Guillain–Barré syndrom/alvorlig perifer nervesykdom - rehabilitering

Behandlingsprogram, Avdeling for multitraume nevrologi og brannskade

Rehabiliteringsopphold for personer med alvorlig perifer nervesykdom: Guillain-Barré syndrom, akutte polynevropatier, polyradikulitt eller Critical Illness Disease.

Les mer om Guillain-Barrés syndrom
Informasjon fra helsenorge.no

Guillain-Barrés syndrom

Guillain-Barrés syndrom er en sjelden tilstand som kan gi nerveskade, muskelsvakhet og lammelser. De fleste blir imidlertid helt bra med behandling.

Hva er Guillain-Barrés syndrom?

​Guillain-Barrés syndrom ser ut til å være en autoimmun sykdom. Immunsystemet er kroppens forsvar mot infeksjon av bakterier og virus. Når du får en infeksjon, angriper antistoffer bakteriene og dreper dem. Ved Guillain-Barrés syndrom begynner dine egne antistoffer å angripe seg selv, nærmere bestemt nervesystemet. Det kan skje med personer i alle aldre, men det synes å være litt vanligere hos menn og gutter.

Hos mange opptrer Guillain-Barrés syndrom få uker etter en infeksjon, som for eksempel en lungebetennelse eller omgangssyke (gastroenteritt). Guillain-Barrés syndrom har også vært knyttet til Zika-viruset de siste årene.

Les mer om Guillain-Barrés syndrom (helsenorge.no)

Innledning

Tilbudet gjelder for barn/ ungdom og voksne.

Oppholdets varighet tilpasses individuelt etter sykdommens omfang og følgevirkninger.

Henvisning og vurdering

Du henvises vanligvis direkte fra sykehus til rehabilitering. Dersom du er utskrevet til hjemmet kan fastlegen søke om opphold.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  2. Legens navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid. (Fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  6. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  7. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  8. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  9. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    Hvilken effekt hadde tiltakene?
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  10. Har pasienten en individuell plan?
  11. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  12. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose?
    Dersom ja:
  13. Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?

  • Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges

1. Utredning

Sunnaas sykehus samhandler med akuttsykehusene i Helse Sør-Øst, men tar også imot pasienter fra andre deler av landet.

Du må være vurdert som medisinsk stabil og klar for spesialisert rehabilitering for å for å få tilbud om plass.

Representanter fra sykehusets ambulante rehabiliteringsteam foretar en vurdering og utveksler informasjon i forkant av innleggelse på Sunnaas.

Rehabilitering av pasienter med Guillain-Barré syndrom starter som oftest rett etter overføring fra akuttavdeling. Hvilken utredning vi gjør på rehabiliteringsavdelingen, avhenger av opplysninger som følger med fra akuttavdelingen. Følgende undersøkelser kan være aktuelle:

  • Medisinsk og nevrologisk undesøkelse.
  • Risikoscreeing (fall, trykksår, ernæring, smitte, alkoholbruk).
  • Kartlegging av muskelfunksjoner, aktiviteter i dagliglivet og behov for hjelpemidler.
  • Laboratorieprøver blod og urin

Gjennom rehabiliteringsoppholdet gjør vi tester og undersøkelser med jevne mellomrom for å følge utviklingen i rehabiliteringsprosessen.


2. Behandling

Varighet behandling Vurderes etter behov

Et tverrfaglig team samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke.

En teamkoordinator i samarbeid med lege koordinerer rehabiliteringen, og sikrer samhandling internt i sykehuset eller med eksterne samarbeidspartnere. Du og behandlingsteamet har målsettingsmøter for å sikre fremgang i prosessen. Sammen med deg definerer vi kortsiktige og langsiktige mål, og lager en målplan. Pårørende kan delta på møter dersom det er ditt ønske.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du

  • tilegner deg kunnskap om sykdommen og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
  • oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
  • ivaretar ernæringsbehov, huden, blære- og tarmfunksjon
  • mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • mestrer ny livssituasjon

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter som for eksempel personlig hygiene, måltider, påkledning og forflytning. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet/trening og hvile. Teamet vil hjelpe og veilede deg om dette.

