Ansatte fra TRS har laget en oppsummering av noen av hovedinntrykkene etter å ha vært på det første internasjonale symposiet om Ehlers-Danlos Syndrom. Konferansen var i Ghent, Belgia 8.-11. september 2012.
På symposiet var 21 land fra nesten alle verdensdeler representert, herav alle nordiske land unntatt Island. Til stede var representanter for brukerforeninger, klinikere, genetikere og mange laboratorieforskere.
Norge var representert med tre personer fra brukerforeningen, flere leger og fysioterapeuter og en ergoterapeut. Fagpersonene kom fra Haukeland Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus og Sunnaas sykehus (avdeling Askim og TRS).
Representantene fra TRS har her forsøkt å lage en oppsummering av de forelesningene som var mest interessante og viktige å formidle til brukere, pårørende og fagpersoner.
Den første temabolken gjaldt forståelsen av bindevev. Her har forskningen vist at bildet er veldig komplisert i forhold til hvilke områder i celler og gener som kan gi sykdom:
Fransiska Malfait fra genetisk avdeling ved Universitetssykehuset i Ghent presenterte en undersøkelse av 126 personer hvor de hadde mistenkt diagnosen klassisk EDS. De stavet (sekvenserte) genene for Kollagen V (COL5A1 og COL5A2), som er genene hvor man har funnet mutasjoner ved klassisk EDS.
102 personer fylte alle tre hovedkriterier for klassisk EDS: Hypermobilitet (Beighton skore 5 eller over), meget overstrekkbar hud og tydelige tynne, sigarettpapir-liknende arr. Hos 93 av disse (ca. 90%) fant man mutasjoner i ett av de to kollagen V-genene.
De 24 personene som kun hadde to hovedkriterier (ingen av dem hadde tynne sigarettpapir-liknende arr), hadde ikke forandringer i kollagen V-genene (COL5A1 og COL5A2).
Dette viser at diagnosen klassisk EDS kan settes mer sikkert hvis man følger de diagnostiske kriteriene nøye og undersøker for mutasjoner. Med alle tre hovedkriteriene til stede er det stor sannsynlighet for at man vil finne mutasjoner i genene for kollagen V (COL5A1 og COL5A2). Det er ikke funnet andre gener hvor mutasjoner kan gi klassisk EDS. Avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus har etablert rutiner for sekvensering av genene COL5A1 og COL5A2. Fastlege kan henvise personer som fyller alle tre hovedkriterier for klassisk EDS til undersøkelse.
Referanse: Symoens S, Syx D, Malfait F m. flere. Comprehensive Molecular Analysis Demonstrates Type V Collagen Mutations in over 90 % of Patients with Classic EDS and allows to refine Diagnostic Criteria. Human Mutation. 2012, 33(10), 1485 – 1493.
Det var flere forelesninger om temaet, uten nye avklaringer. Det var enighet om at man med dagens diagnosekriterier ikke kan skille diagnosene EDS -hypermobil type og hypermobilitetssyndrom (Benign Joint Hypermobility Syndrome) fra hverandre.
Peter Byers fra genetisk avdeling i Seattle, USA, sa at EDS - hypermobil type og hypermobilitetssyndrom ikke er en gruppe tilstander. Alt tyder på at dette er en samling av flere ulike tilstander. Det faktum at man ikke har funnet hvilke proteiner og gener det er feil i (i motsetning til de andre undergruppene av EDS), styrker denne oppfattelsen.
Det var enighet om at det er behov for revisjon av kriteriesettene for både EDS (Villefranche-klassifikasjonen) og hypermobilitetssyndrom (Brightonkriteriene). Man klarte ikke å enes om hvordan denne prosessen skal gjøres eller hvem som skal ta ansvaret for dette foreløpig. Flere miljøer i Danmark, England og USA har begynt på dette arbeidet, og TRS har bidratt via det nordiske samarbeidet.
Raoul Engelbert fra Universitetet i Amsterdam presenterte en oppsummering av dagens dokumenterte kunnskap om barn med hypermobilitet og muskel- og skjelettplager.
Konklusjon: Det er lite tilgjengelig kunnskap om fysisk funksjon og aktivitetsnivå. Kunnskap om deltakelse, personlige og miljømessige påvirkninger finnes knapt. Det er åpenbare mangler ved metodikken i behandlingsstudiene.
Birgit Juul-Kristensen fra Universitetet i Odense presenterte en oppsummering av dagens dokumenterte kunnskap om voksne med hypermobilitet og muskel- og skjelettplager.
Konklusjon: Det er lite tilgjengelig kunnskap om fysisk funksjon og aktivitetsnivå. Det finnes noen studier om forekomst av smerte, tretthet og livskvalitet hos voksne. Det er noen få studier om trening, men hovedsakelig for enkeltledd. Det er åpenbare mangler ved metodikken i behandlingsstudiene.
Begge disse innleggene er planlagt publisert som artikler.
