Omfang av psykiske lidelser og rus i rehabilitering

Mange av dem som kommer til rehabilitering, har også psykiske lidelser eller utfordringer med rus. I 2018 startet Sunnaas sykehus et prosjekt for å finne ut hva dette betyr for rehabiliteringen av pasienter innlagt i sykehuset.

Publisert 16.12.2022 / Sist oppdatert 12.01.2023

– Vi har ikke tidligere visst hvor mange dette gjelder, hva slags bagasje de har med seg inn i behandlingen og hvilke implikasjoner det kan ha for rehabiliteringen, sier Marianne Løvstad, professor og fagsjef i psykologi på Sunnaas sykehus.

I 2018 fikk Løvstad, psykologspesialist og stipendiat Anja Schancke Sundet og en lokal forskningsgruppe på Sunnaas, støtte fra styret ved Sunnaas sykehus til å kartlegge:

Omfanget av rus- og psykisk lidelse før skade/sykdom, og under rehabiliteringsoppholdet
Betydningen for rehabilitering med hensyn til innhold, organisering og tidsbruk i rehabiliteringsprosessen

Fra Helse Sør-Øst mottok prosjektet regionale strategiske midler til forskningsbaserte prosjekter innen kvalitetsforbedring, og senere støttet Stiftelsen Dam Anja Schanke Sundet med midler til hennes doktogradsarbeid Rus og psykiske lidelser i somatisk rehabilitering.

To av fem har psykiske lidelser i tillegg til fysisk skade

Prosjektet har undersøkt flesteparten av pasientene som gjennom ett år kom til Sunnaas sykehus etter alvorlig sykdom eller skade. Resultatene viser at 39 prosent av pasientene hadde psykiske lidelser i tillegg til den fysiske skaden.
– Det vanligste er angst og depressive plager eller ruslidelser, sier Anja Schanke Sundet.

Forskningslitteraturen bekrefter at mennesker med rus eller psykiske lidelser har en økt risiko for å bli skadet, og at de er i økt risiko for å utvikle slike plager etter skade.

- Vi vet også at forekomst av selvmordstanker og selvmord, er flerdoblet i våre pasientgrupper. Får ikke pasientene hjelpen de trenger psykisk, kan det gå utover motivasjon og evne til å trene seg opp igjen fysisk. Pasienters fremtidige psykiske helse først og fremst avhenger av psykologiske og sosiale forhold – ikke av hvor alvorlig deres fysiske skade er, forklarer Sundet.

Ikke selvfølge å få psykologisk behandling etter utskrivelse

Så lenge en pasient er innlagt i sykehuset er psykisk helse en viktig del av rehabiliteringen. Helhetlig rehabilitering forutsetter en tverrfaglig tilnærming der en rekke ulike fagpersoner bidrar til å belyse og bedre den totale livssituasjonen, og hvordan fysiske og kognitive følger av sykdom eller skade kan påvirke livskvalitet og roller personen har i livet.

Å få psykologisk behandling etter utskrivelse er imidlertid ingen selvfølge. Sunnaas henviser flere pasienter til psykisk behandling når de skrives ut av sykehuset. Likevel viser funnene at rundt 41 prosent av dem som var henvist, fikk avslag ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS).

– Det er ulike grunner til at pasientene får avslag. De faller litt mellom ulike stoler. Kompleksiteten som gjør at de trenger mer, gjør at de får mindre enn de har behov for, sier Anja Schanke Sundet.

Forskerne mener det er bekymringsfullt at disse pasientene ikke får behandlingen de trenger.

– Vi trenger å få til sammenhengende behandlingsløp der pasienter får dekket sine behov over tid, sier Løvstad.

Hovedfunn fra rapporten

Rapporten inneholder ti hovedfunn og en rekke forslag til tiltak som nå diskuteres i sykehuset. Hovedfunnene er:

Hovedfunn 1. Høy forekomst av rus og psykiske lidelser

Resultatene viser at forekomsten av psykiske lidelser, inkludert ruslidelser er høy blant pasienter som er innlagt til primærrehabilitering ved Sunnas sykehus HF, hvor 39 prosent av pasientene hadde en samtidig psykisk lidelse eller ruslidelse under oppholdet.

Hovedfunn 2. Variasjon mellom avdelingene på Sunnaas sykehus HF

Det var forskjell mellom avdelingene med hensyn til fordeling av rus og psykiske lidelser. Det var totalt sett høyest forekomst av psykiske lidelser, inkludert ruslidelser ved avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade hvor halvparten av pasientene hadde en aktuell psykisk lidelse eller ruslidelse, sammenlignet med en tredjedel av pasientene ved avdeling for ryggmargsskade og avdeling for traumatisk hjerneskade. Avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade og avdeling for ryggmargsskade, hadde flest pasienter med psykiske lidelser og kombinasjonen av rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser), mens avdeling for traumatisk hjerneskade hadde flest pasienter med alkoholavhengighet eller skadelig bruk av alkohol.

