McCune-Albrights syndrom

McCune-Albrights syndrom er en sjelden sykdom kjennetegnet av skjelettforandringer (fibrøs dysplasi), pigmentflekker i huden og forstyrrelser i hormonproduksjonen.

McCune-Albrights syndrom (MAS) skyldes en genforandring (mutasjon i genet GNAS1) som oppstår tidlig i fosterlivet (1, 2). Utbredelse og alvorlighetsgrad kan variere mye fra person til person, avhengig av hvilke cellerekker som er påvirket (såkalt mosaikk). Tilstanden er ikke arvelig.

Brukerforeninger

Foreningen Fibrøs Dysplasi / McCune-Albrightssyndrom Norge Fibrous Dysplasia Foundation (USA)

Les mer om ulike forhold ved McCune-Albrights syndrom:

​Medisinske forhold: Diagnostikk, behandling og oppfølging

Diagnosebetegnelser

ICD-10-kode: Q78.1. OMIM-kode: 139320. Orphanummer: 562

Diagnostikk

Diagnosen MAS stilles på bakgrunn av kombinasjonen av skjelettforandringer (fibrøs dysplasi), hormonforstyrrelser og pigmentflekker i huden (cafe-au-lait-flekker). Minst to av disse forandringene må være til stede for å stille diagnosen. Det kan være vanskelig å påvise den bakenforliggende genforandringen med en DNA-analyse, fordi de fleste cellene i kroppen er normale. En mulighet er å undersøke en vevsprøve fra en pigmentflekk eller fibrøst benvev.  Ved fibrøs dysplasi blir deler av det normale benvevet erstattet av fibrøst vev. Fibrøst vev er områder i skjelettet med unormal/ skjørere benstruktur.

Les om tilstanden fibrøs dysplasi

Barn med alvorlige former av MAS kan få symptomer allerede i det første leveåret, med langvarige diareer og eventuelt nedsatt leverfunksjon. Diagnosen mistenkes ofte først etter noen år, når flekker med økt hudpigmentering blir synlige.

Noen får hormonforstyrrelser som det første tegn på sykdommen, men får stilt diagnosen først når det i tillegg oppstår et uvanlig brudd.

Forekomst

Det er usikkert hvor mange som har McCune-Albrights syndrom (antatt forekomst), men antallet er anslått til mellom en per 100.000 til en per 1.000.000 innbyggere.

Symptomer og kjennetegn ved MAS

Følgende kan forekomme i ulik grad:

Skjelettet:

  • Skjelettforandringer hvor deler av det normale benvevet er erstattet med fibrøst vev (fibrøs dysplasi - FD), oftest i flere deler av skjelettet (polyostotisk type).
  • Benvevet som er påvirket kan vokse ujevnt og unormalt mye, som igjen kan føre til deformering, brudd, feilstillinger, ulik benlengde, smerter og vansker med å gå.
  • Skjelettforandringene forekommer hyppigst i ansiktskjelettet, lårbena og ribbena, men kan forekomme i alle deler av skjelettet (3).
  • Skjev rygg (skoliose) er vanlig (4).
  • De fleste skjelettsymtomene oppstår før ti-års-alderen, vanligvis i ansiktskjelettet og ved polyostotisk type (2, 3).
  • Der ansiktskjelettet er påvirket kan det oppstå skjevheter i ansiktet og kjeven og vansker med å tygge.
  • I sjeldne tilfeller kan forandringer i ansiktskjelettet føre til trykk på balanse-, hørsels- eller synsnervene. Dette kan føre til balanseproblemer og hørsels- og synsnedsettelser.

Huden:

  • Pigmentforandringene i huden har ofte et karakteristisk utseende (cafe-au-lait-flekker) med uregelmessige kanter (som "et kart over skjærgården").
  • Pigmentflekkene er ofte det første synlige tegnet på MAS, og kan ses allerede fra fødselen av. Dette har kun betydning for utseendet, men kan være til hjelp for å stille diagnosen.
  • Hos noen er pigmentforandringene lite fremtredende, og kan bare ses som mindre flekker i nakken eller nederst på ryggen.

