Følelsesmessige endringer og reaksjoner

Følelser er reaksjoner på det vi opplever. De kan være gode eller vonde, og påvirker både kroppen og tankene våre. For eksempel kan glede gi sommerfugler i magen, tristhet kan kjennes som smerte, og frykt kan gi hjertebank og svette. Følelser hjelper oss å forstå situasjoner, ta valg og kommunisere med andre.

Følelser påvirker hvordan vi tenker, hvordan kroppen reagerer og hvordan vi handler. Når vi reagerer følelsesmessig, er mange deler av hjernen i sving. Den "gamle" delen av hjernen styrer instinktene våre, ikke så ulikt slik det er hos dyr, mens andre områder hjelper oss å forstå og regulere følelsene.

Etter en hjerneskade kan noen få utfordringer med å kjenne igjen, forstå eller kontrollere egne følelser. Man kan oppleve både emosjonell avflating og intensivering, i tillegg til vansker med å holde tilbake følelsesuttrykk som irritasjon, gråt eller latter. Det kan også være vanskelig å forstå andres følelser.

Etter en hjerneskade kan man oppleve sterke følelsesmessige reaksjoner, som sorg over endringer i fungering og livssituasjon.  Mange sliter med redusert selvfølelse og usikkert selvbilde. Spørsmål som «hvem er jeg egentlig nå?” og “er jeg verdt like mye?» kan dukke opp. Dette er ofte naturlige reaksjoner, men dersom de varer lenge, vokser seg store og kommer i veien for trivsel og fungering i hverdagen bør man få hjelp og støtte.

Oppfølging av emosjonelle endringer er en naturlig del av rehabilitering etter hjerneskade. Samtaler med psykolog, sykepleier eller annet helsepersonell kan være nyttige. Noen ganger kan også medisiner hjelpe. Det viktigste er å vite at du ikke er alene, og at det er hjelp å få. Mange av de kognitive vanskene, følelsene og reaksjonene vi opplever er normale, og livet kan bli godt og meningsfullt selv om det vonde fortsatt er til stede. Åpenhet, støtte og tålmodighet er viktige verktøy i prosessen med å forstå og håndtere følelsene etter en skade.

• Følelser hjelper oss å forstå situasjoner, ta valg og kommunisere med andre. 
• Etter en hjerneskade kan det bli vanskeligere å kjenne igjen, forstå eller kontrollere egne følelser som følge av selve skaden. Man kan også oppleve emosjonelle reaksjoner på tap av funksjon og endring av livssituasjon.  
• Rehabilitering og støtte er viktig for å håndtere følelsesmessige endringer og sorgreaksjoner. 

Følelser kan defineres som «en subjektiv reaksjon på noe i omgivelsene som oppleves enten behagelig eller ubehagelig, som vanligvis medfører fysiologiske forandringer og tar seg til uttrykk i synlig atferd». 

Med denne definisjonen menes det at følelser er en subjektiv opplevelse – altså noe hver og en opplever i oss selv. Som enten er behagelig eller ubehagelig – altså føles det bra eller dårlig. Som ofte medfører fysiologiske forandringer – som for eksempel hjertebank, sommerfugler i magen, svette eller endringer i pust. 

Det er ikke uten grunn at vi har følelsene våre. De er et resultat av evolusjonen, fordi de har økt sjansene for menneskers overlevelse. Følelsene våre aktiverer blant annet oppmerksomheten vår, og noe stress kan være bra for oss når vi skal konsentrere oss, men dersom det blir for mye kan en bli overveldet. Følelsene våre er også med å styre avgjørelser vi tar, for eksempel om vi skal trekke oss unna eller nærme oss en situasjon. Videre vil følelsene våre også gjøre kommunikasjon og sosialt samspill mer effektivt, og tydeliggjør kvalitet og betydning av opplevelser vi har. Det kan og styrke gruppetilhørighet, skape mening og hjelpe oss å ta riktige valg/prioriteringer. 

Følelsene våre inkluderer også en normal fysisk reaksjon. For eksempel: 

• Glede kan kjennes som «sommerfugler i magen». 
• Tristhet kan kjennes som vondt i magen eller vondt i hjertet. 
• Sinne kan kjennes som det «koker», man blir varm og pusten øker. 
• Frykt kan gi svette i hender, muskelspenning og et hjerte som banker raskere. 

