Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Robinows syndrom
Robinows syndrom er en svært sjelden, arvelig bensykdom (skjelettdysplasi) som påvirker utviklingen av mange deler av kroppen, spesielt skjelettet og ansiktet.
Diagnosebeskrivelse
Symptomer og kjennetegn
Robinows syndrom har to undertyper: en dominant arvelig type og en recessiv (vikende) type (1-3). Det kan være stor variasjon i symptomer og kjennetegn. Vanligvis har den dominante typen mer uttalte tannforandringer, mens den recessive har mer uttalte skjelettforandringer (2-3). Begge undertyper kan ha følgende symptomer og kjennetegn i ulik grad (2-7):
Skjelettet
tydelig kortvoksthet som er til stede allerede ved fødsel
korte rørknokler i armer og bein, spesielt underarmer og legger
korte og butte fingre og tær (brachydactyli)
sammenvokste fingre (syndaktyli)
forandringer i ryggvirvlene som kan føre til skjev rygg (kyfose, skoliose)
sammenvokste og manglende ribbein
Ansikt, munnhule og tenner
karakteristiske ansiktstrekk med bred panne, utstående øyne som sitter langt fra hverandre, liten nese med nesetipp oppover og bred nesebro
leppe- og eller ganespalteulike typer tannhelseproblemer som for mange tenner, tannfeilstillinger, tannråte og ekstra tannkjøttdannelse.
Andre organsystemer
underutviklete kjønnsorganer (liten penis hos gutter, og underutviklet klitoris eller kjønnslepper hos jenter).
medfødte nyreforandringer og hjertefeil.
negleforandringer.
Mental utvikling
De fleste har normal intelligens, men noen kan ha nedsatt mental utvikling.
Årsaker
Robinows syndrom, autosomal dominant type, skyldes en genvariant i et av flere gener som påvirker ROR2-genet: WNT5A, FZD2, DVL1og DVL3 genet (2, 8).
Ved den dominant arvelige tilstanden er det 50 prosent sjanse i hvert svangerskap for at barnet arver tilstanden, hvis en av foreldrene har den.
Robinows syndrom, autosomal recessiv type, skyldes en sykdomsgivende genvariant i ROR2 eller NXN-genet (3,8).
Begge foreldre er vanligvis friske bærere av genvarianten. Det er da 25 prosent sjanse i hvert svangerskap for at barnet skal arve genvarianten fra begge foreldre og selv utvikle tilstanden, og 50 prosent sjanse for at barnet blir frisk bærer av genvarianten.
Diagnostisering
Diagnosen stilles basert på typiske symptomer og kjennetegn, og kan bekreftes med en gentest (2,3). Kjennetegnene er vanligvis til stede allerede ved fødsel.
Begge undertyper av Robinows syndrom er svært sjeldne, der den recessive varianten er vanligst. Forekomsten er ukjent, men man antar at det er færre enn 1 person per en million innbyggere (2,3).
Behandling og oppfølging har som mål å forebygge komplikasjoner, behandle symptomer og bidra til best mulig funksjon. Behandlingen må tilpasses den enkelte (2,3).
Personer med Robinows syndrom kan ha behov for følgende behandling (2,3):
korrigerende kirurgi for feilstillinger i rygg, armer, ben
korrigerende kirurgi for leppe/ ganespalte
kjeveortopedisk behandling/ tannregulering
For gutter er kirurgi og eller medikamentell behandling for kjønnsorgandefekter aktuelt
Før kirurgi er det viktig med vurdering av eventuelle hjertefeil og respiratoriske problemer (1,2).
Regelmessig oppfølging er viktig for å forebygge kompliasjoner (2,3). Personer med Robinows syndrom bør:
Følges regelmessig av erfaren ortoped og ryggortoped ved universitetssykehus.
Ha rutinemessig undersøkelse med ultralyd av hjerte og urinveier kort tid etter fødsel for å se etter mulige misdannelser.
Vær oppmerksom på at det foreligger spesielle forholdsregler ved narkose (anestesi) når pasienten er kortvokst. Sjeldensenteret, enhet Sunnaas har utviklet et egent skriv om dette.
Sjeldensenteret, enhet Sunnaas har laget informasjon om ulike forhold ved å leve med sjeldne bensykdommer med og uten kortvoksthet. Informasjonen kan være aktuell for personer med Robinows syndrom og deres fagpersoner.