Pre-konferanse ReHSØ 2025
Bedre sosial funksjon etter hjerneskade
Hvordan kan vi hjelpe personer med ervervet hjerneskade til å regulere egen atferd i hverdagen og oppleve mestring i sosiale situasjoner? Dette var noen av spørsmålene under pre-konferansen om sosial kognisjon, der både nasjonale og internasjonale forskere delte sine erfaringer og metoder.
Brukerens perspektiv i sentrum
Dr. Kate Gould presenterte PBS-PLUS, som fokuserer på individuell oppfølging og tett samarbeid mellom pasient, pårørende og fagpersoner. Gjennom kartlegging, veiledning og praktiske verktøy får den enkelte støtte til å identifisere egne utfordringer, finne strategier som fungerer og gradvis ta mer kontroll over egen funksjon. Målet er å styrke selvregulering og sikre gode opplevelser i hverdagen.
Prinsippet er enkelt: Hva er viktig for deg?
Sosial kognisjon – hva handler det om?
«Vi har behov for en felles begrepsforståelse når man snakker om sosial kognitiv svikt etter hjerneskade», sa Martin Matre, Sunnaas sykehus, i sitt innlegg med overskriften «Kartlegging av sosial kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade».
Han fulgte opp med at sosial kognisjon handler om evnen til å sette seg inn i andres perspektiv, tolke følelser og vise empati. Svikt på dette området kan gi kognitive kommunikasjonsvansker og store konsekvenser for sosial fungering.
Matre arbeider med å utvikle en norsk test for sosial kognisjon. Inntil en slik test er på plass finnes det ulike alternativer for kartlegging, men han understreket behovet for å avklare hvilken type kognitiv svikt man står overfor.
Les mer om Martin Matre sitt arbeid
Barn og unge – målrettet arbeid med omgivelser og ferdigheter
Mange barn med ervervet hjerneskade får utfordringer på ulike områder, f.eks. med å huske og konsentrere seg, med fatigue («hjernetrøtthet»), eller vansker med følelsesmessig eller sosial funksjon.
Nina Rohrer-Baumgartner, Sunnaas sykehus, pekte på at sosiale vansker hos barn og unge må forstås i lys av utviklingsnivå. Arbeidet bør blant annet baseres på SMART-mål (spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsavgrensede). Hun fremhevet at rehabilitering krever både ferdighetstrening og tilrettelegging i omgivelsene.
Internasjonalt program med dokumentert effekt
Marjon Westerhof-Evers fra Nederland avsluttet innlegene for dagen, med sin presentasjon av programmet T-ScEmo (Treatment of Social Cognition and Emotion regulation). Dette er et manualbasert rehabiliteringsopplegg for voksne med skader i sosial kognisjon og emosjonsregulering, særlig etter traumatisk hjerneskade.
Programmet består av tre moduler: emosjonsgjenkjenning, perspektivtaking/“Theory of Mind”, og regulering av sosial atferd. Målet er at ferdighetene skal kunne brukes i dagliglivet og gi bedre livskvalitet.
Fellesnevneren: helhetlig rehabilitering
Gjennom alle innleggene under pre-konferansen kom det tydelig frem at rehabilitering av sosial funksjon etter hjerneskade krever mer enn trening av enkeltferdigheter. Det handler om å se hele mennesket, inkludere pårørende, tilpasse til utviklingsnivå og skape gode rammer for å lykkes i hverdagen. Og kanskje klarte vi å samles om et felles begrep for sosial kognisjon.
Pre-konferansen som åpnet ReHSØ 2025, satt virkelig standarden for de neste dagene!