Vankomycinresistente enterokokker (VRE)

Hvor finnes vankomycinresistente enterokokker?

Enterokokker finnes normalt i tarmen hos mennesker og dyr. Enterokokker med vankomycinresistens er derimot uvanlig. Vankomycinresistente enterokokker skilles ut med avføringen og kan finnes på huden og noen ganger i spytt eller urin. VRE kan også finnes i omgivelsene rundt en pasient, f.eks. sengetøy, nattbord, dørhåndtak, og baderomsinventar og andre berøringssteder. Derfra kan de overføres til den som berører disse stedene.

Hvordan får man vankomycinresistente enterokokker og er det farlig?

Vankomycinresistente enterokokker er tarmbakterier. Tarmbakterier smitter fra person til person via urene hender, via kontaktpunkter eller via forurenset mat og vann. 

Vankomycinresistente enterokokker er mer vanlig i land utenfor Norden, men i den senere tid har det vært flere utbrudd på sykehus med vankomycinresistente enterokokker i Norge og i andre nordiske land.

Smitte overføres vanligvis via hendene til munnen. God håndhygiene, spesielt etter toalettbesøk er derfor det viktigste tiltaket for å unngå spredning av smitte. 

Vankomycinresistente enterokokker er vanligvis ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige enterokokker. Bakterien kan finnes i tarmen i måneder, opptil år, uten at man blir syk. Denne tilstanden kaller man "VRE-bærerskap" eller "kolonisering". Hvis bakterien forårsaker infeksjon, fører den oftest til urinveisinfeksjon, men andre infeksjoner kan også forekomme.

Hvordan spres vankomycinresistente enterokokker?

Vankomycinresistente enterokokker overføres ved kontaktsmitte. Dette betyr at smitten blir overført direkte via urene hender eller ved at en smittet har «lagt igjen» bakterien på gjenstander som vask, toalett, dørhåndtak eller lignende. Det er derfor viktig med grundig vask av hendene etter toalettbesøk, og alltid når rommet forlates.

For å hindre at smitte overføres til andre pasienter iverksettes smitteverntiltak på sykehus. Pasienter med vankomycinresistente enterokokker vil derfor bli smitteisolert på enerom uten mulighet til å gå rundt i avdelingen. Personalet skal bruke beskyttelsesutstyr. A​nsvarlig sykepleier skal gi informasjon til besøkende om gjeldende smittevernrutiner på rom markert med smitte.

Hvordan behandler vi vankomycinresistente enterokokker på sykehus?

Funn av vankomycinresistente enterokokker i tarmen (bærer av bakterien uten symptomer) skal ikke behandles. Antibiotika blir bare gitt til pasienter som har fått en infeksjon med denne bakterien.

Blir man kvitt vankomycinresistente enterokokker?

Når man er blitt bærer av vankomycinresistente enterokokker, kan bakterien bli værende som en del av tarmfloraen i lang tid (fra måneder til år).

Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem?

Vankomycinresistente enterokokker er først og fremst et sykehusproblem. Etter utskrivelse fra sykehus kan man leve som normalt. 

Hvis man er frisk, er risikoen liten for at man skal smitte andre i ditt nærmiljø (også ved intimkontakt), på arbeidsplassen, skole og andre sosiale miljøer.

Hjemme kan man leve som normalt, men det er allikevel noen få ting som bør gjøres:

• Vær ekstra nøye med håndhygiene etter toalettbesøk og før tilbereding av mat.
• Bruk flytende såpe og egne håndklær og vaskekluter.
• Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minst 60 grader.
• Ved sår eller urinkateter vaskes hendene grundig etter berøring.
• Ved diaré rengjøres toalettet og kraner med vaskemiddel. Avslutt med grundig håndvask.
• Ved diaré, sår eller bruk av urinkateter anbefales dusj framfor å bade i badekar. Rengjør dusjen/badekaret etterpå. Avslutt med grundig håndvask.
  

Hva skal du gjøre ved kontakt med helsevesenet?

Ved enhver kontakt med helsevesenet skal det opplyses om påvist vankomycinresistente enterokokker, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak for å hindre spredning.

Ønsker du mer informasjon?

Ved behov for ytterligere informasjon, kontakt fastlegen din. Ta gjerne med dette skrivet til fastlegen ved neste konsultasjon.

Hva skjer ved reinnleggelse på sykehuset?

Det er viktig å gi beskjed til sykehuspersonalet om du noen gang har fått påvist vankomycinresistente enterokokker. Sykehuset kan da iverksette tiltak for å unngå smittespredning.

Hvordan forebygge spredning av vankomycinresistente enterokokker og andre bakterier?

God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier. 

Håndhygiene - Når skal det utføres?

• Før håndtering av mat og før måltidet.
  
• Etter toalettbesøk.
  
• Etter berøring av bandasjer, bleier, kateter eller lignende.
  
• Etter hoste, nysing i hendene, eller pussing av nesen.
  

Håndhygiene - Hvordan skal det utføres?

• Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller hvis hendene er synlig skitne.
• Bruk flytende såpe.
  
• På synlig rene hender kan det også benytte hånddesinfeksjon.

• "Håndtering av vankomycinresistente enterokokker (VRE) ved norske sykehus og sykehjem" Folkehelseinstituttet (FHI).
• Pasientinformasjon, Avdeling for smittevern, Oslo sykehusservice - OUS.
• Pasientinformasjon, Seksjon for smittevern, Sykehuset Telemark.
• Pasientinformasjon, Fagavdelingen, Seksjon for smittevern, St. Olavs Hospital.
• Pasientinformasjon, KORSN, Kompetansesenter i smittevern Helse Nord.

​