Olliers sykdom

Olliers sykdom, også kalt enkondromatose, er en sjelden bensykdom som kjennetegnes av flere godartede brusksvulster i skjelettet.

Brusksvulstene  kan oppstå som en enkeltstående svulst eller på flere steder i skjelettet. For å få diagnosen Olliers sykdom må  man ha minst tre brusksvulster. Olliers sykdom og en lignende sykdom Maffuccis syndrom, har mange felles trekk (1).

Andre navn på Olliers sykdom

Enkondromatose, dyschondroplasia, multiple cartilaginous enchondromatosis, enchondromatosis Spranger type I.

Diagnosebetegnelser

ICD-10: Q78.4, OMIM 166000, ORPHA 296.

Hvor vanlig er Olliers sykdom?

Olliers sykdom har en forekomst på rundt 1 person per 100.000 innbyggere (2). Forekomsten kan være høyere, siden det kliniske bildet kan være så mildt at personer ikke oppsøker legen og dermed ikke får stilt diagnosen. Det er like mange menn som kvinner som får sykdommen (3).

Årsaker

Olliers sykdom regnes som en ikke-arvelig sykdom. Hos rundt 80 - 85% av pasienter finner man en genforandring (mutasjon) som bare er tilstede i noen celler eller deler av kroppen (somatisk mosaikk). Genforandringen oppstår tidlig i fosterutviklingen, i IDH1genet eller IDH2 genet (sjeldnere) (4, 5). Hos noen pasienter med Olliers sykdom er det funnet genforandring i PTHR1 genet (6).

Genforandringene finnes både i brusksvulstene (enkondromene), men også i andre type vev og kan være ansvarlig for økt risiko for visse kreftformer ved Olliers sykdom (7). 

Diagnostisering

Diagnosen er basert på kliniske funn og bildediagnostikk. Noen utvikler smerteløse kuler og oppsøker legen, eller får stilt diagnose i forbindelse med at det tas røntgen når personen pådrar seg et brudd i område med en kul. Det kreves tre eller flere brusksvulster til stede i skjelettet for å stille diagnosen Olliers sykdom. Undersøkelse av vevet med mikroskop (histologiske undersøkelser) er sjeldent nødvendig, men kan være nyttig når det er spørsmål om svulsten er ondartet.

Symptomer og kjennetegn

De fleste får diagnosen i barne- og ungdomstiden. Blodkarforandringer som man ser ved Maffuccis syndrom kan utvikle seg senere enn brusksvulstene, derfor får noen personer først diagnosen Olliers sykdom før man må bytte til diagnosen Maffuccis syndrom. Men det hender også at noen utvikler karforandringer før brusksvulster.  

Skjelettet

Følgende symptomer og kjennetegn forekommer i ulik grad  (3, 8, 9):

Generelle kjennetegn ved brusksvulstene

  • Brusksvulstene viser seg ofte som smerteløse kuler.
  • Det er veldig stor variasjon i antall, størrelse og lokalisasjoner av brusksvulstene.
  • Brusksvulstene kan:
    • sitte både i hendene og føttene, men hendene er oftere rammet enn føttene.
    • sitte i de lange rørknoklene, skulderbladene og bekkenbenet, men sjeldnere i hodeskalle ribbena og ryggvirvlene.
    • være asymmetrisk fordelt i skjelettet, enten bare på en side eller på begge sider av kroppen.
  • Brusksvulstene oppstår i området rundt vekstsonen på benet (epifyseskiven) og flytter seg enten til metafysen eller diafysen mens beinet vokser  (se figur 1).
  • Det forekommer også brusksvulster som ligger rett under overflaten av beinet (periostale kondromer).

Figur 1. Illustrasjon av en lang rørknokkel i skjelettet (lårbeinet)

Figur 1. Illustrasjon av en lang rørknokkel i skjelettet (lårbenet). Bildet viser de ulike delene av knokkelen: Leddbrusken, knokkelenden (epifysen), vekstskiven (epifyseskiven), området mellom knokkelenden og knokkelskaftet (metafysen) og knokkelskaftet (diafysen).

Hendene

  • Brudd forekommer i fingrene og mellomhåndsbena (metakarpene). Fare for brudd synes å avta i voksenalder (10).
  • Brusksvulstene kan føre til nedsatt leddbevegelighet og misdannelser (deformitet) i fingrene. Erfaringsmessig har de fleste personer med Olliers sykdom god håndfunksjon.

Armer og ben

  • Forsinket lengdevekst i både arm, bein eller hendene forekommer (11), og kan føre til beindeformiteter som hjulbeinthet (genu varum) eller kalvbeinthet (genu valgus). Dette kan igjen føre til tidlig utvikling av artrose.
  • Gangfunksjonen kan være påvirket.
  • Brudd uten eller ved svært lite ytre påkjenning forekommer.
  • Svulster og misdannelser (deformiteter) kan være kosmetisk skjemmende.
  • Brusksvulstene kan trykke på nerver og føre til både smerte og utfall av nervefunksjon.
  • Kulene kan føre til mindre leddbevegelighet og dermed til funksjonstap.  

