Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
(Mini-BESTest)

Mini-Balance Evaluation Systems Test

Hva måles

Mini‑BESTest måler dynamisk balanse, med særlig fokus på postural kontroll under funksjonelle og utfordrende oppgaver. Testen er utviklet for å identifisere hvilke komponenter av balanse som er påvirket, og gir dermed et godt grunnlag for målrettet tiltak og klinisk resonnering. 

Mini‑BESTest er en forkortet og psykometrisk forbedret versjon av Balance Evaluation Systems Test (BESTest). Den ble utviklet av Franchignoni et al. (2010), basert på originaltesten av Horak et al. (2009). Utviklingen benyttet Rasch‑analyse for å forbedre testens måleegenskaper og kliniske anvendbarhet.

Type instrument

Observasjon- og prestasjonsbasert klinisk test.

Målgruppe/diagnose

Mini‑BESTest er en generisk balansevurdering og brukes hyppig hos personer med

  • Hjerneslag
  • Parkinsons sykdom
  • Multippel sklerose
  • Traumatiske hjerneskader
  • Eldre med balanse- og fallproblematikk 

Testen egner seg spesielt godt til pasienter med lette til moderate balansevansker, og når man ønsker å avdekke mer subtile endringer i balanse. 

Kort beskrivelse

Mini‑BESTest består av 14 oppgaver som vurderer fire sentrale komponenter av dynamisk balanse

Anticipatoriske posturale justeringer

  • Reise seg fra stol
  • Stå på tå
  • Stå på ett ben

Reaktive posturale responser

  • Korrigerende skritt fremover 
  • Korrigerende skritt bakover 
  • Korrigerende skritt sideveis 

Sensorisk orientering

  • Stå med samlede føtter, åpne øyne 
  • Stå på skumunderlag, lukkede øyne 
  • Stå på skrått underlag, lukkede øyne 

Dynamisk gange 

  • Endring av ganghastighet 
  • Gange med horisontale hodedreininger 
  • Gange med rask vending (180°) 
  • Gange over hinder
  • Tidsmålt oppreisning og gange med dobbeltoppgave (TUG med kognitiv oppgave)

Skåring

  • Hver oppgave skåres fra 0–2 poeng 
  • 0 = alvorlig nedsatt funksjon 
  • 2 = normal utførelse 
  • Maksimal totalskår: 28 poeng 

Høyere skår indikerer bedre balanse.

Gjennomføring og utstyr 

  • Tidsbruk: ca. 10–15 minutter 
  • Krever enkelt utstyr
    • Stol
    • Stoppeklokke
    • Skumunderlag
    • Skrått underlag

Anskaffelse (kostnad og registrering) 

 Mini‑BESTest er gratis å bruke i klinisk praksis. Skåringsskjema og instruksjoner finnes i publiserte artikler og faglige ressurser. Ingen lisens eller registrering er nødvendig.

Aktuelle referanser for norsk oversettelse   

Det finnes en norsk oversettelse av Mini‑BESTest som er brukt i både forskning og klinisk praksis i Norge. Oversettelsen er gjennomført i tråd med anbefalte retningslinjer for tverrkulturell tilpasning (fram‑ og tilbake oversettelse), og er beskrevet i valideringsstudier (Hamre et al., 2017). 

Klinisk relevans

Mini‑BESTest anbefales når man ønsker en mer utfordrende og sensitiv vurdering av balanse enn det enklere tester gir (f.eks. Bergs balanseskala). Testen benyttes ofte i forskning innen nevrologisk rehabilitering

  • den er lite påvirket av takeffekt
  • den egner seg godt for høyt fungerende  pasienter
  • den gir informasjon om spesifikke balansesystemer
  • den kan bidra til vurdering av fallrisiko og valg av tiltak 

Ressurser

RehabMeasures Database_mini balance evaluation system test

Forenklet klinisk oversikt (APTA

Begrepsforklaringer

De viktigste måleegenskapene i rehabilitering er disse tre

  • Standard målefeil (SEM) angir mengden målefeil i instrumentet og gir et uttrykk for reliabilitet.
  • Minste målbare endring (MDC) angir hvor stor endring som må til for å være sikker på at en reell endring har funnet sted.
  • Minste klinisk viktige forskjell (MCID) representerer den minste endringen som oppleves som betydningsfull for pasient eller kliniker.  

Under overskriften “Måleegenskaper for Barthel Index” finner du en mer detaljert beskrivelse hentet fra ulike artikler, fordelt på ulike pasientgrupper/diagnoser.

Måleegenskaper

Publiserte terskelverdier varierer avhengig av diagnose og populasjon.

