Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hypokondroplasi

Hypokondroplasi er en sjelden arvelig tilstand som medfører forandringer i skjelettet (skjelettdysplasi) og moderat kortvoksthet. Det er stor variasjon i slutthøyden, og noen har tilnærmet normal høyde. Ben og armer er korte i forhold til resten av kroppen (disproporsjonale). Epilepsi, lærevansker og lett til moderat utviklingshemning sees oftere enn i resten av befolkningen.

Diagnose​​beskrivelse

Personer med hypokondroplasi kan ha lignende skjelettforandringer og komplikasjoner som ved diagnosen akondroplasi, men i mildere form. De første leveårene kan det være få kjennetegn på hypokondroplasi. Avflatet høydevekst på barnets vekstskurve kan være det første tegnet. Noen får diagnosen først i sen barnealder eller i puberteten.

Diagnose​​betegnels​er

ICD10: Q77.4, OMIM: 146000, ORPHA: 429

Årsaker og arveli​ghet

Hypokondroplasi skyldes en genforandring (mutasjon) i FGFR3-genet og er dominant arvelig (1). Det vil si at hvis en av foreldrene har hypokondroplasi er det 50 prosent sjanse for at hvert av barna arver tilstanden. Hos de fleste med hypokondroplasi er denne genforandringen likevel nyoppstått, dvs barnet er det første i familien med hypokondroplasi.

Hypokondroplasi kan bekreftes ved gentest. Flere genforandringer er kjent å kunne gi hypokondroplasi, de fleste lokalisert i FGFR3-genet (1-3). Ved diagnosen akondroplasi er det forandringer på det samme genet og det kliniske bildet kan derfor overlappe. Avhengig av hva slags forandring (mutasjon) det dreier seg om, kan det kliniske bildet variere fra mild til mer uttalt skjelettpåvirkning.

Hvor van​​lig er hypokond​roplasi?

Man antar at hypokondroplasi er en av de vanligste skjelettdysplasiene med omtrent 1 person pr 33.000 levende fødte (3). Det totale antallet med diagnosen i Norge er ukjent, og vi antar at noen med mild form av hypokondroplasi ikke er diagnostisert.

Kjennetegn og​ sy​​mptomer

Følgende kjennetegn og symptomer kan finnes i ulik grad hos personer med hypokondroplasi (2, 4-7):

Hypokondroplasi medfører mild til moderat kortvoksthet med slutthøyde hos menn rundt 138 til 165 centimeter, og hos kvinner 128 til 151 centimeter.

Andre vanlige kjennetegn ved skjelettet er:

  • korte overarmer og/ eller underarmer og korte lår og/ eller legger
  • brede, korte hender
  • nedsatt strekkeevne i albuene
  • moderat overbevegelighet (hypermobilitet) i andre ledd

Noe mindre vanlige kjennetegn er:

  • økt hodeomkrets kan forekomme, men ansiktstrekk/hodefasong er vanligvis normal
  • lett økt svai i korsryggen (lumbal lordose)
  • sideveis skjevhet i ryggen (skoliose)
  • bøyde leggben (tibia), vanligvis av mild karakter

  • Barnets fysiske (motoriske) utvikling er vanligvis ikke vesentlig forsinket.
  • Lærevansker og lett til moderat utviklingshemning sees oftere ved hypokondroplasi enn i resten av befolkningen.

  • Øvre luftveisinfeksjoner og ørebetennelser forekommer oftere enn hos andre.
  • Redusert hørsel som følge av gjentatte ørebetennelser er vanlig.
  • Søvnrelaterte vansker som snorking og nattlige pustestopp (obstruktiv søvnapné) kan forekomme.