Bekkenet og ryggen

  • Enkondromer i bekkenet kan føre til skjevhet i ryggen (skoliose) (11).
  • Fødselskanalen kan være trang (11).
  • Svulster i virvelsøylen kan en veldig sjelden gang føre til nevrologiske utfall og lammelser. Dette har blitt beskrevet for diagnosen Maffuccis sykdom (12).

Hodet

Brusksvulstene kan også opptre i hodeskallen (13). Dette kan føre til nevrologiske symptomer som dobbeltsyn, hodepine eller epileptiske anfall.

Fare for kreftutvikling

Personer med Olliers sykdom har økt fare for å utvikle kreft i løpet av livet. Det er stor variasjon i studiene av hvor høy denne faren er, til dels på grunn av små antall deltakere i studiene. En stor studie har kommet fram til at rundt 50% av personer med Olliers sykdom utvikler kreft (3).

Kreft kan opptre i alle aldersgrupper, både hos barn, ungdom, voksne og eldre personer, men opptrer hyppigere hos voksne enn hos barn.

Benkreft (Kondrosarkom)

  • Den hyppigste kreftformen heter kondrosarkom (3,8), og utvikler seg fra brusksvulstene (enkondromene). Man regner i dag med at rundt 30 og 40% av personer med Olliers sykdom får et kondrosarkom i livet sitt. Noen får flere kondrosarkomer på forskjellige steder i skjelettet.
  • Tegn for utvikling av et kondrosarkom kan være nyoppståtte smerter, natt- eller hvilesmerter, men noen pasienter har ingen smerter og har likevel  utviklet et kondrosarkom. Noen få får et brudd som første tegn, eller at kulene forandrer seg/ vokser. Hos noen personer oppdager man kreftutviklingen ved radiologiske kontroller (14).
  • De fleste kondrosarkomer ved Olliers sykdom har en god prognose.
  • Kondrosarkomer oppstår hyppigst i overarmsben (humerus), lårben (femur), skinnben (tibia), bekken (pelvis) og skulderblad (skapula).
  • Kondrosarkomene utvikler seg i yngre alder hos personer med Olliers sykdom enn hos personer uten denne grunnsykdomen (14).
  • Personer som bare har brusksvulster (enkondromer) i hendene eller føttene har betydelig lavere risiko for utvikling av kondrosarkom sammenlignet med personer som har enkondromer andre steder i skjelettet.
  • Det er også beskrevet tilfeller av kondrosaromutvikling i hodeskallen, symptomene kan være hodepine, anfall eller andre nevrologiske utfall (13).
  • Kondrosarkomer i hendene eller føttene har en bedre prognose enn kondrosakromer i lange eller flate bein.  

Andre kreftyper

  • En sjelden type eggstokk kreft (juvenil granulosecelltumor) kan forekomme hos personer med Olliers sykdom. Dette har blitt beskrevet noen få ganger i litteraturen.
    • Symptomene kan være smerter i magen/ underlivet, vaginale blødninger, stans i menstruasjon (amenore) og for tidlig pubertet (pubertas precox) (15, 16).
    • Sykdommen utvikler seg i barndommen eller ung voksenalder.
    • Behandlingen bør foregå på en onkologisk gynekologisk spesialavdeling som har erfaring med denne type kreftsykdomm.
  • Hjernetumor (gliomer) er rapportert å forekomme oftere hos personer med Olliers sykdom. Dette på grunn av genforandringen i IDH genet.
    • Svulstene oppstår hovedsakelig i ung voksenalder.
    • Symptomer kan være hodepine, oppkast, nevrologiske utfall eller epilepsianfall (17).
  • Leukemi har blitt beskrevet i enkelte tilfeller hos personer med Olliers sykdom. Den genetiske forandringen i IDH 1genet antas å stå i sammenheng med dette (18).
  • Genforandringen finnes også i en sjelden type av kreft som sitter i gallegangen (7).

Behandling

Behandlingen ved Olliers sykdom er individuell og må rettes mot symptomene hos hver enkelt person. Behandling som helbreder tilstanden finnes foreløpig ikke.  Ulike behandlingsmuligheter må tilpasses den enkelte:

Operasjon med fjerning av brusksvulster

  • Det er alltid fare for at svulsten kommer tilbake (residiv) eller at det oppstår operasjonskomplikasjoner. Derfor pleier man i første omgang å kontrollere svulstene klinisk, og eventuelt med bildediagnostikk, hvis ikke det er klar grunn til operasjon, som for eksempel betydelige smerteplager, funksjonstap eller mistanke om kreftutvikling.
  • En mulig komplikasjon etter operasjon er skade av vekstsonen og dermed problemer med viderevekst av operert knokkel.

