Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Diagnostikk, behandling og oppfølging
Medisinske forhold ved fibrøs dysplasi/McCune-Albrights syndrom (FD/MAS)
Fibrøs dysplasi (FD) er en medfødt, ikke arvelig, godartet forandring i skjelettet der normalt benvev blir erstattet med fibrøst (skjørere/porøst) benvev. Dette kan involvere et eller flere områder område i skjelettet, og kan medføre brudd, feilstillinger og smerter. Ved McCune-Albrights syndrom (MAS) er det en kombinasjon av fibrøs dysplasi og pigmentflekker i huden og/eller ulike hormonelle forandringer (endokrin dysfunksjon) og/eller intramuskulære bindevevssvulster.
Symptomer og kjennetegn
Det er stor variasjon i presentasjon av symptomer og kjennetegn, alvorlighetsgrad og alder for symptomdebut. Noen har én avgrenset og symptomfri endring i skjelettet (fibrøs lesjon), mens andre har utbredt skjelettsykdom kombinert med påvirkning av flere hormonproduserende organer (endokrine manifestasjoner) (1-4). Denne filmen gir en kort innføring i diagnosen:
Inndeling
FD/MAS deles inn som følger:
Monostotisk fibrøs dysplasi (MFD)
Kjennetegn: Tilstedeværelse av et isolert fibrøst område (lesjon) i en knokkel (et ben)
Polyostotisk fibrøs dysplasi (PFD)
Kjennetegn: Tilstedeværelse av to eller flere fibrøse områder i hvilken som helst knokkel (ben)
McCune-Albrights syndrom (MAS)
Kjennetegn: Enten en kombinasjonen av fibrøs dysplasi og minst et av tegnene i listen nedenfor, eller tilstedeværelse av to eller flere av tegnene i listen nedenfor:
karakteristiske hyperpigmenterte hudområder
produksjon av kjønnshormoner uavhengig av gonadotropinstimulering
ikke-autoimmun hypertyroidisme
økt utskillelse av veksthormon
forhøyet kortisol i nyfødtperioden
sjeldne, godartede bindevevssvulster i muskulatur (tidligere kalt Mazabrauds syndrom)
Påvirkning av hode og ansikt (kraniofacialt) kan forekomme alene eller sammen med andre forandringer.
endret form på/i ansiktet
økende skjevhet i ansiktet (forandret kjeve)
utstående panne
endret syn og/eller hørsel
tett nese og plager fra bihuler
feilstilling på tenner /forsinket tannfrembrudd
klem på nerver (påvirker førlighet, syn og hørsel)
smerter i hode/ansikt/kjeve (moderate til sterke)
Hud
Hyperpigmenterte (mørke) flekker i huden (tidligere kalt café-au-lait-flekker) er ofte til stede ved fødselen eller blir synlige kort tid etter. Vanlige steder er nakke, rygg, overkropp eller sete. Utseende:
ofte ensidige
følger gjerne kroppens midtlinje
uregelmessige kanter
Hudforandringenes størrelse eller utbredelse sier ikke noe sikkert om alvorlighetsgraden av tilstanden
Forandringer i hormonproduksjonen (endokrine manifestasjoner)
Mange ulike hormoner kan være påvirket: kjønnshormoner, veksthormon, stoffskiftehormon, hormoner som påvirker tap av fosfat og stresshormon (kortisol). Mistenkes ved følgende symptomer og kjennetegn:
Økt produksjon av kjønnshormoner
Dette er den vanligste hormonpåvirkningen ved MAS
Jenter
Cyster på eggstokkene kan føre til produksjon av østrogen, dette kan gi:
Tidlig pubertetsutvikling
Tidlig utvikling av bryst (ofte før skolealder)
Menstruasjonsliknende blødning /vaginal blødning (ofte før skolealder)
Fremskyndet skjelettmodning og lavere slutthøyde
Normale østrogenverdier og fravær av eggstokk-cyster på ett undersøkelsestidspunkt utelukker ikke tilstanden.
Gutter
Endring i kjønnshormoner er mindre vanlig enn hos jenter, men kan gi:
Tidlig behåring (i armhuler og på kjønnsorgan)
Tidlig vekst av penis
Fremskyndet skjelettmodning
Vokser fortere
Gutter og menn kan også ha diffuse forandringer av testiklene (for eksempel asymmetri, økt størrelse) uten at det er tegn på tidlig pubertet
Økt produksjon av veksthormon
Dette er særlig viktig ved kraniofacial FD og kan gi:
Økt hodeomkrets
Økt veksthastighet
«Grove» ansiktstrekk
Økt størrelse på føtter og/eller hender
Hodepine
Søvnapné
Økt svettetendens
Glukoseintoleranse (endret sukkerbalanse)
Skjoldbruskkjertelen (thyroidea) og økt stoffskiftehormon
MAS-relaterte forandringer i skjoldbruskkjertelen kan også forekomme uten økt hormonproduksjon, og kan gi
Forstørret kjertel (struma) eller små knuter i kjertelen
Rask puls og hjertebank
Mangel på vektøkning eller vekttap
Søvnvansker
Uro i kroppen
Tap av fosfat
Fibroblast vekstfaktor 23 (FGF23) er et hormon som produseres i skjelettet og bidrar til å opprettholde fosfat- og kalsiumbalansen. Ved stor påvirkning av skjelettet (mange lesjoner, brudd, feilstillinger) frigjøres økt mengde FGF23 som igjen fører til økt utskillelse av fosfat og gir følgende symptomer:
Smerter i skjelettet
Svak muskulatur
Rakitt (tap av D-vitamin) hos barn
Osteomalasi (tap av kalsiumsalter i skjelettet) hos voksne
Økt risiko for brudd
Forverring av feilstillinger
Nedsatt fysisk kapasitet/økt trettbarhet
Økt kortisol («stresshormon»)
Dette opptrer først og fremst i første leveår, og kan være alvorlig, kan gi:
påvirkning av mage/tarm (refluks, polypper, cyster m.m.)
