Kognitiv funksjon ved ryggmargsbrokk

Hva er kognitiv f​​​unksjon?

Kognitive funksjoner er mentale prosesser som gjør det mulig for oss å oppfatte, lære, lagre og bearbeide inntrykk. Disse prosessene har også betydning for hvordan vi reagerer, handler og tilpasser oss omgivelsene.

Kognitiv funksjon ved ryggmargs​​​brokk

Personer med ryggmargsbrokk kan oppleve kognitive utfordringer på grunn av medfødte forandringer i hjernen. Kognitiv funksjon varierer fra person til person – hos noen er flere funksjoner påvirket (1). Utfordringene kan avhenge av omfanget og hvor selvet brokket er, hydrocephalus, mangelfullt utviklet hjernebro og Chiari malformasjon type II (1).

Kognitive utfordringer viser seg allerede i barndommen, og kan ha betydning for livskvalitet, psykisk helse og fungering i hverdagen (2-4)

Ulike kognitive​​​ områder som kan være påvirket

S​​pråk

Språkfunksjon handler om vår evne til å forstå og uttrykke oss, både skriftlig, muntlig og med kroppsspråk.

Personer med ryggmargsbrokk er ofte gode til å uttrykke seg muntlig, med godt ordforråd og grammatiske ferdigheter. I tillegg vises ofte god evne til å bruke og forstå enkle ord og setninger (5).

Noen har utfordringer med å bruke språket fleksibelt. Noen kan ha vansker med å forstå og tolke innholdet i tekst og samtaler, og følge tråden i en samtale (6). 

Læring og h​​ukommelse

Læring og hukommelse handler om hvordan vi lærer oss, lagrer og henter frem kunnskap og erfaringer.

Personer med ryggmargsbrokk kan lære seg og huske fakta. Mange kan også lære seg ferdigheter, som for eksempel å spille et musikkinstrument (7).

Noen har utfordringer med å huske personlige opplevelser og enkelthendelser, og med å huske hverdagslige gjøremål, for eksempel å ta medisiner. Å huske ting som har skjedd eller ting man har lært kan være utfordrende uten å få en påminnelse (7).

Tem​​po

Tempo beskriver tiden det tar for oss å oppfatte og bearbeide informasjon.

Personer med ryggmargsbrokk kan behøve lengre tid på å oppfatte, tenke seg om og utføre handlinger (8). Dette kan for eksempel påvirke lesehastighet (9).

Oppmerkso​​mhet

Oppmerksomheten vår sørger for at vi har et bevisst forhold til det som skjer rundt oss. 

Personer med ryggmargsbrokk kan lettere oppleve å bli distrahert når de skal fokusere på noe bestemt (10). For noen kan det være utfordrende å konsentrere seg over lengre tid. Det kan også være utfordrende å skifte fokus mellom to eller flere tanker og handlinger (6). Dette betyr at man lettere kan gå glipp av muntlige beskjeder og annen informasjon. 

Styringsfu​​nksjoner

Våre styringsfunksjoner (eksekutive funksjoner) styrer vår evne til å planlegge, vurdere og utføre handlinger.

Personer med ryggmargsbrokk kan ha problemer med å sette i gang, planlegge og organisere handlinger (10, 11). Noen ha vansker med å lære av erfaringer, holde overblikk over en situasjon, holde fast ved flere ting om gangen, og hemme impulser (12).

Sosial kog​​nisjon 

Sosial kognisjon handler om hvordan vi oppfatter, tenker og handler i sosiale sammenhenger.

Selv om personer med ryggmargsbrokk oppsøker og ønsker sosial kontakt, kan det være vanskelig for dem å forstå og tolke andres atferd og følelser (13). Noen kan også ha vansker med å regulere egne følelser og reaksjoner (14). Dette kan gjøre at andre opplever personen som mindre fleksibel og mer passiv. Mange finner det enklere å delta i sosiale aktiviteter som er strukturerte og organiserte, for eksempel å synge i kor (15).

Retningssans og orien​​​tering

Personer med ryggmargsbrokk kan ha utfordringer med å finne frem og huske hvor ulike ting er plassert (10). På grunn av dette kan muntlige beskjeder og visuelle hjelpemidler, for eksempel skilt eller fargekoder, være til hjelp.

Hvordan påvirker kog​​​nisjon skole og arbeid?

