Årsberetning for Sunnaas sykehus HF driftsår 2024

Om Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus HF er Norges ledende spesialsykehus innen rehabilitering. Vi hjelper pasienter som har vært gjennom alvorlig sykdom eller skade, og tilbyr høyspesialisert behandling. Sykehuset er en del av Helse Sør-Øst og har både regionale og nasjonale oppgaver, samt universitetsfunksjoner. Sunnaas er akkreditert etter internasjonale standarder (CARF) og har gode resultater innen pasientbehandling, forskning, utdanning og innovasjon. 

I motsetning til andre helseforetak i Helse Sør-Øst har Sunnaas ikke et fast geografisk opptaksområde. Sykehuset har ansvar for pasienter i regionen, men tar også imot pasienter fra hele landet. Hvert år samarbeider vi med rundt 260 kommuner. 

Vi tilbyr rehabilitering for pasienter med blant annet ryggmargsskader, multitraumer, hjerneskader, smerteproblematikk, alvorlige brannskader, nevrologiske sykdommer og sjeldne diagnoser. Barn og unge er en prioritert gruppe, og flere av våre programmer har et livsløpsperspektiv. 

Sunnaas sykehus har 149 sengeplasser og tilbyr både polikliniske og ambulante tjenester. I 2024 hadde vi:

• 3009 ISF-godkjente utskrivelser fra heldøgnsopphold, hvor pasienter under 60 år sto for 80 % av liggedøgnene.
• 10 308 ISF-godkjente polikliniske konsultasjoner, hvorav 34 % ble gjennomført via telefon eller video.

I juni 2024 vedtok styret i Helse Sør-Øst RHF konseptrapporten for byggetrinn 3 på Sunnaas sykehus. Forprosjektet starter i slutten av 2025 og skal stå ferdig tidlig i 2029. Det innebærer et nybygg med opptil 50 sengeplasser, kliniske støttefunksjoner og oppgradering av eksisterende lokaler. For å finansiere deler av prosjektet planlegges salg av to eldre bygg fra 1960-tallet. 

*Antallansatte er unike personer med gyldig arbeidsforhold. Arsverk er all arbeidstid som er utbetalt omgjort til årsverk. Alle som har mottatt lønn ligger inne i dette tallet; faste ansatte, vikarer, engasjement, ansatte i permisjon med lønn, utvida arbeidstid leger, timelønn/merarbeid, overtid.

**ISF-poeng er en del av innsatsstyrt finansiering (ISF), som er en aktivitetsbasert finansieringsordning fra staten til de regionale helseforetakene Poengene brukes til å beregne refusjoner basert på aktivitet og behandlinger utført av helseforetakene.

Hovedrapporteringen skjer i årlig melding som kan leses på sunnaas.no.

Eierforhold og organisasjon

Sunnaas sykehus HF er 100 % eid av Helse Sør-Øst RHF og ble opprettet som eget helseforetak 5. desember 2001. Hoveddriften er på Nesodden, med noe virksomhet i leide lokaler på Aker i Oslo.

Styret består av åtte medlemmer: 

• Fem er oppnevnt av Helse Sør-Øst RHF
• Tre er valgt av og blant de ansatte

Helse Sør-Øst RHF har en styreansvarsforsikring gjennom Gjensidige Forsikring ASA, som dekker alle helseforetak i regionen. Forsikringssummen er opptil 25 millioner kroner, og den gjelder både nåværende, tidligere og fremtidige styremedlemmer samt ledende ansatte.

Sunnaas sykehus har et brukerutvalg med sju medlemmer fra ulike pasientorganisasjoner. Deres oppgave er å representere pasientene og gi innspill til sykehuset. Brukerutvalgets årsrapport for 2024 er tilgjengelig på sunnaas.no. 

I tillegg har sykehuset et ungdomsråd med fem medlemmer, som jobber for å bedre tilbudet for unge pasienter og deres pårørende. Uttalelsene fra både brukerutvalget og ungdomsrådet inngår i årlig melding 2024. 

