Grunnskole

Overgang fra barnehage til grunnskole

For barn som har behov for tilrettelegging og oppfølging er det lurt å starte samarbeid mellom barnehage og skole tidlig.

Les gode råd i en veileder fra Kunnskapsdepartementet i 2008, s. 21.

NAV hjelpemiddelsentral har laget et kurs for fagpersoner i skolen. Kurset handler om tilrettelegging for barn og unge med forskjellige typer funksjonsnedsettelse i overgangene som skjer fra barnehage og ut  grunnskolen.

Her finner du NAV kurset om overganger for barn og unge med behov for tilrettelegging

Rett og plikt til grunnskole

Alle barn har rett og plikt til grunnskole.

Les mer i Utdanningsdirektoratets informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen.

Rett til et godt skolemiljø

Alle barn har rett til et godt skolemiljø. Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

Les mer om arbeid med godt skolemiljø hos utdanningsdirektoratet

Les mer i heftet: "Skolestart - Rettigheter i grunnskolen for funksjonshemmede barn og deres foreldre", fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Rett til helsehjelp i skolen

Barn med sjeldne diagnoser kan som andre barn med funksjonsnedsettelser ha behov for helsehjelp mens de er på skolen. For eksempel til ernæring, medisiner, forflytning med mer. Barns rett til helsehjelp i skolen er regulert i mange ulike lover.

Les mer om rett til helsehjelp i skolen

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Alle elever har krav på tilpasset opplæring. I følge Utdanningsdirektoratet betyr dette å tilrettelegge oppleringen med varierte vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter slik at alle får best mulig utbytte av opplæringen.

Les mer om tilpasset opplæring hos Utdanningsdirektoratet

Enkelte elever med sjeldne diagnoser vil ha behov for ytterligere tilpasninger av opplæringen, og vil ha rett på spesialundervisning.

• Er du i tvil om eleven trenger spesialundervisning?
• Trenger du informasjon om hvilke vurderinger som må gjøres i den forbindelse?

Film om spesialundervining, fra Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Da kan denne filmen som er laget av Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser være nyttig. Filmen gir et innblikk i hva tilpasset opplæring er, og hvordan man går frem for å vurdere elevens behov for spesialundervisning. Det gis informasjon om sakkyndighetsarbeidet som skal ligge til grunn for spesialundervisning, og hva som bør vektlegges i utarbeidelsen av individuell opplæringsplan (IOP). 

Se filmen "Sjelden diagnose og overgangen til skole - spesialpedagogiske rettigheter og muligheter"

Spesialundervisning, erfaringer fra TRS

Av TRS sine diagnosegrupper er det erfaringsmessig hovedsakelig barn og unge med ryggmargsbrokk som har behov for spesialundervisning i de teoretiske fagene. Det er likevel viktig at dette også vurderes for andre barn, fordi elever kan ha læringsmessige utfordringer utover det diagnosespesifikke.

I tillegg erfarer TRS at barn med våre diagnosegrupper ofte kan ha behov for ytterligere tilrettelegging av opplæringen i faget kroppsøving, som følge av fysiske funksjonsnedsettelser og de utfordringer det kan medføre. Det er viktig å være klar over at elever har rett på spesialundervisning i faget kroppsøving, på lik linje med andre fag – når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. 

Tilrettelegging av skolebygninger og skolemiljø

Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for at skolebygninger og miljøet for øvrig er tilpasset funksjonshemmede. Lærestedet skal være tilgjengelig. Her må skolen besørge god atkomst ved å montere for eksempel dørterskler, døråpnere, handikaptoalett/spesialtoalett og lignende.

I denne sammenheng er det naturlig å henvise til plan- og bygningsloven, der skolebygg regnes som publikumsbygg med tilhørende bygningsmessige krav.  Les mer om regelverket hos NAV

Nedenfor finner du mer informasjon om universell utforming og tilgjengelighet i skolebygg og uteområder. Du finner også informasjon om regelverk for tilrettelegging av stol og pult og datautstyr.

Universell utforming og tilgjengelighet i skolebygg og uteområder

• Utdanningsdirektoratet har informasjon om universell utforming og tilgjengelighet i skolebygg

Utdanningsdirektoratet 2021. Universell utforming av barnehage- og skolebygg

• Barne Ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet en plan for arbeidet med bedre tilgjengelighet i norske grunnskoler.

