Kommunikasjon

Kommunikasjon handler om å dele tanker og informasjon med andre. Vi bruker ord, kroppsspråk, stemme og blikk. Etter en hjerneskade kan det bli vanskeligere å forstå og uttrykke seg.  

Språk styres av hjernen, og hos de fleste ligger språksenteret i venstre hjernehalvdel. Ved skade eller sykdom i hjernen kan kommunikasjonen bli påvirket på ulike måter: 

• Noen forstår, men har vansker med å snakke. 
• Andre kan snakke, men strever med å forstå. 

Hvilke vansker man får, avhenger av hvor i hjernen skaden sitter. 

Afasi

En ervervet språkvanske, som kan gi vansker med å forstå og uttrykke tale, samt med lesing og skriving. 25% av alle som får hjerneslag får afasi, men afasi kan også forekomme ved svulst på hjernen eller traumatisk hodeskade. Flerspråklige kan oppleve at tilgangen til første- eller andrespråket er svekket. 

Talevansker

Talevansker kan føre til langsom, utydelig eller anstrengt tale og endret stemmebruk. Stemmen kan for eksempel være sterkere, svakere eller mer monoton enn den var før skaden.  

Kognitive kommunikasjonsvansker

Kognitive kommunikasjonsvansker kan skyldes vansker med for eksempel oppmerksomhet, hukommelse og struktur, og kan påvirke samtale og sosial samhandling.

Kommunikasjonsvansker kan være utfordringer med å: 

• følge samtaler, og å huske hva som ble sagt 
• forstå hva andre sier 
• finne ord eller holde tråden 
• forstå kroppsspråk og tonefall 
• forstå ironi og språk i overført betydning 
• vite når det er din tur til å snakke 
• lese og skrive, som å lese sakte, misforstå tekst eller skrive rotete. 

Vanskene varierer fra person til person, og fra dag til dag.

God tid, rolige omgivelser, tydelig språk og bruk av støtte som skrift, bilder eller tekniske hjelpemidler kan gjøre kommunikasjonen lettere. For å huske ting bedre, kan du skrive ned viktige beskjeder. Det er også smart å bruke lister, skjemaer eller hjelpemidler som bilder, kalender, klokke eller notatbok. Mange bruker mobilen til huskelister eller til å få tekst lest opp. Noen synes det er lettere å høre lydbok enn å lese vanlig bok. 

Når du snakker med andre, er det fint å bruke blikkontakt og kroppsspråk. Det gjør det lettere å forstå hverandre. Det kan også være lurt å oppsummere samtalen, både med ord og skrift, så alle er sikre på hva som ble sagt. 

Til slutt: ta hensyn til dagsformen din. Noen dager har du mer energi og klarhet enn andre – og det er helt greit.

Kommunikasjonsvansker etter hjerneskade kan påvirke både språk, tale og evnen til å delta i samtaler. 

Utfordringene varierer, men kan gjøre det vanskelig å forstå, uttrykke seg og følge med i sosiale situasjoner. 

Enkle strategier, hjelpemidler og tilrettelegging kan gjøre kommunikasjonen lettere i hverdagen.

Kommunikasjon er en komplisert prosess og noe av det vanskeligste vi mennesker foretar oss. Når vi kommuniserer overfører vi en eller annen form for informasjon. Det handler om å igangsette ulike prosesser som å forberede det vi skal si, produsere det, forstå hva andre sier og tolke meningen bak ordene. Kommunikasjon foregår ubevisst og bevisst, og påvirkes av kultur og individuelle forskjeller.

Vi bruker syn og hørsel for å oppfatte kommunikasjon, og disse sansene er viktige for helhetsforståelsen. Stemmebruk og tonelag er viktig for formidling av budskap. Vi produserer ord/språklyder via muskulatur og pust.

Hjernen styrer språkfunksjonene våre. Hos de fleste ligger språksenteret i venstre hjernehalvdel. Språket kan være intakt selv om man har vansker med å uttrykke seg. Det betyr at man kan forstå, men ha vanskeligheter med å snakke. Andre kan ha manglende forståelse selv om de kan uttrykke seg. Det betyr at de har nedsatt forståelse for det de selv sier og det andre sier. Vanskene er avhengig av hvor i hjernen skaden ligger.

I kommunikasjon bruker vi kroppsspråket (blikk-kontakt, gester og ansiktsuttrykk). Mye av det motparten oppfatter går på kroppsspråk. For eksempel holder vi oppmerksomheten med blikket, støtter/understreker det vi sier med gestikulering og signaliserer interesse med kroppsspråket.