Hovedfunn 3. Sammenheng mellom tidligere og aktuell psykisk helse

For majoriteten av pasienter med psykiske lidelser, inkludert ruslidelser (dvs. 27 prosent av hele utvalget), var den psykiske lidelsen eller ruslidelsen tilstede før den fysiske skaden eller sykdommen oppstod, mens 12 prosent utviklet en psykisk lidelse etter skade. Det var få som utviklet en psykisk lidelse uten å ha en forhistorie med dette. Kun 4 prosent debuterte med en psykisk lidelse uten å ha en forhistorie med rus eller psykiske lidelser.

Hovedfunn 4. Viktig med fokus på selvmordsforebyggende tiltak

Noen av pasientene som legges inn på sykehuset, kommer på grunn av skader som har oppstått i forbindelse med at de har overlevd et alvorlig selvmordsforsøk. For enkelte pasienter vil også ulykken som har gitt rehabiliteringsbehovet oppleves som en katastrofe, der de har vansker med å se for seg at de skal kunne klare å leve med de alvorlige følgevirkningene skaden har hatt. I alle tre avdelinger var forekomst av selvmordstanker høyere enn i den generelle befolkningen som anslås å ligge på 3- 4 prosnet. For pasienter med rus og eller psykiske lidelser var tallene betydelig høyere. Så mange som 19 (37 prosent) av pasienter med en aktuell psykisk lidelse, inkludert ruslidelse, hadde hatt selvmordstanker etter ulykken. En fjerdedel av pasientene med psykiatrisk komorbiditet hadde utført ett eller flere tidligere selvmordsforsøk tidligere i livet.

Hovedfunn 5. Sammenheng mellom psykisk helse og levekårsutfordringer

Pasienter med psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, rapporterer større levekårsutfordringer enn pasienter uten psykiske tilleggsutfordringer. Pasienter med psykiske lidelser, inkludert ruslidelser rapporterer større økonomiske bekymringer, mottar i større grad uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller sosialstønad, og færre eier egen bolig.

Hovedfunn 6. Sammenheng mellom psykisk helse og smerter

Pasienter med psykiske lidelser, inkludert ruslidelser rapporterte mer smerter ved innleggelse og utskrivelse. Flere beskrev at smertene påvirket deres evne til å gjennomføre rehabiliteringen under innleggelsen og flere brukte smertestillende medikamenter, inkludert opioider, ved utskrivelse sammenlignet med pasienter uten psykisk komorbiditet.

Hovedfunn 7. Sammenheng mellom psykisk helse og oppfølgingsbehov under innleggelse

Pasienter med psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, hadde behov for tettere tverrfaglig samarbeid under innleggelse og mer kontakt med eksterne samarbeidspartnere, mer oppfølging av enkelte yrkesgrupper og fikk oftere forlengelse av opphold, sammenlignet med pasienter uten psykisk komorbiditet.

Hovedfunn 8. Sammenheng mellom psykisk helse og egentrening

Pasienter med psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, fulgte i mindre grad opp egentreningsprogrammet fra fysioterapeuten og hadde flere avlyste timer med fysioterapeut. Det er viktig for både den psykiske helsen og for rehabiliteringsprosessen at pasienten gjennomfører planlagt trening og ikke isolerer seg for mye på eget rom. Tiltak med fokus på å øke aktivitet og deltagelse vil være viktig å legge til rette for under innleggelsen for pasienter med psykiatrisk komorbiditet.

Hovedfunn 9. Sammenheng mellom psykisk helse og søvn

Pasienter med psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, rapporterte mer søvnvansker sammenlignet med de uten. Søvnvansker vil kunne forsterke psykiske symptomer og bidra til at det er vanskelig å følge opp rehabiliteringen på dagtid.

Hovedfunn 10. Høy avslagsprosent for pasienter ved DPS

Det var svært mange, hele 41prosent, av henviste pasienter fra Sunnaas sykehus HF som fikk avslag på videre utredning og behandling for sin psykiske lidelse i spesialisthelsetjenesten ved deres lokale distriktspsykiatriske senter (DPS). Med tanke på kompleksitet og grad av psykiske og fysiske utfordringer som noen av våre pasienter møter, er det bekymringsfullt at de ikke får den behandlingen vi vurderer at de har behov for ved utskrivelse.