Kroppsøving i skolen

Kroppsøving er et allmenndannende fag som har til hensikt å gi elevene kompetanse til å ta vare på egen helse gjennom en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede.

 

​ Kroppsøving er en sosial og faglig læringsarena der elevene skal lære å bruke kroppen gjennom sentrale områder som lek, idrett, dans, svømming og friluftsliv, ved å oppleve mestring, fair play og inspirasjon i aktivitet sammen med andre (1-3).

Tilpasset opplæring eller spesialundervisning

I følge opplæringsloven skal elevene ha en likeverdig opplæring og et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Opplæringen må ha stort rom for tilpasning og ta hensyn til at alle elever er ulike. En likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i elevens evner, forutsetninger, interesser og behov. For å kunne skape en likeverdig og inkluderende opplæring for alle i kroppsøvingsfaget, må man tenke alternativer rundt fagets oppbygging og handlingsrom (4-6).

Som et gjennomgående prinsipp ligger tilpasset opplæring til grunn for opplæringen og er nedfelt i opplæringsloven § 1-3. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men skal være et virkemiddel for å gi økt læringsutbytte. Det skal tas hensyn til elevens evner og forutsetninger og fellesskapet eleven er del av og (7).  Innenfor disse rammene plikter lærerne å legge til rette undervisningen i alle fag slik at den tar hensyn til vanskelighetsgrad, tempo, mengde og progresjon (8).

TRS erfarer at barn med våre diagnosegrupper ofte kan ha behov for  tilrettelegging av opplæringen i faget kroppsøving, som følge av fysiske funksjonsnedsettelser og de utfordringer det kan medføre. Det er viktig å være klar over at elever har rett på spesialundervisning i faget kroppsøving, på lik linje med andre fag – når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.  

Er du i tvil om eleven trenger spesialundervisning? Trenger du informasjon om hvilke vurderinger som må gjøres i den forbindelse? Da kan denne filmen som er laget av Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser være nyttig. Filmen gir et innblikk i hva tilpasset opplæring er, og hvordan man går frem for å vurdere elevens behov for spesialundervisning. Det gis informasjon om sakkyndighetsarbeidet som skal ligge til grunn for spesialundervisning, og hva som bør vektlegges i utarbeidelsen av individuell opplæringsplan (IOP). 

For å skape et godt læringsmiljø kreves variasjon mellom ulike typer

  • Mål
  • Arbeidsoppgaver
  • Arbeidsmåter
  • Lærestoff
  • Læremidler
  • Organisering

For å få til dette må skolen kontinuerlig vurdere, variere og endre egen praksis. Undervisningen må gi alle elever utfordringer de kan strekke seg etter. Når tilpasset opplæring i ordinær undervisning ikke gir et tilfredsstillende læringsutbytte i henhold til kompetansemålene i et fag, har eleven rett til spesialundervisning (7).

Behov for tilpasning

På TRS erfarer vi at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan bli mer slitne og oppleve mer verking og smerter sammenlignet med medelever. Det kan derfor være nødvendig med hvilepauser eller aktivitet med lav intensitet og større grad av variasjon av innholdet i undervisningen. I likhet med sine jevnaldrende, skal elever med funksjonsnedsettelser tilbys en tilpasset og inkluderende opplæring i kroppsøving.

For at elever med funksjonsnedsettelser skal kunne oppleve mestring og delta i faget, kreves det en økt bevissthet og mer omfattende vurdering av tilpasninger enn for barn og unge flest. Forskningsbasert kunnskap har vist at følgende er sentralt for å skape et inkluderende kroppsøvingsfag (6):

  • Opplæringen bygger på utvidet forståelse av bevegelse
  • Økt fokus på ulike undervisningsmetoder
  • Økt grad av elevmedvirkning
  • Bevissthet på barnas bevegelseskompetanse
  • Anerkjenne ulikheter
  • Åpenhet og informasjon om diagnosen
  • Forutsigbarhet gjennom langsiktig planlegging og informasjon
  • God dialog mellom lærer og elev
  • Anerkjenne foreldres kompetanse og legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem

Kompetanseområder

For barn i 1. til 7. klasse gjelder følgende kompetanseområder (1):

Bevegelse i ulike rørslemiljø 1.-4. trinnIdrettsaktivitet 5.-7. trinn

For ungdom fra 8.-10. klasse og 1.-3. klasse videregående opplæring gjelder følgende kompetanseområder (1):

Idrettsaktivitet 8.- 10. trinn Idrettsaktivitet, friluftsliv, trening og livsstil vg 1Idrettsaktivitet, friluftsliv, trening og livsstil vg 2

Idrettsaktivitet, friluftsliv, trening og livsstil vg 3

Vurdering

Individuell vurdering av elevens kompetanse skal ta utgangspunkt i kompetansemålene for de ulike trinnene samt elevens innsats og tilegnet kompetanse i faget (9).

