Kommunikasjon

Kommunikasjon handler om å dele tanker og informasjon med andre. Vi bruker ord, kroppsspråk, stemme og blikk. Etter en hjerneskade kan det bli vanskeligere å forstå og uttrykke seg. 

Afasi er en ervervet språkvanske. Det betyr at det ikke er medfødt, men noe en har pådratt seg i løpet av livet 

25% av alle som får hjerneslag får afasi, men afasi kan også forekomme ved svulst på hjernen eller traumatisk hodeskade  

Ved afasi har man vansker med å forstå og/eller uttrykke seg i ulik grad. Man har vansker med å lese/forstå tekst og å skrive i ulik grad. Flerspråklige kan oppleve at tilgangen til første- eller andrespråket er svekket.

Ved talevansker har man utfordringer med viljestyrt tale grunnet svikt i nervesignaler fra hjernen til de delene som skal utføre bevegelser. 

• Vansker med å artikulere lydene i riktig og rask rekkefølge 
• Vansker med å forme ord på grunn av lammelser 
• Langsom og utydelig tale 

Stemmen er gjerne avvikende, for eksempel sterkere, svakere eller mer monoton enn den var før skaden. 

Dette betyr at det er vanskelig å bruke språket i samtaler. Det kan være utfordrende å: 

• Holde en samtale gående 
• Forstå kroppsspråk og tonefall 
• Forstå vitser, ironi og uttrykk som 'ta bena på nakken' 
• Huske hva som ble sagt 
• Vite når det er din tur til å snakke 

Slike vansker henger ofte sammen med problemer med oppmerksomhet, hukommelse og planlegging. De er vanlige etter skader i høyre hjernehalvdel og ved hodeskader. 

Noen som har hatt en hjerneskade kan få utfordringer med kommunikasjon. Det kan vise seg på mange måter: 

• Vansker med å forstå hva andre sier – både ord, setninger og samtaler. 
• Blir lett distrahert, spesielt hvis det er mye støy eller flere som snakker samtidig. 
• Hopper fra tema til tema, og kan ha vanskelig for å komme til poenget. 
• Sliter med å finne vanlige ord, og kan gjenta seg selv ofte. 
• Sier ting som virker upassende, fordi det er vanskelig å kontrollere hva man sier. 
• Snakker veldig fort eller veldig sakte, og kan bruke feil tone i ulike situasjoner. 
• Avbryter andre, eller snakker for lenge uten å merke det. 
• Forstår ikke alltid ironi eller uttrykk, som «å ha is i magen» eller «ta beina på nakken». 
• Har lese- og skrivevansker, som å lese sakte, misforstå tekst eller skrive rotete. 

Disse vanskene er forskjellige fra person til person. Noen merker mye, andre bare litt. 

Når du har utfordringer med konsentrasjon eller språk, kan det være lurt å gjøre noen enkle ting for å få samtaler og lesing til å fungere bedre. 

Først og fremst: Ta deg god tid. Stress gjør det vanskeligere å tenke klart og henge med i samtalen. Det er også lurt å snakke når du føler deg mest våken og opplagt. 

Støy og uro rundt deg kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg, så prøv å være et sted som er rolig. Hvis du skal lese eller skrive, kan det hjelpe å bruke stor skrift og god avstand mellom linjene, og kanskje dempe lyset på skjermen eller bruke en leselampe. 

For å huske ting bedre, kan du skrive ned viktige beskjeder. Det er også smart å bruke lister, skjemaer eller hjelpemidler som bilder, kalender, klokke eller notatbok. Mange bruker mobilen til huskelister eller til å få tekst lest opp. Noen synes det er lettere å høre lydbok enn å lese vanlig bok. 

Når du snakker med andre, er det fint å bruke blikkontakt og kroppsspråk. Det gjør det lettere å forstå hverandre. Det kan også være lurt å oppsummere samtalen, både med ord og skrift, så alle er sikre på hva som ble sagt. 

Til slutt: ta hensyn til dagsformen din. Noen dager har du mer energi og klarhet enn andre – og det er helt greit. 

LHL har egne likepersoner for deg som hatt hjerneslag, eller er pårørende til en slagrammet.

Kommunikasjonsvansker etter hjerneskade kan påvirke både språk, tale og evnen til å delta i samtaler. 

Utfordringene varierer, men kan gjøre det vanskelig å forstå, uttrykke seg og følge med i sosiale situasjoner. 

Enkle strategier, hjelpemidler og tilrettelegging kan gjøre kommunikasjonen lettere i hverdagen. 

Kommunikasjon er en komplisert prosess og noe av det vanskeligste vi mennesker foretar oss. Når vi kommuniserer overfører vi en eller annen form for informasjon. Det handler om å igangsette ulike prosesser som å forberede det vi skal si, produsere det, forstå hva andre sier og tolke meningen bak ordene. Kommunikasjon foregår ubevisst og bevisst, og påvirkes av kultur og individuelle forskjeller.

Vi bruker syn og hørsel for å oppfatte kommunikasjon, og disse sansene er viktige for helhetsforståelsen. Stemmebruk og tonelag er viktig for formidling av budskap. Vi produserer ord/språklyder via muskulatur og pust.

