlegges på Sunnaas sykehus skal epikrise og annen relevant informasjon være tilgjengelig.
Ved endret dato for innleggelse eller endring i medisinsk tilstand som medfører økt eller redusert behov for tilsyn/pleie skal henvisende sykehus informere Sunnaas sykehus.
Overføring skjer fortrinnsvis tirsdag til torsdag med ankomst Sunnaas sykehus kl. 10 - 14.
Skjemaet "Forhåndsmelding barn" benyttes som foreløpig henvisning til Sunnaas sykehus. Skjemaet fylles ut av henvisende lege.
Du må være vurdert som medisinsk avklart og -stabil før innleggelse.
Representanter fra sykehusets ambulante rehabiliteringsteam kan ved behov foreta en vurdering og utveksle informasjon i forkant av innleggelse på Sunnaas.
3435
Utredning
Vi ønsker at du tar med deg
individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
oppdatert medisinliste (legemiddelliste)
ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det
treningstøy og eventuelt badetøy dersom sykehuset benytter basseng
Vi trenger informasjon om
du har behov for spesialkost
du har behov for tolk
du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol
Tenk gjennom målene du har for oppholdet
Dine mål for oppholdet er viktig og har fokus for din rehabilitering. Når fagpersonene møter deg og dine pårørende har de lest henvisningen. De har da fått bakgrunnsopplysninger om deg, hva som er viktig for deg og eventuelt hvilke mål du har. Dette danner grunnlaget om hva som kan være relevante temaer og mål for oppholdet ditt.
Du og dine pårørende utarbeider mål i samarbeid med ditt tverrfaglige team i første fase av rehabiliteringen.
Hvis det er vanskelig å formulere mål vil vi hjelpe til med det. Som en hjelp i å skape presise målsetninger benytter vi ofte akronymet SMART som en huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mulig.
S - spesifikt M - målbart A - akseptert eller aktivitetsrettet R - realistisk og T - tidsavgrenset
En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på at det er mulig å nå målet og at du er motivet for å oppnå målene. Det tverrfaglige teamet vil så langt som mulig bistå i å engasjere og legge til rette for at du skal oppnå målene. Viktige ting å ta hensyn til i formuleringen av mål kan være:
Personlige faktorer som personlighet, interesser, mestringsevne, alder, skolesituasjon osv.
Symptombildet som tar hensyn til utfall, symptomer og endringer etter aktuelle skade/sykdom.
Tidsaspektet for eksempel hvor du befinner deg i rehabiliteringsforløpet. Tidlig i forløpet kan endringer skje raskt og det kan være nødvendig å endre målene hyppigere.
Det vil bli avholdt jevnlige målmøter mellom deg, dine pårørende og det tverrfaglige teamet ditt når det er aktuelt i løpet av oppholdet.
Behandling
Varighet
Tentativ dato for utskrivelse blir bestemt tidlig i oppholdet. Varighet av rehabiliteringen tilpasses den enkeltes behov. Det kan være behov for å justere utskrivelsesdato i løpet av oppholdet. Pasienter som innlegges til primærrehabilitering etter skade eller sykdom, har lengre opphold enn pasienter som innlegges til vurderings- og oppfølgingsopphold.
Etter innleggelse vil du
få samtale med og undersøkelse av sykepleier og lege
bli skrevet inn i journalsystemet
få informasjon om det tverrfaglige teamet
få gjennomgang av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
få tilpasset informasjon og omvisning i avdelingen og andre arealer på sykehuset
Pårørende kan overnatte sammen med deg.
For å kunne gi et rehabiliteringstilbud som er rettet mot dine behov og mål, gjennomføres det en kartlegging. Det innebærer samtaler, tester og observasjoner.
Kartleggingen og rehabiliteringen retter seg mot disse områdene
bevissthetsnivå
smerte
språk og kommunikasjon
medisinske forhold
motorisk funksjon
naturlige funksjoner
kognitiv funksjon
ernæring
sosiale og miljømessige faktorer
barnehage, skole og fritidsaktiviteter
Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du og dine pårørende utarbeider sammen med det tverrfaglige rehabiliteringsteamet. Et tverrfaglig team ledet av behandlingsansvarlige lege samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. En teamkoordinator koordinerer rehabiliteringen, og sikrer samhandling internt i sykehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnere. Har du behov for, og ønsker selv, en individuell plan (IP) og/eller koordinator etablerer vi kontakt med koordinerende enhet og koordinator i din hjemkommune.
