Vanntilvenning og svømmeopplæring for barn og voksne som er kortvokste

Barn og voksne som er kortvokste kan lære seg å svømme, men det kan ta noe lengre tid sammenlignet med en person som ikke er kortvokst. Å utvikle individuelt tilpassede teknikker som fungerer godt krever både tid og tålmodighet. De fleste utvikler egne teknikker i vann, disse skal ikke nødvendigvis avlæres.

bilde av mann som svømmer
 

​Svømmeopplæring for kortvokste skal følge vanlige prinsipper for vanntilvenning og svømmeopplæring (1,2), men det vil være nødvendig å tenke litt annerledes og tilpasse opplæringen. Det er ikke sikkert at de vanlige svømmeteknikkene er mulig å få til for en som er kortvokst. Det er også viktig å huske på at ikke alle har de samme utfordringene. Hvilke tilpasninger som må gjøres er blant annet avhengig av personens funksjon, kroppsproporsjoner, motivasjon og alder.

Les om vanlige prinsipper for svømmeopplæring hos Svømmedyktig.no  og Norges Svømmeforbund.

Nedenfor beskrives faktorer som kan påvirke vanntilvenning og svømmeopplæring for barn og voksne som er kortvokste. Det gis også tips til hvordan vanntilvenning og svømmeopplæring kan tilpasses. Målgruppen for informasjonen er de som holder på med vannaktiviteter og svømmeopplæring i skole- eller fritidssammenheng. Dette kan være relevant informasjon til den som er kortvokst, foreldre/ foresatte, lærere, trenere, fysioterapeuter, assistenter eller andre som er interessert i feltet.

TRS har også laget en film om svømmeopplæring for personer som er kortvokste:

Faktorer som innvirker på svømmeopplæringen for personer som er kortvokste

Betegnelsen kortvokst brukes om personer som er betydelig kortere enn det som er vanlig. Det er en samlebetegnelse for mange ulike diagnoser der forandringer i skjelettet gir store variasjoner.  Les mer om kortvoksthet med skjelettforandringer.

Skjelettforandringene kan føre til:

  • Endrede kroppsproporsjoner; korte armer og ben med tilnærmet normal overkropp, eller andre variasjoner med kort overkropp og vanlig lengde på armer og bein.
    • Kroppsproporsjonene påvirker flytestillingen, kontroll av rotasjon og fremdriften i vannet.
  • Små hender og føtter
    • Dette gir dårligere fremdrift i vannet.
  • Stive og eller overbevegelige ledd. Dette betyr at en arm som allerede er kort, heller ikke kan strekkes helt ut.
    • Dette vil påvirke utførelsen av arm- og beintakene i de ulike svømmeartene og fremdrift i vannet.
  • Forholdsvis stort og tungt hode og ofte mindre brystkasse og lungevolum.
    • Dette fører til nedsatt flyteevne, dårlig balanse i vannet og behov for å trekke pusten oftere.
  • På grunn av gjentatte ørebetennelser vil noen ha behov for ørepropper.

Vanntilvenning og svømmeopplæring for kortvokste, hva og hvordan?

Vanntilvenning er grunnleggende og av stor betydning for all vannaktivitet og svømmeopplæring. Dette gjelder spesielt for de som er kortvokste. Prinsipper for vanntilvenning og svømmeopplæring  beskrives i referansene 1-3, og innebærer arbeid med:

  • Hodet under vann
  • Rytmisk pusting og øvelser for dette
  • Øve på å flyte
  • Rotasjonsøvelser
  • Fremdriftsøvelser
  • Utvikling og valg av svømmeteknikk og art

Nedenfor finner du råd og anbefalte hensyn ved vanntilvenning og svømmeopplæring for kortvokste (4-6).

Hodet under vann

  • Hensikten er å tåle vann i ansiktet og klare å holde pusten i 10-15 sekunder. 
  • Det å være trygg i vann er spesielt viktig fordi mange kortvokste ikke når bunnen av bassenget.

  • En flytestilling der man har hodet mer under vann fører til mindre anstrengelser for nakke- og øvre del av ryggmuskulatur.

Aktiviteter: Hoppe fra kanten, under vann leker (sprute, synge, blåse, dykke mm).

Rytmisk pusting og pusteøvelser

Rytmisk pusting er en sentral ferdighet i svømmeopplæring som det er viktig å lære så tidlig som mulig. Å puste ut gjennom nese og munn under vann vil for noen kreve en del trening. For kortvokste er dette ekstra viktig å arbeide med fordi flere opplever å ha kort tid til innåndingen, spesielt under brystsvømming.  

