Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP)

Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP) er en svært sjelden, arvelig bindevevstilstand. FOP kjennetegnes av medfødte misformede stortær og gradvis økende forbening av bløtvevet i kroppen, såkalt heterotop ossifikasjon (HO). Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og symptomer.

Diagnosebeskrivelse​​​

FOP kalles også myositis ossificans progressiva og stone man syndrome. Personer med FOP har ingen symptomer ved fødsel bortsett fra de karakteristiske, misformede stortærne som er korte og bøyer seg mot de andre tærne (hallux valgus stilling) (1,2). Barn med FOP får ofte symptomer før 10 års alder i form av episoder med smertefulle og betente, røde hevelser i bløtvev kalt «flare-ups» (3). Disse utvikler seg ofte i løpet av noen timer, men kan også komme gradvis.

"Flare-u​​​ps"

Noen «flare-ups» går spontant tilbake, men de fleste vil etter dager til uker forvandle bløtvevet (skjelettmuskulatur, sener, leddbånd og bindehinner) til modent heterotopisk ben (HO). Utviklingen av forbeining i bløtvevet (HO) skjer gjerne etter et mønster med forbeninger i nakke, skuldre og øvre del av ryggen tidlig i livet, og i hoftene, knærne og nedre del av kroppen i ungdomsårene eller tidlig voksen alder. 

 «Flare-ups» kan komme spontant eller utløses av traumer/ skader, stikk eller kirurgiske inngrep (1), for eksempel:

  • vaksine satt i muskelen (intramuskulært)
  • bedøvelse i kjeven i forbindelse med tannbehandling
  • muskulær tretthet (fatigue)
  • muskelskader fra små ujevnheter
  • blåmerker, fall, eller influensaliknende sykdom

Forsøk på å fjerne heterotopisk ben kirurgisk vil ofte provosere frem eksplosive, og svært smertefulle episoder med forbening. Forbeining av bløtvevet (HO) kommer episodisk, men graden av funksjonsnedsettelseer økende. De fleste med FOP er avhengig av rullestol før de er 30 år, og har behov for livslang assistanse for å kunne utføre dagliglivets aktiviteter (ADL) (4,5).

Personer med FOP antas å ha kortere gjennomsnittlig levetid enn andre. Dødsårsak er ofte et resultat av komplikasjoner som hemmer respirasjon på grunn av nedsatt bevegelse i brystkassen og lungebetennelse (6).

Hv​​or va​​​​​nlig er det?

Man vet ikke sikkert hvor mange som har FOP, men man antar at det er mindre enn 1 person per 1 000 000 innbyggere (7). Det er beskrevet at det i Europa er ca 1 person per 2 000 0000 innbyggere (2).

Diagnosebe​​​tegnelser

ICD10: M61.1, OMIM:135100, ORPHA: 337

Symptomer og kjennetegn ved fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP)

Følgende symptomer og kjennetegn forekommer i varierende grad og ulike kombinasjoner (2-5, 7-10):

Personer med fødes med korte stortær som bøyer seg mot de andre tærne (hallux valgus). Dette skiller FOP fra andre medfødte beinsykdommer (skjelettdysplasier). Andre vanlige skjelettforandringer er:

  • korte tomler, som også kan være bøyde (hos ca. 50%)
  • gradvis utvikling av skjev rygg (skoliose og kyfose)
  • gradvis tilstivning og utvikling av feilstillinger i ben og armer
  • brudd, som kan oppstå både i normalt ben og i det heterotopiske benet

  • Muskler og annet bindevev som sener, fascier og ligamenter blir gradvis erstattet av benvev (heterotop ossifikasjon).
  • Skjelettmuskler som diafragma, tungen og musklene rundt øynene er gjerne skånet fra å utvikle HO. Det samme gjelder hjertemuskelen og annen glatt muskulatur som heller ikke rammes.

  • Hos noen danner det seg broer av bein over leddene, noe som igjen fører til stivhet, låsninger og permanent immobilitet

  • Ulike nevrologiske symptomer, blant annet nevropati som vil si at de perifere nervene ikke fungerer som de skal, ofte som følge avtrykk på nerver og innklemming av nerver («entrapment»).
  • Overfølsomhet for hudkontakt (sensoriske avvik).

  • nedsatt lungekapasitet og lungefunksjon, som følge av skjevstilling i ryggen og ekstra beindannelse rundt ribbeina
  • luftveisinfeksjoner

  • manglende gapeevne, gir problemer med tale og matinntak (dårlig ernæring)
  • tannproblemer

Les mer om problemer knyttet til tenner, kjeve og munnhule ved FOP, hos Nasjonalt Kompetansesenter for Oral Helse ved Sjeldne Diagnoser (TAKO-senteret).