Med kompetanse i faget kroppsøving forstås evnen til å møte en kompleks utfordring, eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (Jmf. Kunnskapsløftet 2012). For å kunne vise ferdigheter i kroppsøvingsfaget må eleven gis mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende vanskelighetsgrad for å utvikle kompetanse i faget. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at lærerne gir elevene relevante utfordringer for å utvikle kompetanse i faget. Elevens samlede kompetanse i faget gir grunnlag for vurdering (10).

 Eleven vurderes ut i fra følgende kriterier:

  • Samhandler konstruktivt med andre i aktivitetene og bidrar til å gjøre andre gode
  • Øver selvstendig og utfordrer egen fysisk kapasitet
  • Lærer seg nye aktiviteter og forbedrer egne ferdigheter
  • Innsats (Se vurdering i kroppsøving, innsats)

Bruk av tester i vurderingen

Det kommer ikke fram av læreplanmålene at man skal bruke tester i kroppsøving. I lovverket understrekes det at det er «forskriftsstridig å leggje til grunn eit normrelatert vurderingsprinsipp, for eksempel å bruke resultata på testar som grunnlag for å samanlikne elevar. Eleven sin kompetanse skal bli vurdert ut i frå kompetansemåla og innsats som ein del av grunnlaget for vurderinga.» (11, s.29).

Vurdering i kroppsøving skal ikke gjøres på grunnlag av hvor fort eller langt man løper eller hvor høyt man hopper. Bruk av testing i kroppsøving kan brukes som et måleredskap underveis i en prosess for heving av egen kompetanse på et eller flere fysiske målområder i kroppsøving (11).

Elevens forutsetninger

Forskrift til opplæringsloven §3.3 omtaler i hvilken grad elevens forutsetninger og innsats skal tas i betraktning ved vurdering:

«Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering» (12).

Dette presisereres ytterligere i rundskrivet «Endringer i faget kroppsøving Udir–8–2012» :

«At elevens forutsetninger ikke er forskriftsfestet som en del av vurderingsgrunnlaget, gir ikke elever med funksjonshemminger dårligere muligheter til å få en god karakter i faget. At innsats vektlegges som en del av vurderingsgrunnlaget vil også være viktig» (10).

I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen.

Mer om kroppsøving

I denne presentasjonen forteller idrettspedagog Wenche Frosthammer Wilhelmsen fra TRS om kroppsøvingsfaget - et fag for alle.

Referanser

  1. Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kroppsøving. 2015.
  2. WHO. Recommendations on physical activity for health World Health Organisation2010. Available from: http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/44399/1/9789241599979_eng.pdf.
  3. Kriemler S. MU, Martin E., van Sluijs EM, Andresen LB, Martin BW. Effect of school based interventions on physical activity and fitness in children and adolescents: a review og reviews and systematic update. 2011:923-30.
  4. Utdanningsdirektoratet. Likeverdsprinsippet. 25.08. 2015.
  5. Barneombudet AL. Uten mål og mening. 2017:85.
  6. Svendby EB. Jeg kan og jeg vil, men passer visst ikke inn. En narrativ studie om barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning). Doktorgradsavhandling Norges idrettshøgskole 2013. p. 249.
  7. Utdanningsdirektoratet. Tilpasset opplæring. 25.08.2015.
  8. Eriksen TB. Funksjonshemmede, kroppsøving og tilpasset opplæring i skolen. Spesialpedagogikk. 2012:13
  9. Kunnskapsdepartementet. Opplæringsloven. 2017.
  10. Utdanningdirektoratet. Endringer i faget kroppsøving  2012, sist endret 08-2015.
  11. Utdanningdirektoratet U. Kroppsøving - Veiledning til læreplanen. 2015:33.
  12. Forskrift til opplæringsloven, sist endret 2009.

Sist faglig oppdatert mars 2019.

Fant du det du lette etter?
Vi kan dessverre ikke besvare tilbakemeldingen din, men den blir lest og håndtert. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer. Din tilbakemelding hjelper oss å forbedre sidene våre.