Har du behov for oppfølging fra kommunale helsetjenester oppretter vi tidlig kontakt med hjemkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg en god overføring til hjemmet.
Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler og undervisning hver uke.
Sammen med deg og dine pårørende definerer vi rehabiliteringsmål, som dokumenteres i en målplan. Det arrangeres målmøter for å sikre fremgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørende kan delta på møter.
Rehabiliteringen baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil si at rehabiliteringen tar utgangspunkt i oppdatert forskning, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine egne og andre pasienters erfaringer.
Sentrale mål for rehabiliteringen er at du
tilegner deg kunnskap om sykdommen eller skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
ivaretar ernæringsbehov, hud, blære og tarmfunksjon
mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
mestrer din nye livssituasjon
Helhetlig rehabilitering forutsetter en tverrfaglig tilnærming der en rekke ulike fagpersoner bidrar til å belyse og bedre din livssituasjon.
Et tverrfaglig team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, helsefagarbeider, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.
Helhetlig rehabilitering er opptatt av din totale livssituasjon, og hvordan fysiske og kognitive følger av sykdom eller skade påvirker din livskvalitet og rollene du har i livet.
Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Under oppholdet trener du på alle daglige gjøremål. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter. Treningen begynner med en gang, og foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Timeplanen gjenspeiler målplanen din, og synliggjør betydningen av balanse mellom aktivitet og hvile.
I starten vil vi sammen finne ut hva du bør prioritere. Dine egne mål og resultatene fra kartleggingen vil være førende for videre tiltak og rehabilitering under oppholdet.
Rehabiliteringen foregår individuelt og i grupper. Dagene blir individuelt tilpasset din kapasitet og dine behov.
Barn og ungdom har en rekke rettigheter knyttet til helse- og omsorgstjenester.
Det tverrfaglige teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltakene i ditt hjemmemiljø. Den videre rehabiliteringsprosessen tilpasses ut fra erfaringene du gjør deg hjemme.
I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:
Møte med pårørende.
Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele- og videokommunikasjon.
Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune.
Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares.
Utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet.
Under oppholdet og før du reiser hjem kan det bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Før utreise vil du få en oppdatert legemiddelliste og informasjon fra legen ved avdelingen om hvilke medisiner du skal bruke. Eventuelle resepter sendes elektronisk til apotek.
om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelse
Gjennomsnittlig varighet for dette rehabiliteringsprogrammet var 58 døgn i 2020.
64
En viktig del av rehabiliteringen er at du og dine pårørende får mer kunnskap om din sykdom eller skade, og følgevirkninger av denne. Derfor er det laget egne læringsmål for barn og unges rehabilitering. Læringsmålene kommer i tillegg til dine egne mål for rehabiliteringen
Læringsmål:
Jeg og/eller mine pårørende kan beskrive hvordan skaden påvirker meg og min hverdag både hjemme og på skolen eller i barnehagen.
Jeg og/eller mine pårørende har lært hvordan jeg kan opprettholde og bedre min funksjon.
Jeg og/eller mine pårørende har lært hvilke komplikasjoner som kan oppstå og hva vi kan gjøre for å unngå disse.
Jeg og mine pårørende har lært om hvordan skaden kan påvirke min psykiske helse og hvor vi kan få hjelp hvis dette blir en utfordring.
Mine pårørende har fått informasjon og kunnskap om hvordan min skade påvirker familielivet.
Jeg og/eller mine pårørende har oversikt over hvilke medisiner jeg bruker og hvorfor og hvordan jeg tar medisinene.
Jeg og/eller mine pårørende har fått informasjon om hvilke instanser som skal følge opp meg og familien min etter utskrivelsen (skole/barnehage, kommunehelsetjenesten, BPA, NAV, Statped, PPT, BUP, familievernkontor, barneverntjenesten, habiliteringstjenesten).