Sykepleiere, hjelpepleiere og lege er tilgjengelige hele døgnet. Fysioterapi- og ergoterapitilbudet avhenger av omfanget av skaden, eventuelle restriksjoner og i hvilken fase av rehabiliteringen du befinner deg i. I starten kan det for enkelte bety to treningsøkter daglig. I tillegg blir det avsatt tid på timeplanen til målrettet egentrening som tar utgangspunkt i målplanen din. Du får veiledning av fysioterapeut eller ergoterapeut om hvordan du skal trene på egen hånd. Sosionom, psykolog og spesialpedagog er også tilknyttet rehabiliteringsteamet. Avtaler med disse settes på timeplanen etter individuelle behov.

Varighet

Lengden på et rehabiliteringsopphold varierer. Behandlingsteamet ditt vil gi deg en antatt oppholdslengde ved første målmøte, den vil stå i målplanen din. Dette er veiledende oppholdslengde og justeres under oppholdet. Teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon. Det er viktig for den videre rehabiliteringen å undersøke hvordan du fungerer hjemme.

Utskrivning

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

  • Møte med pårørende
  • Vurdering av behov for Individuell plan (IP) Hvis dette er et behov, gis det beskjed til kommunehelsetjenesten.
  • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Dette skjer ofte ved videokonferanse.
  • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune
  • Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares
  • Utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet
  • Epikrise sendes fastlege
  • Tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til oppfølgende instanser

3. Oppfølging

Fastlegen eller pasientansvarlig lege under sykehusoppholdet kan henvise til videre oppfølging.

Det kan være aktuelt henvise til kontrollopphold eller et gruppeopphold.

Poliklinisk oppfølging kan også være aktuelt.

Les mer om Guillain–Barré syndrom/alvorlig perifer nervesykdom - kontrollopphold

Guillain–Barré syndrom/alvorlig perifer nervesykdom - kontrollopphold

Kontrolloppholdet er for personer med følgevirkninger etter alvorlig perifer nervesykdom - Guillain Barré syndrom, akutte polynevropatier, polyradikulitt eller Critical Illness Disease.

Tilbudet gjelder barn/ungdom og voksne.

Kontrollopphold er et tverrfaglig tilbud der målet er en gjennomgang av din helsetilstand etter gjennomført primærrehabilitering.

Kontrollopphold gjennomføres første gang i løpet av en 6 - 12 mnd periode etter utskrivning.

  1. Før

    Ved innleggelsen anbefaler vi deg å ta med:

    • Kopi av relevante papirer (f.eks. epikriser)
    • Nødvendig medisinsk utstyr (f.eks kateter, stomiutstyr)
    • Trenings- og evt. badetøy (hvis sykehuset har basseng)

    • Nødvendige hjelpemidler
    • Oppdatert medisinliste. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.
    • Ta også med de medisinene du bruker i dag slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet.

  2. Under

    Hensikten med kontrolloppholdet er å forebygge medisinske komplikasjoner, oppfølging av igangsatte tiltak fra tidligere opphold og gjennomgang av nåværende livssituasjon. Programmet innebærer en tverrfaglig kontroll av definerte kroppsfunksjoner og aktiviteter.

    Aktuelle undersøkelser
    • Medisinsk og nevrologisk undersøkelse gjøres av lege
    • blod- og urinprøver.
    • spirometri
    • kondisjonstest
    • muskelstyrketest
    • ortostasestest
    • 24 timers blodtrykksmåling
    • ultralyd
    • undersøkelser av urinveiene

    Les om undersøkelser

  3. Etter

    Fastlegen eller pasientansvarlig lege under sykehusoppholdet  kan henvise til videre oppfølging.