Bildet viser grafisk det samme som står i teksten lenger ned på siden, at det er publisert SEM verdier mellom 1,2 og 3,2, MDC verdier mellom 1,9 og 4,8 og MCID mellom 3 og 5.
Figuren viser alle publiserte referanseverdier for “MiniBESTest Måleegenskaper” for SEM, MDC og MCID. Les nedenfor for mer detaljert info om hvilke pasientgrupper hver enkelt verdi gjelder for, og hvilke studier tallene kommer fra.  

Hjerneslag

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change) 

  • Kronisk hjerneslag
    • MDC = 3,2 poeng (Beauchamp et al., 2021).  

Minste klinisk relevante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference). 

  • Tidlig subakutt hjerneslag:
    • MCID = 3,8 poeng (95 % KI: 2,9–5,0), Tamura et al., 2024.
    • MCID (fysioterapi resultat‑anker): 4,2–4,5 poeng
    • MCID (distribusjonsmetode): ca. 3 poeng, (Takeda et al., 2023).  
  • Kronisk hjerneslag:
    • MCID = 4 poeng (liten klinisk viktig endring)
    • MCID = 5 poeng (betydelig klinisk viktig endring) (Beauchamp et al., 2021). 

Ryggmargskade

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change). 

  • Nevrologiske pasienter (SCI, tetraplegi, TBI)  
    • MDC = 4 poeng (Roy et al. 2021). 

Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference). 

  • Subakutt inkomplett cervikal SCI
    • MCID = 3,7 poeng (Morooka et al., 2025).  

Reliabilitet

Nevrologiske pasienter: ryggmargsskade (SCI), tetraplegi og traumatisk hjerneskade  

  • Test-retest, ICC = 0.94 
  • Inter-rater, ICC = 0.96 (Roy et al., 2021).  

Validitet

  • Subakutt traumatisk inkomplett cervikal SCI
    • Konstruktvaliditet – moderat korrelasjon med Berg Balance Scale (BBS) ρ = 0.57 (95 % KI 0.47–0.80) (Morooka et al., 2025).  

Parkinsons sykdom 

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change). 

  • MDC = 1,9 poeng (Mehdizadeh et al., 2025). 

Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference). 

  • MCID = 3 – 4 poeng (Mehdizadeh et al., 2025) 

Multippel sklerose (MS) 

Standardfeilen (SEM: Standard Error of Measurement). 

  • Mild moderat multippel sklerose pasienter:  
    • SEM = 1,3–1,7 poeng (Wallin et al. 2021).  

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change). 

  • Mild moderat multippel sklerose pasienter: 
    • MDC = 3,5–4,7 poeng (Wallin et al., 2021).  

Endring

≥4 poeng representerer en reell endring utover målefeil, ved moderat MS bør endringen være ≥5 poeng. 

Reliabilitet 

  • Mild moderat multippel sklerose pasienter
    • Test–retest reliabilitet (ICC) = 0,80–0,88 (Wallin et al., 2021). 

Ulike pasientgrupper og aldersgrupper 

Standardfeilen (SEM: Standard Error of Measurement). 

  • Nevrologiske pasienter: slag, TBI, SCI, MS, PD, GBS, spina bifida, meningitt, ALS, cranioma, CP, CMT (Saudi-Arabia).  
    • SEM = 1.19 poeng (Alyousef et al., 2023). 

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change). 

  • Nevrologiske pasienter: slag, TBI, SCI, MS, PD, GBS, spina bifida, meningitt, ALS, cranioma, CP, CMT (Saudi-Arabia):
    • MDC95 = 3,29 poeng (Alyousef et al., 2023). 

Reliabilitet

  • Nevrologiske pasienter: slag, TBI, SCI, MS, PD, GBS, spina bifida, meningitt, ALS, cranioma, CP, CMT (Saudi-Arabia)
    • Test-retest: ICC = 0,95
    • Intern konsistens: Cronbach’s α = 0,96 (Alyousef et al., 2023).  
  • Hjerneslag, multippel sklerose, nevrologiske eldre pasienter og eldre mennesker
    • Interrater-reliabilitet, ICC = 0.95
    • Intrarater-reliabilitet, ICC = 0.94.  

Brukt som generell Mini-BesTest – reliabilitet, men ikke diagnose-spesifikk reliabilitet. (Meseguer-Henarejos et al., 2025). 

Validitet

  • Nevrologiske pasienter: slag, TBI, SCI, MS, PD, GBS, spina bifida, meningitt, ALS, cranioma, CP, CMT (Saudi-Arabia):  

God konstrukt/kriterievaliditet mot Berg balance Scale (BBS) r = 0,80,  Dynamic Gait Index (DGI) rho = 0,75 (Alyousef et al., 202023).  

