Grunnskole og videregående skole

Barn og unges skolehverdag er regulert av flere ulike lover som opplæringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan- og bygningsloven og folketrygdloven. Under beskrives generelle rettigheter for alle, og noen rettigheter for barn og unge med funksjonsnedsettelser knyttet til helsehjelp, opplæring,  tilrettelegging og tilgjengelighet til aktiviteter.

Publisert 05.01.2018 / Sist oppdatert 12.01.2021

Grunnskole

Overgang fra barnehage til grunnskole

For barn som har behov for tilrettelegging og oppfølging er det lurt å starte samarbeid mellom barnehage og skole tidlig.

Rett og plikt til grunnskole

Alle barn har rett og plikt til grunnskole.

Les mer i Utdanningsdirektoratets informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen.

Rett til et godt skolemiljø

Alle barn har rett til et godt skolemiljø. Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

Rett til helsehjelp i skolen

Barn med sjeldne diagnoser kan som andre barn med funksjonsnedsettelser ha behov for helsehjelp mens de er på skolen. For eksempel til ernæring, medisiner, forflytning med mer. Barns rett til helsehjelp i skolen er regulert i mange ulike lover.

Les mer om rett til helsehjelp i skolen

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Enkelte elever med sjeldne diagnoser vil ha behov for ytterligere tilpasninger av opplæringen, og vil ha rett på spesialundervisning. Er du i tvil om eleven trenger spesialundervisning? Trenger du informasjon om hvilke vurderinger som må gjøres i den forbindelse?

Da kan denne filmen som er laget av Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser være nyttig. Filmen gir et innblikk i hva tilpasset opplæring er, og hvordan man går frem for å vurdere elevens behov for spesialundervisning. Det gis informasjon om sakkyndighetsarbeidet som skal ligge til grunn for spesialundervisning, og hva som bør vektlegges i utarbeidelsen av individuell opplæringsplan (IOP). 

Av TRS sine diagnosegrupper er det erfaringsmessig hovedsakelig barn og unge med ryggmargsbrokk som har behov for spesialundervisning i de teoretiske fagene. Det er likevel viktig at dette også vurderes for andre barn, fordi elever kan ha læringsmessige utfordringer utover det diagnosespesifikke.

I tillegg erfarer TRS at barn med våre diagnosegrupper ofte kan ha behov for ytterligere tilrettelegging av opplæringen i faget kroppsøving, som følge av fysiske funksjonsnedsettelser og de utfordringer det kan medføre. Det er viktig å være klar over at elever har rett på spesialundervisning i faget kroppsøving, på lik linje med andre fag – når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. 

Tilrettelegging av skolebygninger og skolemiljø

Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for at skolebygninger og miljøet for øvrig er tilpasset funksjonshemmede. Lærestedet skal være tilgjengelig. Her må skolen besørge god atkomst ved å montere for eksempel dørterskler, døråpnere, handikaptoalett/spesialtoalett og lignende.

I denne sammenheng er det naturlig å henvise til plan- og bygningsloven, der skolebygg regnes som publikumsbygg med tilhørende bygningsmessige krav.  Les mer om regelverket hos NAV

Disse rapportene har også gode ideer og tips:

Utdanningsdirektoratet 2011. Norsk standard. Universell utforming av uteområder

Utdanningsdirektoratet 2018. Veikart - Universelt utformet nærskole 2030.

Tilrettelegging av pult og stol

I henhold til opplæringsloven og folketrygdloven har skolen ansvar for at elevenes arbeidsplass er slik at den ikke gir eleven skader eller plager i skjelett, muskler eller sanseapparat, og at den ikke hindrer elevens læring.

I avgjørelsen av om ansvaret faller inn under skolen eller folketrygden er det viktig å foreta en sondring mellom ulike nivå av tilrettelegging eller tilpasninger. Tre nivåer av tilrettelegging kan synliggjøres slik:

1. Ordinært utstyr – skolens ansvar (eksempelvis vanlige bord og stoler).

2. Standard utstyr med tilpasningsmuligheter – skolens ansvar (eksempelvis enkle kontorstoler med armlener og reguleringsmuligheter for sete og rygg, høyderegulerbart bord og lignende).