  • alvorlig vekttap
  • hørselstap
  • nyrestein – tre ganger så stor risiko som andre
  • hårtap (alopecia)
  • smerter
  • kvalme og oppkast

Årsak

Tilstanden skyldes en genforandring (mutasjon) i ACVR1 genet. Dette genet er viktig for aktiviteten til såkalte benmorfogene proteiner (BMP) som hjelper til å danne og reparere ben (skjelettet). Ved FOP så tenker man at denne gen-forandringen fører til ukontrollert bendannelse som en følge av at mekanismen som skal regulere bendannelsen er «slått av». FOP er dominant arvelig, det vil si at hvis en av foreldrene har tilstanden er det 50% sjanse for at hvert av barna arver den.  

Diagn​​ostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn med misdannelser i skjelettet inkludert misformede stortær, røde hevelser i bløtdelsvev og progredierende forbening. I tillegg bør det gjøres genetisk testing for å se etter mutasjon i ACVR1 genet, 97% av alle med FOP har denne mutasjonen mens 3% har en variantmutasjon i det samme genet (2,11).

Tin Soldiers International og International Clinicans Council on FOP har laget en Diagnosehåndbok om FOP. Den gir hjelp til diagnostiseringsprosessen og har også bilder av typiske kjennetegn. 

OB​​​S! Risiko ved inngrep

Hvis man mistenker at en person har FOP så må alle planlagte prosedyrer som kirurgi, biopsier og vaksinasjoner utsettes til en sikker diagnose er satt.

Behandling og opp​​​følging 

I 2019 publiserte en internasjonal gruppe av ulike medisinske spesialister nye retningslinjer for behandling og oppfølging av personer med FOP (2).

Beha​​ndling

Behandling bør skje ut fra de symptomene personen har. Det finnes ingen helbredende behandling, men akutte anfall kan hos noen dempes med bruk a høydose steroider.

  • Mange har noe effekt av betennelsesdempende medisiner (COX2 hemmere og NSAIDS) ved de akutte anfallene (flare-ups).
  • Bruk av bisfosfonater (medisin mot benskjørhet) kan vurderes for å forebygge bentap som er forårsaket av høye doser med steroider.
  • Steroider brukes også forebyggende (profylaktisk) ved planlagt tannbehandling og kirurgiske inngrep.
  • Flere nye og pågående kliniske medikamentstudier viser positive resultater (12).

​Oppfølging o​​g forebygging ​

Følgende er viktig i oppfølging:

Radiologiske undersøkelser:

  • følge utviklingen av nye skjelettforandringer
  • kartlegging før oppstart av behandling og for å evaluere effekt av behandling
  • aktuelle undersøkelser: CT, MRI, PETscan og skjelettscintigrafi

Forebygging av skader og plager:

  • Det er viktig å ta hensyn for å unngå skader og forebygge plager.
  • Skader og alle former for operasjoner (kirurgiske inngrep), også i munnhulen må så langt mulig unngås, da det gir økt bendannelse og gradvis tilstivning. Les mer om tannbehandling ved FOP hos TAKO senteret.
  • Vaksiner må eventuelt settes forsiktig under huden (subcutant).
  • Blodprøver kan tas på vanlig måte, men bruk tynn nål.

OBS! Spesielle hensyn for akuttsituasjoner:

Retningslinjer for akuttsituasjoner (nødsituasjoner) er utarbeidet av International Clinical Council on FOP (ICC) (engelsk).

Ernæring

Inntak av mat og drikke kan være utfordrende grunnet manglende gapeevne og tannproblemer. Mage- og tarmproblematikk som smerter, kvalme og refluks kan også forekomme. Personer med FOP er utsatt for underernæring, noe som kan medføre større risiko for blant annet infeksjoner og sår. Benskjørhet er også utbredt.  

Det anbefales at man følger opp ernæringsstatus årlig, og at det gjøres individuelle tilpasninger med tanke på næringsinnhold i kosten og konsistens ved behov (2,13). I og med at blodprøver kan være frarådet er det viktig med en kvalifisert vurdering av næringsinntaket. Tilskudd av vitaminer og mineraler kan være nødvendig, særlig dersom matinntaket er lavt eller ensidig. Mange kan oppleve at det er enklere med flytende næring enn fast føde. Medisinske næringsdrikker fra apotek kan være aktuelt for noen, dette kan lege søke om at man får på blå resept etter vedtak fra Helfo. 