Veikart - Universelt utformet nærskole 2030

Tips og eksempler på tilrettelegging av skolebygg og uteplasser

Kommunenes Sentralforbund (KS) ga i 2020 ut heftet Design for mangfold. Universell utforming i skoler og barnehagerStatlig spesialpedagogisk tjeneste (Statsped) har informasjon om universell utforming og tilrettelegging ved syns og hørselshemming

Standard Norge. 2011. Eksempelsamling til Norsk standard. Universell utforming av uteområderDeltasenteret 2004. Lekeplassen for alle. Idehefte om tilrettelegging av uteområderDeltasenteret 2001. En grunnskole for alle, også for elever med funksjonshemming. Ide og veiledningshefte om fysisk utforming av skoler

Tilrettelegging av pult og stol

I henhold til opplæringsloven har skolen plikt til tilrettelegge det fysiske miljøet til elevene, ( Opplæringslova § 9A ):

 «Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreias slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.»

I avgjørelsen av om ansvaret faller inn under skolen eller folketrygdloven (NAV), er det viktig å foreta en vurdering mellom ulike nivå av tilrettelegging eller tilpasninger. Tre nivåer av tilrettelegging kan synliggjøres slik:

1. Ordinært utstyr – skolens ansvar (eksempelvis vanlige bord og stoler).

2. Standard utstyr med tilpasningsmuligheter – skolens ansvar (eksempelvis enkle kontorstoler med armlener og reguleringsmuligheter for sete og rygg, høyderegulerbart bord og lignende).

3. Spesialutstyr/ ergonomiske tilpasninger av noe mer omfattende karakter og som det er urimelig at skolen har ansvar for er folketrygdens ansvar (eksempelvis der utstyret er tilpasset i en slik grad at det ikke kan brukes av andre elever eller at tilpasningene må anses overflødige ut fra øvrige elevers behov).» Dette kan være fotbrett, vinkeljustering av sete, brems for å unngå fall i forflytninger, individuelt regulerbare armlen, spesialtilpasning av rygg og nakkestøtte, behov for elektrisk hev senk av setehøyde mm.

Les mer om regelverket for pult og stol i skolen hos NAV

PC til skolebruk

Tilskudd fra NAV til kjøp av PC eller nettbrett for skoleelever 

Hvis barnet har spesifikke lese og skrivevansker kan NAV gi tilskudd til vanlig PC / laptop til skolarbeid.

«Dersom barnet har spesifikke lese- og skrivevansker og har et dokumentert behov for PC eller nettbrett til skolearbeid i grunnskolen, kan du få et tilskudd på 3 200 kroner til kjøp av PC eller nettbrett. Dokumentasjonen må være signert av PP-tjenesten, logoped eller lignende. Kontaktpersonen ved skolen må bekrefte at PC eller nettbrett skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. I begrunnelsen for søknaden skal det gis en generell beskrivelse av undervisningen, og hvorfor det er nødvendig med datahjelpemidler. Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig.»

Tilskudd til datautstyr kan gis til elever i grunnskolen med spesifikke lese- og skrivevansker, som dysleksi. PP-tjenesten, logoped eller lignende må dokumentere at det er et særskilt behov for PC. Begrepene «Spesifikke lese- og skrivevansker» og «dysleksi» blir brukt om hverandre. Det er ikke et krav til at en dysleksidiagnose er eksplisitt uttalt, så lenge det er dokumentert at det foreligger spesifikke lese- og skrivevansker. Ved spesifikke lese- og skrivevansker er det lese- og skrivevansken i seg selv som er hovedproblemet, i motsetning til generelle lese- og skrivevansker der vanskene har sitt opphav i noe annet. Det kan være konsentrasjon, atferdsvansker, forsinket språkutvikling, motorikk, redusert kognisjon/evne eller andre sykdommer.

Elever som har behov for datautstyr av andre grunner enn spesifikke lese- og skrivevansker, skal fortsatt få dekket dette av skolemyndighetene.