    Det kan være aktuelt henvise til nytt kontrollopphold eller et vurderingsopphold.

    Vurderingsopphold er planlagte innleggelser hvor et tverrfaglig team blir satt sammen ut i fra din diagnose og konkrete utfordringer/problemstillinger.

    Poliklinisk oppfølging kan også være aktuelt.

Gå til Guillain–Barré syndrom/alvorlig perifer nervesykdom - kontrollopphold

Les mer om Guillain–Barré syndrom/alvorlig perifer nervesykdom - gruppeopphold

Guillain–Barré syndrom/alvorlig perifer nervesykdom - gruppeopphold


Kontrolloppholdet er for personer med følgevirkninger etter Guillain-Barré syndrom/ alvorlig perifer nervesykdom.

 

Tilbudet gjelder for ungdom (fra 16 år) og voksne.


Som gruppedeltager møter andre i tilsvarende situasjon og utvikler kunnskap og ferdigheter som bidrar til mestring i dagliglivet. Det er 6-10 deltakere i gruppen.
  1. Før

    Ved innleggelsen anbefaler vi deg å ta med:

    • Kopi av relevante papirer (f.eks. epikriser)
    • Nødvendig medisinsk utstyr (f.eks kateter, stomiutstyr)
    • Trenings- og evt.  badetøy (dersom sykehuset har basseng)
    • Nødvendige hjelpemidler
    • Oppdatert medisinliste. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.
    • Ta også med de medisinene du bruker i dag slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet.

  2. Under

    Målet med gruppeoppholdet er økt kunnskap om Guillain-Barre syndrom, erfaringsutveksling og økt opplevelse av mestring.

    Temaer under oppholdet

    • Aktivitetsregulering – mestre fatigue
    • Mulige senfølger ved Guillain Barré syndrom
    • Utfordringer i dagliglivet
    • Fysisk aktivitet: trening i varmt basseng, turgåing, avspenning
    • Trygderettigheter
    • Erfaringsutveksling

    Aktuelle undersøkelser
    • Medisinsk og nevrologisk undersøkelse gjøres av lege
    • blod- og urinprøver.
    • spirometri
    • kondisjonstest
    • muskelstyrketest
    • ortostasestest
    • 24 timers blodtrykksmåling
    • ultralyd
    • undersøkelser av urinveiene

    Les mer om undersøkelser

  3. Etter

    Ved behov for videre oppfølging kan fastlege søke om

    • kontrollopphold
    • vurderingsopphold
    • gruppeopphold

Gå til Guillain–Barré syndrom/alvorlig perifer nervesykdom - gruppeopphold

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • Aktivitet i hverdagen med multitraume, nevrologiske sykdommer eller brannskade

    Kurs og erfaringsutveksling for pasienter ved avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade.

  • Mestring, søvn og smerte

    Kurs og erfaringsutveksling for pasienter ved avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade. Temaer som tas opp er vanlige psykiske reaksjoner etter skade, faktorer som fremmer god mestring, søvn og smerte.

  • Seksualitet og samliv

    Kurs og erfaringsutveksling for pasienter ved avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade. Temaer for kurset er helsebegrepet, nye utfordringer, hjelpemidler, sammen eller alene, ti fordeler med sex.

  • Støtteordninger

    Kurs og erfaringsutveksling for pasienter ved avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade. Temaer som tas opp er økonomi, arbeid, bolig, bistand og transport.

  • Guillain–Barré syndrom

    Kurs og erfaringsutveksling for pasienter ved avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade. Temaer er nervesystemet, forekomst, årsak og utvikling av sykdom. Diagnostikk, symptomer og funn. Motoriske og sensoriske endringer. Prognose.