Indikasjon for en operasjon kan være:

    • Å oppnå mekaniske forhold for best mulig bevegelse av armer og ben eller fingrene (leddakser) gjennom en operasjon.
    • Å oppnå lik benlengde for bedre gangfunksjon
    • Smertelindring ved trykk på andre strukturer eller ved brudd.

Rehabilitering

  • Noen pasienter kan ha nytte av et rehabiliteringopphold for eksempel etter en operasjon, ved kronisk smerteproblematikk eller funksjonstap (19, 20).

Bruddbehandling

  • Brudd bør behandles som alle andre brudd, inkludert god smertelindring.

Beinforlengelsesoperasjon

Ved liten benlengdeforskjell kan man kompensere med en såle eller en spesialsko. Ved større forskjell finnes det forskjellige operasjonsteknikker til å forlenge arm eller bein (21):

  • Det utføres hyppigere operasjoner i bein enn i armene.
  • Operasjonen bør utføres av en ortoped som har erfaring med diagnosen.
  • Mulige komplikasjoner er infeksjon, leddstivhet, brudd uten ytre påkjenning, mislykket operasjon, deformitet, nerveskade.
  • Det trengs intensiv fysioterapi og opptrening etter en slik operasjon, mest når pasienten opplever leddstivhet.

Oppfølging

Personer med diagnosen Olliers sykdom trenger livslang oppfølging og det bør være lav terskel til henvisning til spesialisthelsetjenesten ved tegn på kreftutvikling.  

Oppfølging av barn

Vi anbefaler som hovedregel årlig kontroll hos barneortoped på et universitetssykehus med erfaring og kompetanse på diagnosen.  

Oppfølging ved overgangen til voksen alder (18 til 20 år)

Vi anbefaler henvisning til en veiledningssamtale hos en sarkom-ortoped (spesialist på benkreft) ved Radiumhospitalet eller Haukeland Universitetssykehus. Dette er for å få utarbeidet et individuelt kontrollopplegg for fremtiden.

Oppfølging av voksne

Vi anbefaler kontroller hos fastlege hvert tredje år. Hensikten er å vurdere nye symptomer og endringer i eller vekst av brusksvulstene.

  • Det anbefales ikke rutinekontroller med røntgen-, MR- eller CT-undersøkelser.
  • Brusksvulster som vokser eller gir smerter (nye symptomer) bør bildeundersøkes med tanke på utvikling av kreft.
  • Ved mistanke om komplikasjoner skal det være lav terskel for videre henvisning til legespesialist (ortoped eller sarkom-ortoped). Henvisningen sendes til et universitetssykehus med erfaring og kompetanse på diagnosen.
  • I tillegg må man være oppmerksom på symptomer som kan tyde på annen kreftutvikling.

Ressurser og fagmiljøer

Brukerorganisasjon

Personer med Olliers sykdom kan bli medlemmer av Norsk MO- og Olliersforening:
Norsk MO- og Olliersforening (norskmheforening.no)

Å leve med Olliers sykdom

I denne filmen forteller unge med Olliers sykdom og multiple osteokondromer (en annen sjelden diagnose) om hvordan det er å leve med disse diagnosene.

 

Om rettigheter og tjenester i det offentlige

Vi har samlet informasjon og lenker om dette på egne sider.

Les om rettigheter og tjenester i det offentlige

Referanser

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

Les mer om ulike typer studier og om kunnskapsarbeidet på TRS

For denne teksten ble det gjort et systematisk søk etter litteratur i mai 2021 i databasene PubMed og Cochane library, med søkeord enchodromatosis or Olliers or Maffucci or Spranger 1 or Spranger 2.