Pasientbehandling

Brukerundersøkelsen 2024 viser at pasientene er svært fornøyde med tilbudet på Sunnaas sykehus. Tilfredsheten har vært stabil over flere år, og flere områder skårer over 90 %: 

• Følte du deg trygg under oppholdet? (93 % voksne/ 98 % barn)
• Ble du godt mottatt ved ankomst? (94 % voksne/ 98 % barn)
• Er du fornøyd med tilbudet du fikk? (92 % voksne/ 94 % barn)
• Samarbeidet teamet godt med deg om utskrivningen? (91 % voksne)

Ventetiden i 2024 var i gjennomsnitt 53 dager, en nedgang fra 58,5 dager i 2023. Mot slutten av året var ventetiden redusert til 32 dager for utskrevne pasienter og 43 dager for fortsatt ventende, noe som viser at tiltakene har hatt effekt. 

Digitale konsultasjoner utgjorde 34 % av alle polikliniske avtaler (10 % via telefon, 24 % via video), godt over målet på 15 %. 

Aktiviteten i 2024 resulterte i 6 157 ISF-poeng, noe som er 336 poeng under budsjett. Behandling av MEDEVAC-, HELFO- og selvbetalende pasienter opptok 2-3 sengeplasser, noe som reduserte den ordinære aktiviteten. Eksternt finansierte behandlinger utgjorde ca. 121 ISF-poeng. 

79 % av epikrisene ble sendt innen en dag etter utskrivning, 9 prosentpoeng over målet på 70 %.

Forskning og innovasjon

Sunnaas sykehus har et aktivt miljø for forskning, utvikling og innovasjon, med både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. I 2024 ble det publisert 60 forskningsartikler, og tre doktorgradsstipendiater disputerte. 

Sunnaas Rehabilitation Cluster (SRC) er under etablering for å styrke forsknings-, innovasjons- og utdanningsaktiviteter i samarbeid med partnere fra akademia, kommuner, næringsliv og helsetjenester for å utvikle fremtidens rehabiliteringsløsninger. 

Sunnaas er også en utdanningsinstitusjon for alle yrkesgrupper innen tverrfaglig rehabilitering, inkludert studenter innen tjenestedesign og teknologi. Senter for teknologi og digitalisering jobber tett med klinikken, forskere, eksterne innovasjonsmiljøer og næringslivet. 

Sykehuset har flere laboratorier som kombinerer klinisk aktivitet, forskning, innovasjon og utdanning, blant annet: 

• Bevegelseslaboratoriet
• Klinisk-fysiologisk laboratorium
• Robotlaboratoriet
• Spastisitetsklinikk
• Studio 99
• Urodynamisk laboratorium
• VR-laboratoriet

Tabellen under viser forsknings- og utviklingsresultater rapportert til SSB (samme metode brukes for innovasjon):

Bemanning

Sunnaas sykehus HF jobber kontinuerlig med ressurs- og kompetansestyring for å sikre høy kvalitet i pasientbehandlingen, økonomisk handlingsrom og etterlevelse av lover og avtaler. Målet er å ha riktig bemanning tilpasset kvalitet og pasientsikkerhet.

Dette innebærer at rett person gjør riktige oppgaver på en effektiv måte, med fokus på standardisering, forenkling og gode verktøy. Sykehuset bruker kompetanseportalen for å støtte strategisk kompetansestyring.

Ansatte og årsverk

I 2024 hadde Sunnaas sykehus 799 ansatte, inkludert både faste og midlertidige stillinger. 543 var fast ansatt. Enkelte kategorier, som studenter, styremedlemmer og eksternt lønnede, er ikke med i statistikken. Totalt antall brutto årsverk var 583.

Deltidsstillinger

Blant de faste ansatte jobbet 17 % deltid. Uønsket deltid utgjør i overkant av 1 % av fast ansatte.