Hormonelle forandringer (4):

Økt produksjon av kjønnshormoner er vanligst. Hos barn kan overproduksjon av kjønnshormonene (østrogen hos jenter, testosteron hos gutter) føre til for tidlig pubertet. 

    • Tidlig pubertet er vanligere hos jenter og kan starte med brystutvikling og menstruasjonslignende blødninger allerede i småbarnsalderen.
    • Hos gutter kan den ene eller begge testiklene og penis vokse, samtidig som andre pubertetstegn (kjønnsbehåring, svettelukt, kviser) viser seg. Det er en viss økt risiko for testikkelkreft senere i livet. 
    • Tidlig pubertetsutvikling gir først økt lengdevekst, men lengdeveksten avsluttes for tidlig. Både gutter og jenter kan derfor bli kortvokste som voksne.  

Andre hormonforstyrrelser:

    • Skjoldbruskkjertelen (thyroidea) kan bli overaktiv og gi et høyt stoffskifte (hyperthyreose), med symptomer som svetting, tørste, vektreduksjon, skjelving, søvnvansker og hjertebank. 
    • Noen kan få en godartet svulst i hypofysen - den kjertelen i hjernen som produserer veksthormon. Dette kan gi økt høydevekst hos barn og unge. Hos voksne vil det gi vekstforstyrrelser i deler av kroppen, som i hendene, føttene, haken, tungen og øyebrynene (akromegali).
    • Overproduksjon av hormonet kortisol i binyrebarken kan gi rundt ansikt, økt magefett, redusert høydevekst, benskjørhet (osteoporose), høyt blodtrykk, blåmerker (blødninger) og strekkmerker i huden (såkalt Cushings syndrom). 
    • Noen kan få for mye kalsium i blodet på grunn av en overproduksjon av biskjoldbruskkjertelhormon (hyperparathyroidisme). Dette kan vise seg som tretthet, muskelsvakhet, dårlig appetitt og forstoppelse, men forekommer også uten symptomer. Alvorligere symptomer som uttalt tørste, økt urinproduksjon og nyresten kan også oppstå. 
    • Hos noen utskilles unormalt mye fosfat i urinen. For høyt fosfat i blodet kan bryte ned benbygningen. Leveren kan i alvorlige tilfeller også bli påvirket. 

Behandling

Det finnes ingen behandling som helbreder McCune-Albrights syndrom. Behandling og tiltak har derfor som mål å lindre symptomer og kompensere for funktsjonsnedsettelser. Både kirurgi og medisiner kan være aktuelle behandlingsalternativer (4).

Hodet og ansiktet:

Skjelettet:

  • Behandling av brudd gjøres etter vanlige retningslinjer, men kirurgen bør ha erfaring med diagnosen.
  • Kirurgi kan være aktuelt ved noen typer brudd og symptomgivende feilstillinger i skjelettet.
  • En nederlansk studie fant at skjelettsmerter, tretthet og mangel på energi (fatigue) var vanlig, spesielt ved FD polyostisk type og McCune-Albrights syndrom (5). Ved smerter i skjelettet kan behandling som brukes ved benskjørhet (bisfosfonater) ha effekt (3).

Muskulaturen:

  • Det er viktig å bevare muskelstyrken gjennom å være fysisk aktiv. Aktiviteter som ikke belaster skjelettet, for eksempel svømming og sykling, kan være gode treningsformer.

Hormonforstyrrelser:

  • Alle som har McCune-Albrights syndrom eller der det er mistanke om diagnosen, må følges opp regelmessig hos en spesialist i hormonsykdommer (endokrinolog) for å avdekke hormonforstyrrelser.
  • Behandlingen av tidlig pubertet hos både gutter og jenter har som mål å gi et normalt vekst- og pubertetsutviklingsforløp:
    • Jenter med for tidlig pubertetsutvikling kan få medisiner for å bremse overproduksjonen av østrogen. Medisiner som hemmer kjønnshormonenes effekt på organene kan brukes i tillegg.

    • Eggstokkene og livmoren bør undersøkes regelmessig med ultralyd.

    • Gutter kan få medisiner som demper og hemmer følsomheten for mannlig kjønnshormon (testosteron).