Hjernen styrer språkfunksjonene våre. Hos de fleste ligger språksenteret i venstre hjernehalvdel. Språket kan være intakt selv om man har vansker med å uttrykke seg. Det betyr at man kan forstå, men ha vanskeligheter med å snakke. Andre kan ha manglende forståelse selv om de kan uttrykke seg. Det betyr at de har nedsatt forståelse for det de selv sier og det andre sier. Vanskene er avhengig av hvor i hjernen skaden ligger.

I kommunikasjon bruker vi kroppsspråket (blikk-kontakt, gester og ansiktsuttrykk). Mye av det motparten oppfatter går på kroppsspråk. For eksempel holder vi oppmerksomheten med blikket, støtter/understreker det vi sier med gestikulering og signaliserer interesse med kroppsspråket.

Språkvansker/afasi

• Afasi er en ervervet språkvanske. Det betyr at det ikke er medfødt, men noe en har pådratt seg i løpet av livet
• 25% av alle som får hjerneslag får afasi, men afasi kan også forekomme ved svulst på hjernen eller traumatisk hodeskade (TBI).
• Ved afasi har man vansker med å forstå og/eller uttrykke seg i ulik grad.
• Man har vansker med å lese/forstå tekst og å skrive i ulik grad.
• Flerspråklige kan oppleve at tilgangen til første- eller andrespråket er svekket.

Talevansker

• Vansker med viljestyrt tale. Skyldes svikt i nervesignaler fra hjernen til de delene som skal utføre bevegelser.
• Vansker med å artikulere lydene i riktig og rask rekkefølge.
• Vansker med å forme ord på grunn av lammelser.
• Langsom og utydelig tale.
• Avvikende stemme; sterkere, svakere, monoton.

Kognitive kommunikasjonsvansker

• Vansker med forståelse, tale, lesing, skriving, samtaleferdighet og sosial kompetanse (språket i bruk).
• Kommunikasjonsvanskene kan skyldes andre kognitive vansker som nedsatt oppmerksomhet, hukommelse, organisering, informasjonsprosessering (bearbeide informasjon) problemløsning, eksekutive funksjoner (reguleringsfunksjoner).
• Forekommer oftest ved høyresidige hjerneskader. Anslagsvis opplever 50-75% slike vansker. Forekommer ved alle typer ervervet hjerneskade (hjerneslag, svulst på hjernen, traumatisk hjerneskade), men oftest ved en traumatisk hjerneskade (TBI).
• Når vi er i ulike sosiale sammenhenger kan det oppstå kommunikasjonsvansker hvis en eller flere kognitive funksjoner er skadet.

Hvordan viser de kognitive kommunikasjonsvanskene seg?

• Forståelsesvansker. Vansker med å forstå ord, setninger og samtaler.
• Vansker med å holde på oppmerksomheten over tid. Vansker med å konsentrere seg ved bakgrunnsstøy og vansker med å holde seg til tema. Avledes lett i samtale, spesielt ved flere samtalepartnere.
• Vansker med å strukturere samtaler, kommer ikke til poenget. Vansker med å holde en rød tråd i samtale, samt å resonnere – holde en tanke i hodet samtidig som man snakker.
• Vansker med å finne dagligdagse ord.
• Gjentar seg selv i samtale og har behov for at andre gjentar det de har sagt eller spurt om.
• Sier upassende ting. Vansker med å regulere seg.
• Raskere/saktere taletempo. Vansker med å tilpasse stemmebruk til situasjon.
• Vansker med turtaking; avbryter andre. Vansker med å tilpasse innholdet og lengden på setningene.
• Tolke språk i overført betydning som metaforer og ironi. Eksempler: «ha is i magen» (være rolig), «ta bena på nakken» (skynde seg, løpe av gårde)
• Lese- og skrivevansker. Vansker med avkoding, forståelse, kapasitet, tempo, fokus.

Vanskene arter seg ulikt hos alle. Noen sider forsterkes, andre svekkes.

• Gi tid i samtale. Å kommunisere med noen med kommunikasjonsvansker, språkvansker eller talevansker krever at samtalepartner tilpasser seg. Stress kan forsterke vanskene. Sett av tid til viktige samtaler – på den tiden av døgnet en er mest opplagt
• Tilpass omgivelsene; unngå bakgrunnsstøy, tilpass skjemaer/lister for å få bedre oversikt. Vær oppmerksom på skriftstørrelse og linjeavstand. Tilpass lys med egen leselampe eller å dempe lys fra skjerm.
• Skriv ned beskjeder.
• Bruk kroppsspråk bevisst – ha blikk-kontakt slik at du kan være oppmerksom på samtalepartner.
• Oppsummer samtaler, skriftlig og muntlig. Spesielt viktig i møter hvor det inngås avtaler.
• Bruk støtte i kommunikasjonen som bilder, kart, kalender, klokke, notatbok. Mobiltelefon kan brukes til å lese opp tekst, huskelister, ordlister eler andre apper som støtter kommunikasjon. Notatbok for å illustrere eller skrive stikkord.
• Noen har nytte av å høre på lydbok framfor å lese en bok.
• Ta hensyn til dagsform og aktuell situasjon.