Diagnosebeskrivelse
Camurati-Engelmanns syndrom kjennetegnes av fortykkelse av beinvevet (hyperostosis) i de lange rørknoklene, hodeskallen, ryggen og bekkenet.
Personer med Camurati-Engelmanns syndrom (CES) kan ha bredbeint, vaggende gange, muskelsvakhet, smerter og økt trettbarhet. Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og symptomer.
Forekomst
Hvor mange som har diagnosen i Norge er ukjent, men mer enn 300 personer med diagnosen er beskrevet på verdensbasis.
Andre navn
Progressiv diafyseal dysplasi,
Diagnosebetegnelser
ICD10: Q78.3, OMIM: 131300, ORPHA: 1328
Symptomer og kjennetegn ved Camurati-Engelmanns syndrom
De fleste symptomene og kjennetegnene er relatert til; fortykkelse av beinvev (Hyperostosis) og at vevet blir stivere (Sclerosis – fra gresk «hard»), som oftest forårsaket av at organspesifikt vev byttes ut med økt dannelse av bindevev.
Hovedkjennetegnet er de fortykkede veggene i midtstykket/skaftet til de lange rørknoklene (diafysen)(1,2). De fleste får symptomer rundt 13 års alder, og stort sett alltid før de er 30 år. Ulike symptomer og kjennetegn forekommer i varierende grad:
Muskulatur
- nedsatt muskelmasse
- muskelsvakhet
Skjelettet
- økt svai i nedre del av ryggen (lumbal lordose)
- ryggskjevheter (kyfose, skoliose)
- plattfot
- kalvbeinthet (genu valgum)
- feilstilling i hoftene (coxa valgum)
- vaggende, bredbeint gange
- nedsatt bevegelighet i ledd (kontrakturer)
- lange armer og bein i forhold til kroppen (Marfanoid utseende)
- I voksen alder kan noen utvikle forandringer i ansiktet som fremskutt/stor panne (bossing), forstørrede kjevebein (mandibler) og lammelse (paralyse) av ansiktsmuskler.
Øyne
- «forstørret»/fremskutt øyeeple (proptose)
- væske (ødem) i «synsnervehodet» (papillen) = papilleødem
- grønn stær (glaukom – økt trykk på øyet)
- øyeeplet kan komme ut av stilling (Subluksasjon)
- rennende øyne / mye tårer p.g.a. manglende drenasje
Hørselen
- lednings- eller nevrogent hørselstap (hos ca 20 %)
Nevrologiske forandringer
Nevrologiske forandringer kan oppstå som følge av trykk på hjernen og ryggmargen. Følgende symptomer kan oppstå, avhengig av hvor trykket er:
- hørselstap
- synsforstyrrelser
- øresus (tinnitus)
- svimmelhet
- lammelse (paralyse) av ansiktsmuskler
- ukoordinert gange (ataxi)
- påvirkning av talen
Tennene
- forsinket emalje (dentin) dannelse
- mye hull
Andre symptomer
- smerter i armer og bein, ofte konstant og verkende, øker ved kulde og fysisk aktivitet
- økt trettbarhet (fatigue)
- anemi
- forstørret lever og milt
- tynn hud
- økt svetting (hender og føtter)
Årsak til Camurati-Engelmanns syndrom
Tilstanden er arvelig og skyldes en genforandring (mutasjon) i TGFB1 genet (2,3). Man finner mutasjonen hos over 90 % av de som har diagnosen. CES er dominant arvelig, det vil si at hvis en av foreldrene har tilstanden er det 50 prosent sjanse for at hvert av barna arver den.
Diagnostikk
Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske funn og røntgen. På røntgenbilder ser man ofte symmetriske endringer (sklerose) av beinhinnene i de lange rørknoklene, gjerne på begge sider av kroppen. Man finner ofte også forandringer i hodeskallen, ryggraden og bekkenet (1,3).
Behandling og oppfølging av personer med Camurati-Engelmanns syndrom
Behandling bør skje ut fra de symptomene personen har. Det finnes ingen helbredende behandling. Kortikosteroider har vist seg å ha noe effekt (NSAIDs (antiflogistika) og bisfosfonater har ikke påvist effekt) (1).
Andre ressurser og fagmiljøer
Mer informasjon
Om sjeldne bensykdommer
TRS har laget informasjon om ulike forhold ved å leve med sjeldne bensykdommer:
- medisinske forhold
- fysisk funksjon - aktivitet og trening
- dagliglivet (barnehage, skole, hjemmeliv, utdanning arbeid og fritid)
Informasjonen kan være aktuell for personer med Camurati-Engelmanns syndrom og deres fagpersoner. De fleste med en sjelden diagnose lever gode liv. Likevel kan det å ha en sjelden diagnose eller å få et barn med en sjelden diagnose i perioder gi utfordringer. Mange utfordringer er felles på tvers av diagnoser. Du finner informasjon om dette på en egen side.
Les om psykologiske forhold og støttetiltak ved sjeldne diagnoserOm rettigheter og tjenester i det offentlige
Vi har samlet informasjon og lenker om dette på egne sider.
Les om rettigheter og tjenester i det offentlige
Referanser
Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer fra personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.
Les om kunnskapsarbeidet på TRS
Referanser brukt i denne teksten
- Van Hul W. Camurati-Engelmann Disease. [Internett]. Paris. Orpha.net. 2013. [hentet 2019.07.03].
- Janssens, Vanhoenacker, Bonduelle, m.fl. Camurati‐Engelmann disease: review of the clinical, radiological, and molecular data of 24 families and implications for diagnosis and treatment, J Med Genet. 2006 Jan; 43(1): 1–11.
- Genetics Home Reference. Camurati-Engelmann Disease. [Internett]. NIH US National Library of Medicine [hentet 2020.03.03]. Tilgjengelig fra: https://ghr.nlm.nih.gov/condition/camurati-engelmann-disease
Sist faglig oppdatert 11.07.2019