Årsrapport RKE 2025

Året oppsummert 

Årsrapporten for 2025 gir en samlet fremstilling av hvordan Regional koordinerende enhet (RKE) har ivaretatt sitt mandat innen rettighetsvurderinger, informasjons- og veiviserfunksjon og utvikling av koordinerende enheter i spesialisthelsetjenesten. RKE skal bidra til gode og likeverdige rehabiliteringstjenester i Helse Sør-Øst. Rapporten viser hvordan enheten gjennom faglige vurderinger, samhandling og systematisk utviklingsarbeid har arbeidet for å bidra til forsvarlig prioritering av rehabiliteringstjenester til rett tid på rett nivå. 

2025 vært preget av stabil henvisningsaktivitet, med i alt 12 565 nye henvisninger. RKE har styrket den medisinskfaglige kompetanse i enheten og jobbet videre med å imøtekomme endringene i helselovgivningen som tredde i kraft medio 2024 ved vurdering av rett til helsehjelp. I desember 2025 ble sammenhengen mellom nytte, ressursbruk og alvorlighet ytterligere presisert i rundskriv om rett til nødvendig helsehjelp. Samtidig har innføringen av nytt journalsystem høsten 2025, samt rapporteringskrav til Norsk pasientregister (NPR), påvirket registrering og rapportering av aktivitet. 

Som regional koordinerende enhet har RKE videreutviklet sin rolle som veiviser og samhandlingsaktør. Nettsider og telefontjeneste gir pasienter, pårørende og henvisere informasjon om rehabiliteringstilbud og rettigheter, og arbeidet med å utvikle en felles veiviserstruktur i regionen er påbegynt. I 2025 fikk RKE også et utvidet mandat med sekretariatsfunksjon for regionalt nettverk av koordinerende enheter. Dette arbeidet skal styrke koordinering, erfaringsdeling og likeverdig praksis i hele regionen, og bidra til bedre informasjon om pasientforløpene innen habilitering og rehabilitering.

Om oss

RKE består både av regional vurderingsenhet og regional koordinerende enhet. RKE rapporterer til, og samarbeider tett med Helse Sør-Øst RHF. Enheten ledes av Jon Ivar Sørland. 

I 2025 var enheten bemannet med leder, fem rehabiliteringsrådgivere, helsesekretær og kommunikasjonsrådgiver i delt stilling, samt medisinskfaglig seniorrådgiver i 25 % stilling. I tillegg hadde RKE et team bestående av 13 innleide legespesialister som jobbet aktivt med vurdering av henvisninger.  

RKE er organisert i avdeling for medisin og helsefag og rapporterer internt til fagdirektør ved Sunnaas sykehus HF. Enheten er ett av to regionale ansvar som er lagt til sykehuset. Det andre regionale ansvaret ligger til regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR).  

Mandat og verdigrunnlag  

RKE skal innen sitt mandat bidra til gode og likeverdige rehabiliteringstjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. 

Nytt fra regional vurderingsenhet 

Rettighetsvurdering av henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner 

I 2025 ble om lag 53% av alle henvisninger med innvilget rett til rehabilitering ved en av de private rehabiliteringsinstitusjonene i regionen sendt direkte fra sykehusene i Helse Sør-Øst. Videre var 34% av de henviste tildelt rett etter vurdering ved RKE. Resterende er blant annet rettigheter tildelt ved private rehabiliteringsinstitusjoner med formell vurderingskompetanse, samt 3,9% med tildelt rett fra andre helseregioner til tilbud i sykehusene i Helse Sør-Øst.  

RKE mottok 744 henvisninger som etter vurdering ble kodet som utredning. Dette er henvisninger som etter vurdering viser seg rettet mot tilbud i sykehus eller andre deler av spesialisthelsetjenesten. Av disse ble i alt 401 kodet med rett til helsehjelp og videresendt til aktuelle sykehus eller behandlingssted. Fra og med 2026 vil ikke RKE inkludere denne type henvisninger ved rapportering av henvisningsaktivitet.   

RKE mottok om lag 130 avbestillinger fra pasienter i 2025. Pasienter som var tildelt rett, men som likevel meldte avbud. 25% av avbestillingene knyttet seg til rett til Delytelse R - arbeidsrettet rehabilitering. Resterende avbestillinger var fordelt jevnt utover øvrige delytelser.  