Laura Nicholson fra Universitetet i Sydney, Australia, presenterte en spennende studie om trening av barn med hypermobilitet og knesmerter. Det har vært en stor diskusjon i fysioterapimiljøet i Australia om det er nyttig eller skadelig å trene med leddet i hele bevegelsesbanen, også i den overbevegelige delen.
Hensikten med studien var todelt: Del A. Vurdere om et veiledet styrketreningsprogram for knestyrke og knekontroll var mer effektivt enn ingen behandling for å redusere knesmerter og bedre funksjon og livskvalitet hos barn med hypermobilitet. Del B. Sammenligne effekten av trening i den hypermobile del av leddets bevegelsesbane i forhold til trening i den normale ytterstillingen.
Metode: 29 barn i alderen 7 – 16 år, ble delt i to grupper. Etter en 8 ukers periode uten trening (baseline) hadde begge grupper 8 uker med øvelser 5 av 7 dager hjemme. Alle hadde veiledning med fysioterapeut 6 ganger i løpet av treningsperioden. Den ene gruppen trente kun med øvelser i hele leddets bevegelsesbane, den andre gruppen trente med øvelser kun til leddets normale ytterstilling.
Resultat: Barn i begge grupper rapporterte bedre resultater på alle målene i treningsperioden. Foreldrene rapporterte bedre funksjon i barnas selvfølelse, mental helse og deltakelse i gruppen som trente i hypermobilt område.
Konklusjon: Barn med hypermobilitet har det bedre når de trener enn når de ikke trener. Forfatterene mener at myten om at det er skadelig å trene leddet i hele bevegelsesbanen kan avkreftes.
Informasjon om klinisk variasjon ved vaskulær EDS Melanie Pepin fra genetisk avdeling (Peter Byers avdeling), i Seattle, USA, presenterte en studie av 1216 personer med påvist proteinfeil i kollagen 3 og/eller mutasjon i genet COL3A1. De fant at mennesker med ”null mutasjoner”, altså mennesker som kun lager korrekt kollagen 3, men halvt så mye som vanlig – har en ”snillere” form enn de som lager unormalt kollagen 3 fra det ene kromosomet. Noen personer med ”null mutasjoner” har ingen funn og symptomer ved undersøkelsestidspunktet. Det er påvist større bredde av kliniske funn og også større variasjon i tidspunkt for første hendelse og økt livslengde hos personer med vaskulær EDS enn tidligere beskrevet. I studien var median (personen i midten) levealder 52 år. Gjennomsnittlig levealder hos menn var kortere enn hos kvinner.
Referanse: Leistritz DF, Pepin MG, Schwarze U, Byers PH. COL3A1 haploinsufficiency results in a variety of Ehlers-Danlos syndrome type IV with delayed onset of complications and longer life expectancy. Genet Med 2011:13(8):717–722.
Mitzi Murray fra genetisk avdeling i Seattle, USA, presenterte en intervjustudie blant kvinner med vaskulær EDS (40 kvinner med i alt 113 svangerskap). Studien viser at risikoen for komplikasjoner ikke er så stor som tidligere antatt.
Dødeligheten ved svangerskap og første år etter fødsel hos kvinnene med vaskulær EDS var på 5 – 10 %. Man kunne ikke si at dødeligheten hadde en direkte sammenheng med svangerskapet. De spurte seg om påvirkning av vaskulær EDS var årsak til dødsfallene, og ikke graviditetskomplikasjoner.
Andre komplikasjoner, som risiko for rifter, ruptur av fosterhinner og blødningsfare ved keisersnitt var høyere enn i normalbefolkningen. Risikoen for for tidlig fødsel var også høyere. Hun understreket viktigheten av tett medisinsk oppfølging under hele svangerskapet.
Flere studier om medikamentell behandling ved Vaskulær EDS ble presentert. Flere studier av medikamentet Celiprolol (et blodtrykkssenkende medikament) ble presentert. Studiene er små og til dels ikke avsluttet. I en av studiene som er publisert er det svakheter i design, fordi andel med påvist mutasjon i COL3A1 er forskjellig i gruppen som fikk behandling og gruppen som ikke fikk det. Det er derfor tidlig å trekke konklusjoner. Boutouyrie fra Paris Universitet, fortalte at Celiprolol brukes i Frankrike og ser ut til å reduserere forekomsten av dødelige og ikke-dødelige arterierupturer. Det har ikke vært rapportert særlige bivirkninger.
I museforsøk er det også tidlige gjort studier av om andre type medikamenter kan ha effekt for personer med vaskulær EDS.
James Black fra Johns Hopkins University i USA fortalte om gjeldende kunnskap om kirurgisk behandling ved vaskulær EDS. Holdningen til forebyggende karoperasjoner hos personer med vaskulær EDS er mindre restriktiv nå enn det har vært tidligere. Han anbefalte at:
Referanse: Brook BS, Arnaoutakis G, McDonnel NB, Black JH. 2010. Contemporary management of vascular complications associated with Ehlers-Danlos syndrome. Presented at the Plenary Session of the Society for Vascular Surgery Annual Meeting, Denver, Colo, June 12, 2009.Journal of Vascular Surgery, Volume 51, Issue 1, January 2010, Pages 138-139