Referanser for beskrivelsen  

Hamre, C., Tangen, G.G., & Botolfsen, P. (2014). Mini-Balance Evaluation Systems Test (Mini-BESTest) – norsk versjon. Upublisert oversettelse brukt i klinikk og forskning, Oslo universitetssykehus / Universitetet i Oslo.   

Horak, F.B., Wrisley, D.M., & Frank, J. (2009).  
The Balance Evaluation Systems Test (BESTest) to differentiate balance deficits. Physical Therapy, 89(5), 484–498. https://doi.org/10.2522/ptj.20080071.   

Franchignoni, F., Horak, F. B., Godi, M., Nardone, A., & Giordano, A. (2010).  
Using psychometric techniques to improve the Balance Evaluation Systems Test: The Mini-BESTest. Journal of Rehabilitation Medicine, 42(4), 323–331.  
https://doi.org/10.2340/16501977-0537.   

Hamre C., Botolfsen P., Tangen GG., Jorunn L. Helbostad JL., (2017).  
Reliability and validity of the Norwegian version of the Mini-BESTest. BMC Geriatrics, 17, 84. https://doi.org/10.1186/s12877-017-0480-x.   

Referanser for måleegenskaper  

Alyousef, N. I., Shaheen, A. A. M., Elsayed, W., Alsubiheen, A. M., & Farrag, A. (2023). Psychometric properties of the Arabic version of the Mini‑Balance Evaluation Systems Test in patients with neurological balance disorders. European Review for Medical and Pharmacological Sciences, 27(10), 4337–4347.  https://doi.org/10.26355/eurrev_202305_32438 

Beauchamp, M. K., Niebuhr, R., Roche, P., Kirkwood, R., & Sibley, K. M. (2021). A prospective study to establish the minimal clinically important difference of the Mini‑Balance Evaluation Systems Test in individuals with stroke. Clinical Rehabilitation, 35(8), 1207–1215. 
https://doi.org/10.1177/02692155211025131 

Mehdizadeh, M., Fereshtehnejad, S.‑M., Landers, M. R., Azar Sharabiani, P. T., Shati, M., Mortazavi, S. S., … Taghizadeh, G. (2025).  Responsiveness of the Mini‑Balance Evaluation Systems Test, Dynamic Gait Index, Berg Balance Scale, and Performance‑Oriented Mobility Assessment in Parkinson’s disease. Scientific Reports, 15, 21126.  https://doi.org/10.1038/s41598-025-08463-8 

Meseguer‑Henarejos, A.‑B., López‑García, J.‑J., López‑Pina, J.‑A., Martínez‑González‑Moro, I., & Martínez‑Carrasco, Á. (2025).  The Balance Evaluation Systems Test (BESTest), Mini‑BESTest and Brief‑BESTest as clinical tools to assess balance control across different populations: A reliability generalization meta‑analysis. PLOS ONE, 20(4), e0318302.  https://doi.org/10.1371/journal.pone.0318302 

Morooka, Y., Kunisawa, Y., Obayashi, S., & Takakura, Y. (2025). Responsiveness and minimal important change of the Mini‑ and Brief‑Balance Evaluation Systems Tests in people with incomplete cervical spinal cord injury: A prospective cohort study. Neurology International, 17(3), 43.  https://doi.org/10.3390/neurolint17030043 

Roy, A., Higgins, J., & Nadeau, S. (2021). Reliability and minimal detectable change of the Mini‑Balance Evaluation Systems Test (Mini‑BESTest) in adults with spinal cord injury in a rehabilitation setting. Physiotherapy Theory and Practice, 37(1), 126–134.  https://doi.org/10.1080/09593985.2019.1622161 

Tamura, S., Miyata, K., Hasegawa, S., Kobayashi, S., Shioura, K., & Usuda, S. (2024). Pooled minimal clinically important differences of the Mini‑Balance Evaluation Systems Test in patients with early subacute stroke: A multicenter prospective observational study. Physical Therapy, 104(4), pzae017.  https://doi.org/10.1093/ptj/pzae017 

Takeda, R., Miyata, K., & Igarashi, T. (2023). The minimal clinically important difference of the Mini‑Balance Evaluation Systems Test in patients with early subacute stroke. Topics in Stroke Rehabilitation, 30(7), 672–680.  https://doi.org/10.1080/10749357.2022.2145759 

Wallin, A., Kierkegaard, M., Franzén, E., & Johansson, S. (2021). Test–retest reliability of the Mini‑BESTest in people with mild to moderate multiple sclerosis. Physical Therapy, 101(5), pzab045. https://doi.org/10.1093/ptj/pzab045 

Sist oppdatert 12.06.2026