Multippel epifyseal dysplasi (MED)

Multippel epifyseal dysplasi (MED) er en sjelden, arvelig, medfødt tilstand med forandringer i skjelettet (skjelettdysplasi). Tilstanden medfører varierende grad av veksthemning, og kan føre til moderat kortvoksthet med en slutthøyde på 145 til 170 centimeter.

​Diagnosen multippel epifyseal dysplasi (MED) stilles på bakgrunn av symptomer og røntgenfunn. Tilstanden kan om nødvendig bekreftes med en gentest. Genforandringer kan påvises hos litt over 80 prosent av dem som undersøkes. Til nå kjenner man til forandringer i seks gener som gir seks ulike undergrupper av MED.

Antall personer med MED i Norge er usikkert, men det antas at det fødes rundt 5 til 6 barn med tilstanden hvert år.

Symptomer på multippel epifyseal dysplasi (MED)

Symptomer oppstår som oftest i barnealder, fra omkring 6 til 8 år eller eldre. Barnet kan få:

  • gangvansker, vaggende gange
  • slitenhet og smerter i hoftene eller knærne etter fysisk aktivitet. Smertene kan ligne reumatiske leddsmerter. 

Det er stor variasjon både innad i familier og mellom familier med hensyn til graden av symptomer og plager. De ulike undertypene av MED kan ha ulike kjennetegn og symptomer, følgende kan forekomme i ulik grad:

  • Varierende grad av kortvoksthet. Tilstanden kan gi både normal slutthøyde og moderat kortvoksthet med slutthøyde på cirka 145 - 170 centimeter.
  • Forsinkede, uregelmessige vekstskiver (epifyser). Dette kan sees på røntgenbilder, spesielt i hoftene men også i knærne, anklene, håndleddene og hendene. Røntgenfunnene er oftest lettest å gjenkjenne i tidlig barnealder, da noen av de karakteristiske kjennetegnene forsvinner når skjelettet er utvokst.
  • Utvikling av «slitasje» (artrose) i ledd og smerter i ledd. Avhengig av undertype og alvorlighetsgrad, vil mange utvikle artrose i vektbærende ledd, spesielt hoftene og knærne, men også i andre store ledd og fingrene. For noen skjer artroseutviklingen allerede i ungdomsalderen eller i tidlig voksen alder.
  • Milde til moderate forandringer i ryggvirvlene. Noen kan utvikle skjevstillinger i ryggen (skoliose) i voksen alder. Dette forekommer spesielt i gruppen rMED

For alle gruppene med MED er den øvrige utviklingen normal. Det er ingen økt forekomst av andre organmisdannelser, og forventet levealder er normal. Intelligens og mental utvikling er også upåvirket.

Årsaker til multippel epifyseal dysplasi (MED)

MED er en arvelig tilstand som skyldes en genfeil i ett av til sammen seks gener. Rundt 75 prosent har en form av MED med dominant arvegang. Det betyr at hvis en av foreldrene har MED, er det 50 prosent sannsynlighet for at hvert av barna arver tilstanden. Cirka 25 har en recessiv form av MED (rMED). Da er begge foreldrene friske bærere av forandringen i genet. Det er da 25 prosent sjanse i hvert svangerskap for at barnet skal arve genfeilen fra begge foreldrene og få rMED.

Behandling av multippel epifyseal dysplasi (MED)

  • Ved slitasje («artrose») og smerter i ledd, der spesielt knærne og hoftene er utsatt for artroseutvikling, anbefales røntgen og eventuelt henvisning til ortoped.
  • Artrosesmerter behandles etter samme anbefalinger som for artrose for øvrig, der fysioterapi og medikamentell smertelindring i form av paracetamol og NSAID (betennelsesdempende medikamenter) er førstevalg. Noen må oppereres og få satt inn leddprotese.
  • Fordi milde til moderate forandringer og skjevstillinger i ryggen (skoliose) kan forekomme bør ryggen kontrolleres regelmessig. Ved tegn til utvikling av skjevstilling (skoliose) henvises personen til ryggortoped.

Brukerorganisasjon

Norsk interesseforening for kortvokste http://kortvokste.no

OBS! Anestesi

Vær oppmerksom på at det foreligger spesielle forholdsregler ved narkose (anestesi) når pasienten er kortvokst. TRS har utviklet et eget skriv om dette.

