Pårørendearbeid

Pårørende er de du selv velger. Det kan være familie, venner eller andre som står deg nær. De er viktige støttespillere i rehabiliteringen din.

Når pårørende får informasjon og blir inkludert, forstår de bedre hva du går gjennom. De kan støtte deg i øving og mål, og får hjelp til å håndtere egne følelser. Det gir trygghet og bedre samarbeid. Pårørende trenger også å involveres for å kunne bearbeide egne reaksjoner i en periode av livsendring, og dette gjelder både barn og voksne.   

Nevropsykolog Lezac sa: «Brain damage is a family affair». Når noen får en hjerneskade, påvirker det også de rundt. Pårørende kan føle sorg, sinne, skyld eller skam. Mange pårørende prøver å være sterke og skjuler egne følelser. Det er vanlig å bli sliten eller overveldet. Både pasient og pårørende kan trenge støtte hver for seg. 

Etter en skade kan rollene i familien endre seg. Kanskje noen må ta mer ansvar hjemme eller på jobb. Det er viktig å snakke sammen om hvem som gjør hva nå, og hva du kan ta tilbake etter hvert. Disse rolleendringene kan gjelde ektefeller, samboere og mellom partnere, det kan gjelde i forhold til egne barn, egne foreldre, søsken, slekt, venner og kollegaer. Mange sier at de har behov for å forholde seg til sine omgivelser på en ny måte.  

Tenk over:   

• Hvordan kan dere justere rollene og oppgavefordelingen etter hvert som situasjonen endrer seg?   
• Hvordan kan du ta tilbake roller og oppgaver etter hvert som du blir bedre?  

Sunnaas sykehus tilbyr informasjon og støtte til pårørende. De kan være med på samtaler og møter.  Sunnaas sykehus arrangerer også egne pårørendeseminar. Det finnes også egne tilbud for barn og ungdom som er pårørende. 

En ervervet hjerneskade påvirker også de pårørende. Pårørende kan inkluderes i rehabiliteringen, med samtykke fra deg. Det finnes egne tilbud for barn og ungdom, og støtte også etter utskrivelse. 

Nevropsykolog Lezac sa: «Brain damage is a family affair».  

Skade rammer primært den skadede og sekundært de som er rundt. Ingen av oss lever i et vakuum. Etter din sykdom eller skade er det naturlig at også dine pårørende har sine reaksjoner, som kan være for eksempel sinne, sorg, skam eller depresjon. Forskning viser at pårørende kan ha det like følelsesmessig tungt som den som har fått skade. Reaksjonene kan variere, og ingen reaksjoner er «riktigere» enn andre. De pårørendes reaksjon kan komme på et annet tidspunkt enn hos deg.  Mange pårørende velger å ikke dele sine reaksjoner med den skadede, fordi de tenker at den skadede har nok allerede. Hvis både den skadede og pårørende har det tungt, kan det være en risiko for at de trekker hverandre ned. I slike tilfeller kan begge parter ha behov for individuell oppfølging. Pårørende rapporterer ofte at de trenger medisinsk informasjon og tilgjengelig helsevesen. 

Ved sykdom eller skade endres ofte rollemønsteret. Dette betyr at det blir forandringer i hvem som gjør hva, og hvem som har hovedansvaret for ulike oppgaver. Disse forandringene kan skje ektefeller, samboere og partnere imellom, de kan skje i forhold til egne barn, egne foreldre, søsken, slekt, venner og kollegaer. Mange sier at de har behov for å forholde seg til sine omgivelser på en ny måte. 

Tenk over:  

• Hvordan kan dere justere rollene og oppgavefordelingen etter hvert som situasjonen endrer seg?  

• Hvordan kan du ta tilbake roller og oppgaver etter hvert som du blir bedre? 

Det er lurt å involvere pårørende fordi de kan få informasjon, kunnskap og forståelse av situasjonen din. De har kjennskap til strategiene du øver deg på og kan hjelpe deg med dine mål. Pårørende selv blir møtt på sine reaksjoner i en periode av livsendring, og dette gjelder både barn og voksne.  

Vi ønsker at pårørende skal delta så mye som mulig i din rehabilitering, derfor har vi et utstrakt tilbud til dine pårørende. De kan være med allerede på pre-samtalen på poliklinikken og på innkomstsamtalen til sykehuset. Vi møter dere her og nå, og tenker at det er fint å få snakke med de pårørende som kjenner deg både før og etter skaden. Det er viktig at de kjenner seg inkludert og kan si noe om hvordan de har det i situasjonen. I tillegg tilbyr vi telefonsamtale, deltakelse på målmøte, muligheten til å følge deg gjennom et dagsprogram i avdelingen, deltakelse på pårørendemøte og oppsummeringsmøte, og deltakelse i egne pårørendeseminar sammen med andre pårørende i noenlunde samme situasjon.  

NB! Innhenting av opplysninger fra pårørende, kan ikke utføres uten godkjenning fra deg som pasient.

Avdelingen tilbyr flere tjenester til barn som pårørende. Når du kommer til oss som pasient, kartlegger vi om du har barn eller søsken under 18 år. Vi avklarer barnas omsorgssituasjon og informasjonsbehov, gir råd og veileder dere som foreldre og andre med foreldreansvar, og kan være med å planlegge og gjennomføre tiltak i samarbeid med dere.  

Når mor, far eller søsken til barn under 18 år er innlagt på Sunnaas, arrangeres det en familiedag. Da vil de av dere som har barn eller ungdom i familien, få tilbud om å følge en dag i avdelingen. Vi lager en egen timeplan for denne dagen i samarbeid med deg, slik at dagen inneholder aktiviteter og informasjon tilpasset alder og interesser. Eksempler på aktiviteter kan være klatring, basseng, VR-lab, baking og maling.

En ervervet hjerneskade påvirker også de pårørende. Det er viktig å inkludere de pårørende i din rehabilitering, og avdelingen har tilbud til pårørende etter samtykke fra deg. Vi har egne tilbud for barn og ungdom som pårørende, og det finnes flere hjelpetilbud for pårørende også etter utskrivelse.