Les mer om tilskudd til PC til skolebruk, hos NAV

Les mer om regelverket for tilskudd til PC til skolebruk hos NAV

Behov for tilpasning av datautstyr; datahjelpemidler fra NAV

Hvis barnet har behov for spesialutstyr som for eksempel spesialtastatur eller mus for å kunne betjene datamaskinen, kan dette søkes utprøvd og lånt via NAV hjelpemiddelsentral. Lokal ergoterapeut eller fysioterapeut kan bistå med vurdering og søknad.

Les mer om datahjelpemidler

Skolens ansvar for PC til skoleelever

I en tolkningsuttalelse fra 2014 fastslår Utdanningsdirektoratet at PC er ikke et læremiddel, men et verktøy. "Elevene har ikke en individuell rett til PC. Kommunen/ Fylkeskommunen plikter å sørge for at det finnes PC-er tilgjengelig for elevene på skolen, slik at elevene kan å oppnå kompetansemålene i læreplanen knyttet til digitale ferdigheter.

Elever med vedtak om spesialundervisning kan ha rett til PC. Det avgjørende er om PC er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen og for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Det er imidlertid viktig å understreke at en elev kan ha rett til PC/særskilt tilpasset datautstyr etter opplæringsloven § 9a-2 tredje ledd selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Det avgjørende her er også om eleven trenger datautstyr, ordinære eller særskilt tilpasset, for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen."

Les mer om skolens ansvar for PC til elever, hos Utdanningsdirektoratet

Tilgjengelighet til aktiviteter i skolen

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, i følge opplæringsloven § 2-1 og § 2-15. Funksjonshemmede elever skal kunne  delta i skolaktiviteter på lik linje med funksjonsfriske. Noen eksempler på dette er:

Skoleskyss

Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skoleskyss, har rett til det uavhengig av avstand mellom hjemmet og opplæringsstedet. Dette gjelder også for skolefritidsordningen (opplæringsloven § 7-3).

Utgifter til skoleturer med mer

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, i følge opplæringsloven § 2-1 og § 2-15. Utdanningsdirektoratet sier på sine sider:"Det kan ikke kreves at elever eller foreldre skal dekke utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, eksempelvis utgifter til undervisningsmateriell, ekskursjoner eller leirskoleopphold som er en del av undervisningen".

Les mer om gratisprinsippet i skolen på Utdanningsdirektoratets nettsider

Et eksempel er hvis barnet må kjøres til skoletur fordi de ikke kan gå like langt som andre – eller må ha med seg spesialutstyr som må kjøres.

Les en høringsuttalelse om dette på Utdanningsdirektoratets sider

Leirskole og eventuelt behov for assistent

Hvis skolen eller kommunen bestemmer at det skal gis leirskoleopphold, skal funksjonshemmede elever kunne delta på lik linje med funksjonsfriske. Kommunen/skolen må dekke kostnadene som er nødvendig for at de skal kunne delta, for eksempel til assistent.

Begrepet funksjonshemmet er ikke begrenset til fysisk skade eller sykdommer, og prinsippet må være at alle elever skal gis mulighet til å delta på leirskoleoppholdet.

Les mer på Utdanningsdirektoratets sider

Ungdomsskole og Videregående skole

Informasjon til elever med funksjonsnedsettelser om rettigheter og muligheter

​​​"Skolen er for alle"​

SAFO - et samarbeidsforum for funskjonshemmedes organsiasjoner har laget nettressursen "Skolen er for alle". Siden henvender seg til deg som er elev på ungdomsskolen eller videregående skole og har en funksjonsnedsettelse. Der kan du lære mer om rettighetene dine på skolen. Her finner du også historier fra andre unge som har vært i lignende situasjon som deg.

Her finner du nettsiden "Skolen er for alle", fra SAFO

"Dine rettigheter som elev"

Organisasjonen Unge funksjonshemmede har laget et e-læringsverktøy​ ​rettet mot elever ved ungdomsskole og videregående. Hva har du egentlig rett på? Hva gjør du hvis du ikke får det du har rett på?

​Her finner du e-læringsverktøyet "Dine rettigheter som elev"

​"Kronisk i​nkludering"

Organisasjonen Unge funksjonshemmede har også laget et e-læringsverktøy​ ​rettet mot ærere og ansatte i skolen og skal hjelpe dem å bli mer bevisste for å jobbe med inkludering og funksjonsevne, og å jobbe mot mobbing og hatprat.

​Her finner du e-læringsverktøyet "Kronisk inkludering"​