Barn og ungdom har krav på individuelt tilpasset skolegang under oppholdet. Skolegangen tilpasses ditt funksjonsnivå og i samarbeid med din lokale skole.
Viken fylkeskommune og Nesodden videregående skole har ansvar for opplæring, og har en avdeling på Sunnaas.
66
Vi ønsker å legge til rette for at dine pårørende inkludert barn, og eventuelle andre viktige personer for deg får informasjon og støtte under oppholdet hos oss.
Tilbudet til pårørende varierer avhengig av de ulike rehabiliteringstilbudene. Vi arrangerer pårørendedag/-kveld, individuelle samtaler, parsamtaler, undervisning og kurs. Pårørende kan – dersom du ønsker det – blant annet delta i deler av rehabiliteringen, være med på ulike møtearenaer og delta i planlegging av hjemreise.
Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset er også et tilbud for pårørende, hvor det arrangeres ulike pårørendekurs. Det er også e-læringskurs for pårørende.
Vi på sykehuset ønsker å bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt. Barn påvirkes når noen i familien er syke. De trenger at voksne er åpne og ærlige om det som skjer.
Etter utskrivelse blir du fulgt opp av fastlegen din og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til aktuelle oppfølgende instanser.
Ved behov vil vi komme med anbefaling om videre utredninger/henvisninger og videre behandlings- eller rehabiliteringstiltak.
I noen tilfeller kan det også være aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphold ved sykehuset.
Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner
Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester.
Generell informasjon om kommunale hjelpetilbud kan kan du finne på den offentlige helseportalen helsenorge.no
Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.
Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på den offentlige helseportalen helsenorge.no
Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien.
Parkeringen har et avmerket område for pasienter og ansatte på Sunnaas sykehus. Du kan få et parkeringsbevis i servicetorg i bygg B. Legg dette synlig i frontruten.
Parkering med HC-symbol
Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.
Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F, og på sørsiden av bygg D.
Ladestasjon
Du må ha egen ladekabel og bruke appen CloudCharge.
Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E/F. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).
Pasienter som er registrert på forhånd lader gratis*. Ring servicetorg i god tid før, slik at vi kan registrere deg i systemet før du kommer. Dette kan ta opptil to arbeidsdager.
*Andre besøkende kan se gjeldende priser ved ladepunktene.
Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 36 minutter. Fra Lysaker brygge 20 minutter.
Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10. Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.
Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas bussholdeplass.
Båtene går inntil tre ganger i timen. Se www.ruter.no for mer informasjon om rutetider.
Billett kjøpes på billettautomat, ombord eller via billettappen RuterReise.
Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter.
Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.
På GPS kan du legge inn besøksadressen Bjørnemyrveien 11, 1453 Bjørnemyr, eller GPS koordinatorer 59.8361781,10.6420094,17Z.
Er du under 18 år kan en av foreldrene dine overnatte på rommet. Ønsker dere ikke det, hjelper vi dere med alternativer. Den som er sammen med deg får gratis mat i sykehusets kantine.
Oppbevaring av verdisaker skjer på eget ansvar. Ta med kun det du behøver. Utstyr som pc, mobiltelefoner og lesebrett har du ansvar for å oppbevare forsvarlig.
Sykehuset har to basseng, store basseng (25 meter) og lille basseng (terapibasseng).
Bassenget er et terapibasseng med opptil 32 grader. Maks 10 pasienter kan være i bassenget samtidig.
Lille basseng kan kun benyttes av pasienter.
Egentrening svømming i lille basseng krever påmelding via din fysioterapeut.
Det er kun pasienter med påmelding som kan benytte det lille bassenget.
Avklar med badevakten at du er klarert for egentrening.
Åpningstider for egentrening
Mandag: 09.00-11.30 og 13.00-14.30 Tirsdag: 09.00-11.00 og 17.00-18.30 Onsdag: 09.00-11.30 Torsdag: 09.00-11.30 Fredag: 09.00-11:30
Åpningstider for trening med terapeut
Onsdag: 13.00-14.30* Torsdag: 13.00-14.30*
* Trening med terapeut krever påmelding. Det er ingen badevakt i det tidsrommet, det er ikke tillatt å gå inn i garderoben før din terapeut er tilstede.
Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det lille bassenget.
