Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP)

Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP) er en svært sjelden, arvelig bindevevstilstand. FOP kjennetegnes av medfødte misfomede stortær og gradvis økende forbening av bløtvevet i kroppen, såkalt heterotop ossifikasjon (HO) (1). Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og symptomer. 

FOP kalles også myositis ossificans progressiva og stone man syndrome. Personer med FOP har ingen symptomer ved fødsel bortsett fra de karakteristiske, misformede stortærne som er korte og bøyer seg mot de andre tærne (hallux valgus stilling) (2). Barn med FOP får ofte symptomer før 10 års alder i form av episoder med smertefulle og betente, røde hevelser i bløtvev kalt «flare-ups» (3).  Disse utvikler seg ofte i løpet av noen timer, men kan også komme gradvis.

Noen «flare-ups» går spontant tilbake, men de fleste vil etter dager til uker forvandle bløtvevet (skjelettmuskulatur, sener, leddbånd og bindehinner) til modent heterotopisk ben (HO). Utviklingen av forbeining i bløtvevet (HO) skjer gjerne etter et mønster med forbeninger i nakke, skuldre og øvre del av ryggen tidlig i livet, og i hoftene, knærne og nedre del av kroppen i ungdomsårene eller tidlig voksen alder. 

 «Flare-ups» kan komme spontant eller utløses av traumer/ skader, stikk eller kirurgiske inngrep (1), for eksempel:

  • Vaksine satt i muskelen (intramuskulært)
  • Bedøvelse i kjeven i forbindelse med tannbehandling
  • Muskulær tretthet (fatigue)
  • Muskelskader fra små ujevnheter
  • Blåmerker, fall, eller influensaliknende sykdom
  • Forsøk på å fjerne heterotopisk ben kirurgisk vil ofte provosere frem eksplosive, og svært smertefulle episoder med forbening.

Forbeining av bløtvevet (HO) kommer episodisk, men graden av funksjonsnedsettelseer økende. De fleste med FOP er avhengig av rullestol før de er 30 år, og har behov for livslang assistanse for å kunne utføre dagliglivets aktiviteter (ADL) (4,5).

Personer med FOP antas å ha kortere gjennomsnittlig levetid enn andre. Dødsårsak er ofte et resultat av komplikasjoner som hemmer respirasjon på grunn av nedsatt bevegelse i brystkassen og lungebetennelse (6).

Forekomst

Man vet ikke sikkert hvor mange som har FOP, men man antar at det er mindre enn 1 person per 1 000 000 innbyggere (7). Det er beskrevet at det i Europa er ca 1 person per 2 000 0000 (2)

Diagnosebetegnelser

ICD10: M61.1, OMIM:135100, ORPHA: 337

Symptomer og kjennetegn ved fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP)

Følgende symptomer og kjennetegn forekommer i varierende grad og ulike kombinasjoner (2-5, 7-9):

Skjelettet

  • Fødes med korte stortær som bøyer seg mot de andre tærne (hallux valgus). Dette skiller FOP fra andre medfødte beinsykdommer (skjelettdysplasier).
  • Korte tomler som også kan være bøyde (hos ca. 50%)
  • Gradvis utvikling av skjev rygg (skoliose og kyfose)
  • Gradvis tilstivning og utvikling av feilstillinger i ben og armer.
  • Brudd kan oppstå både i normalt ben og i det heterotopiske benet.

Muskler og bløtvev

  • Muskler og annet bindevev som sener, fascier og ligamenter blir gradvis erstattet av benvev (heterotop ossifikasjon).
  • Skjelettmuskler som diafragma, tungen og musklene rundt øynene er gjerne skånet fra å utvikle HO. Det samme gjelder hjertemuskelen og annen glatt muskulatur som heller ikke rammes.

Ledd

  • Hos noen danner det seg broer av bein over leddene, noe som igjen fører til stivhet, låsninger og permanent immobilitet

Nerver

  • Ulike nevrologiske symptomer, blant annet nevropati som vil si at de perifere nervene ikke fungerer som de skal, ofte som følge avtrykk på nerver og innklemming av nerver («entrapment»)
  • Overfølsomhet for hudkontakt (sensoriske avvik)

Lunger

  • Nedsatt lungekapasitet og lungefunksjon som en følge av skjevstilling i ryggen og ekstra beindannelse rundt ribbeina
  • Luftveisinfeksjoner

Andre problemstillinger

  • Manglende gapeevne gir problemer med tale og matinntak (dårlig ernæring)
  • Alvorlig vekttap
  • Tannproblemer
  • Hørselstap
  • Nyrestein – tre ganger så stor risiko som andre
  • Hårtap (alopecia)
  • Smerter
  • Kvalme og oppkast

Årsak

Tilstanden skyldes en genforandring (mutasjon) i ACVR1 genet. Dette genet er viktig for aktiviteten til såkalte benmorfogene proteiner (BMP) som hjelper til å danne og reparere ben (skjelettet). Ved FOP så tenker man at denne gen-forandringen fører til ukontrollert bendannelse som en følge av at mekanismen som skal regulere bendannelsen er «slått av». FOP er dominant arvelig, det vil si at hvis en av foreldrene har tilstanden er det 50% sjanse for at hvert av barna arver den.  

