Trikorhinofalangealt syndrom (TRPS)

Trikorhinofalangealt syndrom (TRPS) er en sjelden tilstand med tre beskrevne undertyper (TRPS 1, 2 og 3). TRPS er karakterisert av typiske forandringer i ansiktet, tynn og sparsom hårvekst, typiske bein- og leddforandringer, og mild til moderat grad av kortvoksthet. Ved TRPS type 2 forekommer det i tillegg benete utvekster (exostoser) og noen ganger redusert intellektuell utvikling.

Navnet trikorhinofalangealt syndrom kommer av ordene triko (hår), rhino (nese) og falangealt (fingre), da tilstanden ofte gir endringer her. Andre typiske funn som kan forekomme er ansiktsforandringer, skjelettproblemer (tidlig artrose, benskjørhet (osteoporose), kortvoksthet og overbevegelige (hypermobile) ledd), tannproblemer, hjertefeil og negleforandringer. Ved TRPS type 2 finner man i tillegg benutvekster (eksostoser) og hos noen finner man en redusert intellektuell utvikling. Det er stor variasjon i graden av symptomer og funn (1,2).

Diagnosebetegnelser

ICD-10: Q 87.1. OMIM:190350, 190351, 150230. ORPHA: 77258 (TRPS 1 og 3), 502 (TRPS 2).

Hvor vanlig er det?

Man vet ikke sikkert hvor mange som har TRPS, men antagelig er det veldig sjeldent (0,2 til 1 person per 100.000 innbyggere) (2). Rundt 100 personer med TRPS type 1 og 3 og rundt 100 personer med TRPS type 2 er beskrevet i forskningslitteratur fram til januar 2019 (3). Trolig er det mange som er udiagnostisert på grunn av sparsomme symptomer og funn.

Arv/ genetikk

TRPS er en såkalt autosomalt dominant arvelig tilstand. Hvis en av foreldrene har tilstanden, er det 50 prosent sannsynlighet for at hvert enkelt barn arver genforandringen (mutasjonen). Tilstanden kan også skyldes en ny oppstått genforandring (1, 2). TRPS 1 og 3 skyldes en forandring (mutasjon) i TRPS1-genet på kromosom 8. TRPS 2 skyldes en forandring i tre ulike gener: TRPS 1, RAD21 og EXT1.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske kliniske funn, og kan eventuelt bekreftes med en gentest. Ofte stilles diagnosen sent på grunn av sparsomme funn.

Symptomer og kjennetegn ved TRPS

Det er tidligere beskrevet tre undergrupper av TRPS. Den siste tiden har noen forfattere sluttet å inndele i TRPS type 1 og 3, men har konkludert med at det er samme tilstand med variabelt sykdomsbilde (2). TRPS 2 (også kalt Langer-Giedions syndrom) har i tillegg til samme sykdomsbilde som ved TRPS 1 (1,2,4), mange benete utvekster (eksostoser) og kan ha redusert intellektuell utvikling (2,4). Det er stor variasjon i det kliniske bildet også innad i den samme familien for alle typer av TRPS.

Symptomer og kjennetegn ved alle typer TRPS

Skjelettet:

  • variabel grad av kortvoksthet, vanligvis mer uttalt ved TRPS 2
  • normal hodeomkrets, bortsett fra noen få unntak
  • normal relasjon mellom vekt og høyde
  • korte hender og føtter, forkortete mellomhåndsben eller mellomfotsben (metacarpale/ metatarsal) og hovne grunnledd (proximale fingerledd)
  • fingre som peker utover eller innover (Ulnar eller radial deviasjon)
  • typiske forandringer ved røntgenbilde av fingrene (Cone-shaped epifyser)
  • smerter og hevelse i fingerleddene som kan forveksles med leddgikt (reumatoid artritt)
  • tidlig utvikling av artrose i vektbærende ledd, hyppigst i hoftene, men også kne og ankel
  • degenerative forandringer i virvelsøylen
  • lav bentetthet (osteopeni) beskrevet for alle typer, hyppigere ved TRPS 2, noen få pasienter kan ha alvorlig benskjørhet (osteoporose) med fare for brudd (5)
  • endret utvikling av hofteleddene (hofteleddsdysplasi) eller andre hofteleddsforandringer som kan minne om en sykdom som heter «Calve-Legg-Perthes», mindre vanlig med dårlig utvikling ( dysplasi) i andre ledd.
  • forsinket motorisk utvikling, har ofte sammenheng med dårlig utvikling av hofteleddene (hofteleddsdysplasi) og anses derfor som sekundært
  • økt leddbevegelighet (hypermobilitet) forekommer hyppig