Kontakt

Avdeling for multitraume, nevrologi og brannskader
Sunnaas sykehus Nesodden
Besøksadresse
Bjørnemyrveien 11(Google maps)
1453 Bjørnemyr
Besøkstider
Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Ta kontakt for å avtale besøk.
Telefon
66969000
mandag - fredag 08.00 - 18.00
Sentralbordet er stengt i helger og på helligdager.

Parkering

Det er avgiftsfri parkering på hovedparkeringsplassen nord for Rema 1000. Følg skilting fra hovedveien.

Ved hovedinngangen finnes korttidsparkeringsplasser merket med HC-symbol.

Langtidsparkering med HC-symbol finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E.

Ladestasjoner for elbiler finnes i Steinveien på vestsiden av bygg E. Ladepunktene er semi-hurtigladere som passer alle nyere elbiler (Mode-3: Type-2).

Reis kollektivt

Det går båter fra Aker brygge og Lysaker til Nesoddtangen. Båtene korresponderer med buss til Sunnaas sykehus. Reisetid fra Aker brygge er 39 minutter. Fra Lysaker brygge 23 minutter.

Fra Aker brygge til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B10.
Fra Lysaker til Nesoddtangen tar du båtrute nr. B11.

Fra Nesoddtangen går det korresponderende buss rute nr. 575 eller 570 til Sunnaas.

Båtene går inntil tre ganger i timen.

Billett kjøpes ombord eller via billettappen RuterReise.
Se www.ruter.no for mer informasjon.

Reis med bil

Sunnaas sykehus ligger på Nesoddens vestside, ca. 6 mil fra Oslo sentrum. Turen tar rundt 50 minutter. 

Med bil følger du fylkesvei 156 eller 157. Følg skilting mot Nesoddtangen og videre til Sunnaas sykehus.

Se kart.

Praktisk informasjon

Basseng

Sykehuset har to basseng; store og lille basseng.

Store basseng:
25 meters svømmebasseng. Bassenget er åpent alle hverdager, både for pasienter og besøkende. De som ikke er inneliggende pasienter kan kjøpe badekort i kantinen i F-bygget. Bassenget er åpent mandag til fredag kl. 08.30 til 12.00, samt mandag og torsdag kl. 13.00 til 14.30. Onsdag og fredag kl. 13.00 til 15.15.

Store basseng leies ut til organisasjoner på kveldene og i helgene til trening og folkebad. For mer informasjon, se organisasjonenes egne nettsider. 

Lille basseng:
Terapibasseng. Bassenget er åpent for inneliggende pasienter på dagtid alle hverdager. Bassenget er ikke åpent for besøkende. Bassenger er noe utleid til Nesodden kommune og organisasjoner som bla. babysvømming/småbarnssvømming.

For mer informasjon om grupper ledet av fysioterapeut i regi av Nesodden kommune, kontakt kommunen på tlf. 66 96 45 42 eller e-post Møyfrid Stave Hopland, fagsjef for ergo- og fysioterapi til voksne, Nesodden kommune.

For mer informasjon om babysvømming, se organisasjonens egne nettsider. 

Det gjøres oppmerksom på at det er strengt fokus på vannkvalitet i sykehuset, og at bassengene kan bli stengt på kort varsel. Ta gjerne kontakt med Servicetorg på 66 96 90 00 før du kommer for å sikre deg om at bassenger er åpent.

Besøkstider

Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. For å ta hensyn til pasientenes program på dagtid må besøk avtales direkte med den enkelte avdeling.

Utenfor hovedinngangens åpningstid må du ringe sykehusets sentralbord for å komme inn i sykehuset. Det er en fordel hvis du vet hvilken avdeling du skal besøke før du ankommer.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

​På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.

Hva bør jeg ha med meg?

​Medisiner/legemidler

Ta med egne medisiner/legemidler og en oppdatert liste over legemidler fra din fastlege. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egne medbragte legemidler.

A- og B-preparater må låses inn på avdelingen, bruken kontrolleres av lege/sykepleier.

