Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Diagnostikk, behandling og oppfølging

Medisinske forhold ved fibrøs dysplasi/McCune-Albrights syndrom (FD/MAS)

Fibrøs dysplasi (FD) er en medfødt, ikke arvelig, godartet forandring i skjelettet der normalt benvev blir erstattet med fibrøst (skjørere/porøst) benvev. Dette kan involvere et eller flere områder område i skjelettet, og kan medføre brudd, feilstillinger og smerter. Ved McCune-Albrights syndrom (MAS) er det en kombinasjon av fibrøs dysplasi og pigmentflekker i huden og/eller ulike hormonelle forandringer (endokrin dysfunksjon) og/eller intramuskulære bindevevssvulster.

Symptomer og kjennetegn

Det er stor variasjon i presentasjon av symptomer og kjennetegn, alvorlighetsgrad og alder for symptomdebut. Noen har én avgrenset og symptomfri endring i skjelettet (fibrøs lesjon), mens andre har utbredt skjelettsykdom kombinert med påvirkning av flere hormonproduserende organer (endokrine manifestasjoner) (1-4). Denne filmen gir en kort innføring i diagnosen:

Inndeling

FD/MAS deles inn som følger:

  • Monostotisk fibrøs dysplasi (MFD)

    • Kjennetegn: Tilstedeværelse av et isolert fibrøst område (lesjon) i en knokkel (et ben)

  • Polyostotisk fibrøs dysplasi (PFD)

    • Kjennetegn: Tilstedeværelse av to eller flere fibrøse områder i hvilken som helst knokkel (ben)

  • McCune-Albrights syndrom (MAS)

    • Kjennetegn: Enten en kombinasjonen av fibrøs dysplasi og minst et av tegnene i listen nedenfor, eller tilstedeværelse av to eller flere av tegnene i listen nedenfor: 
      • karakteristiske hyperpigmenterte hudområder
      • produksjon av kjønnshormoner uavhengig av gonadotropinstimulering
      • ikke-autoimmun hypertyroidisme
      • økt utskillelse av veksthormon
      • forhøyet kortisol i nyfødtperioden
      • sjeldne, godartede bindevevssvulster i muskulatur (tidligere kalt Mazabrauds syndrom)

Diagnosebe​​te​​gnelser

ICD-10-kode: Q78.1. OMIM-kode: 174800. Orphakode: 249. Monostotisk type: Orhakode 93277.  Polyostotisk type: Orphakode 93276

Vanlige symptomer og kjennetegn

Skjelett og muskulatur

  • smerter i skjelettet
  • halting eller smerter ved belastning
  • uventede brudd og stressbrudd
  • feilstillinger (i beina, bekkenet og ulike ledd)
  • benlengdeforskjell
  • skjev rygg (skoliose)
  • svak muskulatur
  • nedsatt funksjon og fysisk kapasitet

Hode og ansikt

Påvirkning av hode og ansikt (kraniofacialt) kan forekomme alene eller sammen med andre forandringer.

  • endret form på/i ansiktet
  • økende skjevhet i ansiktet (forandret kjeve)
  • utstående panne
  • endret syn og/eller hørsel
  • tett nese og plager fra bihuler
  • feilstilling på tenner /forsinket tannfrembrudd
  • klem på nerver (påvirker førlighet, syn og hørsel)
  • smerter i hode/ansikt/kjeve (moderate til sterke)

Hud

Hyperpigmenterte (mørke) flekker i huden (tidligere kalt café-au-lait-flekker) er ofte til stede ved fødselen eller blir synlige kort tid etter. Vanlige steder er nakke, rygg, overkropp eller sete. Utseende:

  • ofte ensidige
  • følger gjerne kroppens midtlinje
  • uregelmessige kanter

Hudforandringenes størrelse eller utbredelse sier ikke noe sikkert om alvorlighetsgraden av tilstanden

Forandringer i hormonproduksjonen (endokrine manifestasjoner)

Mange ulike hormoner kan være påvirket: kjønnshormoner, veksthormon, stoffskiftehormon, hormoner som påvirker tap av fosfat og stresshormon (kortisol). Mistenkes ved følgende symptomer og kjennetegn:

Økt produksjon av kjønnshormoner

Dette er den vanligste hormonpåvirkningen ved MAS

  • Jenter
    • Cyster på eggstokkene kan føre til produksjon av østrogen, dette kan gi:
      • Tidlig pubertetsutvikling
      • Tidlig utvikling av bryst (ofte før skolealder)
      • Menstruasjonsliknende blødning /vaginal blødning (ofte før skolealder)
      • Fremskyndet skjelettmodning og lavere slutthøyde
    • Normale østrogenverdier og fravær av eggstokk-cyster på ett undersøkelsestidspunkt utelukker ikke tilstanden.
  • Gutter
    • Endring i kjønnshormoner er mindre vanlig enn hos jenter, men kan gi: 
      • Tidlig behåring (i armhuler og på kjønnsorgan)
      • Tidlig vekst av penis
      • Fremskyndet skjelettmodning
      • Vokser fortere
    • Gutter og menn kan også ha diffuse forandringer av testiklene (for eksempel asymmetri, økt størrelse) uten at det er tegn på tidlig pubertet
Økt produksjon av veksthormon

Dette er særlig viktig ved kraniofacial FD og kan gi:

  • Økt hodeomkrets
  • Økt veksthastighet
  • «Grove» ansiktstrekk
  • Økt størrelse på føtter og/eller hender
  • Hodepine
  • Søvnapné
  • Økt svettetendens
  • Glukoseintoleranse (endret sukkerbalanse)
Skjoldbruskkjertelen (thyroidea) og økt stoffskiftehormon

MAS-relaterte forandringer i skjoldbruskkjertelen kan også forekomme uten økt hormonproduksjon, og kan gi

  • Forstørret kjertel (struma) eller små knuter i kjertelen
  • Rask puls og hjertebank
  • Mangel på vektøkning eller vekttap
  • Søvnvansker
  • Uro i kroppen
Tap av fosfat

Fibroblast vekstfaktor 23 (FGF23) er et hormon som produseres i skjelettet og bidrar til å opprettholde fosfat- og kalsiumbalansen. Ved stor påvirkning av skjelettet (mange lesjoner, brudd, feilstillinger) frigjøres økt mengde FGF23 som igjen fører til økt utskillelse av fosfat og gir følgende symptomer:

  • Smerter i skjelettet
  • Svak muskulatur
  • Rakitt (tap av D-vitamin) hos barn
  • Osteomalasi (tap av kalsiumsalter i skjelettet) hos voksne
  • Økt risiko for brudd
  • Forverring av feilstillinger
  • Nedsatt fysisk kapasitet/økt trettbarhet
Økt kortisol («stresshormon»)

 Dette opptrer først og fremst i første leveår, og kan være alvorlig, kan gi:

  • Lav fødselsvekt /manglende vektøkning
  • Redusert lengdevekst
  • Høyt blodtrykk
  • Høyt blodsukker (hyperglykemi)
  • Økt infeksjonsrisiko
  • Rødmusset ansikt
  • Påvirkning av lever
  • Forsinket utvikling

Andre endringer

  • godartede bløtvevssvulster (intramuskulære myksomer)
  • påvirkning av mage/tarm (refluks, polypper, cyster m.m.)
  • betennelse i bukspyttkjertel (pankreatitt)
  • forandringer i lever

Årsaker

FD/MAS oppstår sporadisk som følge av en forandring (mutasjon) i genet GNAS (guanine nucleotide-binding protein alpha stimulating). Dette genet er viktig for utviklingen av vev som skjelett, hud og hormonproduserende (endokrine) organer.

Gen-forandringen (mutasjonen) oppstår etter befruktningen under en tidlig celledeling, i en av cellene. Alle celler som senere utvikles fra denne cellen, får forandringen. Alle andre celler påvirkes ikke. Dette kalles mosaikk, og varianten finnes bare i deler av kroppen. Hvis gen-forandringen skjer tidlig så blir tilstanden mer alvorlig enn om forandringen skjer senere i utviklingen. Tilstandene er ikke arvelige (1-4).

Utredning og diagnostisering

Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske kjennetegn som beskrevet over, radiologiske undersøkelser og funksjon. En vevsprøve fra et fibrøst område kan være aktuelt. Ved mistanke om MAS tas det også blodprøver for å måle hormonforandringer.

