Grunnskole og videregående skole

Barns skolehverdag er regulert av flere ulike lover som opplæringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan- og bygningsloven og folketrygdloven. Under beskrives generelle rettigheter for alle barn og noen rettigheter for barn med funksjonsnedsettelser knyttet til helsehjelp, tilrettelegging og tilgjengelighet til aktiviteter, i grunnskole og videregående skole.

 

Overgang fra barnehage til grunnskole

For barn som har behov for tilrettelegging og oppfølging er det lurt å starte samarbeid mellom barnehage og skole tidlig.

Les gode råd i en veileder fra Kunnskapsdepartementet i 2008, s. 21.

Grunnskole

Generelle rettigheter for alle

Alle barn har rett og plikt til grunnskole og rett til et godt skolemiljø.

Les mer i Utdanningsdirektoratets informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen. Les mer om barns rettigheter i skolen, et undervisningsopplegg om barnekonvensjonen

Rett til helsehjelp i skolen

Barn med sjeldne diagnoser kan som andre barn med funksjonsnedsettelser ha behov for helsehjelp mens de er på skolen. For eksempel til ernæring, medisiner, forflytning med mer. Barns rett til helsehjelp i skolen er regulert i mange ulike lover.

Les mer om rett til helsehjelp i skolen

Tilrettelegging av skolebygninger og skolemiljø

Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for at skolebygninger og miljøet for øvrig er tilpasset funksjonshemmede. Lærestedet skal være tilgjengelig. Her må skolen besørge god atkomst ved å montere for eksempel dørterskler, døråpnere, handikaptoalett/spesialtoalett og lignende. I denne sammenheng er det naturlig å henvise til plan- og bygningsloven, der skolebygg regnes som publikumsbygg med tilhørende bygningsmessige krav.  Les mer om regelverket hos NAV

Disse rapportene har også gode ideer og tips:

Deltasenteret 2004. Lekeplassen for alle Deltasenteret 2001. En grunnskole for alle, også for elever med funksjonshemming

Tilrettelegging av pult og stol

I henhold til opplæringsloven og folketrygdloven har skolen ansvar for at elevenes arbeidsplass er slik at den ikke gir eleven skader eller plager i skjelett, muskler eller sanseapparat, og at den ikke hindrer elevens læring.

Tre nivåer av tilrettelegging av sittestilling kan synliggjøres slik:

  1. Ordinært utstyr – skolens ansvar (eksempelvis vanlige bord og stoler).
  2. Standard utstyr med tilpasningsmuligheter – skolens ansvar (eksempelvis enkle kontorstoler med armlener og reguleringsmuligheter for sete og rygg, høyderegulerbart bord og lignende).
  3. Spesialutstyr/ ergonomiske tilpasninger av noe mer omfattende karakter er NAVs ansvar (eksempelvis der utstyret er tilpasset i en slik grad at det ikke kan brukes av andre elever eller at tilpasningene må anses overflødige ut fra øvrige elevers behov). Dette kan være fotbrett, vinkeljustering av sete, brems for å unngå fall i forflytninger, individuelt regulerbare armlen, spesialtilpasning av rygg og nakkestøtte, behov for elektrisk hev senk av setehøyde mm.
Les mer om regelverket hos NAV


PC til skolebruk

Tilskudd til kjøp av PC eller nettbrett for skoleelever 

Barn med spesifikke lese- og skrivevansker som dysleksi og dokumentert behov for PC eller nettbrett til skolearbeid i grunnskolen, kan få et tilskudd på 3 200 kroner til kjøp av PC eller nettbrett. Dokumentasjonen må være signert av PP-tjenesten, logoped eller lignende. Kontaktpersonen ved skolen må bekrefte at PC eller nettbrett skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. I begrunnelsen for søknaden skal det gis en generell beskrivelse av undervisningen, og hvorfor det er nødvendig med datahjelpemidler. Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig. Bruker/ brukers foreldre må selv ta ansvaret for det utstyret som blir kjøpt. Det kan søkes om nytt tilskudd etter fire år.

NAVs regelverk utdyper: Begrepene «Spesifikke lese- og skrivevansker» og «dysleksi» blir brukt om hverandre. Det er ikke et krav til at en dysleksidiagnose er eksplisitt uttalt, så lenge det er dokumentert at det foreligger spesifikke lese- og skrivevansker. Ved spesifikke lese- og skrivevansker er det lese- og skrivevansken i seg selv som er hovedproblemet, i motsetning til generelle lese- og skrivevansker der vanskene har sitt opphav i noe annet. Det kan være konsentrasjon, atferdsvansker, forsinket språkutvikling, motorikk, redusert kognisjon/evne eller andre sykdommer.

Behov for tilpasning av datautstyr; datahjelpemidler
Hvis barnet har behov for spesialutstyr som for eksempel spesialtastatur eller mus for å kunne betjene datamaskinen, kan dette søkes utprøvd og lånt via hjelpemiddelsentralen. Lokal ergoterapeut eller fysioterapeut kan bistå med vurdering og søknad.

Les mer om datahjelpemidler

Tilgjengelighet til aktiviteter i skolen

Skoleskyss

Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skoleskyss, har rett til det uavhengig av avstand mellom hjemmet og opplæringsstedet. Dette gjelder også for skolefritidsordningen (opplæringsloven § 7-3).

Utgifter til skoleturer med mer

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, i følge opplæringsloven § 2-1 og § 2-15. Utdanningsdirektoratet sier på sine sider:"Det kan ikke kreves at elever eller foreldre skal dekke utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, eksempelvis utgifter til undervisningsmateriell, ekskursjoner eller leirskoleopphold som er en del av undervisningen".

For eksempel hvis barnet må kjøres til skoletur fordi de ikke kan gå like langt som andre – eller må ha med seg spesialutstyr som må kjøres.

Les mer på Utdanningsdirektoratets sider

Leirskole og eventuelt behov for assistent

Hvis skolen eller kommunen bestemmer at det skal gis leirskoleopphold, skal funksjonshemmede elever kunne delta på lik linje med funksjonsfriske. Kommunen/skolen må dekke kostnadene som er nødvendig for at de skal kunne delta, for eksempel til assistent.

Begrepet funksjonshemmet er ikke begrenset til fysisk skade eller sykdommer, og prinsippet må være at alle elever skal gis mulighet til å delta på leirskoleoppholdet.

Les mer på Utdanningsdirektoratets sider

Mer om regelverk i skolen

Utdanningsdirektoratet har utfyllende informasjon om regelverket for skolen.

Les mer på Utdanningsdirektoratets sider

Videregående skole

Rett til videregående opplæring

Alle elever som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring har rett til tre års videregående opplæring, men har ikke plikt til å motta denne retten. Man er selv ansvarlig for å søke om plass i videregående opplæring. Retten til videregående opplæring gjelder uavhengig av hvilke ferdigheter eller kunnskaper søkeren har tilegnet seg i løpet av grunnskolen. Fylkeskommunen plikter å sikre inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Denne retten gjelder for alle, også for elever som har mottatt spesialundervisning og er fritatt for vurdering med karakter. Denne retten er hjemlet i opplæringsloven kapittel 3 og i forskrift til opplæringsloven kapittel 6.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.