betennelse i bukspyttkjertel (pankreatitt)
forandringer i lever
Årsaker
FD/MAS oppstår sporadisk som følge av en forandring (mutasjon) i genet GNAS (guanine nucleotide-binding protein alpha stimulating). Dette genet er viktig for utviklingen av vev som skjelett, hud og hormonproduserende (endokrine) organer.
Gen-forandringen (mutasjonen) oppstår etter befruktningen under en tidlig celledeling, i en av cellene. Alle celler som senere utvikles fra denne cellen, får forandringen. Alle andre celler påvirkes ikke. Dette kalles mosaikk, og varianten finnes bare i deler av kroppen. Hvis gen-forandringen skjer tidlig så blir tilstanden mer alvorlig enn om forandringen skjer senere i utviklingen. Tilstandene er ikke arvelige (1-4).
Utredning og diagnostisering
Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske kjennetegn som beskrevet over, radiologiske undersøkelser og funksjon. En vevsprøve fra et fibrøst område kan være aktuelt. Ved mistanke om MAS tas det også blodprøver for å måle hormonforandringer.
Beskrive utbredelse av skjelettforandringer; antall og lokalisering av fibrøse områder
Beskrive tilstedeværelse av andre forandringer (hud og hormoner)
Gentest (blodprøve) kan benyttes til å bekrefte diagnosen hvis man finner sikker genfeil, men kan ikke brukes til å utelukke/avkrefte diagnosen ved normalt resultat
Utredning
Utredning av skjelett og bløtvevsforandringer, og hormonelle forandringer er viktig. Fagpersoner finner anbefalte undersøkelser nedenfor:
Skjelettscintigrafi – beskrive utbredelse av skjelettforandringene (en «røntgenundersøkelse» der radioaktivt stoff blir tatt opp i skjelettet og viser endrede områder). Hos barn fra 5 års alder.
Røntgenbilder - målrettet røntgen av områder med økt opptak, smerte, feilstilling eller mistanke om Lang ståendeakseundersøkelse kan være nyttig ved benlengdeforskjell eller feilstilling i underekstremitet.
CT (computer tomografi) – kartlegge forandringer i hode og ansikt (kraniofacialt).
MR (magnetisk resonansbildefremstilling) brukes ved nevrologiske symptomer, mistanke om cystisk forandring og kartlegging av bløtvevskomponenter.
DEXA (bentetthetsmåling) - måler generell benmineraltetthet, men ikke spesifikt FD-forandringene. Bruk DEXA etter vanlige risikokriterier og ved relevante tilleggstilstander.
Biopsi er vanligvis unødvendig ved typisk klinikk og radiologi. Vurder biopsi ved monostotisk/uklar lesjon, atypiske trekk eller mistanke om malignitet. Biopsi planlegges i samarbeid med erfaren ortoped.
Følgende utredes og følges opp
Område
Hvem og hva
Videre kontroll
Skjoldbruskkjertel
(Thyreoidea)
Alle med mistanke om MAS: Stoffskiftehormoner; TSH, fT4, T3. Ultralyd ved MAS, kjennbar knute i kjertelen, funksjonsavvik eller tidligere ultralydfunn.
Årlig klinikk og stoffskifteprøver ved MAS eller ultralydavvik. Kortere intervall hos små barn eller ved funksjonsavvik. Ultralyd styres av funn og endokrinolog.
Veksthormon (GH)/prolaktin
IGF-1 ved baseline ved MAS, særlig ved kraniofacial FD; vurder prolaktin.
Årlig IGF-1 gjennom vekst og ung voksen alder ved kraniofacial FD eller MAS. Senere etter klinikk og tidligere funn.
Tap av fosfat
Fastende fosfat og TmP / GFR ved mistanke. Vurder FGF23.
Minst årlig fosfat ved polyostotisk FD eller tidligere lav verdi; oftere under behandling, vekst, graviditet eller ved symptomer.
Kjønnskjertler (gonader), jenter/kvinner
Tanner – stadier (måler pubertettsutvikling), vaginal blødning og menstruasjon. Kjønnshormoner; Estradiol, LH/FSH og bekken-ultralyd ved symptomer/tidlig pubertet.