Ansiktet og hodet:

  • typiske neseforandringer: stor og bred nese med mindre utformede nesevinger
  • lang avstand mellom munn og nese (filtrum)
  • normale ører hos de fleste
  • tynt og lite hår, mest foran og på siden som vokser langsomt, en av tre av mannlige personer med TRPS mister håret i løpet av eller kort tid etter puberteten
  • brede og tykke øyebryn (hyppigere ved TRPS 2)
  • diverse tannproblemer er beskrevet, overtallige tenner forekommer

Neglene:

  • tynne og til dels dårlig utviklede(dystrofiske) negler, mer på tærne enn på fingrene

Indre organer:

  • hjertemisdannelser hos cirka femten prosent
  • andre organmisdannelser er beskrevet sporadisk

Symptomer og kjennetegn ved TRPS 2

  • mange benete utvekster (exostoser), blir vanligvis synlig fra første levemåned og seks år
  • mild til moderat intellektuell utviklingshemming hos to tredjedeler av personer med TRPS, forsinket språkutvikling

Oppfølging av personer med TRPS

Viktig oppfølging av personer med alle typer TRPS (2):

  • følge med på vekstutviklingen hos barn
  • undersøke intellektuell utvikling:
    • ved diagnosestilling i barnealder undersøkes intellektuell utvikling når det ikke er klart enda om det er TRPS 1 eller 2
    • ved diagnosestilling i voksen alder undersøkes intellektuell utvikling bare for personer som får diagnosen TRPS 2
  • undersøkelse av hjertet (kardiologisk diagnostikk) ved diagnosestilling for å utelukke misdannelser, lav terskel for henvisning til hjertespesialist ved tegn på hjertesykdom på et senere tidspunkt (6,7)
  • røntgen av hendene, føttene, bekken og hofter ved symptomer
  • ved tegn til benskjørhet på røntgenbilder eller brudd uten særlig grunn (atraumatiske frakturer), bør det tas videre utredning med bentetthetsmåling og en blodundersøkelse (beinmarkører)
  • regelmessig kontroll hos tannlege/tannpleier. Diagnosen står på Helsedirektoratets A-liste som gir rett til fri tannbehandling. TAKO-senteret har spesiell kompetanse på tannhelse ved sjeldne diagnoser.
  • genetisk rådgivning ved en av landets avdelinger for medisinsk genetikk

Oppfølging av personer med TRPS 2:

  • henvise til ortoped med erfaring med beinutvekster (exostoser) for videre vurdering og oppfølging
  • evaluere syn og hørsel hos personer med intellektuell utviklingshemming

Behandling av personer med TRPS

Behandling tar sikte på å forebygge komplikasjoner og behandle symptomer.

  • Hvis barnet ligger under normal vekstkurve, bør barnet henvises til barneendokrinolog for videre undersøkelse. Det er publisert flere studier med veksthormonbehandling og resultatene er varierende (8).
  • Hvis beinutvekster (exostoser) gir symptomer som smerter, trykk på nerver eller kar og innskrenket leddbevegelighet, kan det være nødvendig å operere dem bort.
  • Personer med lav bentetthet behandles med bisfosfonater. 
  • Personer med TRPS har rett til dekning av utgifter til utgifter til tupé og parykk etter Folketrygdens satser i §8. Det finnes i dag ingen medikamentell behandling mot hårtapet.
  • Personer med TRPS utvikler ofte artrose og kan ha behov for proteseoperasjoner tidligere enn man ville forvente ellers.