Aktiviteter: " Koke poteter", blåse kork eller ping-pong ball, telle fingre under vann, lage vannpumpe, ulike sangleker, svømme gjennom rokkering mm.

Flyteøvelser

Flyte- og gliøvelser på mage og rygg legger grunnlaget for en god flytestilling og for svømmeopplæringen.

Hvor god flytestilling kortvokste greier å oppnå er avhengig av kroppsproporsjoner og muligheter for å endre tyngdepunktets plassering i kroppen. Noen opplever at beina synker mot bunnen, andre greier å oppnå en god flytestilling uten å kompensere med armer, ben og hodebevegelser. En god innånding og det å holde pusten vil være med på å bedre flyteevnen. 

Eksempler på øvelser:

  • Flyte i X-stilling på ryggen
  • Flyte med kroppert stilling (gjøre seg liten og rund, med haken mot brystet og armene rundt bøyde knær)
  • Gli på magen gjennom rokkering med fraspark i kanten.

For kortvokste som ikke når bassengbunnen vil det spesielt være viktig å lære seg å flyte på ryggen for å kunne bruke dette bevisst som "hvilepauser".

Rotasjon lateralt og vertikalt i vannet

Lateral rotasjon vil si rotasjon rundt sin egen lengdeakse. Kontroll av lateral rotasjon er viktig for å oppnå en stabil flytestilling og for å unngå "tippe rundt" hvis man ikke ønsker det. Vertikal rotasjon vil si å komme seg opp til stående stilling fra ryggliggende eller mageliggende og omvendt.

Det er viktig å øve aktivt på rotasjon for å få til pusteteknikk og for å komme tilbake i stående med føttene på bunn. Noen flyter godt og det vil ikke være nok å slippe setet og beina mot bunnen. De må derfor bruke magemuskler aktivt ved oppreisning fra ryggliggende. Eventuelt rotere fra ryggliggende til mageliggende før man reiser seg opp. For å få overkropp og hodet opp fra mageliggende må personen ofte skyve hardt fra med armene nedover i vannet.

Aktiviteter: Sang og danseleker, snurre rundt, slå salto i vannet mm.

Fremdriftsøvelser

For å komme raskt fremover i vannet må fremdriftsflatene være så store som mulig. Kroppen bør ha en stilling som gir minst mulig motstand i vannet. Korte armer og bein gir mindre fremdriftsflater, og dermed mindre fremdrift. Kortvokste som har kort overkropp og lengre armer og bein vil ikke merke dette i like stor grad siden det er arm- og beintak som først og fremst skaper fremdriften i vann.

Ved bruk av ulike leker og øvelser vil man kunne øve evnen til å kjenne motstand i vann og kjenne hvilke bevegelser som fremmer fremdriften. Noen vil kunne ha nytte av å bruke svømmeføtter for å øke fremdriften.

Aktiviteter: Ulike kroppsstillinger med spark fra kanten (som en pil, kroppert, som en X, mm.).

Utvikling og valg av svømmeteknikk og art

Det er nødvendig å ta hensyn til kroppsproporsjoner, funksjon og personens egne ønsker/ behov ved valg av svømmeteknikk og individuelle øvelser. Noen bruker mer tid på å finne frem til hensiktsmessige teknikker. Det kan være lurt å velge bort "normen" for ulike svømmearter og heller utvikle egen tilpasset teknikk for å få best mulig fremdrift.

For eksempel:

  • Armtak i crawl vil være vanskelig for de som har stive skulderledd og korte armer.
  • Beintak i brystsvømming kan være en utfordring for stive knær og feilstillinger. Det vil da for noen være hensiktsmessig å velge beinsparkene i crawl også ved brystsvømming. 
  • Bruk av crawlbeinspark fremfor brystbeinspark vil også være aktuelt ved brystsvømming hvis korte bein gir mindre fremdrift.

Pusteteknikk i brystsvømming kan være utfordrende for noen kortvokste. Noen har problemer med å løfte hodet tilstrekkelig eller lenge nok til at man får pustet godt inn. Måter å løse dette på er:

  • Ta 2-3 arm- og beintak før neste innpust.
  • Pusteteknikk i crawl der man skal snu hodet til siden vil by på utfordringer for de som er stive i nakke og øvre del av rygg. De kan da:
    • Øke rotasjon i hele kroppen.
    • Velge ryggsvømming med scullingbevegelser som svømmeart. Sculling betyr her armtak under vann med små bevegelser av hendene ved siden av hoftene (i ryggliggende).

Svømmeopplæring i skolen og på fritiden

I forbindelse med svømmeopplæringen i skolen er det nødvendig å tilpasse oppgaver og lengde på distanser som skal svømmes slik at barnet ikke får unødvendige problemer med å henge med i aktivitetene. Det kan være nødvendig å ha en ekstra voksen som følger opp barnet som er kortvokst, spesielt når de ikke når bunnen i bassenget.