Styres av symptomer. Ved aktiv tidlig pubertet: barneendokrinologiske intervaller og benalder. Unngå rutinemessig kirurgi for forbigående ovarialcyster.
Kjønnskjertler (gonader), gutter/menn
Pubertetsutvikling, testikkelundersøkelse og ultralyd ved MAS, asymmetri, «oppfylling» eller avvik av testikkel. Testosteron, LH/FSH ved klinisk indikasjon.
Periodisk klinikk; Intervall mellom ultralyd-undersøkelser tilpasses individuelt. Nye smerter eller «oppfyllinger» vurderes raskt av urolog/endokrinolog.
Kortisol
Screening er relevant hos spedbarn med kliniske tegn.
Ingen rutinemessig biokjemisk screening hos asymptomatiske eldre barn/voksne.
Tidligere spontan remisjon krever vurdering for senere binyrebarksvikt.
Forekomst
Forekomsten er usikker – spesielt for fibrøs dysplasi. MAS anslås å ha en forekomst på 1-10 per million innbyggere.
Behandling
Det finnes ingen helbredende behandling for FD/MAS. Behandling og oppfølging rettes mot aktuelle symptomer og funn som å lindre smerter, rette opp feilstillinger, stabilisere fibrøse områder samt behandle eventuelle hormonelle forandringer (5-7).
Kliniske røde flagg. OBS!
Følgende symptomer bør føre til rask vurdering:
Ny eller raskt økende skjelettsmerte i et definert område
Smerter om natten eller i hvile
Ny eller raskt økende hevelse
Artrose
Rask vekst av en kjent lesjon
Nyoppståtte forandringer i bløtdelsevev
Akutt eller progredierende feilstilling
Nytt synstap, dobbeltsyn eller begynnende hengende øyelokk
Hørselstap
Nevrologiske utfall (nerver i klem), manglende evne til å belaste
Atypiske røntgenfunn
(Obs. Malign transformasjon av fibrøst område - er veldig, veldig sjeldent)
Tverrfaglig oppfølging (multidisiplinært team)
Regelmessig oppfølging er en viktig del av behandlingen, viktige fokusområder er:
God overgang fra barn til voksen (og voksen til gammel)
Ernæring og vitaminer
Tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin
Fysioterapi/fysisk aktivitet
Bedre funksjon og styrke
Forebygge tap av mobilitet
Smerter
Forekommer hos 50-80% - ulikt bilde hos barn og voksne - vurder ulike smertemekanismer.
Barn: tretthet, økt utmattelse, halting, vanskelig å gå langt, vanskelig å hoppe/løpe
Voksne: tydeligere og mer uttalt – ekstra utalt ved påvirkning av ribbein. Obs. Lavt fosfat gir skjelettsmerter (behandles)
Kartlegg lokalisasjon og smertens karakter - Nyoppstått? Akutt? Ved belastning? Obs. Komplikasjoner – truende brudd, bencyster, malignitet (sjelden)
Smertebehandlingen tilpasses årsaken(e) til smerten og resultatene av kartleggingen. Aktuelle tiltak er fysioterapi, kirurgi og medikamenter. Rehabilitering er viktig for å bedre og opprettholde funksjon.
Kirurgi
Kun etter grundig medisinsk vurdering og uttalte feilstillinger
Behandle hormonelle (endokrine) endringer først
Intramedulær nagling anbefales ved brudd
Unngå utskraping av fibrøst område
Bentransplantasjon har begrenset effekt og er nå lite i bruk
Medikamenter
Bisfosfonater – brukes for smertelindring (stopper ikke utviklingen av FD).
Gis intravenøst.
Behandlingen stanses om den ikke gir effekt etter en tid.
Seponeres minimum 6 måneder før graviditet
Under utprøving:
Denosumab (oppstart i spesialistsenter)
Burosemab (?) ved lavt fosfat (hemmer FGF23 aktivitet)
Fagmiljøer og ressurser
Fagmiljøer
Norske fagmiljøer
Skjelettdysplasiklinikken for barn, Haukeland Universitetssykehus
Zhadina M, Roszko KL, Geels RES, de Castro LF, Collins MT, Boyce AM. Genotype-phenotype correlation in fibrous dysplasia/McCune-Albright syndrome. J Clin Endocrinol Metab. 2021.
Wentworth KL, Park J, Yu X, Hsiao EC. Update on the medical management of fibrous dysplasia of bone. Curr Osteoporos Rep. 2025. 18;16:20420188251347350.
Majoor BCJ, Papapoulos SE, Dijkstra PDS, Fiocco M, Hamdy NAT, Appelman-Dijkstra NM. Denosumab in patients with fibrous dysplasia previously treated with bisphosphonates. J Clin Endocrinol Metab. 2019;104:6069–6078.
Levaillant L, Mabilleau G, Malagié A, Donat S, Coutant R, Rodien P, Briet C. Comparison of traditional and new treatments for fibrous dysplasia: a systematic review and meta-analysis. Osteoporos Int. 2026. 37(6):1539-1551.