Les skriv om spesielle forholdsregler ved anestesi ved kortvoksthet

Les mer om:

Medisinske forhold

MED er en av de vanligste skjelettdysplasiene. Symptomer oppstår som oftest i barnealder fra omkring 6-8 års alder eller eldre, i form av gangvansker, vaggende gange, slitenhet og smerter i hofter eller knær etter fysisk aktivitet. Smertene kan ligne reumatiske leddsmerter. Mild påvirkning av ryggen kan også forekomme, men vanligvis ikke før i voksen alder. Avhengig av undertype og alvorlighetsgrad, vil mange utvikle artrose (slitasje) i vektbærende ledd, spesielt hofter og knær, men også andre store ledd og fingre. Det er stor variasjon både innad i familier og mellom familier med hensyn til graden av symptomer og plager. For noen skjer artroseutviklingen allerede i ungdomsalder eller tidlig voksenalder, og noen må opereres og få innsatt leddprotese.

En av undergruppene av MED, rMED (recessiv MED, se også under arv og genetikk), er karakterisert av medfødte feilstillinger i hender, knær og føtter, inkludert klumpfot hos noen. Vanligste symptomer er leddsmerter i knær eller hofter som oppstår i sen barnealder. Med årene utvikler mange skjevstilling i ryggen (skoliose). Høydeveksten er oftest normal i barnealder, men avtar noe i puberteten. Forventet slutthøyde er mellom 150 og 180 cm. Karakteristisk for rMED er funn av spaltede kneskåler på røntgen ("double patella").

For alle gruppene med MED er den øvrige utviklingen normal. Det er ingen økt forekomst av andre organmisdannelser, og forventet levealder er normal. Intelligens og mental utvikling er også upåvirket.

Diagnosebetegnelser

ICD-10 kode: Q77.3. Orphakode: 251

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og røntgenfunn, med forsinkede, uregelmessige epifyser, spesielt i hofter, men også knær, ankler, håndledd og hender. Forandringene kan ha ulik grad i de forskjellige ledd, og er ofte kombinert med lette forandringer i ryggvirvlene (uregelmessige dekkplater, spesielt i thorakalavsnittet). Spaltede kneskåler (sett på sidebildet) er et typisk tegn for rMED, mens hovedpåvirkning av kneledd peker mot collagen (COL)-genene (se under genetikk). Røntgenfunnene er oftest lettest å gjenkjenne i tidlig barnealder, da noen av de karakteristiske kjennetegnene forsvinner når skjelettet er utvokst. Tilstanden kan om nødvendig bekreftes med en gentest, hvor man klarer å påvise en genforandring hos litt over 80 % av de som undersøkes.

Genetikk

Til nå kjenner man til forandringer i 6 gener som gir ulike undergrupper av MED. Av disse tilstandene følger fem dominant arvegang og én recessiv arvegang. Den dominante formen er den vanligste (ca 75 %), mens den recessive formen (rMED) forekommer hos ca 25 %. For de dominante formene er det 50 % sjanse for at hvert av barna arver tilstanden dersom en av foreldrene har MED.

I Europa er forandringer i COMP-genet (Cartilage Oligomeric Matrix Protein) det vanligste og finnes hos ca 50 %. COMP-MED nedarves dominant, og er genetisk beslektet med den mer alvorlige formen pseudoakondroplasi, som også har forandringer i dette samme genet, og som gir mer uttalt kortvoksthet og forandringer i leddene og ryggen. Av de andre autosomalt dominant arvelige MED-formene er MATN3 (Matrilin-3) nest hyppigst med en forekomst på litt under 20 %, mens de sjeldnere dominante formene COL9A1, COL9A2 og COL9A3, til sammen utgjør under 10 %.

For den recessive formen er begge foreldre friske arvebærere (har selv ikke tilstanden, men er bærere av en genfeil i det aktuelle genet). Det er da 25 % sjanse i hvert svangerskap for at barnet skal arve genfeilen fra begge foreldre og selv utvikle rMED. Det er 50 % sjanse for at barnet arver en genfeil fra en av foreldrene, og vil da bli frisk arvebærer (utvikler ikke rMED), og det er 25 % sjanse for at barnet ikke arver genfeil fra noen av foreldrene. Den recessive formen forårsakes av mutasjoner i SLC26A2-genet, også kalt DTDST, og utgjør den nest største gruppen av MED, med en forekomst på ca 25 %. rMED er genetisk relatert til den mer alvorlige formen diastrofisk dysplasi, som har betydelig mer uttalte skjelett- og ryggforandringer enn rMED.