Sykefravær

Sykefraværet i 2024 var 7,9 %, opp fra 7,0 % i 2023. Langtidssykefravær utgjorde 5,5 %. For å redusere sykefraværet er det satt i gang flere tiltak, blant annet: 

• Pilotprosjekt i avdelinger med høyt fravær
• Opplæring av ledere og ansatte
• Tett oppfølging av ansatte
• Tilrettelegging, inkludert hjemmekontor der mulig
• Smittevern og influensavaksinering
• Fokus på arbeidsmiljø

Arbeidsmiljø

Sunnaas sykehus er en faglig sterk og verdibasert arbeidsplass, med fokus på utvikling og pasientens beste. Sykehuset har en HMS-handlingsplan og jobber systematisk med arbeidsmiljø gjennom opplæring, kartlegginger og tett samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten.

Vold og trusler

Det var ingen anmeldte vold- eller trusselhendelser i 2024. En arbeidsgruppe jobber med tiltak for å forebygge slike situasjoner, basert på anbefalinger fra Helse Sør-Øst.

ForBedring-undersøkelsen

84 % av de ansatte svarte på medarbeiderundersøkelsen ForBedring. Resultatene viser stabilt gode skårer på områder som engasjement, teamarbeid, sikkerhet og ledelse (alle over 80 %). Sammenlignet med 2023 er det ingen signifikante endringer, men arbeidsmengde og tempo har hatt en viss nedgang. Alle avdelinger har fulgt opp undersøkelsen med tiltak. 

Samfunnsansvar i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten forvalter store ressurser på vegne av samfunnet og har et ansvar for å bruke disse på en bærekraftig måte. Alle ansatte og samarbeidspartnere må følge etiske normer, lover og forskrifter. Helse Sør-Østs etiske retningslinjer bygger på virksomhetens verdier og gjeldende regelverk. 

Staten forventer at helseforetakene opptrer ansvarlig, med fokus på: 

• Menneske- og arbeidstakerrettigheter
• Klima- og miljøhensyn
• Forebygging av økonomisk kriminalitet (som korrupsjon og misligheter)

Disse kravene er beskrevet i Eierskapsmeldingen (St.6 2022-2023). Styrene i de regionale helseforetakene har også vedtatt et rammeverk for samfunnsansvar, som gir føringer for hvordan dette skal håndteres i spesialisthelsetjenesten.

Klima og miljø

Ifølge Verdens helseorganisasjon er klimaendringer den største helsetrusselen vi står overfor. Sykehusdrift har et betydelig klimaavtrykk, blant annet gjennom: 

• Energiforbruk, vannforbruk og avfallshåndtering
• Legemidler og produktinnkjøp
• Transport av pasienter, ansatte og leverandører
• Bygg og eiendomsdrift

De fire regionale helseforetakene har felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten. Sunnaas sykehus HF måler sin måloppnåelse gjennom et regionalt Power BI-dashboard.

Sunnaas sykehus utslipp av klimagasser uttrykkes i C02-ekvivalenter for scope 1, 2 og 3

Scope 1: Direkte utslipp (driftsmidler virksomheten har operasjonell kontroll over, f.eks bruk av fossilt brensel).

Scope 2: Indirekte utslipp fra innkjøpt energi, elektrisitet og fjernvarmet-kjøling.

Scope 3: Andre indirekte utslipp som forekommer oppstrøms og nedstrøms i selskapets verdikjede.

2019 er valgt som baseline for spesialisthelsetjenestens felles klima- og miljømål.

Sykehusets største risiko når det gjelder klimagassutslipp, forbruk og naturinngrep er byggetrinn 3. Tiltakene som skal møte dette utdypes under.

Klimarisiko og beredskap

Klimaendringene skaper utfordringer for bygg og infrastruktur, og sykehuset må
gjennomføre tilpasset vedlikehold for å unngå alvorlige skader.

Det er viktig å kartlegge risiko og sårbarhet, analysere behov og planlegge
nødvendige tiltak.