Rettighetsvurdering av henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner 

I 2025 ble om lag 53% av alle henvisninger med innvilget rett til rehabilitering ved en av de private rehabiliteringsinstitusjonene i regionen sendt direkte fra sykehusene i Helse Sør-Øst. Videre var 34% av de henviste tildelt rett etter vurdering ved RKE. Resterende er blant annet rettigheter tildelt ved private rehabiliteringsinstitusjoner med formell vurderingskompetanse, samt 3,9% med tildelt rett fra andre helseregioner til tilbud i sykehusene i Helse Sør-Øst.  

RKE mottok 744 henvisninger som etter vurdering ble kodet som utredning. Dette er henvisninger som etter vurdering viser seg rettet mot tilbud i sykehus eller andre deler av spesialisthelsetjenesten. Av disse ble i alt 401 kodet med rett til helsehjelp og videresendt til aktuelle sykehus eller behandlingssted. Fra og med 2026 vil ikke RKE inkludere denne type henvisninger ved rapportering av henvisningsaktivitet.   

RKE mottok om lag 130 avbestillinger fra pasienter i 2025. Pasienter som var tildelt rett, men som likevel meldte avbud. 25% av avbestillingene knyttet seg til rett til Delytelse R - arbeidsrettet rehabilitering. Resterende avbestillinger var fordelt jevnt utover øvrige delytelser.  

Presisering av kost-nyttevurdering november 2025 

Prioriteringsforskriften og Pasient- og brukerrettighetsloven ble endret i 2024. Kost- nyttevurderingene ved prioritering ble betydelig presisert ved endringene i forskriften Føringene for tjenestenes prioriteringer ble også tydeliggjort for pasientene, hvor retten til spesialisthelsetjenester knyttes eksplisitt til samme vurderinger.  

Den 3.desember 2025 ble Rundskriv I-3/2025 om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten sendt ut via styringslinjen og publisert på Regjeringen.no. I rundskrivet gir departementet en nærmere omtale av retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 og spesialisthelsetjenestens plikt til å sørge for forsvarlige spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.  

I Rundskriv I-3/2025 om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, s. 2–3 står det:

Prioriteringer handler i denne sammenhengen om å fordele ressurser til noen områder og tiltak fremfor andre, med andre ord si nei til enkelte tiltak og ja til andre. Stortinget har sluttet seg til følgende prioriteringskriterier, som skal anvendes på tvers av pasientgrupper og beslutningssituasjoner i helse- og omsorgstjenesten 3:  

• Nyttekriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket
• Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på 
• Alvorlighetskriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden

Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Desto mer alvorlig en tilstand er eller desto større nytte et tiltak har, desto høyere ressursbruk kan aksepteres. Prioritering av mindre alvorlige tilstander og tiltak med begrenset nytte kan bare forsvares hvis ressursbruken er lav.  

RKE har gjennom 2025 forholdt seg til lovendringene som kom i 2024, og ser at praksisen vår samsvarer godt med føringene i rundskrivet. 

Styrket team av vurderingsleger i RKE 

Vi har over tid sett behov for å styrke legeteamet med flere legespesialister, både innen spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering, og innen andre spesialiteter som barnemedisin og organspesifikke spesialiteter som nevrologi, øre-nese-hals, hjerte og lunge. De ulike spesialitetene sikrer gode faglige vurderinger for pasientenes behov for rehabilitering innen de ulike delytelsene. Så langt har vi lykkes med å engasjere både øre-nese-hals lege og en spesialist i indremedisin. Teamet består ved utgangen av 2025 av 14 spesialister fra i alt fem helseforetak i Helse Sør-Øst, hvorav 13 har tilsigelsesavtale/timelønnsavtale.  

Nytt journalsystem  

Den 23. november fikk også Sunnaas Sykehus og Regional koordinerende enhet, som siste sykehus i regionen, installert DIPS Arena. RKE har siden etableringen av enheten i 2006 hatt en spesialtilpasset versjon av DIPS Classic. Med innføringen av DIPS Arena følger alle sykehus regionale standarder, herunder systemer for koding av oppfølging og vurdering av henvisninger. I og med RKE kun vurderer rett til helsehjelp måtte det gjøres noen tilpasninger slik at blant annet tildelte rettigheter kan knyttes delytelsen det er gitt rett til. I DIPS Classic ble henvisningene grovfordelt på de ulike delytelsene forut for rettighetsvurdering. Dette er ikke mulig i DIPS Arena. RKE kan derfor ikke lengre illustrere fordeling per delytelse før og etter rettighetsvurdering på samme måte som tidligere.  