For noen er det viktig at valg av teknikk fungerer hensiktsmessig for å kunne bevege seg, føle seg trygg og for å bruke svømming som fritids- og treningsaktivitet.  Mens andre kortvokste driver aktivt med svømming på toppnivå innen idrett for personer med funksjonsnedsettelser.

Det er viktig at det blir lagt til rette for at både barn og voksne som er kortvokste kan få tilgang til basseng. Alle bør få tilbud om opplæring som gjør dem i stand til å benytte seg av vannaktivitet og svømming som sosial aktivitet, fritids- og treningsaktivitet. 

TRS' erfaringer med svømmeopplæring for kortvokste

TRS erfarer at både barn og voksne som er kortvokste kan ha behov for tilpasning av svømmeopplæringen. TRS har over flere år tilegnet seg kunnskap om dette gjennom kurs vi har arrangert (6), individuell oppfølging av barn og voksne som er kortvokste, litteratur og erfaring med svømmeopplæring generelt.

Fordeler med vannaktivitet og svømming

For kortvokste kan det være vanskelig å finne aktiviteter som gir god stimulering uten at det blir for stor belastning. I vann gis det mulighet for å trene styrke, utholdenhet og leddutslag uten at man belaster leddene med full kroppstyngde. Når man blir fortrolig med vannet er det uendelige variasjoner både for opplevelse av velvære og for mer målrettet trening. Alle kan finne sitt eget aktivitetsnivå selv om man er deltager i en gruppe.

Aktiviteter i varmtvannsbasseng oppleves behagelig når man har smerter og stivhet i muskel/ skjelettsystemet. Flere voksne har erfart at dette er en av de beste måtene til å vedlikeholde funksjon. Derfor er det viktig at det blir gitt mulighet og lagt til rette for tilbud i varmtvannsbasseng.

Fysisk tilrettelegging, assistanse og hjelpemidler 

Det kan være aktuelt å vurdere behov for fysisk tilrettelegging og/eller hjelp i garderoben og i bassenget. Flere forteller at de har behov for å ha med seg noen i bassenget for å kunne ivareta egen trygghet og sikkerhet. For noen er dette et hinder for å benytte seg av bassengtilbudene lokalt fordi de opplevde det som vanskelig å få med følge.

For barn vil behovet for hjelp også kunne gjelde ved ulike former for lek i vann. Ved ringleker eller annen form for aktiviteter i gruppe kan det være aktuelt for barnet å stå på knærne/fanget til medhjelper eller man kan bruke en voksen til å holde ekstra godt tak i armene.

Flyteredskaper(armringer, baderinger) og andre hjelpemidler kan være fint å bruke i noen situasjoner.

Andre utfordringer

For barn og voksne som er kortvokste vil det som for folk flest være mange faktorer som påvirker om de har mulighet for å drive med svømming og vannaktiviteter.

TRS erfarer at voksne kortvokste forteller at de opplever den sosiale delen som mest utfordrende, spesielt i garderoben. Det å stadig få blikk og kommentarer fra barn kan være ubehagelig. Noen synes det var lettere når de kunne ha med seg en venn/venninne for å få oppmerksomheten bort fra alle blikkene rundt dem. Enkelte sørger for å gå i offentlige bad på tider av døgnet der sjansen for å treffe mange barn var mindre.

Bassenggrupper ledet av fysioterapeut kan være hensiktsmessig for voksne fordi det ofte er tilbud i varmtvannsbasseng, og det er færre personer i bassenget.

Referanser

  1. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Svømme og livreddningsopplæring i grunnskolen. Lastet ned fra https://svommedyktig.no
  2. Norges Svømmeforbund. Fakta tips og ideer til svømmeopplæring i skolen.
  3. Kaars N, Halvorsen T. Fra lek i vann til svømming. Om svømmeopplæring og funksjonsnedsettelser. Haugen bok. 2008. 

  4. Dummer, Gail M. Including swimmers with a disability. USA swimming, adapted swimming comitee.

  5. Dummer, Gail M. Battista R, Tuffey S et al. Performance capabilities of swimmers with a disability. Coaches Quarterly. 2000; 6 (3):17-21.

  6. Berg E, Andersen LØ. Vanntilvenning og svømmeopplæring for barn og voksne som er kortvokste. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser. 2004.

 


 

Fant du det du lette etter?
Vi kan dessverre ikke besvare tilbakemeldingen din, men den blir lest og håndtert. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer. Din tilbakemelding hjelper oss å forbedre sidene våre.