En risikovurdering har identifisert scenarioer som kan påvirke sykehusdriften, men
ingen som direkte truer liv og helse. De største klimarelaterte risikoene er:

• Bortfall av vann
• Brudd i strømforsyning

For å håndtere disse utfordringene har sykehuset:

• Beredskapslager med drikkevann og inngår i Nesodden kommunes vannforsyningsplan
• Nødstrømsaggregat som sikrer drift av prioriterte funksjoner ved strømbrudd

Bærekraftig forvaltning av natur

Naturmangfold er grunnlaget for livet på jorden. FNs naturpanel har dokumentert at
menneskelig aktivitet truer mange økosystemer. For å redusere denne påvirkningen
skal spesialisthelsetjenesten ta hensyn til miljøet, blant annet ved å:

• Begrense utslipp av farlige kjemikalier og medisiner
• Unngå skade på vegetasjon og naturlige områder

Sunnaas sykehus har tidligere hatt målet "Utvikling av helsefremmende omgivelser
og naturverdier". Dette inngår nå i et felles klima- og miljømål om "Bærekraftig
skjøtsel av natur". Leverandøren for anleggsgartnerarbeid har implementert tiltak for
å sikre miljøfokus i drift av uteområdene.

I arbeidet med byggetrinn 3 følger Sunnaas sykehus "Standard for klima og miljø i sykehusprosjekt" og har utviklet en miljøplan med følgende tiltak:

• Nybygget skal ha lang levetid og være designet for å tåle klimaendringer. Det skal også kunne demonteres etter bruk.
• Mobilitetsplan for redusert bilbruk og bedre tilrettelegging for kollektivtransport og sykkel.
• Bruk av takflater og overvannshåndtering med verktøyet Blågrønn faktor.
• Beskyttelse av salamanderdammen, med vurdering av tiltak for å forbedre økologiske forhold.
• Bærekraftig massehåndtering, der forurenset grunn håndteres forsvarlig.
• Passivhusstandard og lokal energiproduksjon vurderes for å sikre energieffektivitet

Forebygging av økonomisk kriminalitet

Helse Sør-Øst har et felles antikorrupsjonsprogram for hele foretaksgruppen, som ble oppdatert i 2024. Målet er å sikre at arbeidet mot korrupsjon og misligheter er i tråd med verdiene: kvalitet, trygghet og respekt.

En åpen og rettferdig arbeidskultur reduserer risikoen for misligheter. Derimot kan urettferdighet og høyt press føre til økt risiko. Siden korrupsjon ofte skjer i det skjulte, er det viktig å ha en varslingskultur der ansatte trygt kan melde fra uten frykt for sanksjoner.

Sunnaas sykehus følger Helse Sør-Østs rammeverk i dette arbeidet.

Medarbeidere og mangfold

Spesialisthelsetjenesten skal aktivt fremme likestilling og hindre diskriminering basert på blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Dette gjelder i alle arbeidsprosesser.

Sunnaas sykehus HF jobber systematisk med inkludering og rettferdig behandling, blant annet innen: 

• Rekruttering
• Lønn og arbeidsvilkår
• Karriere- og utviklingsmuligheter
• Beskyttelse mot trakassering og gode varslingsrutiner

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og tillitsvalgte følger opp dette gjennom regelmessige møter med ledelsen, deltakelse i utviklingsprosesser, omstillinger og lønnsforhandlinger.

For å redusere diskrimineringsrisikoen benytter sykehuset likestilt rekruttering, der alle kvalifiserte søkere vurderes uavhengig av bakgrunn.

I medarbeiderundersøkelsen ForBedring ble diskriminering målt gjennom påstanden "Jeg kjenner ikke til at noen har blitt utsatt for diskriminering her i løpet av de siste 12 månedene". Sykehuset skåret 86 av 100, noe som er litt over gjennomsnittet i Helse Sør-Øst.

Kjønnsfordeling i sykehuset:

• Foretaksledergruppen: 56 % kvinner, 44 % menn
• Ledere med personalansvar: 75 % kvinner, 25 % menn
• Styret: 37 % kvinner, 63 % menn
• Hele foretaket: 80 % kvinner, 20 % menn

Sunnaas sykehus jobber kontinuerlig med å forbedre likestilling og mangfold i alle deler av organisasjonen.