Den fysiske reaksjonen som hjernen setter i gang kan vi si er kroppens måte å gjøre oss klar for å enten tilnærme oss, sloss eller unngå/flykte fra situasjonen. Ved opplevelse av frykt/angst for eksempel, pumpes blod inn i de store muskelgruppene våre, fordøyelsen går ned, adrenalinet øker og gjør at vi føler mindre smerte, og det kan kjennes ut som om vi nettopp har tatt en løpetur.  

Følelser knyttes både til tanker, fysikk/kropp og atferd. Vi kan gjerne putte alle våre følelser og følelsesmessige reaksjoner inn i en modell som vi også kaller den kognitive diamant. Denne illustrerer hvordan våre følelser henger sammen med både tanker, vår fysikk og vår atferd. 

En følelsesmessig reaksjon inkluderer flere komponenter: følelsen i seg selv, en kroppslig aktivering, tanker og en atferd. Derfor er det jo også naturlig å tenke at det er ganske mange områder av hjernen som er aktive når vi får en følelsesmessig reaksjon. Når vi snakker om hjernen og følelseslivet tar i vi ofte utgangspunkt i det vi kaller «den gamle delen av hjernen», den delen av hjernen som styrer våre grunnleggende prosesser, som ofte er ganske lik andre dyr (instinkter). Dette kalles også limbiske strukturer (eller det limbiske system). Vi vet også at pannelappene er involvert i følelseslivet. 

Limbiske strukturer 

Når det gjelder følelser, er det særlig den limbiske strukturen Amygdala som er aktiv. Den styrer vår evne til å føle om noe er godt eller vondt, og er med å styre den automatiske emosjonelle responsen vår til ting som skjer rundt oss. 

Hypothalamus er en annen del av hjernen som er involvert i å styre hormoner som regulerer vår respons til ting som skjer rundt oss. For eksempel er den med å regulere utslipp av adrenalin som gir økning i blodgjennomstrømming til musklene våre, som gjør oss klarte til å flykte eller sloss (fight or flight) dersom vi for eksempel hører at en innbruddstyv er på vei inn i huset vårt.  

Hippocampus er en struktur som er viktig for hukommelse og læring, og som også er tett knyttet til følelsessenteret i hjernen vår. Det er noen minner om episoder i livet vi husker spesielt godt, og ofte kan kanskje det som kjennetegner disse episodene være at vi i øyeblikket det skjedde, hadde en sterk følelsesmessig reaksjon, for eksempel stress eller frykt. Dette skjer fordi sterke følelser, og signalstoffene som skilles ut når en får disse, gjør Hippocampus hyperaktivert slik at den lagrer minnesporet mer effektivt enn når vi opplever dagligdagse episoder vi ikke har sterke følelsesmessige reaksjoner for. 

Pannelappene 

Pannelappene kaller vi ofte «den nye hjernen», og den hjelper oss blant annet til å veie likheter og forskjeller ved situasjoner, og å vurdere konsekvenser av handlinger som vi gjør. Den gjør det mulig for oss å logisk vurdere hva som skjer og hva vi skal gjøre i den situasjonen, og hjelper oss også å dempe emosjonelle responser om nødvendig. For eksempel styrer pannelappene våre evnen til å vurdere hvordan det er best å respondere på bråk vi hører midt på natten (for eksempel ringe politiet), og den hjelper oss å redusere den følelsesmessige reaksjonen når vi oppdager at lyden ikke var en innbruddstyv, men det var bare hunden vår som lekte litt på kjøkkenet.

Det å ha fått en skade i hjernen kan føre til at den som har blitt skadet endrer på måten en omgås andre på, og hvordan en reagerer følelsesmessig. Vi deler tradisjonelt årsaken til en slik endring i følelseslivet inn i tre: 

1. Det kan være «selve hjerneskaden» som er årsaken til endringen, altså hvor i hjernen man har fått en skade. 
2. Det kan være en «psykisk reaksjon» på det å ha fått en skade som er årsaken til endringen. 
3. Ofte er det vanskelig for oss å skille, og ofte er det en kombinasjon av begge, det vil si både hjerneskaden i seg selv og psykiske prosesser.  

Selve hjerneskaden 

En hjerneskade kan forstyrre de sårbare forbindelsene som knytter sammen pannelappene med de andre hjerneområdene som er nevnt. Skade direkte mot pannelappene eller til disse nerveforbindelsene, kan føre til problemer med å regulere følelsene våre og atferden vår. Den raske, instinktive, «gamle hjernen» kan slå raskere inn, selv i situasjoner med relativt små stressfaktorer (for eksempel plutselige endringer, tidspress) som kan resultere i kraftige følelser (sinne, tristhet, redsel). Systemer som skal gi oss beskjed om trusler og fare blir overaktivert, og pannelappene kan miste evnen sin til å dempe reaksjonen.  

