Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Grunnskole og videregående skole
Barn og unges skolehverdag er regulert av flere ulike lover som opplæringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan- og bygningsloven og folketrygdloven. På denne siden finner du informasjon om generelle rettigheter for alle barn, og om noen rettigheter for barn og unge med funksjonsnedsettelser knyttet til helsehjelp, opplæring, tilrettelegging og tilgjengelighet til aktiviteter.
Grunnskole
Overgang fra barnehage til grunnskole
For barn som har behov for tilrettelegging og oppfølging er det lurt å starte samarbeid mellom barnehage og skole tidlig.
NAV hjelpemiddelsentral har laget et kurs for fagpersoner i skolen. Kurset handler om tilrettelegging for barn og unge med forskjellige typer funksjonsnedsettelse i overgangene som skjer fra barnehage og ut grunnskolen.
Barn med sjeldne diagnoser kan som andre barn med funksjonsnedsettelser ha behov for helsehjelp mens de er på skolen. For eksempel til ernæring, medisiner, forflytning med mer. Barns rett til helsehjelp i skolen er regulert i mange ulike lover.
Alle elever har krav på tilpasset opplæring. I følge Utdanningsdirektoratet betyr dette å tilrettelegge opplæringen med varierte vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter slik at alle får best mulig utbytte av opplæringen.
Enkelte elever med sjeldne diagnoser vil ha behov for ytterligere tilpasninger av opplæringen, og vil ha rett på spesialundervisning.
Er du i tvil om eleven trenger spesialundervisning?
Trenger du informasjon om hvilke vurderinger som må gjøres i den forbindelse?
Da kan denne filmen som er laget av Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser være nyttig. Filmen gir et innblikk i hva tilpasset opplæring er, og hvordan man går frem for å vurdere elevens behov for spesialundervisning. Det gis informasjon om sakkyndighetsarbeidet som skal ligge til grunn for spesialundervisning, og hva som bør vektlegges i utarbeidelsen av individuell opplæringsplan (IOP).
Av TRS sine diagnosegrupper er det erfaringsmessig hovedsakelig barn og unge med ryggmargsbrokk som har behov for spesialundervisning i de teoretiske fagene. Det er likevel viktig at dette også vurderes for andre barn, fordi elever kan ha læringsmessige utfordringer utover det diagnosespesifikke.
I tillegg erfarer TRS at barn med våre diagnosegrupper ofte kan ha behov for ytterligere tilrettelegging av opplæringen i faget kroppsøving, som følge av fysiske funksjonsnedsettelser og de utfordringer det kan medføre. Det er viktig å være klar over at elever har rett på spesialundervisning i faget kroppsøving, på lik linje med andre fag – når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.
Tilrettelegging av skolebygninger og skolemiljø
Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for at skolebygninger og miljøet for øvrig er tilpasset funksjonshemmede. Lærestedet skal være tilgjengelig. Her må skolen besørge god atkomst ved å montere for eksempel dørterskler, døråpnere, handikaptoalett/spesialtoalett og lignende.
I denne sammenheng er det naturlig å henvise til plan- og bygningsloven, der skolebygg regnes som publikumsbygg med tilhørende bygningsmessige krav. Les mer om regelverket hos NAV
På sidene til NAV kunnskapsbanken finner du informasjon om en god og tilrettleagt skole for alle. Her finner du informasjon om tilrettelegging av skolemiljø, om hjelpemidler, om alternativ og supplerende kommunikasjon, og om syn og hørsel.
Nedenfor finner du mer informasjon om universell utforming og tilgjengelighet i skolebygg og uteområder. Du finner også informasjon om regelverk for tilrettelegging av stol og pult og datautstyr.
I henhold til opplæringsloven har skolen plikt til tilrettelegge det fysiske miljøet til elevene, ( Opplæringslova § 9A ):
«Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreias slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.»
I avgjørelsen av om ansvaret faller inn under skolen eller folketrygdloven (NAV), er det viktig å foreta en vurdering mellom ulike nivå av tilrettelegging eller tilpasninger. Tre nivåer av tilrettelegging kan synliggjøres slik:
2. Standard utstyr med tilpasningsmuligheter – skolens ansvar (eksempelvis enkle kontorstoler med armlener og reguleringsmuligheter for sete og rygg, høyderegulerbart bord og lignende).
3. Spesialutstyr/ ergonomiske tilpasninger av noe mer omfattende karakter og som det er urimelig at skolen har ansvar for er folketrygdens ansvar (eksempelvis der utstyret er tilpasset i en slik grad at det ikke kan brukes av andre elever eller at tilpasningene må anses overflødige ut fra øvrige elevers behov).» Dette kan være fotbrett, vinkeljustering av sete, brems for å unngå fall i forflytninger, individuelt regulerbare armlen, spesialtilpasning av rygg og nakkestøtte, behov for elektrisk hev senk av setehøyde mm.
Tilskudd fra NAV til kjøp av PC eller nettbrett for skoleelever
Dersom barnet har spesifikke lese- og skrivevansker som dysleksi, og har et dokumentert behov for PC eller nettbrett til skolearbeid i grunnskolen, kan NAV gi tilskudd til innkjøp av utstyr.
NAV har mer informasjon om hvordan du går frem for å søke om tilskudd og om hvilken dokumentasjon som er nødvending.
Behov for tilpasning av datautstyr; datahjelpemidler fra NAV
Hvis barnet har behov for spesialutstyr som for eksempel spesialtastatur eller mus for å kunne betjene datamaskinen, kan dette søkes utprøvd og lånt via NAV hjelpemiddelsentral. Lokal ergoterapeut eller fysioterapeut kan bistå med vurdering og søknad.