3. Spesialutstyr/ ergonomiske tilpasninger av noe mer omfattende karakter og som det er urimelig at skolen har ansvar for er folketrygdens ansvar (eksempelvis der utstyret er tilpasset i en slik grad at det ikke kan brukes av andre elever eller at tilpasningene må anses overflødige ut fra øvrige elevers behov).» Dette kan være fotbrett, vinkeljustering av sete, brems for å unngå fall i forflytninger, individuelt regulerbare armlen, spesialtilpasning av rygg og nakkestøtte, behov for elektrisk hev senk av setehøyde mm.

PC til skolebruk

Tilskudd fra NAV til kjøp av PC eller nettbrett for skoleelever 

Hvis barnet har spesifikke lese og skrivevansker kan NAV gi tilskudd til vanlig PC / laptop til skolarbeid.

«Dersom barnet har spesifikke lese- og skrivevansker og har et dokumentert behov for PC eller nettbrett til skolearbeid i grunnskolen, kan du få et tilskudd på 3 200 kroner til kjøp av PC eller nettbrett. Dokumentasjonen må være signert av PP-tjenesten, logoped eller lignende. Kontaktpersonen ved skolen må bekrefte at PC eller nettbrett skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. I begrunnelsen for søknaden skal det gis en generell beskrivelse av undervisningen, og hvorfor det er nødvendig med datahjelpemidler. Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig.»

Tilskudd til datautstyr kan gis til elever i grunnskolen med spesifikke lese- og skrivevansker, som dysleksi. PP-tjenesten, logoped eller lignende må dokumentere at det er et særskilt behov for PC. Begrepene «Spesifikke lese- og skrivevansker» og «dysleksi» blir brukt om hverandre. Det er ikke et krav til at en dysleksidiagnose er eksplisitt uttalt, så lenge det er dokumentert at det foreligger spesifikke lese- og skrivevansker. Ved spesifikke lese- og skrivevansker er det lese- og skrivevansken i seg selv som er hovedproblemet, i motsetning til generelle lese- og skrivevansker der vanskene har sitt opphav i noe annet. Det kan være konsentrasjon, atferdsvansker, forsinket språkutvikling, motorikk, redusert kognisjon/evne eller andre sykdommer.

Elever som har behov for datautstyr av andre grunner enn spesifikke lese- og skrivevansker, skal fortsatt få dekket dette av skolemyndighetene.

Les mer om tilskudd til PC til skolebruk, hos NAV

Behov for tilpasning av datautstyr; datahjelpemidler fra NAV

Hvis barnet har behov for spesialutstyr som for eksempel spesialtastatur eller mus for å kunne betjene datamaskinen, kan dette søkes utprøvd og lånt via NAV hjelpemiddelsentral. Lokal ergoterapeut eller fysioterapeut kan bistå med vurdering og søknad.

Les mer om datahjelpemidler

Skolens ansvar for PC til skoleelever

I en tolkningsuttalelse fra 2014 fastslår Utdanningsdirektoratet at PC er ikke et læremiddel, men et verktøy. "Elevene har ikke en individuell rett til PC. Kommunen/ Fylkeskommunen plikter å sørge for at det finnes PC-er tilgjengelig for elevene på skolen, slik at elevene kan å oppnå kompetansemålene i læreplanen knyttet til digitale ferdigheter.

Elever med vedtak om spesialundervisning kan ha rett til PC. Det avgjørende er om PC er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen og for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Det er imidlertid viktig å understreke at en elev kan ha rett til PC/særskilt tilpasset datautstyr etter opplæringsloven § 9a-2 tredje ledd selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Det avgjørende her er også om eleven trenger datautstyr, ordinære eller særskilt tilpasset, for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen."


Tilgjengelighet til aktiviteter i skolen

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, i følge opplæringsloven § 2-1 og § 2-15. Funksjonshemmede elever skal kunne  delta i skolaktiviteter på lik linje med funksjonsfriske. Noen eksempler på dette er:

Skoleskyss

Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skoleskyss, har rett til det uavhengig av avstand mellom hjemmet og opplæringsstedet. Dette gjelder også for skolefritidsordningen (opplæringsloven § 7-3).