En hjerneskade kan gi mange ulike endringer i følelsene, noen eksempler er: 

• Man blir mer avflatet/passiv og viser mindre følelser. 
• Man kan kjenne ser mer rastløs og urolig, eller mer glad/oppstemt. At følelsene blir mer intense. 
• Noen reagerer mer eller mindre på ting som skjer med oss, for eksempel bli mer skremt av ting enn før, eller mindre glad av ting.  
• Det kan også være at man i mindre grad klarer å handle ut ifra følelser, og kjenner på tap av motivasjon. 
• Endringene behøver ikke alltid være negative, noen kan også oppleve at følelser av glede og kjærlighet blir mer intense. 

Selvbilde 

En annen følelsesmessig/personlighetsmessig endring mange av våre pasienter også opplever, er knyttet til selvbildet. Spørsmål som typisk kan dukke opp er: 

• «Hvem er jeg egentlig nå?» 
• «Er jeg noe verdt?» 
• «Er de like glade i meg som før?» 
• «Hva tenker andre om meg» 
• «Hva tenker jeg om meg?» 

Vi har en tegning laget av en tidligere pasient som illustrerer dette godt. Bildet viser en kvinne og et speil, og man ser at speilet til kvinnen er knust, og bitene har falt til gulvet. Dette gjorde det vanskelig for henne å se seg selv i refleksjonen. Hun prøver nå å putte bitene tilbake på plass. Det vil ikke bli det samme som før, speilbildet vil inneholde sprekker, og noen biter er kanskje borte, men det vil kanskje bli godt nok til at hun kan kjenne seg selv igjen. 

Sorg

Når vi har mistet noe eller noen vi er veldig glade i, sørger vi. De som har fått en ervervet hjerneskade, har kanskje mistet noe ved en selv som de var glad i. Man kan ha mistet noe av det du før kunne. De pårørende rundt kan også ha mistet noe. Kanskje har det vært noe med deg, som de var spesielt glade i, som nå er annerledes. Det kan også dreie seg om en sorg over det som lå foran, som man gledet seg til. En skal ikke ha dårlig samvittighet for at en savner det og sørger, det er i utgangspunktet en naturlig prosess. Samtidig kan sorgen for noen bevege seg fra noe som er en naturlig prosess, til å bli en lidelse. Det å kjenne på sorg er naturlig, og det kan vi gjøre en gang iblant. Samtidig kan den for noen bli altoppslukende og stjele alt fokus, slik at de tingene vi gjør her og nå, blir sammenlignet med det som var før, og dermed gi oss en følelse av at vi ikke er gode nok slik vi er i dag. Ett sitat fra en tidligere psykolog på Sunnaas illustrerer dette godt: 

«Sorg er som en plate en har i samlingen, og som en av og til kan lytte til. Går den på «repeat» derimot, vil en ikke høre noen annen musikk» 

Uavhengig av hva som er årsaken til de følelsesmessige endringene (om det skyldes skaden, en psykisk reaksjon på å ha fått en skade, eller en kombinasjon) kan ofte tilnærmingene til å mestre de følelsesmessige endringene være relativt like. Vår erfaring (og forskning) viser at terapi (eller psykoterapi som det heter på fagspråket), noen ganger i kombinasjon med medisiner, kan være beste metode for noen å mestre de følelsesmessige endringene som kan komme etter en skade. For noen, hvor man mistenker at de følelsesmessige endringene i hovedsak skyldes skaden i seg selv (f.eks. at man gråter lettere enn før) kan ofte medisiner hjelpe noe bedre. Men medisiner kan også forsterke fysiske symptomer som kvalme, svimmelhet og slitenhet. Det er dog slik at mange hverken trenger medisiner eller terapi.  

Tilpasning etter ervervet hjerneskade 

Det er noen faktorer som vi vet bidrar positivt til at en kan bedre mestre utfordringene som kommer etter en hjerneskade, og vi kaller disse resiliensfaktorer, eller faktorer som fremmer motstandsdyktighet. Dette er faktorer som generelt beskytter oss, og hjelper oss å mestre utfordringer som kan oppstå i livet. Disse er blant annet: 

• Personlige egenskaper, slik som optimisme og evne til tilpasning/endre referanseramme (det vil si at i stedet for at en sammenligner seg selv med det som var før skaden, kan en heller sammenligne seg selv med hvordan det var like etter at en våknet fra skaden). 