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn med misdannelser i skjelettet inkludert misformede stortær, røde hevelser i bløtdelsvev og progredierende forbening. I tillegg bør det gjøres genetisk testing for å se etter mutasjon i ACVR1 genet, 97% av alle med FOP har denne mutasjonen mens 3% har en variantmutasjon i det samme genet (2,10).

OBS!

Hvis man mistenker at en person har FOP så må alle planlagte prosedyrer som kirurgi, biopsier og vaksinasjoner utsettes til en sikker diagnose er satt.

Behandling og oppfølging av personer med fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP)

I 2019 publiserte en internasjonal gruppe av ulike medisinske spesialister nye retningslinjer for behandling og oppfølging av personer med FOP (2).

Behandling

Behandling bør skje ut fra de symptomene personen har. Det finnes ingen helbredende behandling, men akutte anfall kan hos noen dempes med bruk a høydose steroider.

  • Mange har noe effekt av betennelsesdempende medisiner (COX2 hemmere og NSAIDS) ved de akutte anfallene (flare-ups).
  • Bruk av bisfosfonater (medisin mot benskjørhet) kan vurderes for å forebygge bentap som er forårsaket av høye doser med steroider.
  • Steroider brukes også forebyggende (profylaktisk) ved planlagt tannbehandling og kirurgiske inngrep.

Følgende undersøkelser er viktig i oppfølging:

Radiologiske undersøkelser (11):

  • Følge utviklingen av nye skjelettforandringer
  • Kartlegging før oppstart av behandling og for å evaluere effekt av behandling
  • Aktuelle undersøkelser: CT, MRI, PETscan og skjelettscintigrafi

Forebygging av skader og plager:

  • Det er viktig å ta hensyn for å unngå skader og forebygge plager
  • Skader og alle former for operasjoner (kirurgiske inngrep), også i munnhulen må så langt mulig unngås, da det gir økt bendannelse og gradvis tilstivning.
  • Vaksiner må eventuelt settes forsiktig under huden (subcutant)
  • Blodprøver kan tas på vanlig måte, men bruk tynn nål.

OBS! Spesielle hensyn for akuttsituasjoner:

Retningslinjer for akuttsituasjoner (nødsituasjoner) er utarbeidet av International Clinical Council on FOP (ICC) (engelsk).

Les "Emergency Guidelines for 1st Responders, Physicians and Dentists"

Andre ressurser og fagmiljøer

Brukerorganisasjoner

Rettigheter og tjenester  

Referanser

  1. Kaplan FS, Glaser DL, Shore EM, Deirmengian GK, Gupta R, Delai P, Morhart P, Smith R, Le Merrer M, Rogers JG, Connor JM, Kitterman JA. The phenotype of fibrodysplasia ossificans progressiva. Clin Rev Bone Miner Metab 2005; 3: 183-188
  2. Kaplan FS, et al. The medical management of fibrodysplasia ossificans progressiva: current treatment considerations. Proc Intl Clin Council FOP 2019; 1:1-111
  3. Pignolo RJ, Bedford-Gay C, Liljesthrom M, Durbin-Johnson BP, Shore EM, Rocke DM, Kaplan FS. The natural history of flare-ups in fibrodysplasia ossificans progressiva: a comprehensive global assessment. J Bone Miner Res 2016; 31:650-656
  4. Kaplan FS, Al Mukaddam M, Pignolo RJ. A cumulative analogue joint involvement scale for fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP). Bone 2018a; 101: 123-128
  5. Kaplan FS, Al Mukaddam M, Pignolo RJ. Longitudinal patient-reported mobility assessment in fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP). Bone 2018b; 109:150-161
  6. Kaplan FS, Zasloff MA, Kitterman JA. Shore EM, Hong CC, Rocke DM. Early mortality and cardiorespiratory failure in patients with fibrodysplasia ossificans progressiva. J Bone Joint Surg Am 2010; 92: 686-69  
  7. Frederick K, Pignolo R, Shore E. Fibrodysplasia ossificans progressiva. [Internett]. Paris. Orpha.net. 2011.[hentet 2020.04.22].
  8. Pignolo RJ, Durbin-Johnson BP, Rocke DM, Kaplan FS. Joint -specific risk of impaired function in fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP). Bone 2018; 109:124-133
  9. Genetic and Rare Disease Information Center. Fibrodysplasia ossificans progressiva. [Internett]. USA. NIH, National Institute of Health.[hentet 2020.04.22].
  10. Hüning I & Gillessen-Kaesbach. Fibrodysplasia ossificans progressiva: Clinical course, genetic mutations and genotype-phenotype correlations. Molec Syndromology 2014; 5: 201-211

Sist faglig oppdatert april 2020.


Fant du det du lette etter?