Kroppsøving i skolen

 

​Kroppsøving er et allmenndannende fag som har til hensikt å gi elevene kompetanse til å ta vare på egen helse gjennom en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Kroppsøving er en sosial og faglig læringsarena der elevene skal lære å bruke kroppen gjennom sentrale områder som lek, idrett, dans, svømming og friluftsliv, ved å oppleve mestring, fair play og inspirasjon i aktivitet sammen med andre(1-3).

I følge opplæringsloven skal elevene ha en likeverdig opplæring og et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Opplæringen må ha stort rom for tilpasning og ta hensyn til at alle elever er ulike. En likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i elevens evner, forutsetninger, interesser og behov. For å kunne skape en likeverdig og inkluderende opplæring for alle i kroppsøvingsfaget, må man tenke alternativer rundt fagets oppbygging og handlingsrom(4-6).

Som et gjennomgående prinsipp ligger tilpasset opplæring til grunn for opplæringen og er nedfelt i opplæringsloven § 1-3. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men skal være et virkemiddel for å gi økt læringsutbytte. Det skal tas hensyn til elevens evner og forutsetninger og fellesskapet eleven er del av og (7).  Innenfor disse rammene plikter lærerne å legge til rette undervisningen i alle fag slik at den tar hensyn til vanskelighetsgrad, tempo, mengde og progresjon (8).

For å skape et godt læringsmiljø kreves variasjon mellom ulike typer

  • Mål
  • Arbeidsoppgaver
  • Arbeidsmåter
  • Lærestoff
  • Læremidler
  • Organisering

For å få til dette må skolen kontinuerlig vurdere, variere og endre egen praksis. Undervisningen må gi alle elever utfordringer de kan strekke seg etter. Når tilpasset opplæring i ordinær undervisning ikke gir et tilfredsstillende læringsutbytte i henhold til kompetansemålene i et fag, har eleven rett til spesialundervisning(7).

Behov for tilpasning

På TRS erfarer vi at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan bli mer slitne og oppleve mer verking og smerter sammenlignet med medelever. Det kan derfor være nødvendig med hvilepauser eller aktivitet med lav intensitet og større grad av variasjon av innholdet i undervisningen. I likhet med sine jevnaldrende, skal elever med funksjonsnedsettelser tilbys en tilpasset og inkluderende opplæring i kroppsøving.

For at elever med funksjonsnedsettelser skal kunne oppleve mestring og delta i faget, kreves det en økt bevissthet og mer omfattende vurdering av tilpasninger enn for barn og unge flest. Forskningsbasert kunnskap har vist at følgende er sentralt for å skape et inkluderende kroppsøvingsfag:

  • Opplæringen bygger på utvidet forståelse av bevegelse
  • Økt fokus på ulike undervisningsmetoder
  • Økt grad av elevmedvirkning
  • Bevissthet på barnas bevegelseskompetanse
  • Anerkjenne ulikheter
  • Åpenhet og informasjon om diagnosen
  • Forutsigbarhet gjennom langsiktig planlegging og informasjon
  • God dialog mellom lærer og elev
  • Anerkjenne foreldres kompetanse og legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og hjem(6)

Kompetanseområder

For barn i 1. til 7. klasse gjelder følgende kompetanseområder (1):

Bevegelse i ulike rørslemiljø 1.-4. trinnIdrettsaktivitet 5.-7. trinn

For ungdom fra 8.-10. klasse og 1.-3. klasse videregående opplæring gjelder følgende kompetanseområder (1):

Idrettsaktivitet 8.- 10. trinn Idrettsaktivitet, friluftsliv, trening og livsstil vg 1Idrettsaktivitet, friluftsliv, trening og livsstil vg 2

Idrettsaktivitet, friluftsliv, trening og livsstil vg 3

Vurdering

Individuell vurdering av elevens kompetanse skal ta utgangspunkt i kompetansemålene for de ulike trinnene samt elevens innsats og tilegnet kompetanse i faget (9).

Med kompetanse i faget kroppsøving forstås evnen til å møte en kompleks utfordring, eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (Jmf. Kunnskapsløftet 2012). For å kunne vise ferdigheter i kroppsøvingsfaget må eleven gis mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende vanskelighetsgrad for å utvikle kompetanse i faget. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at lærerne gir elevene relevante utfordringer for å utvikle kompetanse i faget. Elevens samlede kompetanse i faget gir grunnlag for vurdering (10).

 Eleven vurderes ut i fra følgende kriterier:

  • Samhandler konstruktivt med andre i aktivitetene og bidrar til å gjøre andre gode
  • Øver selvstendig og utfordrer egen fysisk kapasitet
  • Lærer seg nye aktiviteter og forbedrer egne ferdigheter
  • Innsats (Se vurdering i kroppsøving, innsats )


Det kommer ikke fram av læreplanmålene at man skal bruke tester i kroppsøving. I lovverket understrekes det at det er «forskiriftsstridig å leggje til grunn eit normrelatert vurderingsprinsipp, for eksempel å bruke resultata på testar som grunnlag for å samanlikne elevar. Eleven sin kompetanse skal bli vurdert ut i frå kompetansemåla og innsats som ein del av grunnlaget for vurderinga.»

(Kroppsøving, veiledning til læreplanen, 17.08. 2015, s. 29, Udir ).

Vurdering i kroppsøving skal ikke gjøres på grunnlag av hvor fort eller langt man løper eller hvor høyt man hopper. Bruk av testing i kroppsøving kan brukes som et måleredskap underveis i en prosess for heving av egen kompetanse på et eller flere fysiske målområder i kroppsøving. (11)

TRS har laget en film som viser hvordan barn med OI med enkle grep kan inkluderes i kroppsøvingstimer:



Referanser

  1. Utdanningsdirektoratet. Læreplan i kroppsøving. 2015.
  2. WHO. Recommendations on physical activity for health World Health Organisation2010. Available from: http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/44399/1/9789241599979_eng.pdf.
  3. Kriemler S. MU, Martin E., van Sluijs EM, Andresen LB, Martin BW. Effect of school based interventions on physical activity and fitness in children and adolescents: a review og reviews and systematic update. 2011:923-30.
  4. Utdanningsdirektoratet. Likeverdsprinsippet. 25.08. 2015.
  5. Barneombudet AL. Uten mål og mening. 2017:85.
  6. Svendby EB. Jeg kan og jeg vil, men passer visst ikke inn. En narrativ studie om barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning). Doktorgradsavhandling Norges idrettshøgskole 2013. p. 249.
  7. Utdanningsdirektoratet. Tilpasset opplæring. 25.08.2015.
  8. Eriksen TB. Funksjonshemmede, kroppsøving og tilpasset opplæring i skolen. Spesialpedagogikk. 2012:13
  9. Kunnskapsdepartementet. Opplæringsloven. 2017.
  10. Utdanningdirektoratet U. Informasjon om endringer i kroppsøvingsfaget. 2012.
  11. Utdanningdirektoratet U. Kroppsøving - Veiledning til læreplanen. 2015:33.

 

Sist faglig oppdatert januar 2018.

 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.