Viktige prinsipper: 

  • Vekt og høyde bør følges opp jevnlig og minst årlig for å vurdere om ernæringsstatus holder seg stabil 
  • For å dekke næringsbehov kan det være nødvendig med små og næringsrike måltider ofte gjennom dagen 
  • Alle måltider bør inneholde en proteinkilde 
  • Berikning av måltider kan være nyttig 
  • Konsistenstilpasninger bør gjøres ved behov 
  • Vurdere bruk av tilskudd av vitaminer og mineraler (generelt er det anbefalt multivitamin og mineraltilskudd ved kaloriinntak <1500 kalorier/dag) 
  • Ved fast/langvarig bruk av kortison/steroider: tilskudd av kalsium og D-vitamin 
  • Ved bruk av syrehemmere: følge med på jernstatus/-lagre 

Ressurser:  

Her kan man lese mer om underernæring:  

Her er informasjon om søknad på vedtak om blå resept på næringsdrikker hos Helfo: 

Fysisk aktivitet og fysioterapi

FOP er en sjelden, genetisk sykdom der bindevev gradvis omdannes til ben, noe som begrenser bevegelse og funksjon. Selv om det ikke finnes en kurativ behandling, kan fysioterapi bidra til å bevare mobilitet og livskvalitet. For best mulig oppfølging er et tett tverrfaglig samarbeid og oppdatert kunnskap avgjørende (2).

Behandlingsprinsipper:

Unngå passive bevegelser og tøyning

  • Passive bevegelser og tøyning er strengt forbudt, da dette kan utløse betennelse og forbening. Bevegelse bør være aktiv og innenfor pasientens komfortsone.

Forebygg skader og overbelastning

  • Selv små traumer kan forverre sykdommen.
  • Personer med FOP bør unngå fall, støt, kontaktidretter og aktiviteter som kan føre til mikrotraumer eller muskelutmattelse.

Oppretthold lungefunksjon

  • Forbening i brystkassen kan svekke pustefunksjonen.
  • Sang, svømming og pusteteknikker som incentivspirometri kan bidra til å bevare lungekapasiteten. (Incentiv spirometri er et apparat som gir visuell tilbakemelding for å motivere pasienter til å puste dypt og rolig).

Smertehåndtering

  • Ikke-medikamentelle tiltak som avspenning og skånsom aktivitet kan bidra til smertelindring.

Hydroterapi som skånsom trening

  • Aktivitet i varmt vann kan hjelpe med å opprettholde bevegelighet og redusere belastning på muskler og ledd.

Tilrettelegging i hverdagen og ergoterapi

Både barn og voksne med FOP kan få plutselig eller gradvis innskrenket og irreversibel nedsatt leddbevegelighet. Dette kan gi aktivitetsbegrensninger og behov for hjelp og assistanse (14,15). Oppfølging fra ergoterapeut er viktig for å kunne opprettholde primærfunksjoner som ernæring, søvn m.m., og forebygge funksjonstap (2,16).

  • Mange trenger hjelpemidler og tilrettelegging, ofte spesialtilpassede løsninger.
  • Det er viktig med jevnlige ergoterapievalueringer ettersom funksjonsnivå og daglige aktiviteter endres. (2,14,17). Følgende områder kan være viktige:
    • Forebygge skader og fall, spesielt hos barn
    • Mobilitet og forflytning
    • Forebygging av trykksår
    • Lure løsninger og hjelpemidler for å klare viktige daglige aktiviteter

Den internasjonale FOP organisasjonen har en egen nettside med lure løsninger: Ability Toolbox Guidebook

​​Å lev​e med FOP

I en nett​​​artikkel laget av Mediaplanet, møter du Alexander som er født med den ultrasjeldne sykdommen FOP. Han forteller om sine erfaringer med å leve med FOP. Overlege Lene Lande Wekre fra TRS gir faktakunnskap om sykdommen.

Her k​an du lese artikkelen

Den internasjonale interesseforeningen IFOPA har laget egne ressurser for å leve godt med FOP: Resilient Living Program strengthening mind and spirit.