Tabellen viser resultatet av karl/egging av kjønnsfordeling ansatte, midlertidig ansatte og deltid ihht. aktivitets og redegjøringsplikten.

Sunnaas kartlegger lønn annethvert år. Det ble gjennomført en kartlegging i 2023, dokumentert i fjorårets årsberetning.

Det er ingen funn i kartleggingen som tilsier behov for å iverksette tiltak knyttet til kjønnsfordeling.

Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Sykehusdrift involverer mange yrkesgrupper og leverandørkjeder, både nasjonalt og internasjonalt. Det finnes en risiko for utnyttelse av sårbare arbeidstakere, særlig migrantarbeidere. Hvis helseforetakene ikke stiller krav til arbeidsforhold, kan det føre til sosial dumping og undergrave velferdssystemet.

Spesialisthelsetjenesten har derfor et ansvar for å ivareta menneskerettigheter og sikre anstendige arbeidsforhold, både i egen drift og i leverandørkjeden.

Åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger

Sunnaas sykehus HF er omfattet av åpenhetsloven og må årlig rapportere om aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer å:

• Kartlegge og vurdere risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidsforhold
• Sikre oppfølging både internt og i leverandørkjeden

Sykehusinnkjøp HF håndterer nasjonale og regionale anskaffelser for helseforetakene i Helse Sør-Øst. De gjennomfører aktsomhetsvurderinger, identifiserer risikoområder og iverksetter risikoreduserende tiltak.

I 2024 ble 45,8 % av innkjøpene av varer og tjenester gjort utenfor Sykehusinnkjøp. Blant de største samarbeidspartnerne er Sykehuspartner og Oslo universitetssykehus, som stiller like strenge krav til aktsomhetsvurderinger som Sunnaas sykehus HF.

15,3 prosent av innkjøp av varer og tjenester er gjennomført utenfor Sykehusinnkjøp og utenom de store "kjente" samarbeidsaktørene. Det er pågående gjennomgang av disse forretningsforbindelsene.

Sykehuset utfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer og systematikk. For å vurdere og identifisere risiko relatert til samfunnsansvar har sykehuset benyttet verktøyet «ansvarlighetskompasset» som er utviklet av OECD. For ytterligere informasjon om redegjørelse for åpenhetsloven, se "Miliø og samfunnsansvar" på hjemmesiden til Helse Sør-Øst. 

Prioriterte risikoområder

Prioriterte risikoområder for 2024 og risikoreduserende tiltak og aktiviteter er beskrevet i tabellen nedenfor (åpenhetsloven§ 5 (1) b). Kartleggingen omfatter områdene menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, klima og miljø og forebygging av økonomisk kriminalitet. 

De felleseide helseforetakene og tjenesteleverandørene gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å forebygge og håndtere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold - både i egen drift og i leverandørkjeden.

Det er etablert faste dialogprosesser mellom helseforetakene og leverandørene for å sikre oppfølging og etterlevelse av kravene.

For mer informasjon finner du på nettsidene:

Årsregnskapet

Økonomisk resultat

Sunnaas sykehus HF oppnådde et økonomisk resultat på 16, 7 millioner kroner, noe under budsjettet på 19 millioner. Høyt sykefravær og høyere lønnsvekst enn budsjettert var blant årsakene til avviket.

Egenkapital og gjeld 

• Egenkapital: 532,5 millioner kroner (65,9 % av total kapital)
• Gjeld: 275 millioner kroner (34, 1 %), hvorav 98 millioner er gjeld til Helse Sør­Øst RHF

Kontantstrøm og likviditet

• Netto kontantstrøm fra drift: -16 millioner i 2024 (mot 10 millioner i 2023)
• Likviditet: 117 millioner på konsernkonto per 31.12.24, en nedgang på 44 millioner fra 2023. I tillegg har foretaket en likviditetsreserve på 273 mill. i form av tillatt trekkadgang på kassekreditten.