• Psykososiale faktorer, der familiens ressurser og nettverk er sentralt (at man har en familie og venner som forstår og gir støtte). 

• Kontekstuelle faktorer, der støttende forhold i skole/arbeid/helsetjenester og nærmiljø er sentralt. 

Det er viktig å bygge opp slike faktorer som fremmer motstandsdyktighet. 

Aksept/anerkjennelse – åpne opp 

Hos oss snakker vi også en del om aksept. Det er ikke uvanlig at man kan få litt vanskelige følelser i seg når vi snakker om aksept. For noen kan det kanskje gi en tanke om at «å akseptere betyr å gi opp» eller «at en skal like de vonde tingene som har skjedd», men det er ikke det vi mener.  

Aksept betyr å «åpne opp» og «anerkjenne». Det betyr å anerkjenne de utfordringene en har i dag, som kognitive vansker, endrede roller i livet, smerter eller tanker om at vi ikke er gode nok slik vi er. Det betyr å forstå at mange av de kognitive vanskene, følelsene og reaksjonene vi har er normale, og at vi åpner opp for at livet kan bli godt og meningsfullt selv om det vonde fortsatt er der. 

Verdier – vit hva som er viktig for deg 

Verdier er en form for levesett eller retning i livet. Vi sammenligner de ofte med et kompass, fordi de gir oss retning og viser veien på reisen gjennom livet. Hvis det oppleves vanskelig å finne sine verdier, kan man tenke på en person man ser opp til og som er beundringsverdig, og så stille seg selv spørsmålet: Hva er det ved denne personen som gjør at du beundrer vedkommende? Verdier kan for eksempel være «Jeg vil stå for rettferdighet og bry meg om de svake», «Jeg vil være en ærlig person», og «Jeg vil være en genuin og nær venn for andre».  

Mange kan føle at man har mistet mye ved seg selv etter en skade. Tanker som «Jeg er ikke meg lengre» kan dukke opp, men dette er kun delvis sant. Selv om mange ting kan ha endret seg (kognitiv funksjon, roller i livet, relasjoner og lignende), er dine verdier ofte de samme. Vi kan tenke at verdiene dine, den personen man ønsker å være, fortsatt er det samme, og definerer deg mer som person enn for eksempel hvilke roller man hadde, hvor god man var til å huske og hvor mange venner man hadde.  

Forpliktelse – gjør det som må gjøres 

Når det er en distanse mellom det vi gjør i livet (eller ikke gjør), og det vi synes er viktig, kan det skape uro. Ofte kan det være tanker i seg selv som hindrer oss i å handle i tråd med våre verdier. Dersom man for eksempel har en verdi om å være en sosial person, men en ikke klarer å være i store selskaper og å treffe alle 20 venner samtidig, kan det være like verdifullt og meningsfullt å møte en og en venn, hver sin dag.  

En trenger heller ikke å være i store selskaper, men er vi i et stort selskap, er vi kanskje mer villig til å føle på ubehaget som kan komme etterpå (hjernetretthet). En er da fremdeles en sosial/hyggelig person (verdien), men måten en er det har endret seg noe (handlingen). Det handler om å tydeliggjøre for seg selv, og verdsette de små ting som en faktisk kan gjøre, selv om en lever med følgevirkninger etter en skade. På sikt kan dette føre til økt livskvalitet.  

• Vi har alle et normalt spekter av følelser, som er viktige for oss og som er der for å beskytte oss fra fare, og hjelpe oss til å tilnærme oss velvære.​ 
• ​Følelseslivet vårt består av følelser, tanker, fysisk aktivering og atferd.​ 
• ​I hjernen er det Limbiske strukturer og Pannelappene som er mest aktivert når vi får en følelsesmessig reaksjon.​ 
• Endret følelsesliv etter en hjerneskade kan komme av skaden i seg selv, en psykisk reaksjon på det å ha hatt en skade, eller en kombinasjon av begge.​ 
• ​Det er stor variasjon i hvordan en reagerer følelsesmessig etter en skade.​ 
• ​En måte å mestre følelsesmessige endringer, er å åpne opp for sine reaksjoner, komme i kontakt med dine verdier, og gjøre handlinger som er i tråd med disse.