Utgifter til skoleturer med mer

Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, i følge opplæringsloven § 2-1 og § 2-15. Utdanningsdirektoratet sier på sine sider:"Det kan ikke kreves at elever eller foreldre skal dekke utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, eksempelvis utgifter til undervisningsmateriell, ekskursjoner eller leirskoleopphold som er en del av undervisningen".

For eksempel hvis barnet må kjøres til skoletur fordi de ikke kan gå like langt som andre – eller må ha med seg spesialutstyr som må kjøres.

Les mer på Utdanningsdirektoratets sider

Leirskole og eventuelt behov for assistent

Hvis skolen eller kommunen bestemmer at det skal gis leirskoleopphold, skal funksjonshemmede elever kunne delta på lik linje med funksjonsfriske. Kommunen/skolen må dekke kostnadene som er nødvendig for at de skal kunne delta, for eksempel til assistent.

Begrepet funksjonshemmet er ikke begrenset til fysisk skade eller sykdommer, og prinsippet må være at alle elever skal gis mulighet til å delta på leirskoleoppholdet.


Videregående skole

Rett til videregående opplæring og søknad om inntak

Rett til videregående opplæring

Alle elever som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring har rett til tre års videregående opplæring, men har ikke plikt til å motta denne retten. Man er selv ansvarlig for å søke om plass i videregående opplæring. Retten til videregående opplæring gjelder uavhengig av hvilke ferdigheter eller kunnskaper søkeren har tilegnet seg i løpet av grunnskolen.

Fylkeskommunen plikter å sikre alle elever inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Denne retten gjelder for alle, også for elever som har mottatt spesialundervisning og er fritatt for vurdering med karakter. Denne retten er hjemlet i opplæringsloven kapittel 3 og i forskrift til opplæringsloven kapittel 6.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) kan, etter forespørsel fra faglærere og eller foresatte, legge til grunn sakkyndig vurdering som sier noe om behovet for tilrettelegging, tilpasset, opplæring, spesialundervisning og ekstra ressurser

Inntak i videregående skole med fortrinnsrett

Som hovedregel skjer inntaket til videregående skole etter poeng. Men noen søkergrupper kan ha fortrinnsrett til inntak. Fortrinnsretten kan gjelde alle trinn i videregående skole. Dette omfatter for eksempel:

  • Hvis du har et omfattende behov for spesialundervisning og vansker som gjør at du må følge et særskilt (bestemt) utdanningsprogram, har du fortrinnsrett til inntak på Vg1.
  • Hvis du har rett til spesialundervisning og har sterkt nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne, kan du søke om fortrinnsrett dersom du har behov for å bli tatt inn på en skole som er særskilt tilrettelagt. Det må foreligge dokumentasjon som bekrefter dine særlige behov.
  • Hvis du har du fått vedtak om utvidet tid til opplæring og trenger flere år på Vg1, skal du tas inn til Vg1 på samme utdanningsprogram etter en individuell vurdering og før inntaket etter poeng.

Inntak i videregående skole etter individuell behandling

Eleven skal ikke tas inn etter poeng, men etter en individuell behandling for eksempekl til VG1, hvis eleven:

  • Har rett til spesialundervisning og mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.
  • Har hatt rett til særskilt språkopplæring og mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.
  • Mangler karakter i mer enn halvparten av fagene av andre årsaker.
  • Ikke har tallkarakterer eller sammenlignbart karaktergrunnlag.
  • Må behandles individuelt av andre særlige, tungtveiende grunner.

Tilrettelegging i videregående skole

De samme rettigheter og muligheter for tilrettelegging som er  beskrevet over under grunnskole gjelder også for videregående skole.


Rett til utvidet opplæringstid

Dersom du har mistet store deler av et skoleår i videregående opplæring på grunn av skade eller sykdom, kan du søke om utvidet opplæringstid.


Mer om regelverk i skolen

Utdanningsdirektoratet har utfyllende informasjon om regelverket for skolen.

Les mer på Utdanningsdirektoratets sider

Fant du det du lette etter?