Medisinske utfordringer og behandling/oppfølging

  • Utvikling av artrose i ledd: Det er stor variasjon i hvilken grad man blir påvirket, både innad i familier med samme genforandring, og mellom familier. De ulike undertypene MED har også noe varierende alvorlighetsgrad. Enkelte studier har funnet at MED forårsaket av forandringer i COMP-genet (COMP-MED), medfører noe større sannsynlighet for kortvoksthet, og noe høyere forekomst av gangvansker og artrose i hofteleddene, sammenlignet med de andre ikke-COMP relaterte MED-tilstandene. MATN3-MED og COL-MED gir en noe mildere påvirkning av leddene, men spesielt MATN-MED viser stor variasjon. rMED er oftest en relativt mild form der protesekirurgi sjelden er nødvendig.

Ved smerter i ledd, der spesielt knær og hofter er utsatt, anbefales røntgen med tanke på å avdekke artroseutvikling, og eventuell henvisning til ortoped. Artrosesmerter behandles etter samme anbefalinger som for artose forøvrig, der fysioterapi og medikamentell smertelindring i form av paracetamol og NSAID (betennelsesdempende medikamenter) er anbefalte førstevalg.

  • Rygg: Milde til moderate forandringer i ryggvirvlene forekommer, og noen kan utvikle skjevstillinger i ryggen (skoliose) i voksen alder. Dette forekommer spesielt i gruppen rMED. Dette bør derfor regelmessig kontrolleres, og henvises til ryggortoped ved tegn til utvikling av skjevstilling (skoliose).
  • Veksthormonbehandling er ikke aktuelt ved MED.
  • OBS! Anestesi. Vær oppmerksom på at det foreligger spesielle forholdsregler ved narkose (anestesi) når pasienten er kortvokst. TRS har utviklet et eget skriv om dette.

    Les skriv om spesielle forholdsregler ved anestesi ved kortvoksthet

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet kan være en utfordring ved smerter og artroseforandringer i leddene. Likevel anbefales styrke- og stabilitetstrening som ved artrose ellers, da dette er viktige elementer for å forebygge og lindre artrosesmerter. Det anbefales å unngå aktiviteter som gir gjentagende slag og støt med spesielt høy belastning på leddene. Det er viktig å unngå overvekt, da dette kan forverre artroseproblematikken ytterligere.

Tilrettelegging

Ergonomisk tilrettelegging av miljø og bruk av hjelpemidler kan være aktuelt f.eks i barnehage, hjem, skole, arbeidsplass og bil, for å lette utføring av aktiviteter og minske belastning på ledd.

Psykososiale utfordringer ved kortvoksthet

Det å være synlig annerledes og/eller å måtte håndtere fysiske begrensninger, kan for noen i perioder oppleves utfordrende. En samtalepartner kan være en god støtte for bedre mestring av situasjonen.

Rettigheter

Les mer om lover, rettigheter og tjenester

Øvrige fagmiljøer

  • Skjelettdysplasipoliklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus og Oslo Universitetssykehus (representert ved barneradiologisk avdeling, barneavdelingen, genetisk avdeling og ortopedisk avdeling)

Litteratur

  1. Briggs M, Wright M, Mortier G. Multiple Epiphyseal Dysplasia, Dominant. GeneReviews, July 2013
  2. Bonafè L, Mittaz-Crettol L, Ballhausen D, Superti-Furga A. Multiple Epiphyseal Dysplasia, Recessive. GeneReviews January 2014.
  3. Diagnosebeskrivelse på svensk: http://www.socialstyrelsen.se/ovanligadiagnoser/multipleepifysealdysplasi
  4. Unger S, Bonafè L, Superti-Furga A. Best Practice & Research Clinical Rheumatology Vol 22. No 1, pp 19-23, 2008. Multiple epiphyseal dysplasia: clinical and radiographic features, differential diagnosis and molecular basis.
  5. Seo Sang Gyo m fl. BMC Musculoskelet Dosord. 2014; 15: 84. Comparison of orthopaedic anifestations of multiple epiphyseal dysplasia caused by MATN3 versus COMP mutations: a case control study.

Les mer om kortvoksthet

Les mer om kortvoksthet på TRS' nettsider

 

Sist faglig oppdatert september 2016. 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.