  • Beskrive utbredelse av skjelettforandringer; antall og lokalisering av fibrøse områder​
  • Beskrive tilstedeværelse av andre forandringer (hud og hormoner) ​
  • ​Gentest (blodprøve) kan benyttes til å bekrefte diagnosen hvis man finner sikker genfeil, men kan ikke brukes til å utelukke/avkrefte diagnosen ved normalt resultat​

Utredning

Utredning av skjelett og bløtvevsforandringer, og hormonelle forandringer er viktig. Fagpersoner finner anbefalte undersøkelser nedenfor:

  • Skjelettscintigrafi​ – beskrive utbredelse av skjelettforandringene (en «røntgenundersøkelse» der radioaktivt stoff blir tatt opp i skjelettet og viser endrede områder). Hos barn fra 5 års alder.
  • Røntgenbilder - målrettet røntgen av områder med økt opptak, smerte, feilstilling eller mistanke om Lang ståendeakseundersøkelse kan være nyttig ved benlengdeforskjell eller feilstilling i underekstremitet.
  • CT (computer tomografi) – kartlegge forandringer i hode og ansikt (kraniofacialt).
  • MR (magnetisk resonansbildefremstilling) brukes ved nevrologiske symptomer, mistanke om cystisk forandring og kartlegging av bløtvevskomponenter.
  • DEXA (bentetthetsmåling) - måler generell benmineraltetthet, men ikke spesifikt FD-forandringene. Bruk DEXA etter vanlige risikokriterier og ved relevante tilleggstilstander​.
  • Biopsi er vanligvis unødvendig ved typisk klinikk og radiologi. Vurder biopsi ved monostotisk/uklar lesjon, atypiske trekk eller mistanke om malignitet. Biopsi planlegges i samarbeid med erfaren ortoped.

 

Følgende utredes og følges opp
Område Hvem og hva Videre kontroll

Skjoldbruskkjertel 

(Thyreoidea)  

Alle med mistanke om MAS: Stoffskiftehormoner; TSH, fT4, T3. Ultralyd ved MAS, kjennbar knute i kjertelen, funksjonsavvik eller tidligere ultralydfunn.

  

Årlig klinikk og stoffskifteprøver ved MAS eller ultralydavvik. Kortere intervall hos små barn eller ved funksjonsavvik. Ultralyd styres av funn og endokrinolog.​  

Veksthormon (GH)/prolaktin​

IGF-1 ved baseline ved MAS, særlig ved kraniofacial FD; vurder prolaktin.​     Årlig IGF-1 gjennom vekst og ung voksen alder ved kraniofacial FD eller MAS. Senere etter klinikk og tidligere funn.​  
Tap av fosfat   Fastende fosfat og TmP / GFR ved mistanke. Vurder FGF23.​     Minst årlig fosfat ved polyostotisk FD eller tidligere lav verdi; oftere under behandling, vekst, graviditet eller ved symptomer.​  
Kjønnskjertler (gonader), jenter/kvinner​  

Tanner – stadier (måler pubertettsutvikling), vaginal blødning og menstruasjon. Kjønnshormoner; Estradiol, LH/FSH og bekken-ultralyd ved symptomer/tidlig pubertet.

Styres av symptomer.  Ved aktiv tidlig pubertet: barneendokrinologiske intervaller og benalder. Unngå rutinemessig kirurgi for forbigående ovarialcyster.

Kjønnskjertler (gonader), gutter/menn​   Pubertetsutvikling, testikkelundersøkelse og ultralyd ved MAS, asymmetri, «oppfylling» eller avvik av testikkel. Testosteron, LH/FSH ved klinisk indikasjon. Periodisk klinikk; Intervall mellom ultralyd-undersøkelser tilpasses individuelt. Nye smerter eller «oppfyllinger» vurderes raskt av urolog/endokrinolog.
Kortisol​  

Screening er relevant hos spedbarn med kliniske tegn.​

 

 

Ingen rutinemessig biokjemisk screening hos asymptomatiske eldre barn/voksne.

Tidligere spontan remisjon krever vurdering for senere binyrebarksvikt.​  

 

Forekomst

Forekomsten er usikker – spesielt for fibrøs dysplasi. MAS anslås å ha en forekomst på 1-10 per million innbyggere.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for FD/MAS. Behandling og oppfølging rettes mot aktuelle symptomer og funn som å lindre smerter, rette opp feilstillinger, stabilisere fibrøse områder samt behandle eventuelle hormonelle forandringer (5-7).

Kliniske røde flagg. OBS!