I regnskapet er konsernkonto ført som en kortvarig fordring mot Helse Sør-Øst RHF. Justert for dette ville netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter vært -14,5 millioner, og netto likviditetsendring -43 millioner (i stedet for 0,4 millioner).

Finansiell risiko og andre risikoområder forbundet med økonomi

Finansiell risiko

Sunnaas sykehus HF har en høy egenkapitalandel og fremstår som en solid virksomhet. Per 31.12.24 var det 117 millioner kroner på konsernkontoen, og likviditeten ved utgangen av året vurderes som god.

Sykehusets likviditet blitt svekket de siste årene på grunn av høye pensjonspremier. I 2024 reduserte dette konsernkontoen med 41 millioner kroner, og trenden ser ut til å fortsette. Dette utgjør en risiko for langsiktig likviditetssvekkelse. 

Økonomiske risikoområder

• Ingen tildelte midler til økt aktivitet i 2025, noe som kan føre til svekket resultat og likviditet fremover.
• Økende sykefravær og underfinansiert lønnsvekst bidrar til økonomiske utfordringer.
• Dersom økonomien svekkes over tid, kan det påvirke planene for Byggetrinn 3.

Fortsatt drift

Regnskapet for Sunnaas sykehus HF er avlagt i henhold til regnskapsloven og styret samt administrerende direktør, bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede.

Helseforetak er regulert av Lov om helseforetak, og konkurs eller gjeldsforhandling kan ikke åpnes i helseforetak, jf. lovens § 5.

Avleggelse av regnskapet

Etter 31. desember 2024 og frem til regnskapet avlegges, har det ikke skjedd vesentlige hendelser som ikke er tatt hensyn til i regnskapet. 
Styret og administrerende direktør er ikke kjent med forhold som påvirker vurderingen av foretakets økonomiske situasjon, utover det som er beskrevet i årsberetningen og årsregnskapet.

Takk for innsats og samarbeid

Styret ønsker å berømme alle medarbeidere for deres innsats og engasjement gjennom 2024.

Styret og administrerende direktør gir også honnør til ansattes og brukernes organisasjoner for et positivt og konstruktivt samarbeid.

Fremtidsutsikter og utfordringer

Etterspørselen etter spesialisert rehabilitering forventes å øke i takt med befolkningsvekst og bedre overlevelse etter alvorlige sykdommer og skader. Flere pasienter vil leve lenger med komplekse følgetilstander, noe som skaper økt behov for rehabilitering både i subakutt fase og senere faser. 

Endringer i pasientbehandlingen

• Flere pasienter behandles poliklinisk, men de som legges inn, har stadig mer ressurskrevende behov.
• Mangel på helsepersonell er en utfordring fremover. Sykehuset må satse på teknologiske løsninger, men disse er ofte kostbare og tidkrevende å utvikle.

Underfinansiering av kompleks rehabilitering

ISF-regelverket for rehabilitering er nesten uendret siden 1997, til tross for store endringer i behandlingstilbudet. Utdatert regelverk og manglende oppdatering av ISF-vekter støtter ikke opp om dagens behov i spesialisthelsetjenesten. 

Disponering av årsresultatet

Årsresultatet for Sunnaas sykehus HF i 2024 ble 16,7 millioner kroner. Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet:

• Overføringer til annen egenkapital kr 16,7 millioner
• Sum overføringer kr 16,7 millioner
• Sum eiendeler pr. 31.12.2024 er kr 807,5 millioner

 

PDF-versjon av dokumentet er signert Nesodden, 28. mars 2025 av:

Elisabeth Enger, styreleder

Eva Bjørstad, nestleder

Sudhir Sharma, styremedlem

Andreas Debes, styremedlem

Carl C. Thodesen, styremedlem

Gunn-Kristin Thomassen, styremedlem

Malin Sunniva Thulesius, styremedlem

Rasmus Vincent Dedenroth, styremedlem

Einar Magnus Strand, administrerende direktør