Nevrologiske symptomer og komplikasjoner som kan forekomme oftere hos personer med hypokondroplasi:

  • Trang ryggmargskanal (spinal stenose), kan forekomme hos både ungdom og voksne. Typiske symptomer på spinal stenose er:
    • prikking og dovning i hender eller i bena ved aktivitet, ustøhet, gangvansker, og utstrålende smerter i bena ved gange eller å stå, og som lindres ved å sette seg på huk eller bøye seg fremover.
    • Senere kan det også være nevrologiske funn som økte senereflekser, nedsatt kraft, og nedsatt følelse i huden.
    • Ved mer uttalte tilfeller kan også blære- og tarm påvirkes, i form av økt vannlatningstrang og nedsatt kontroll på blære og tarm.
  • Trange forhold i åpningen for ryggmargen i den bakre delen av hodeskallen (foramen magnum stenose) er en sjelden, men alvorlig, komplikasjon hos spedbarn med hypondroplasi, spesielt i de 2-3 første leveårene.
    • Uttalt foramen magnum stenose kan føre til alvorlige nevrologiske komplikasjoner, pustestopp (sentral søvnapné) og plutselig spedbarndsdød.
  • Epilepsi og synlige forandringer i tinninglappene i hjernen som kan påvises ved MR-undersøkelse.

Diagn​​​ostisering

Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske kjennetegn og funn på røntgenbilder, og kan hos de fleste bekreftes med en gentest (2, 3). Ved milde forandringer stilles diagnosen ofte først i sen barnealder/førskolealder og da vanligvis på grunn av forsinket høydevekst (3).

Behandlin​g

Veksthormonbehand​ling

Nytten av dette er omdiskutert. Noen studier har vist økt veksthastighet de første 12 måneder av behandlingen, men ikke økt slutthøyde, og det er stor variasjon i hvordan barn med hypokondroplasi reagerer på behandlingen. I de fleste land, inkludert Norge, gis derfor i dag ikke veksthormonbehandling til barn med hypokondroplasi (8).

Forlengelses​operasjoner

Forlengelsesoperasjoner kan være aktuelt for de med mest uttalt kortvoksthet, men denne behandlingen er omdiskutert da det krever gjentatte operasjoner og medfører risiko for komplikasjoner (9).

OBS anes​tesi!

Vær oppmerksom på at det foreligger spesielle forholdsregler ved narkose (anestesi) når pasienten er kortvokst. TRS har utviklet et eget skriv om dette.

Les skriv om spesielle forholdsregler ved anestesi ved kortvoksthet

Opp​følging

Barn

Barn med hypokondroplasi bør ha regelmessig oppfølging i spesialis-thelsetjenesten (barnelege/barneavdeling) og hos fastlege (2). Følgende forhold bør følges opp regelmessig:

Vekst

Skjelettforandringer

 Språk, hørsel og kognisjon

  • Ha lav terskel for henvisning til øre-nese-hals-spesialist ved hyppige øvre luftveisinfeksjoner og øreverk for å forebygge utvikling av dårlig hørsel og dermed forsinket språkutvikling.
  • Kartlegging av språkutvikling anbefales ved 2 års alder.
  • Ved tegn til lærevansker, adferdsvansker eller forsinket kognitiv utvikling, anbefales lav terskel for henvisning til MR av hodet og nevropsykologisk utredning / spesialpedagogisk oppfølging.

Søvnapné

  • Følg med på symptomer for søvnapné (pustestopp om natten, tretthet på dagtid og irritabilitet) og henvis til utredning ved behov.

Nevrologi

  • Følg med på om det oppstår symptomer på foramen magnum stenose (trange forhold i bakre skallegrop der ryggmargen går ut). Symptomer kan være pustestopp om natten, nedsatt muskelspenning (hypotoni), gulping og dårlig matlyst, mistrivsel, eller økte reflekser/klonus.
  • Ved klinisk mistanke/symptomer bør det være lav terskel for henvisninig til MR-undersøkelse av hode og nakke (inkludert kraniocervical overgang).
  • Ved mistanke om epilepsi må barnet henvises barnenevrolog og utredes på vanlig måte for dette.

Voksne

Spinal stenose

  • Følg med på symptomer på spinal stenose.
    • Ved klinisk mistanke bør det gjøres en MR-undersøkelse av hele ryggen (siden det ofte kan være trangt i flere nivåer). CT kan være et alternativ om MR ikke kan gjennomføres.
    • Ved symptomer på spinal stenose som er bekreftet på MR/CT, bør pasienten raskt henvises til ryggkirurg/nevrokirurg eller tverrfaglig team med erfaring med ryggkirurgi ved hypokondroplasi/akondroplasi.

Svangerska​p

Kvinner med hypokondroplasi kan føde vaginalt, men bekkenutgangsstørrelse må alltid vurderes i forhold til babyens hodestørrelse.