Ny EDI adresse og krav om NPR rapportering    

Parallelt med innføringen av DIPS Arena fikk RKE pålegg om månedlig rapportering til Folkehelseinstituttet (FHI) av data til Norsk pasientregister (NPR), med virkning fra og med januar 2026. For at ikke data fra RKE skal forveksles og blandes med NPR data fra Sunnaas Sykehus måtte RKE registreres som en underenhet av Sunnaas Sykehus, med eget organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret. Endringen i organisasjonsoppsettet medførte at RKE også fikk ny elektronisk adresse via Norsk Helsenett, en såkalt EDI-adresse. Vi opplevde dessverre at mange henvisninger ble sendt feil, direkte til flere av behandlingsstedene, selv om vi formidlet ny adresse. Antagelig et desperat valg da henviser ikke fikk sendt til den gamle adressen. 

Utfordringer ved rapportering av 2025  

Innføringen av DIPS Arena har medført flere utfordringer med rapportering av data for 2025. Som beskrevet under «nytt journalsystem» må RKE følge regionale standarder ved mottak, registering og vurdering av henvisningene. Enkelte tidligere benyttede felt er fjernet, eller skal brukes på en annen måte i DIPS Arena. Det har medført RKE ikke lengre kan rapportere data via etablerte internregister. Rapporteringen av 3. tertial 2025 ble derfor utført manuelt, en tidkrevende oppgave. Rapporteringen er utført etter beste skjønn, men faren for feil ved manuelle prosesser er stor sammenlignet med ved automatiske uttrekk av data. Helse Sør- Øst RHF har fortløpende dialog med RKE for oppsett av automatisk rapportering fra RKE. Forhåpentligvis vil det komme på plass en løsning i løpet av 2026.  

Stabilt antall henvisninger   

Antall henvisninger per måned svinger noe fra år til år. I forbindelse med sommerferieavvikling er det alltid svært lav aktivitet.   

I 2024 var det en nedgang på 6,2% nye henvisninger sammenlignet med antallet i 2023. I 2025 mottok imidlertid RKE tilnærmet samme antall nye henvisninger som året før.  

Statistikk fra rettighetsvurderinger i 2025

RKE mottok 12 565 nye henvisninger i 2025. Det er 15 færre henvisninger enn i 2024. I 2025 var 363 av henvisningene for personer bosatt utenfor Helse Sør-Øst. Rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten ble etter behandling av anmodninger og klager innvilget i 65% av alle henvisningene. Majoriteten av avslagene ble begrunnet med at pasientens problemstilling tilhører primærhelsetjenesten, og at pasientene dermed vil kunne bli ivaretatt av primærhelsetjenesten på en god måte.   

• 12 565 nye henvisninger (12 580 i 2024)
• 13 832vurderinger (14 512 i 2024) 
• 363 nye henvisninger fra andre helseregioner (349 i 2024)  
• 5289 avslag etter første vurdering (6384 i 2024)  
• 42 % avslag etter første vurdering (51 % i 2024) 
• 838 anmodninger om ny vurdering (1105 i 2024) hvorav 286 fikk rett (414 rett i 2024)  
• 387 klager på rettighetsvurderingene (453 i 2024) hvorav 223 fikk rett (277 i 2024) 
• 7437 innvilget rett, basert på henvisninger mottatt i 2025 (6974 i 2024) 
• 40,8 % avslag etter behandling av anmodninger om ny vurdering og klagesaker (44,6 % i 2024) 
• 6,6% flere tildelte rettigheter enn i 2024 

Alders – og kjønnsfordeling.  

I 2025 var gjennomsnittsalderen for alle henviste 53 år og 64% hadde kvinne som oppgitte juridiske kjønn. 74% av de henviste pasientene i 2025 var i arbeidsfør alder (18-67 år). 2,5 % var under 19 år.   

Fordeling mellom de ulike fagområdene/ delytelsene  

Vurderende lege i RKE vurderer egnet rehabiliteringstilbud ut fra de medisinske opplysningene i henvisningene. Prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering beskriver at henvisningene innen fagområdet ofte vil inneholde problemstillinger som omhandler smertetilstander i muskulatur, bløtdeler eller ledd. Generaliserte smertetilstander uten kjent årsaksforklaring forekommer svært hyppig i befolkningen. Veilederen beskriver at for å bli vurdert til å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten bør pasienten være tilstrekkelig utredet, og gitt relevant aktivisering og rehabilitering i primærhelsetjenesten. Statistikken for 2025 viser at det i om lag halvparten av tilfellene ikke kommer frem at pasientene med langvarig smerteproblematikk er gitt relevant aktivisering og rehabilitering i primærhelsetjenesten.