Språkvansker/afasi

• Afasi er en ervervet språkvanske. Det betyr at det ikke er medfødt, men noe en har pådratt seg i løpet av livet
• 25% av alle som får hjerneslag får afasi, men afasi kan også forekomme ved svulst på hjernen eller traumatisk hodeskade (TBI).
• Ved afasi har man vansker med å forstå og/eller uttrykke seg i ulik grad.
• Man har vansker med å lese/forstå tekst og å skrive i ulik grad.
• Flerspråklige kan oppleve at tilgangen til første- eller andrespråket er svekket.

Talevansker

• Vansker med viljestyrt tale. Skyldes svikt i nervesignaler fra hjernen til de delene som skal utføre bevegelser.
• Vansker med å artikulere lydene i riktig og rask rekkefølge.
• Vansker med å forme ord på grunn av lammelser.
• Langsom og utydelig tale.
• Avvikende stemme; sterkere, svakere, monoton.

Kognitive kommunikasjonsvansker

• Vansker med forståelse, tale, lesing, skriving, samtaleferdighet og sosial kompetanse (språket i bruk).
• Kommunikasjonsvanskene kan skyldes andre kognitive vansker som nedsatt oppmerksomhet, hukommelse, organisering, informasjonsprosessering (bearbeide informasjon) problemløsning, eksekutive funksjoner (reguleringsfunksjoner).
• Forekommer oftest ved høyresidige hjerneskader. Anslagsvis opplever 50-75% slike vansker. Forekommer ved alle typer ervervet hjerneskade (hjerneslag, svulst på hjernen, traumatisk hjerneskade), men oftest ved en traumatisk hjerneskade (TBI).
• Når vi er i ulike sosiale sammenhenger kan det oppstå kommunikasjonsvansker hvis en eller flere kognitive funksjoner er skadet.

• Forståelsesvansker. Vansker med å forstå ord, setninger og samtaler.
• Vansker med å holde på oppmerksomheten over tid. Vansker med å konsentrere seg ved bakgrunnsstøy og vansker med å holde seg til tema. Avledes lett i samtale, spesielt ved flere samtalepartnere.
• Vansker med å strukturere samtaler, kommer ikke til poenget. Vansker med å holde en rød tråd i samtale, samt å resonnere – holde en tanke i hodet samtidig som man snakker.
• Vansker med å finne dagligdagse ord.
• Gjentar seg selv i samtale og har behov for at andre gjentar det de har sagt eller spurt om.
• Sier upassende ting. Vansker med å regulere seg.
• Raskere/saktere taletempo. Vansker med å tilpasse stemmebruk til situasjon.
• Vansker med turtaking; avbryter andre. Vansker med å tilpasse innholdet og lengden på setningene.
• Tolke språk i overført betydning som metaforer og ironi. Eksempler: «ha is i magen» (være rolig), «ta bena på nakken» (skynde seg, løpe av gårde)
• Lese- og skrivevansker. Vansker med avkoding, forståelse, kapasitet, tempo, fokus.

Vanskene arter seg ulikt hos alle. Noen sider forsterkes, andre svekkes.

• Gi tid i samtale. Å kommunisere med noen med kommunikasjonsvansker, språkvansker eller talevansker krever at samtalepartner tilpasser seg. Stress kan forsterke vanskene. Sett av tid til viktige samtaler – på den tiden av døgnet en er mest opplagt
• Tilpass omgivelsene; unngå bakgrunnsstøy, tilpass skjemaer/lister for å få bedre oversikt. Vær oppmerksom på skriftstørrelse og linjeavstand. Tilpass lys med egen leselampe eller å dempe lys fra skjerm.
• Skriv ned beskjeder.
• Bruk kroppsspråk bevisst – ha blikk-kontakt slik at du kan være oppmerksom på samtalepartner.
• Oppsummer samtaler, skriftlig og muntlig. Spesielt viktig i møter hvor det inngås avtaler.
• Bruk støtte i kommunikasjonen som bilder, kart, kalender, klokke, notatbok. Mobiltelefon kan brukes til å lese opp tekst, huskelister, ordlister eler andre apper som støtter kommunikasjon. Notatbok for å illustrere eller skrive stikkord.
• Noen har nytte av å høre på lydbok framfor å lese en bok.
• Ta hensyn til dagsform og aktuell situasjon.