Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Larsens syndrom

Larsens syndrom er en sjelden, medfødt bensykdom (skjelettdysplasi) som kjennetegnes av medfødte feilstillinger, flere store ledd som er ute av stilling (luksert), karakteristiske ansiktstrekk og forandringer i ryggraden. Alvorlighetsgrad varier.

Symptomer og kjennetegn 

Følgende symptomer og kjennetegn finnes i ulike grad og kombinasjoner (1-3):

Skjelett og ledd

  • Store ledd som er ute av stilling (luksert) ved fødsel, særlig hofter, knær og albuer
  • Overbevegelige ledd (hypermobilitet)
  • Noen ledd kan ha nedsatt bevegelighet (kontrakturer) og feilstillinger
  • Klumpfot
  • Korte, brede fingertupper som kan ha karakteristiske, spatelformede tomler
  • Ekstra knokler (bein) i ankler og håndledd
  • Mild til moderat kortvoksthet

Nakke og rygg

  • Medfødte forandringer i nakkevirvlene
  • Unormal krumning på nakken (kyfose)
  • Skjev ryggrad (skoliose)
  • Instabilitet i nakkevirvlene (obs påvirkning av ryggmargen med symptomer som smerter og stivhet i nakken, nedsatt førlighet og/eller muskelkraft i armer og hender samt nedsatt finmotorikk)

Hode og ansikt

  • Noen har leppe- og/eller ganespalte
  • Fremskutt panne
  • Flatt midtansikt med flat eller innsunket neserygg
  • Økt avstand mellom øynene

 Andre mulige forandringer

  • Nedsatt hørsel
  • Søvnapné
  • Pusteproblemer ved påvirkning av luftveier
  • Noen har påvirkning av nyrer og hjerte
  • Kognitiv funksjon er ikke påvirket

Årsak og arvelighet

Årsaken til Larsens syndrom er en forandring (mutasjon) i FLNB-genet (dette koder for proteinet filamin B som er viktig for utviklingen av skjelett og ledd).

Tilstanden er dominant arvelig som betyr at det er 50% sjanse for at hvert av barna får samme diagnose hvis en av foreldrene har den (2).

Utredning og diagnostikk

  • Detaljert sykehistorie, inkludert familiehistorie
  • Klinisk undersøkelse som kartlegger symptomer og kjennetegn beskrevet over
  • Røntgenundersøkelser for å beskrive skjelettforandringer og leddstillinger.
    • Det er særlig viktig å vurdere nakken (cervicalcolumna) med MR på grunn av risiko for instabilitet og trykk mot ryggmargen.
    • I tillegg skal det tas røntgen av hender og føtter for å se etter ekstra forbeningskjerner i de små knoklene (klassisk diagnostisk tegn)
  • Genetisk testing for å se etter en forandring i FLNB-genet. Ved svært sjeldne varianter så kan andre gen være påvirket (CHST3 eller B4GALT7 genene)
  • Supplerende undersøkelser er tidlig hørselstest, ekkografi av hjertet og vurdering av luftveier.

Forekomst

Antatt forekomst er 1-10 per million innbyggere

Diagnosebetegn​​elser

 ICD-10: Q74.8, OMIM 150250, ORPHA: 503.

Behandling og oppfølging

Det finnes ingen helbredende behandling for tilstanden. Målet er derfor å bevare funksjon og forebygge komplikasjoner. Behandlingen tilpasses individuelt ut fra alder og funksjon, og er et samarbeid mellom flere spesialister som barnelege, ortoped, genetiker og fysio- og ergoterapeut. Andre spesialister ved behov (1-3).

 
  • Oppfølging av ryggraden med tanke på instabilitet og feilstillinger. Nevrokirurgisk vurdering kan være nødvendig
  • Fysioterapi for å opprettholde bevegelighet, muskelstyrke og funksjon.
  • Ergoterapi for å optimalisere tilrettelegging i dagliglivet.
  • Langsiktig oppfølging med vurdering av smerter, funksjon, mobilitet og eventuelle nevrologiske symptomer.

OBS! Rødt flagg!

Instabilitet i nakken kan forekomme også uten tydelige symptomer. Cervicalcolumna bør derfor vurderes tidlig. Det må utvises spesielle hensyn ved anestesi, intubasjon og kirurgisk behandling . Sjeldensenteret - enhet Sunnaas ahr utarbeidet egne anbefalinger om anestesi ved sjeldne bensykdommer. 

Mer infor​​​masjon om å leve med Larsens syndrom

Med god oppfølging, forebygging, behandling og tilrettelegging vil personer med Larsens syndrom vanligvis leve aktive liv med vanlige livshendelser (3).

Om fysioterapi, fysisk aktivitet og trening

Fysioterapi vil være sentralt for barn med store leddforandringer og bevegelsesvansker. Fysioterapi vil være en kombinasjon av styrke-, stabilitet- og bevegelighetstrening for å fremme optimal utvikling av motoriske ferdigheter og hemme en uheldig utvikling. Før og etter operasjoner kan det være behov for intensiv og målrettet behandling og trening under veiledning av fysioterapeut ). Du kan finne nyttig informasjon på siden "Fysisk funksjon, aktivitet og trening ved artrogrypose (AMC)" – en diagnose som har mye til felles med Larsens syndrom

Om dagliglivet (barneh​​age, skole, hjemmeliv, utdanning, arbeid og fritid)

TRS har ikke laget en egne informasjonssider om å leve med Larsens syndrom, men følgende sider kan gi nyttige tips og råd om tilrettelegging i barnehage, skole, hjemme, arbeid og fritid:

Om psykologiske forho​​ld og støttetiltak ved sjeldne diagnoser

De fleste med en sjelden diagnose lever gode liv. Likevel kan det å ha en sjelden diagnose eller å få et barn med en sjelden diagnose i perioder gi utfordringer. Mange utfordringer er felles på tvers av diagnoser. Du finner informasjon om dette på en egen side.

Les om psykologiske forhold og støttetiltak ved sjeldne diagnoser

Om rettigheter o​​​g tjenester i det offentlige

Vi har samlet informasjon og lenker om dette på egne sider.

Les om retti​​​​​gheter og tjenester i det offentlige

Interesseforeni​​​ng

Vi kjenner ikke til norsk forening for personer med Larsens syndrom, men det finnes internasjonale foreninger som kan være aktuelle: 

Fagmiljøer

 

Refera​​​​nser

  1. Orphanet: Larsen syndrome
  2. Robertson S, Meira J. FLNB-Related Disorders. 2008 Oct 9 [Updated 2025 Sep 11]. In: Adam MP, Bick S, Mirzaa GM, et al., editors. GeneReviews® [Internet]. Seattle (WA): University of Washington, Seattle; 1993-2026. 
  3. JRC -Central Registry, european surveillance of congenital anomalies. EUROCAT Syndrome Guide Revision Final version September 2017.pdf

 

Siden er sist faglig oppdatert i november 2026. 

 

Sist oppdatert 13.11.2026