Dokumenter

Det er viktig at du tar med deg relevante dokumenter fra NAV, tidligere undersøkelser, individuell rapport og rapporter fra aktuelle faggrupper som for eksempel logoped, ergoterapeut, fysioterapeut, psykolog​ hvis du har dette tilgjengelig. 

Treningstøy og badetøy

En del av tilbudet innebærer fysisk aktivitet og trening. Det er derfor ønskelig at du tar med deg treningstøy og badetøy. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold. 

Kart

Trykk på kartet for å få det i større format (pdf).

Kart Sunnaas sykehus

Kveldsaktiviteter

Shuffleboard
Shuffleboard er en spennende aktivitet som likner på curling. Egnet for alle, både sittende og stående. Shuffleboard kan spilles både inne og ute. Gjennom aktiviteten får man trent på øye-håndkoordinasjon og strategisk tenking.

Bueskyting
Bueskyting kan drives som hobby, trim eller som toppidrett på Paralympicsnivå, alt etter ønske og behov. Det stilles store krav til nøyaktighet og koordinasjon. Rullestolbrukere konkurrerer nesten på lik linje med stående. Det finnes spesialutstyr, som hanske med hake på langfingeren for de som ikke har nok fingerstyrke til å trekke opp strengen. Bueskyting kan læres av alle, og man behøver ikke være fysisk sterk for å bli en dyktig bueskytter.

Bordtennis
Bordtennis er verdens raskeste ballspill passer både for stående og sittende utøvere, og for de med funksjonsnedsettelse i begge armene. Flere bordtennisspillere spiller med racketen i munnen, mellom hake og skulder eller armstump. Bordtennis er en teknisk idrett, med store krav til koordinasjon, reaksjon og hurtighet. Det gir også god balansetrening og er en Paralympicsøvelse.
Vi tilrettelegger slik at alle kan delta, uansett funksjonsnivå og uavhengig om man har spilt før.

Boccia
Boccia er en aktivitet for alle og er et presisjons- og fokusspill. De som ikke kan kaste eller trille kulen kan benytte en renne hvor kulen puffes ned. Boccia spilles enten i lag eller individuelt og er en Paralympicsøvelse.

Turløyper
Det er skiltet fire ulike turløyper i nærområdet som du kan benytte deg av om du ønsker. Løypene er merket og du får kart i servicetorg.

Kveldsbønn
Hver torsdag kveld er det kveldsbønn/gudstjeneste med en enkel liturgi i Stillerommet/kapellet. Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Her er det lav terskel for å komme.

Mat, servering og kantine

I kantinen tilbys en rikholdig buffet der pasienter, pårørende, gjester og ansatte kan sette sammen sine måltider.

Kantinen i F-bygget er åpen mandag til torsdag kl. 08.00 - 20.00, fredag kl. 08.00 - 14.00 og søndag kl. 14.00 - 20.00. Stengt lørdager.

Kantinen i H-bygget er åpen hver dag fra kl. 08.00 - 20.00.

Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.

Last ned informasjon om ernæring og rehabilitering.

Nødplan

Her finner du informasjon som kan være nyttig etter hjemkomst:

Når du kommer hjem – forslag til nødplan

Røyking, alkohol og andre rusmidler

Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.

Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.

Tilgang til sykehusbygget

​Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.

Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).

Hovedinngangen er åpen og betjent mandag til fredag kl. 8.00 - 18.00, lørdag og søndag 11.00 - 16.00. Stengt på helligdager.  

Tro og livssyn

Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål.
Sykehusprestene er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger.

Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon og bønn, og er et all-religiøst rom. Du finner det i underetasjen i H-bygget, til høyre ved trappen.

Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.

Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med oss, eller gjennom teamet ditt.

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.

Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett. Logg deg på SykehusGjest, registrer deg med navn og telefonnumer. Du mottar da en registreringskode som er gyldig i 7 dager. Etter dette må du registrere deg på nytt.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.