Å leve med TRPS

  • For å minimere plager relatert til artroseutvikling, men også andre type plager fra muskel-skjelettsystemet er det viktig med veiledning fra fysioterapeut og tilrettelagt trening.
Les mer om fysisk funksjon, aktivitet og trening for personer med sjeldne diagnoser med skjelettforandringer
  • For å kunne utføre aktiviteter og minske belastning på smertefulle ledd har barn, ungdom og voksne behov for oppfølging av ergoterapeut for tilpasning av omgivelser og hjelpemidler. Barn trenger tilrettelegging i barnehage og skole.
Les mer om tilrettelegging av dagliglivet for personer med sjeldne diagnoser med skjelettforandringer
  • De fleste med en sjelden diagnose lever gode liv. Likevel kan det å ha en sjelden diagnose eller å få et barn med en sjelden diagnose i perioder gi utfordringer. Mange utfordringer er felles på tvers av diagnoser. Du finner informasjon om dette på en egen side.
Les mer om psykologiske forhold og støttetiltak ved sjeldne diagnoser
  • Personer med TRPS kan ha nytte av ulike hjelpe og støtteordninger fra det offentlige, som for eksempel  hjelpemidler og stønader.
Les mer om rettigheter og tjenester i det offentlige

Brukerorganisasjoner

Per 2021 finnes det ikke egen norsk brukerforening for personer med TRPS. Norsk interesseforening for Kortvokste er en aktuell forening for personer med TRPS.

Norsk Interesseforening for Kortvokste (NiK)

Det internasjonale prosjektet RareConnect har en gruppe for personer med TRPS         

RareConnect Tricho-rhinophalangeal syndrome community

Andre ressurser og fagmiljøer

Fagmiljøer i Norge

Internasjonale ressurser og fagmiljøer

Referanser 

Kunnskapsgrunnlaget for nettinformasjonen TRS lager er innhentet både fra forskning og erfaringer i møte med personer med diagnosen, deres pårørende og fagpersoner. Når vi benytter forskningsbasert kunnskap som kilder angis hva slags studie det er i parentes bak referansen. Vi mener det er viktig at leseren vet om kunnskapen er hentet fra retningslinjer, systematiske oversikter eller enkeltstudier.

For denne teksten ble det gjort et systematisk søk etter litteratur i mars 2021 i databasen PubMed.  Søkestrategi: Trichorhinophalangeal OR Langer Giedion Syndrome.

Les mer om ulike type studier og kunnskapsarbeidet på TRS

Referanser brukt i denne teksten

  1. Maas SM, Shaw AC, Bikker H, Ludecke HJ, van der Tuin K, Badura-Stronka M, m.fl. Phenotype and genotype in 103 patients with tricho-rhino-phalangeal syndrome. European journal of medical genetics. 2015;58(5):279-92. (Enkeltstudie).
  2. Maas S, Shaw A, Bikker H, Hennekam RCM. Trichorhinophalangeal Syndrome. In: Adam MP, Ardinger HH, Pagon RA, Wallace SE, Bean LJH, Stephens K, m.fl., editors. 2017. GeneReviews(®). Seattle (WA): University of Washington, Seattle (Bokkapittel).
  3. Orphanet Report Series - Prevalence of rare diseases: Bibliographic data. Orphanet. 2019. (Rapport).
  4. Trippella G, Lionetti P, Naldini S, Peluso F, Monica MD, Stagi S. An early diagnosis of trichorhinophalangeal syndrome type 1: a case report and a review of literature. Italian journal of pediatrics. 2018;44(1):138. (Kasustikk og ikke-systematisk oversikt).
  5. Macchiaiolo M, Mennini M, Digilio MC, Buonuomo PS, Lepri FR, Gnazzo M, m.fl. Thricho-rhino-phalangeal syndrome and severe osteoporosis: a rare association or a feature? An effective therapeutic approach with biphosphonates. American journal of medical genetics Part A. 2014;164a(3):760-3. (Enkeltstudie/ kasustikk).
  6. Rué M, Lüdecke HJ, Sibon I, Richez C, Taine L, Foubert-Samier A, m.fl. Rheumatologic and neurological events in an elderly patient with tricho-rhino-phalangeal syndrome type I. European journal of medical genetics. 2011;54(4):e405-8. (Enkeltstudie/ kasustikk)
  7. Sen G, Barendt E, Sinha M. Cardiac arrest in a patient with trichorhinophalangeal syndrome and dilated cardiomyopathy. BMJ case reports. 2021;14(2). Cardiac arrest in a patient with trichorhinophalangeal syndrome and dilated cardiomyopathy. (Enkeltstudie/ kasustikk).
  8. Marques JS, Maia C, Almeida R, Isidoro L, Dias C. Should Patients with Trichorhinophalangeal Syndrome be Tested for Growth Hormone Deficiency? Pediatric endocrinology reviews : PER. 2015;13(1):465-7. (Enkeltstudie/ kasustikk).


 

Sist faglig oppdatert april 2021.

Fant du det du lette etter?