Både epidural eller spinal bedøvelse er mulig, men bør gjøres på sykehus med erfaring med akondroplasi/hypokondroplasi (se anbefalinger for anestesi) 


Tan​nhelse

Personer med hypokondroplasi har vanligvis ikke forandringer i tenner, kjeve eller orale forhold. Men små hender og korte fingre kan gi utfordringer med god tannhygiene. Det er derfor viktig med regelmessig besøk hos tannlege/ tannpleie. Les om hjelpemidler til tannpleie hos Nasjonalt kompetansesenter for oral helse for sjeldne diagnoser (TAKO senteret)

Diagnosen står på Helsedirektoratets A-liste som gir rett til stønad til tannbehandling. TAKO-senteret har spesiell kompetanse på tannhelse ved sjeldne diagnoser og kan gi råd til lokale fagpersoner

Les mer om å leve med sjeldne bensykdommer 

Personer med hypokondroplasi lever etter vår erfaring aktive liv som andre. Mange kan ha nytte av fysioterapi og tilrettelegging i hverdagen. For noen kan det å ha en sjelden diagnose også medføre psykologiske utfordringer i perioder av livet. Noen kan ha nytte av ulike støtte og hjelpeordninger.​ Dette finner du informasjon om på egne sider:

​​

Ressurser og fagm​​iljøer

Fagmilj​øer i Norge

Internasjonale​ ressurser og fagmiljøer

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

Les mer om ulike type studier og kunnskapsarbeidet på TRS

Referanser brukt i denne teksten

  1. Yao G, Wang G, Wang D, Su G. Identification of a novel mutation of FGFR3 gene in a large Chinese pedigree with hypochondroplasia by next-generation sequencing: A case report and brief literature review. Medicine. 2019;98(4):e14157. (Enkeltstudie og ikke-systematisk oversikt).
  2. Bober MB, Bellus GA, Nikkel SM, Tiller GE. Hypochondroplasia. I: Adam MP, Ardinger HH, Pagon RA, m fl., eds. GeneReviews®. [Internett]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; July 15, 1999. Sist oppdatert mai 2020 [hentet 2020.08.18]. (Elektronisk bok).
  3. Sabir AH, Sheikh J, Singh A, Morley E, Cocca A, Cheung MS, Irving M. Earlier detection of hypochondroplasia: A large single‐center UK case series and systematic review. American journal of medical genetics Part A. 2021;185(1):73-82. (Enkeltstudie og systematisk oversikt).
  4. Sargar KM, Singh AK, Kao SC. Imaging of Skeletal Disorders Caused by Fibroblast Growth Factor Receptor Gene Mutations. Radiographics. 2017;37(6):1813-1830. (Ikke-systematisk oversikt).
  5. Linnankivi T, Mäkitie O, Valanne L, Toiviainen‐Salo S. Neuroimaging and neurological findings in patients with hypochondroplasia and FGFR3 N540K mutation. American journal of medical genetics Part A. 2012;158(12):3119-25. (Enkeltstudie).
  6. Arenas MA, Del Pino M, Fano V. FGFR3-related hypochondroplasia: longitudinal growth in 57 children with the p.Asn540Lys mutation. Journal of pediatric endocrinology & metabolism : JPEM. 2018;31(11):1279-84. (Enkeltstudie).
  7. Cheung MS, Cole TJ, Arundel P, Bridges N, Burren CP, Cole T, et al. Growth reference charts for children with hypochondroplasia. American journal of medical genetics Part A. 2024;194(2):243-52. (Internasjonal anbefaling)
  8. Massart F, Miccoli M, Baggiani A, Bertelloni S. Height outcome of short children with hypochondroplasia after recombinant human growth hormone treatment: a meta-analysis. Pharmacogenomics. 2015;16(17):1965-1973. (Systematisk oversikt med meta-analyse).
  9. Kitoh H, Mishima K, Matsushita M, Nishida Y, Ishiguro N. Early and late fracture following extensive limb lengthening in patients with achondroplasia and hypochondroplasia. The bone & joint journal. 2014;96-b(9):1269-73. (Enkeltstudie)

Sist faglig oppdatert mai 2024.   ​

Se også

Sist oppdatert 12.12.2024