Følgende symptomer bør føre til rask vurdering:

  • Ny eller raskt økende skjelettsmerte i et definert område
  • Smerter om natten eller i hvile
  • Ny eller raskt økende hevelse
  • Artrose
  • Rask vekst av en kjent lesjon
  • Nyoppståtte forandringer i bløtdelsevev
  • Akutt eller progredierende feilstilling
  • Nytt synstap, dobbeltsyn eller begynnende hengende øyelokk
  • Hørselstap
  • Nevrologiske utfall (nerver i klem), manglende evne til å belaste
  • Atypiske røntgenfunn
  • (Obs. Malign transformasjon av fibrøst område - er veldig, veldig sjeldent)

Tverrfaglig oppfølging (multidisiplinært team)​

Regelmessig oppfølging er en viktig del av behandlingen, viktige fokusområder er:

  • God overgang fra barn til voksen (og voksen til gammel)​
  • Ernæring og vitaminer​
  • Tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin
  • Fysioterapi/fysisk aktivitet​
    • Bedre funksjon og styrke​
    • Forebygge tap av mobilitet

Smerter​

Forekommer hos 50-80% - ulikt bilde hos barn og voksne​ - vurder ulike smertemekanismer.

  • Barn: tretthet, økt utmattelse, halting, vanskelig å gå langt, vanskelig å hoppe/løpe​
  • Voksne: tydeligere og mer uttalt – ekstra utalt ved påvirkning av ribbein​. Obs. Lavt fosfat gir skjelettsmerter (behandles)
  • Kartlegg lokalisasjon og smertens karakter - Nyoppstått? Akutt? Ved belastning?​ Obs. Komplikasjoner – truende brudd, bencyster, malignitet (sjelden)​

Smertebehandlingen tilpasses årsaken(e) til smerten og resultatene av kartleggingen. Aktuelle tiltak er fysioterapi, kirurgi og medikamenter. Rehabilitering er viktig for å bedre og opprettholde funksjon.

 Kirurgi

  • Kun etter grundig medisinsk vurdering​ og uttalte feilstillinger
  • Behandle hormonelle (endokrine) endringer først​
  • Intramedulær nagling anbefales ved brudd
  • Unngå utskraping av fibrøst område​
  • Bentransplantasjon har begrenset effekt og er nå lite i bruk

Medikamenter

  • Bisfosfonater – brukes for smertelindring (stopper ikke utviklingen av FD).
    • Gis intravenøst.​
    • Behandlingen stanses om den ikke gir effekt etter en tid.
    • Seponeres minimum 6 måneder før graviditet​
  • Under utprøving:
    • Denosumab (oppstart i spesialistsenter) ​
    • Burosemab (?) ved lavt fosfat (hemmer FGF23 aktivitet)​

Fagmiljøer og ressurser

Fagmiljøer

Norske fag​​miljøer

  • Skjelettdysplasiklinikken for barn, Haukeland Universitetssykehus
  • Ortopedisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus:

Internasjonale fag​​​miljøer

Interesseforeninger

Interesseforeninger i Norge

Interesse​oforeninger internasjonalt

Refera​​nser

Siden er sist faglig oppdatert november 2026.

  1. Javaid MK, Boyce A, Appelman-Dijkstra N, Ong J, Defabianis P, Offiah A, et al. Best practice management guidelines for fibrous dysplasia/McCune-Albright syndrome: a consensus statement from the FD/MAS International Consortium. Orphanet J Rare Dis. 2019;14:139. 
  2. Boyce AM, Collins MT. Fibrous Dysplasia/McCune-Albright Syndrome: A Rare, Mosaic Disease of Gα s Activation. Endocr Rev. 2020;41:345–370. 
  3. Szymczuk V, Florenzano P, de Castro LF, Collins MT, Boyce AM. Fibrous Dysplasia / McCune-Albright Syndrome. GeneReviews. Updated 2024. NCBI Bookshelf NBK274564.
  4. Zhadina M, Roszko KL, Geels RES, de Castro LF, Collins MT, Boyce AM. Genotype-phenotype correlation in fibrous dysplasia/McCune-Albright syndrome. J Clin Endocrinol Metab. 2021.
  5. Wentworth KL, Park J, Yu X, Hsiao EC. Update on the medical management of fibrous dysplasia of bone. Curr Osteoporos Rep. 2025. 18;16:20420188251347350. 
  6. Majoor BCJ, Papapoulos SE, Dijkstra PDS, Fiocco M, Hamdy NAT, Appelman-Dijkstra NM. Denosumab in patients with fibrous dysplasia previously treated with bisphosphonates. J Clin Endocrinol Metab. 2019;104:6069–6078.
  7. Levaillant L, Mabilleau G, Malagié A, Donat S, Coutant R, Rodien P, Briet C. Comparison of traditional and new treatments for fibrous dysplasia: a systematic review and meta-analysis. Osteoporos Int. 2026. 37(6):1539-1551.
Sist oppdatert 05.11.2026