Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Stüve-Wiedemanns syndrom
Stüve-Wiedemanns syndrom er en sjelden, arvelig og alvorlig tilstand kjennetegnet av skjelettforandringer og problemer med regulering av pustefrekvens og kroppstemperatur, grunnet endringer i det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet.
Diagnosebeskrivelse
Vanlige kjennetegn er bøyde rørknokler, problemer med spising og svelging, og episoder med farlig høy kroppstemperatur (hypertermi).
Årsak og arvelighet
Stüve-Wiedemanns syndrom skyldes en forandring (mutasjon) i LIFR genet, og er en recessivt arvelig tilstand (1–5). Det vil si at begge foreldre vanligvis er friske bærere av genfeilen. Det er da 25 prosent sjanse i hvert svangerskap for at barnet skal arve genfeilen fra begge foreldre og selv utvikle tilstanden, og 50 prosent sjanse for at barnet blir frisk bærer av genfeilen.
Andre navn (Synonymer)
Stüve-Wiedemanns dysplasi, Neonatal Schwartz-Jampel syndrom, Schwartz-Jampel syndrom type 2.
Diagnosebetegnelser
ICD-10: Q 78.8, OMIM: 601559, ORPHA: 3206.
Hvor vanlig er det?
Hvor mange som har Stüve-Wiedemanns syndrom er ukjent. Man antar at mindre enn en person pr million - 1: 1 000 000 - har tilstanden (3)
Kjennetegn og symptomer ved Stüve-Wiedemanns syndrom
Symptomene sees allerede ved fødsel, og det kan være stor variasjon fra person til person. Første leveår er mest kritisk og tilstanden er potensielt dødelig. Følgende symptomer og funn kan forekomme i ulik grad (1 - 5):
Skjelettforandringer inkluderer:
permanent bøyde ledd i fingre og tær (camptodactyli)
bøying av lange rørknokler i bein og armer (camptomeli)
kortvoksthet
bøyde, stive ledd (kontrakturer) i knær og albuer
lav bentetthet (osteopeni), økt risiko for benskjørhet (osteoposrose) og bruddtendens når man blir eldre
utvikling av feilstillinger i ryggraden (spinale deformiteter)
karakteristiske ansiktstrekk, «maskeliknende» med små kinn og snurpet munn
Feilstillingene i rørknoklene og i ryggen forverres med alderen og risikoen for brudd øker.
lav spenning i musklene (hypotoni)
ofte forsinket motorisk utvikling
Endringer i det autonome nervesystemet inkluderer:
spise- og svelgeproblemer
pustevansker (respiratorisk distress) med fare for pustestopp (apnoea-perioder)
vansker med å regulere kroppstemperaturen, fører til episoder med farlig høy temperatur (hypertermi)
overdreven svetting, også når kroppstemperaturen ikke er økt
Problemene med pust og svelging er mest kritisk i starten, men blir vanligvis bedre og mindre farlige etterhvert, selv om problemene med temperaturreguleringen fortsetter.
fravær av hornhinne (cornea)
fravær av noen reflekser, blant annet evnen til å blunke når det kommer noe på øyet (cornearefleks) og «knerefleks» (patellar reflex)
glatt tunge, mangler de små «humpene» der smaksløkene sitter
nedsatt evne til å kjenne smerte
Diagnostisering
Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av karakteristiske kjennetegn som beskrevet over og kan bekreftes med genetisk testing (3).
Behandling
Behandling tar først og fremst sikte på å behandle symptomer og forebygge komplikasjoner, og krever koordinert innsats fra flere spesialister som barnelege, øyelege, ortoped, fysioterapeut, ortopediingeniør med flere, for å sikre en helhetlig tilnærming (5).
Dette inkluderer blant annet:
forebygge at mat og drikke svelges feil (aspireres) og kommer ned i lungene
passe på ved inntak av mat, ved store spise- og svelgevansker kan det være aktuelt med sondeernæring
være obs på pustevansker og regulering av temperatur
Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen vi lager er innhentet både fra forskning og erfaringer fra personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.