Leseferdi​​gheter

Personer med ryggmargsbrokk har ofte gode grunnleggende leseferdigheter med god forståelse av ord og setninger (1). For noen kan det være utfordrende å få en forståelse av lengre tekster (6). Noen trenger litt lengre tid på å lese på grunn av nedsatt tempo.

Matematiske ferdighe​​ter

Personer med ryggmargsbrokk har ofte gode grunnleggende matematiske ferdigheter – med god forståelse av tall og enklere regning (6). For noen kan mer avansert og abstrakt hoderegning kan være utfordrende (1, 6). Geometri kan også være vanskelig på grunn av nedsatt orienteringsevne.

Skriveferdighe​​ter

Personer med ryggmargsbrokk kan ha utfordringer med håndskrift og tegning på grunn av nedsatt finmotorikk (16). Noen kan ha vansker med å lære seg å stave og skrive på grunn av kognitive utfordringer.

Tiltak ve​​d ryggmargsbrokk

Et godt liv med ryggmargsbrokk handler om best mulig mestring av sin livssituasjon ut fra egne ressurser (4). Mange kan ha nytte av tiltak for å øke mestring og livskvalitet. Tiltakene bør legges opp individuelt, basert på den enkeltes ønsker, evner og utfordringer. Noen vil klare seg med sine egne planer og oversikter, andre vil ha nytte av hukommelseshjelpemidler og/eller personlig påminnelse. Noen vil ha behov for støtte i aktiviteter, for eksempel personlig assistent.  

Gode råd til en enklere h​​verdag for personer

TRS har utarbeidet noen gode råd som kan gi en enklere hverdag. Rådene retter seg hovedsakelig mot barn og ungdom med ryggmargsbrokk, men de kan også ha nytteverdi for voksne.

Les om rådene her: Råd ved kognitive vansker hos barn med ryggmargsbrokk

Vurdering av den kognitiv​​​e funksjonen

De fleste personer med ryggmargsbrokk blir tilbudt en nevropsykologisk undersøkelser hvor det gjøres en bred kartlegging av kognitive funksjoner. Hensikten med kartleggingen er å øke forståelsen av personens kognitive ressurser og utfordringer, og bidra til å vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessig. Det er vanligvis spesialutdannete psykologer (nevropsykologer) eller spesialpedagoger som utfører undersøkelsen.

En nevropsykologisk undersøkelse bør gjennomføres før skolestart, overgangen til ungdomsskolen og før eventuell øvelseskjøring. 

Ryggmargsbrokk ​​og førerkort

Personer med ryggmargsbrokk skal i følge Helsedirektoratets førerkortveileder vurderes av spesialist for å oppfylle helsekravene til førerkort. TRS anbefaler henvisning til en førerkortvurdering der et tverrfaglig team kartlegger de kognitive og fysiske mulighetene til å kunne kjøre trygt i trafikken.

Les mer om ryggmargsbrokk og førerkort

Podkast om ​​kognisjon 

TRS har laget en podkast om ryggmargsbrokk og kognisjon. I podkasten møter vi Vibeke som har ryggmargsbrokk. Hun forteller om sine kognitive utfordringer og hva hun gjør for å fungere best mulig i hverdagen.

Kognisjon og ryggmargsbrokk av TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Forskning om kognitiv t​​rening

To forskningsstudier fra TRS har vist at målrettet hjernetrening kan være nyttig for voksne med ryggmargsbrokk (11, 17). Treningsprogrammet «Goal Management Training» hadde positiv effekt på deltakeres styringsfunksjoner. Deltakerne i studien rapporterte også bedre psykisk helse etter hjernetreningen (18). Treningsprogrammet har også vist lovende resultater hos barn (12).

Les mer om «Goal Management Training» her: Hjernetrening har god effekt for personer med ryggmargsbrokk - Sunnaas sykehus

Refera​​​nser

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

Les mer om ulike typer studier og kunnskapsarbeidet på TRS

Referan​​​ser brukt i denne teksten

1. Queally JT, Barnes MA, Castillo H, Fletcher JM. Neuropsychological care guidelines for people with spina bifida. Journal of pediatric rehabilitation medicine. 2020.(Oversiktsartikkel)
2. Stubberud J, Riemer G. Problematic psychosocial adaptation and executive dysfunction in women and men with myelomeningocele. Disabil Rehabil. 2012;34(9):740-6. (Enkeltstudie/ tverrsnittstudie).
3. Stern A, Driscoll CFB, Ohanian D, Holmbeck GN. A Longitudinal Study of Depressive Symptoms, Neuropsychological Functioning, and Medical Responsibility in Youth With Spina Bifida: Examining Direct and Mediating Pathways. J Pediatr Psychol. 2018;43(8):895-905. (Enkeltstudie/ longitudinell studie ).