Lille bassengt blir stengt på ettermiddagen hvis det arrangeres konserter i samme tidsperiode.
Lille basseng er stengt lørdag, søndag, helligdager og offentlige fridager.
Denne informasjonen gjelder kun for pasienter og medarbeidere.
Det store bassenget er 25m langt og 3m dypt på det dypeste. Bassenget holder ca. 28 grader.
Bruk av store basseng krever påmelding via din fysioterapeut.
Bruk av badstue krever påmelding via din fysioterapeut.
Alle pasienter og medarbeidere må henvende seg i vaktbua for registrering hos badevakt før de går i garderoben.
Åpningstider: For pasienter og medarbeidere
Tirsdag: 09.00-11.30 og 13.00-14.00 Torsdag: 09.15-10.00 og 13.00-14.30
Åpningstider: Kun medarbeidere
Tirsdag: 14.00-14.45 Torsdag: 08.30-09.15
Endringer kan forekomme på kort varsel. Plakat vil da bli hengt opp ved det store bassenget.
Det store bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager.
Nesodden kommune leier bassengene til folkebad, skolesvømming og trening i de tidene sykehuset ikke disponerer bassengene selv.
Pasienter kan delta på folkebadet
Folkebadet er gratis for pasienter.
Avklar med avdelingen at du er klarert for egentrening i det store bassenget. Så melder medarbeider deg på til folkebadets badevakt.
Pasientene kan ikke bruke bassenget eller badstuen i tidene kommunen leier til skolesvømming og trening.
Bassenget er stengt helligdager og offentlige fridager
Åpningstider Folkebad
Åpningstider for folkebadet finner du på Nesodden kommune sine nettsider. Der finner du også informasjon ved endringer i åpningstider, stengt basseng ol. som angår folkebadet.
Sunnaas sykehus er ikke ansvarlig for åpningstidene for folkebadet.
På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.
Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.
Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.
Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.
Hva som gjelder for ditt rehabiliteringsopphold finner du utfyllende informasjon om på Rehabiliteringstilbud og undersøkelser. Men som regel bør du ta med følgende:
Individuell plan eller individuell opplæringsplan og dokumentasjon fra tidligere utredninger eller vurderinger, dersom du har dette.
Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medbragte legemidler.
Ortopediske og andre hjelpemidler dersom du har det.
Treningstøy og eventuelt badetøy. En del av rehabiliteringen innebærer fysisk aktivitet og trening. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold.
Vår veiviser på Sunnaas sykehus: MazeMap
Last ned MazeMap på din telefon eller nettbrett, så finner du lettere rundt på sykehuset.
Trykk på kartet for å få det i større format (pdf).
Det er to kantiner i sykehuset en i bygg F og en i bygg H.
Her spiser du som pasient alle måltider (frokost, lunsj, middag, kveldsmat), med mindre annet er avtalt med avdelingen.
Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.
Pårørende til inneliggende barn og unge opp til 18 år. Barn har krav på å ha en pårørende i sykehuset og prioriteres foran andre pårørende som ønsker å overnatte i sykehuset.
Pårørende til sårbare pasientgrupper, hvis behandlingsansvarlig lege og teamet vurderer at det er nødvendig.
Pårørende til pasienter hvis det er nødvendig for rehabiliteringen.
Barn som er pårørende.
Assistenter til innlagte pasienter hvis det vurderes nødvendig.
Disponible pårørenderom
Portnerboligen (2 rom, maks 4 personer, men kun én husstand)
Rom i klinikken
TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser (2 rom, kun én husstand per rom)
Kostnad
Hvis du får plass. er det gratis for pårørende å overnatte i sykehuset.
Vi har et stort utvalg av organiserte aktiviteter for pasientene, og et utvalg av aktiviteter du kan gjøre på egen hånd som pasient eller pårørende.
Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.
Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.
På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!
Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn! Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.
Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.
Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.
Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.
Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).
Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Sykehusprest og diakon er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger.
Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon, lystenning og bønn, og er et livsynssåpent rom. Du finner det innerst i underetasjen i H-bygget.
Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.
Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med diakon Laila Bjerkehagen Andresen og sykehusprest Katrine Bråtane (i permisjon) eller gjennom teamet ditt.
Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.
Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett.
Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.