​Ress​​urse​​​r og fagmiljøer

​Interessef​oreninger

Fagmiljøer

Internasjonale fagmiljøer og ressurser

Norske fagmiljøer

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer fra personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

Les mer om kunnskapsarbeidet på TRS

Referanser brukt i denne teksten

  1. Kaplan FS, Glaser DL, Shore EM, Deirmengian GK, Gupta R, Delai P, Morhart P, Smith R, Le Merrer M, Rogers JG, Connor JM, Kitterman JA. The phenotype of fibrodysplasia ossificans progressiva. Clin Rev Bone Miner Metab 2005; 3: 183-188
  2. Kaplan FS, Al Mukkadam M, Baujat G, Bravo AH, Brown M, Cali A mfl. The medical management of fibrodysplasia ossificans progressiva: current treatment considerations. International Clinical Council on FOP. 2024. (Internasjonal konsensusbasert retningslinje).
  3. Pignolo RJ, Bedford-Gay C, Liljesthrom M, Durbin-Johnson BP, Shore EM, Rocke DM, Kaplan FS. The natural history of flare-ups in fibrodysplasia ossificans progressiva: a comprehensive global assessment. J Bone Miner Res 2016; 31:650-656. (Multisenter, internasjonal studie, enkeltstudie).
  4. Kaplan FS, Al Mukaddam M, Pignolo RJ. A cumulative analogue joint involvement scale for fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP). Bone 2018a; 101: 123-128. (Enkeltstudie).
  5. Kaplan FS, Al Mukaddam M, Pignolo RJ. Longitudinal patient-reported mobility assessment in fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP). Bone 2018b; 109:150-161. (Enkeltstudie).
  6. Kaplan FS, Zasloff MA, Kitterman JA. Shore EM, Hong CC, Rocke DM. Early mortality and cardiorespiratory failure in patients with fibrodysplasia ossificans progressiva. J Bone Joint Surg Am 2010; 92: 686-69. (Registerstudie). 
  7. Frederick K, Pignolo R, Shore E. Fibrodysplasia ossificans progressiva. [Internett]. Paris. Orpha.net. 2011.[hentet 2025.04.03]. (Offentlig nettside).
  8. Pignolo RJ, Durbin-Johnson BP, Rocke DM, Kaplan FS. Joint -specific risk of impaired function in fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP). Bone 2018; 109:124-133. (Enkeltstudie).
  9. Genetic and Rare Disease Information Center. Fibrodysplasia ossificans progressiva. [Internett]. USA. NIH, National Institute of Health.[hentet 2020.04.22]. (Offentlig nettside).
  10. Cacco T, Papa R, Carmisciano L, Bruzzo C, Semino L, Tonelli A, mfl. Hearing loss predictive model in fibrodysplasia ossificans progressiva from a national referral center: developing an hearing loss predictive model. JBMR Plus. 2025 Feb 14;9(4):ziaf029. (Enkeltstudie).
  11. Hüning I & Gillessen-Kaesbach. Fibrodysplasia ossificans progressiva: Clinical course, genetic mutations and genotype-phenotype correlations. Molec Syndromology 2014; 5: 201-211. (ikke-systematisk review / ekspertuttalelse).
  12. Verheij VA, Diecidue RJ, Botman E, Harrington JD, Haga N, Hidalgo-Bravo A, mfl. Palovarotene in fibrodysplasia ossificans progressiva: review and perspective. Expert Opin Pharmacother. 2025 Feb;26(3):291-299. (Ikke-systematisk review/ ekspertuttalelse).
  13. Akesson LS, Savarirayan R. Fibrodysplasia Ossificans Progressiva. 2020 Jun 11 [Updated 2024 May 23]. In: Adam MP, Feldman J, Mirzaa GM, et al., editors. GeneReviews® [Internet]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993-2025. (Elektronisk bok).
  14. Rositas A, Zavoral K. Caring for Individuals with Fibrodysplasia Ossificans Progressiva (FOP): A Treatment Manual for Occupational Therapists. (2012). Occupational Therapy Capstones 159. (Anbefaling for ergoterapioppfølging).
  15. Nakahara Y, Kitoh H, Nakashima Y, Toguchida J, Haga N. Longitudinal study of the activities of daily living and quality of life in Japanese patients with fibrodysplasia ossificans progressiva. Disability and Rehabilitation 2017. 41(6): 699-704. (Enkeltstudie).  
  16. ASSS- Kommunehelsenettverket, faggruppe for ergo- og fysioterapi. 2019. Prioriteringsnøkkel for ergo- og fysioterapi i kommunen.
  17. Markowitz JT, Rofail D., Vandenberg, G.  “I Can’t Take off My Shirt or Do My Own Hair”—A Qualitative Investigation of the Symptoms and Impact Experience of Children and Adolescents with Fibrodysplasia Ossificans Progressiva (FOP). Advances in Therapy 2022: 39; 2796–2805. (Enkeltstudie).

Sist faglig oppdatert april 2025.


 

Se også

Sist oppdatert 25.04.2025