4. Sawin KJ, Margolis RHF, Ridosh MM, Bellin MH, Woodward J, Brei TJ, et al. Self-management and Spina Bifida: A systematic review of the literature. Disabil Health J. 2020:100940. (Systematisk oversikt).

5. Pike M, Swank P, Taylor H, Landry S, Barnes MA. Effect of preschool working memory, language, and narrative abilities on inferential comprehension at school-age in children with spina bifida myelomeningocele and typically developing children. J Int Neuropsychol Soc. 2013;19(4):390-9. (Enkeltstudie/ longitudinell studie). 

6. Dennis M, Barnes MA. The cognitive phenotype of spina bifida meningomyelocele. Dev Disabil Res Rev. 2010;16(1):31-9. (Oversiktsartikkel).

7. Foss S, Flanders TM, Heuer GG, Schreiber JE. Neurobehavioral outcomes in patients with myelomeningocele. Neurosurg Focus. 2019;47(4):E6. (Oversiktsartikkel).

8. Bendt M, Gabrielsson H, Riedel D, Hagman G, Hultling C, Franzen E, et al. Adults with spina bifida: A cross-sectional study of health issues and living conditions. Brain Behav. 2020;10(8):e01736. (Enkeltstudie/ tverrsnittstudie)

9. Wasserman RM, Holmbeck GN. Profiles of Neuropsychological Functioning in Children and Adolescents with Spina Bifida: Associations with Biopsychosocial Predictors and Functional Outcomes. J Int Neuropsychol Soc. 2016;22(8):804-15. (Enkeltstudie/ tverrsnittstudie)

10. Pollenus J, Lagae L, Aertsen M, Jansen K. The impact of cerebral anomalies on cognitive outcome in patients with spina bifida: A systematic review. Eur J Paediatr Neurol. 2020;28:16-28. (Systematisk oversikt). 

11. Stubberud J, Langenbahn D, Levine B, Stanghelle J, Schanke AK. Goal Management Training improves everyday executive functioning for persons with spina bifida: self-and informant reports six months post-training. Neuropsychol Rehabil. 2014;24(1):26-60. (Enkeltstudie/ longitudinell studie, randomisert kontrollert studie).

12. Stubberud J, Holthe IL, Lovstad M, Schanke AK, Brandt A, Finnanger T. The feasibility and acceptability of goal management training of executive functions in children with spina bifida and acquired brain injury. Neuropsychol Rehabil. 2020:1-20. (Enkeltstudie/ tverrsnittstudie).

13. Peny-Dahlstrand M, Krumlinde-Sundholm L, Gosman-Hedstrom G. Patterns of participation in school-related activities and settings in children with spina bifida. Disabil Rehabil. 2013;35(21):1821-7. (Enkeltstudie/ tverrsnittstudie)

14. Holmbeck GN, Devine KA. Psychosocial and family functioning in spina bifida. Dev Disabil Res Rev. 2010;16(1):40-6. (Oversiktsartikkel)

15. Holbein CE, Lennon JM, Kolbuck VD, Zebracki K, Roache CR, Holmbeck GN. Observed differences in social behaviors exhibited in peer interactions between youth with spina bifida and their peers: neuropsychological correlates. J Pediatr Psychol. 2015;40(3):320-35. (Enkeltstudie/ tverrsnittstudie)

16. Vinck A, Nijhuis-van der Sanden MW, Roeleveld NJ, Mullaart RA, Rotteveel JJ, Maassen BA. Motor profile and cognitive functioning in children with spina bifida. Eur J Paediatr Neurol. 2010;14(1):86-92. (Enkeltstudie/ tverrsnittstudie)

17. Stubberud J, Langenbahn D, Levine B, Stanghelle J, Schanke AK. Goal management training of executive functions in patients with spina bifida: a randomized controlled trial. J Int Neuropsychol Soc. 2013;19(6):672-85. (Enkeltstudie/ longitudinell studie, randomisert kontrollert studie).

18. Stubberud J, Langenbahn D, Levine B, Stanghelle J, Schanke AK. Emotional health and coping in spina bifida after goal management training: a randomized controlled trial. Rehabil Psychol. 2015;60(1):1-16. (Enkeltstudie/ longitudinell studie, randomisert kontrollert studie ).

Sist faglig oppdatert: Februar 2021.