Arbeid, rettigheter og muligheter

Valg av yrke og type arbeid er blant de viktigste valg et menneske tar i livet. Derfor er det lurt å tenke godt igjennom valg av utdanning og yrke. En rekke faktorer spiller inn i vurderingen. Ulike funksjonsnedsettelser kan skape utfordringer i bestemte yrker og arbeidsoppgaver. Det finnes mange muligheter for tilpassing og tilrettelegging i arbeidslivet. 

Bilde av arbeidssituasjon
 

​Yrkesvalg

Valg av yrke må vurderes sammen med:

  • Interesser, evner og anlegg
  • Utdanning og hva den krever
  •  Jobbmuligheter og økonomi.

Det kan derfor være lurt å diskutere dette med familie eller andre som kjenner deg godt. Valget du gjør får stor betydning for mange år fremover. Det har også betydning dersom det på et tidspunkt er aktuelt å skifte jobb.

Bli kjent med deg selv som kommende arbeidstaker.

Å finne ut hva man passer til og hva man ønsker å arbeide med, er en spennende prosess. Nettsidene nedenfor gir god hjelp.

www.utdanning.no gir veiledning og mange god tips når du vil finne ut mer om hva vil bli.  Her finner du www.jobbkompasset.no som har oversikt over mange yrker, hva slags utdanning du trenger, hva slags personlige egenskaper som kreves og hvilke jobbmuligheter yrket gir.

Du kan vurdere deg selv på www.karriereplanleggeren.no og hvordan du vil planlegge utdanningen din.

 www.jobbsafari.no har persontypetester som kan gi god holdepunkter både for valg av yrke og i jobbintervjuer

Denne informasjonen er også nyttig dersom du planlegger å bytte jobb.

Behov for tilrettelegging i utdanning?

Det finnes mange muligheter for tilrettelegging i studiesituasjonen, vi har samlet informasjon om dette på en egen side.

Søke jobb

Hvordan finne den riktige jobben og hvordan skal du skrive søknad? Skal du fortelle om at du har en funksjonsnedsettelse? Det finnes det ingen fasitsvar på. Organisasjonen Unge Funksjonshemmede har laget en brosjyre om dette.

Film om unges tanker om arbeidslivet

Organisasjonen Unge Funksjonshemmede har laget en fin film hvor tre unge kvinner forteller om sine erfaringer med arbeidslivet.

 


Arbeid og funksjonsnedsettelser

Det er viktig både for arbeidstakere og samfunnet at mennesker med funksjonsnedsettelser som vil og kan arbeide får mulighet til å bidra i arbeidslivet.

Nettstedet "Jobb for alle"  gir informasjon som kan være nyttig når du skal søke jobb og om rettigheter og plikter på arbeidsplassen. Her er informasjon om tilretteleggingsordninger, diskrimineringsvern og rettigheter i henhold til arbeidsmiljøloven.

For de som trenger å tilpassninger i ordinært arbeidsliv, har NAV flere tiltak for å gjøre tilpasningen enklere.

Sykemelding, sykepenger og arbeidsavklaringspenger 

Alle arbeidstakere vil oppleve å kunne bli syk i kortere og lengre perioder. Informasjon om sykemelding og sykepenger finner du hos NAV. Arbeidsgivere har plikt til å følge opp arbeidstakere som blir syke, les om arbeidsgivers plikter for oppfølging av sykemeldte.                                                                          

Aktuelle sykepengeordninger for personer med kronisk eller langvarig sykdom

Arbeidstakere med kronisk eller langvarig sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær eller en sykdom som medfører økt risiko for hyppige fravær i en begrenset periode,  kan søke om at NAV dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden.

For noen er det utfordrende å klare jobb og i tillegg ha energi til trening og behandling. Da kan ordningen sykmelding for enkeltstående behandlingsdager være aktuelt i en periode. Du kan få sykmelding hvis du får behandling som gjør at du ikke kan jobbe samme dag.

Arbeidsavklaringspenger

Dersom det trengs lenger tid enn en full sykemeldingsperiode for å komme tilbake til arbeidet, vil NAV kunne yte arbeidsavklaringspenger (AAP) i inntil 3 år. AAP kan også ytes når ulike helseplager gjør veien tilbake arbeidslivet noe tyngre og det trengs ytterligere vurderinger for å finne egnet arbeid. For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Les mer om muligheter ved arbeidsavklaringspenger

Arbeid og omstilling

Omstilling kan både bety at man velger å bytte jobb eller endrer arbeidsoppgaver. Det kan være et resultat av nedbemanning eller at man velger å trappe noe ned.  Omstilling kan også bety at det foretas endringer og tilpasninger på eksisterende arbeidsplass

Nav har flere tiltak som kan være til hjelp. Les mer om:

Hvis du står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller ønsker å komme i jobb kan NAV vurdere flere tiltak og virkemidler.

Mange kan ha behov for tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å kunne bli værende i arbeid. Her har både arbeidsgiver og arbeidstaker plikter og rettigheter. NAV har også mange mulige ordninger.

Arbeid og trygd

Mange som har uføretrygd har likevel en restarbeidsevne som man ønsker å utnytte. Du har mulighet til å ha lønnet arbeid ved siden av uføretrygden. Dersom arbeidsinntekten overstiger 0,4 G i et inntektsår(40 % av Grunnbeløpet i Folketrygden), reduseres utbetalingen av uføretrygden.  Innvilget uføregrad påvirkes imidlertid ikke.

I 2015 kom uførereformen med nye regler for kombinasjon av arbeid og trygd.

Dette er hovedpunktene:

  • Den tidligere ordningen med at nye uføre måtte vente ett år før de kunne prøve seg i arbeidslivet, er fjernet.
  • Inntektsgrensen for de som ble innvilget full uføretrygd etter 1.1.2015 er 0,4 G, mot tidligere 1 G. Et unntak er de som har fått innvilget tiltaket «Varig tilrettelagt arbeid». For disse er inntektsgrensen 1 G.
  • Personer som mottok uførepensjon før reformen ble innført (før 2015), er omfattet av en overgangsordning som varer ut 2018, hvor inntektsgrensen er 60 000.
  • Tjener man over inntektsgrensen, vil man beholde inntekten, men uføretrygden reduseres noe. Samlet sett vil man sitte igjen med mer, fordi det bare er en andel av inntekten over inntektsgrensen som fører til reduksjon av uføretrygden


Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.