I en tolkningsuttalelse fra 2014 fastslår Utdanningsdirektoratet at PC er ikke et læremiddel, men et verktøy. "Elevene har ikke en individuell rett til PC. Kommunen/ Fylkeskommunen plikter å sørge for at det finnes PC-er tilgjengelig for elevene på skolen, slik at elevene kan å oppnå kompetansemålene i læreplanen knyttet til digitale ferdigheter.
Elever med vedtak om spesialundervisning kan ha rett til PC. Det avgjørende er om PC er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen og for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, i følge opplæringsloven § 2-1 og § 2-15. Funksjonshemmede elever skal kunne delta i skolaktiviteter på lik linje med funksjonsfriske. Noen eksempler på dette er:
Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skoleskyss, har rett til det uavhengig av avstand mellom hjemmet og opplæringsstedet. Dette gjelder også for skolefritidsordningen (opplæringsloven § 7-3).
Alle barn har rett og plikt til gratis offentlig grunnskoleopplæring, i følge opplæringsloven § 2-1 og § 2-15. Utdanningsdirektoratet sier på sine sider:"Det kan ikke kreves at elever eller foreldre skal dekke utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, eksempelvis utgifter til undervisningsmateriell, ekskursjoner eller leirskoleopphold som er en del av undervisningen".
Hvis skolen eller kommunen bestemmer at det skal gis leirskoleopphold, skal funksjonshemmede elever kunne delta på lik linje med funksjonsfriske. Kommunen/skolen må dekke kostnadene som er nødvendig for at de skal kunne delta, for eksempel til assistent.
Begrepet funksjonshemmet er ikke begrenset til fysisk skade eller sykdommer, og prinsippet må være at alle elever skal gis mulighet til å delta på leirskoleoppholdet.
Informasjon til elever med funksjonsnedsettelser om rettigheter og muligheter
"Skolen er for alle"
SAFO - et samarbeidsforum for funskjonshemmedes organsiasjoner har laget nettressursen "Skolen er for alle". Siden henvender seg til deg som er elev på ungdomsskolen eller videregående skole og har en funksjonsnedsettelse. Der kan du lære mer om rettighetene dine på skolen. Her finner du også historier fra andre unge som har vært i lignende situasjon som deg.
Organisasjonen Unge funksjonshemmede har laget et e-læringsverktøy rettet mot elever ved ungdomsskole og videregående. Hva har du egentlig rett på? Hva gjør du hvis du ikke får det du har rett på?
Organisasjonen Unge funksjonshemmede har også laget et e-læringsverktøy rettet mot ærere og ansatte i skolen og skal hjelpe dem å bli mer bevisste for å jobbe med inkludering og funksjonsevne, og å jobbe mot mobbing og hatprat.
Organisasjonen Unge Funksjonshemmede har laget en fin film hvor tre unge forteller om sine erfaringer og tanker om skole og utdanning
Rett til videregående opplæring og søknad om inntak
Rett til videregående opplæring
Alle elever som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring har rett til tre års videregående opplæring, men har ikke plikt til å motta denne retten. Man er selv ansvarlig for å søke om plass i videregående opplæring. Retten til videregående opplæring gjelder uavhengig av hvilke ferdigheter eller kunnskaper søkeren har tilegnet seg i løpet av grunnskolen.
Fylkeskommunen plikter å sikre alle elever inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Denne retten gjelder for alle, også for elever som har mottatt spesialundervisning og er fritatt for vurdering med karakter. Denne retten er hjemlet i opplæringsloven kapittel 3 og i forskrift til opplæringsloven kapittel 6.
Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) kan, etter forespørsel fra faglærere og eller foresatte, legge til grunn sakkyndig vurdering som sier noe om behovet for tilrettelegging, tilpasset, opplæring, spesialundervisning og ekstra ressurser
Som hovedregel skjer inntaket til videregående skole etter poeng. Men noen søkergrupper kan ha fortrinnsrett til inntak. Fortrinnsretten kan gjelde alle trinn i videregående skole. Dette omfatter for eksempel:
Hvis du har et omfattende behov for spesialundervisning og vansker som gjør at du må følge et særskilt (bestemt) utdanningsprogram, har du fortrinnsrett til inntak på Vg1.
Hvis du har rett til spesialundervisning og har sterkt nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne, kan du søke om fortrinnsrett dersom du har behov for å bli tatt inn på en skole som er særskilt tilrettelagt. Det må foreligge dokumentasjon som bekrefter dine særlige behov.
Hvis du har du fått vedtak om utvidet tid til opplæring og trenger flere år på Vg1, skal du tas inn til Vg1 på samme utdanningsprogram etter en individuell vurdering og før inntaket etter poeng.
NAV hjelpemiddelsentral har laget et kurs til fagpersoner om tilrettelegging for ungdom og voksne med forskjellige typer funksjonsnedsettelser. Kurset handler om overgangene som skjer fra ungdomsskole til videregående skole og over i høyere utdannelse og/eller arbeidslivet.
Organsiasjonen Unge Funksjonshemmede har laget en veileder til utdannings- og yrkesrådgivere i videregående skole og som veileder elever med funksjonsnedsettelser om høyere utdanning.
TRS er et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne, medfødte skjelett- og bindevevstilstander, ryggmargsbrokk og dysmeli.
Målgruppene er de som har en av diagnosene, pårørende, helsepersonell og andre aktuelle fagpersoner.
Senteret er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser og ligger på Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo.