Referanser brukt i denne teksten

  1. Pansuriya TC, Kroon HM, Bovée JV. Enchondromatosis: insights on the different subtypes. Int J Clin Exp Pathol. 2010;3(6):557-569. (Ikke-systematisk oversikt).
  2. Silve C, Jüppner H. Ollier disease. Orphanet journal of rare diseases. 2006;1:37. (Ikke-systematisk oversikt).
  3. El Abiad JM, Robbins SM, Cohen B, Levin AS, Valle DL, Morris CD, m.fl. Natural history of Ollier disease and Maffucci syndrome: Patient survey and review of clinical literature. American journal of medical genetics Part A. 2020;182(5):1093-1103. (Enkeltstudie og systematisk oversikt).
  4. Pansuriya TC, van Eijk R, d'Adamo P, van Ruler MA, Kuijjer ML, Oosting J, m.fl. Somatic mosaic IDH1 and IDH2 mutations are associated with enchondroma and spindle cell hemangioma in Ollier disease and Maffucci syndrome. Nat Genet. 2011;43(12):1256-1261. (Enkeltstudie).
  5. Amary MF, Damato S, Halai D, Eskandarpour M, Berisha F, Bonar F, m.fl. Ollier disease and Maffucci syndrome are caused by somatic mosaic mutations of IDH1 and IDH2. Nat Genet. 2011;43(12):1262-1265. (Enkeltstudie).
  6. Couvineau A, Wouters V, Bertrand G, Rouyer C, Gérard B, Boon LM, et al. PTHR1 mutations associated with Ollier disease result in receptor loss of function. Human molecular genetics. 2008;17(18):2766-2775. (Enkeltstudie).
  7. Bruce-Brand C, Govender D. Gene of the month: IDH1. J Clin Pathol. 2020;73(10):611-615. (Enkeltstudie).
  8. Verdegaal SH, Bovée JV, Pansuriya TC, Grimer RJ, Ozger H, Jutte PC, m.fl. Incidence, predictive factors, and prognosis of chondrosarcoma in patients with Ollier disease and Maffucci syndrome: an international multicenter study of 161 patients. Oncologist. 2011;16(12):1771-1779. (Enkeltstudie).
  9. Sharif B, Lindsay D, Saifuddin A. Update on the imaging features of the enchondromatosis syndromes. Skeletal radiology. 2021. 24. doi: 10.1007/s00256-021-03870-0. Online ahead of print. (Ikke-systematisk oversikt).
  10. Kadar A, Kleinstern G, Morsy M, Soreide E, Moran SL. Multiple Enchondromas of the Hand in Children: Long-Term Follow-Up of Mean 15.4 Years. Journal of pediatric orthopedics. 2018;38(10):543-548. (Enkeltstudie).
  11. Kumar A, Jain VK, Bharadwaj M, Arya RK. Ollier Disease: Pathogenesis, Diagnosis, and Management. Orthopedics. 2015;38(6):e497-506. (Ikke-systematisk oversikt).
  12. McCarthy CM, Blecher H, Reich S. A case of myelopathy because of enchondromas from Maffucci syndrome with successful surgical treatment. Spine J. 2015;15(6):e15-9. (Enkeltstudie/ kasusstudie).
  13. Oushy S, Peris-Celda M, Van Gompel JJ. Skull Base Enchondroma and Chondrosarcoma in Ollier Disease and Maffucci Syndrome. World neurosurgery. 2019;130:e356-e361. (Enkeltstudie).
  14. Herget GW, Strohm P, Rottenburger C, Kontny U, Krauß T, Bohm J, m.fl. Insights into Enchondroma, Enchondromatosis and the risk of secondary Chondrosarcoma. Review of the literature with an emphasis on the clinical behaviour, radiology, malignant transformation and the follow up. Neoplasma. 2014;61(4):365-378. (Systematisk oversikt).
  15. Burgetova A, Matejovsky Z, Zikan M, Slama J, Dundr P, Skapa P, m.fl. The association of enchondromatosis with malignant transformed chondrosarcoma and ovarian juvenile granulosa cell tumor (Ollier disease). Taiwan J Obstet Gynecol. 2017;56(2):253-257. (Enkeltstudie/ kasusstudie).
  16. Fuller PJ, Leung D, Chu S. Genetics and genomics of ovarian sex cord-stromal tumors. Clinical genetics. 2017;91(2):285-91. (Ikke-systematisk oversikt/ ekspertuttalelse).
  17. Bonnet C, Thomas L, Psimaras D, Bielle F, Vauléon E, Loiseau H, m.fl. Characteristics of gliomas in patients with somatic IDH mosaicism. Acta Neuropathol Commun. 2016;4:31.
  18. Akiyama M, Yamaoka M, Mikami-Terao Y, Ohyama W, Yokoi K, Arakawa Y, m.fl. Somatic mosaic mutations of IDH1 and NPM1 associated with cup-like acute myeloid leukemia in a patient with Maffucci syndrome. Int J Hematol. 2015;102(6):723-728. (Enkeltstudie/ kasusstudie).
  19. Formis A, Allegri S, Posteraro, L. Rehabilitation experience in a case of Ollier's disease. Acta Biomed. 2003; 74(3):151-156. (Enkeltstudie/ kasusstudie).
  20. Verma GG, Jain VK and Iyengar KP. Monomelic Maffucci syndrome. BMJ Case Rep. 2021; 14(3). Epub ahead of print. (Enkeltstudie/ kasusstudie).
  21. Angelini A, Baracco R, Dolci A, Vigo M, Mavrogenis AF, Ruggieri P. Limb lengthening for deformities in Ollier's disease: a systematic review. Eur J Orthop Surg Traumatol. 2020;30(8):1325-1332. (Systematisk oversikt).

Teksten ble faglig oppdatert i september 2021.

Fant du det du lette etter?