    • På grunn av en viss økt risiko for testikkelkreft bør gutter og menn med MAS ha regelmessig testikkelundersøkelse med ultralyd for å oppdage eventuelle svulster tidlig.

    • Overproduksjon av skjoldbruskkjertelhormoner kan behandles med tabletter, ved radiojodbehandling eller operasjon.
    • Hypofysesvulster som gir overproduksjon av veksthormoner behandles ofte kirurgisk, men kan også behandles med medisiner.
    • Svulster i binyrene opereres vanligvis bort.

Fysisk funksjon, aktivitet og trening

Skjelettforandringer grunnet fibrøs dysplasi kan påvirke fysisk funksjon. Informasjon om fysisk funksjon, fysisk aktivitet og trening ved tilstanden fibrøs dysplasi kan derfor være aktuell også for personer med MAS.

Les om fysisk funksjon, aktivitet og trening ved fibrøs dysplasi

Psykologiske forhold

Utfordringer ved å leve med MAS

  • Det er store forskjeller i hvor utfordrende det opplevest å leve med MAS. Dette henger i noen grad sammen med hvordan og hvor mye en er påvirket av diagnosen. 
  • Noen synes det mest plagsomme er det å ha synlige flekker på huden
  • Noen lever med økt risiko for infeksjoner, mens andre er avhengig av å ta nødvendig medisin. Dette kan sette begrensninger for hva man kan være med på.
  • Noen har utfordringer som smerter og annerledes utseende som følge av fibrøs dysplasi.

Støtte til personer med MAS

  • Det å møte eller ha kontakt med andre med samme diagnose kan oppleves som en støtte. Det kan gi mulighet for å stille spørsmål og dele erfaringer, og oppleve at man har noe felles, selv om det er store sprik i hvordan og hvor mye diagnosen påvirker den enkelte.
  • Å ha en åpen dialog mellom barn og voksne om diagnosen kan gjøre det enklere å vite hvor mye og hvordan man skal informere andre. 

Dagligliv: Barnehage, skole, hjemmeliv, utdanning, arbeid og fritid

De fleste barn med MAS blir selvstendige i daglige gjøremål på samme alder som andre barn, men kan ha behov for å bruke mere tid og/eller benytte hjelpemidler. Det er viktig at barn og unge med MAS får delta i aktivitet på lik linje med de andre og at upraktiske forhold i omgivelsene ikke hemmer selvstendighetsutviklingen.

Hormonelle forstyrrelser og skjelettforandringer grunnet fibrøs dysplasi kan gi utfordringer og behov for tilrettelegging i kroppsøving og andre fag i skolen.

Voksne med MAS kan også ha behov for tilrettelegging i hverdags og arbeidsliv. Informasjon om dagligliv ved tilstanden fibrøs dysplasi kan også ha gyldighet for personer med MAS.

Les om dagligliv: Barnehage, skole, hjemmeliv, utdanning, arbeid og fritid ved fibrøs dysplasi

Rettigheter og tjenester

Les om ulike rettigheter og tjenester i det offentlige

Referanser

  1. Orphanet informasjonsportal for sjelden diagnoser      
  2. Boyce AM, Collins MT. Fibrous Dysplasia/McCune-Albright Syndrome. GeneReviews (Internet). Feb. 26 2015.    
  3. Lee JS, FitzGibbon EJ, Chen YR, Kim HJ, Lustig LR, Akintoye SO, et al. Clinical guidelines for the management of craniofacial fibrous dysplasia. Orphanet J Rare Dis. 2012;7 Suppl 1:S2.
  4. Robinson C, Collins MT, Boyce AM. Fibrous Dysplasia/McCune-Albright Syndrome: Clinical and Translational Perspectives. Current osteoporosis reports. 2016;14(5):178-86.
  5. Majoor BCJ, Andela CD, Bruggemann J, van de Sande MAJ, Kaptein AA, Hamdy NAT, et al. Determinants of impaired quality of life in patients with fibrous dysplasia. Orphanet J Rare Dis. 2017;12(1):80.

  

 

Sist faglig oppdatert mars 2018.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.