Poliklinisk rehabilitering hjelper pasientene tilbake til livet

Da fagnettverk for hjerneskaderehabilitering satt poliklinisk rehabilitering på programmet, fikk deltakerne innblikk i ulike arbeidsformer ved Aker Helsearena,Sunnaas sykehus og ved avdeling for fysikalsk medisin, Oslo universitetssykehus.

Presentasjonene viste hvordan individuelle mål, tverrfaglig oppfølging, teknologi og pasientmedvirkning kan gjøre rehabiliteringen relevant for livet pasientene skal tilbake til.

Rehabilitering tilpasset livet etter hjerneskade

Elisabeth Sætre, spesialfysioterapeut, og kollegaene ved poliklinikken på Aker sykehus, presenterte den polikliniske virksomheten, og fortalte spesielt om oppfølgingen av personer med langvarige plager etter hjernerystelse (post commotio). Det ble også trukket frem betydningen av langvarig samarbeid med Oslo universitetssykehus (OuS), Sykehuset Innlandet og St Olavs Hospital om å implementere banebrytende retningslinjer tuftet på oppdatert kunnskap.

Oppfølgingen ved poliklinikken på Aker sykehus bygger på en biopsykososial forståelse av pasientens situasjon. Pasienten møter flere faggrupper og deltar sammen med teamet i utformingen av en individuell rehabiliteringsplan. Målet er å se symptomer, aktivitet og deltakelse i sammenheng og støtte pasienten i å mestre hverdagen.

Tverrfaglig oppfølging ved OUS

Kersti Sagstad, spesialergoterapeut, Oslo Universitetssykehus, presenterte hvordan oppfølgingen ved rehabiliteringspoliklinikken er organisert. Flere faggrupper samarbeider om kartlegging, veiledning og behandling.

Oppfølgingen kan omfatte gruppebaserte møter der kognitive og følelsesmessige utfordringer, smerter, søvn, svimmelhet og redusert kapasitet er tema. Balanse mellom aktivitet og restitusjon og tilbakeføring til arbeid eller utdanning er også sentralt.

Målrettet hånd- og armtrening

Tone Marigård, ergoterapeut ved poliklinikken Aker sykehus og Anne-Marthe Sanders, fag- og forskningsansvarlig ergoterapeut, Sunnaas sykehus, presenterte et poliklinisk tilbud for voksne med redusert hånd- og armfunksjon etter hjerneskade.

Treningen tar utgangspunkt i aktiviteter pasienten ønsker å mestre. Oppgavespesifikk trening kombineres med robotikk og spillteknologi, egentrening hjemme og digital oppfølging. Teknologien brukes som et virkemiddel for å nå pasientens egne mål. Tilbudet følges tett i et pågående prosjekt.

Kunnskap som deles og tas videre

Eksemplene viser bredden i poliklinisk hjerneskaderehabilitering. Felles for tilbudene er at de er tverrfaglige, tar utgangspunkt i pasientens mål og retter oppmerksomheten mot aktivitet og deltakelse.

På møtet ble også betydningen av god registrering og koding løftet fram. Dette synliggjør den polikliniske aktiviteten og gir grunnlag for finansiering, forskning og videre tjenesteutvikling.