RKE mottok også et stort antall henvisninger hvor det kommer frem at pasientene har utfordringer med å fungere i jobb på grunn av ulike årsaker, blant annet følgetilstander etter ulike sykdommer eller skader. Statistikken viser at det er tildeles et betydelig antall rettigheter til delytelsen «Rehabilitering med arbeid som mål». Arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnslivet er en målsetting for all rehabilitering. Faglige føringer for prioritering av arbeidsrettet rehabilitering er ikke omtalt i veilederen, men det er tydelige politiske føringer for tiltak som kan føre til økt sysselsetting.  

Den store andelen rett hvor delytelse ikke er angitt følger av endringene ved innføring av DIPS Arena. Registrering av delytelse gjøres ved tildeling av rett til helsehjelp. I perioden fra innføring av DIPS Arena den 23.11.25 til 31.12.2025 mottok RKE 1110 nye henvisninger. Ved vurdering av disse ble tildelte rettighet kun beskrevet i brev, og ikke registrert i DIPS Arena.

Henvisningsrutiner og saksbehandling 

RKE imøtekommer lovens krav om vurdering av henvisninger innen 10 virkedager. Her ligger også krav om at pasientene skal få informasjon om tid for oppmøte. Tid for oppmøte/innleggelse er det behandlingsstedene som selv meddeler pasientene.  Det har vært en svært positiv utvikling i vurderingstiden sammenlignet med 2024. Spesielt kort vurderingstid gjennom 3. tertial.

Systemer for anmodning om fornyet vurdering og rettighetsklager  

RKE mottok 24% færre anmodninger om ny vurdering i 2025, sammenlignet med 2024. RKE mottok 838 anmodninger om å vurdere henvisningen på ny i 2025. Med anmodning om ny vurdering følger det i en del tilfeller med nye eller tidligere manglende pasientopplysninger. 286 pasienter fikk innvilget rett til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten etter anmodning om ny vurdering.  RKE mottok i alt 387 klagesaker i 2025, en reduksjon på 15% fra 2024. Det fulgte i de aller fleste tilfellene med nye relevante pasientopplysninger. Opplysninger som burde kommet frem i den første henvisningen.  

Nye og supplerende opplysninger i klagesakene resulterte i at 223 av pasientene fikk innvilget rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I 2025 ble 130 av klagene på avslag oppretthold, mot 126 i 2024.  

I de tilfeller hvor RKE som rettmessig klageinstans ikke gir medhold i klagen ved å opprettholde avslaget, sendes klagen til Statsforvalter. Siden etableringen av RKE i 2006 har RKE sendt om lag 100 saker per år til Statsforvalter for deres vurdering. Statsforvaler har omgjort kun ett av avslagene fra RKE, samt ved to anledninger bedt RKE vurdere sakene på ny ved innhenting av flere opplysninger.

Samarbeid med oppdragsgiver, de private rehabiliteringsinstitusjonene og helseforetakene  

For at RKE skal kunne ivareta oppgavene som ligger til det å være en regional vurderingsenhet og regional koordinerende enhet, er vi helt avhengige av et tett samarbeid med oppdragsgiver og samarbeidspartnere.  

RKE gjennomfører normalt sett dialogmøter hvert andre år med alle de private rehabiliteringsinstitusjonene som RKE rettighetsvurderer henvisninger til. På grunn av den pågående anskaffelsen har det ikke vært gjennomført dialogmøter siden første halvdel av 2024. RKE samarbeider også med alle helseforetakene, både de offentlige og de private ideelle sykehusene. Via blant annet det regionale nettverket av koordinerende enheter i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst, og ved dialogmøter med aktuelle helseforetak.  

Det gjennomføres tertialvise samarbeidsmøter mellom Helse Sør-Øst RHF og RKE. Her gjennomgås rapporteringen fra RKE og rehabiliteringsinstitusjonene. Videre diskuteres ulike problemstillinger. Formålet er å komme frem til forbedringer som vil kunne bidra til gode og likeverdige rehabiliteringstjenester til alle pasienter som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. RKE erfarer samarbeidet med både oppdragsgiver og samarbeidspartnere som svært konstruktivt. 

Brukerrådet oppsummert 2025 

Brukerrådet i regional koordinerende enhet (RKE) skal bidra til god samhandling, ivareta interessene til pasienter og pårørende og støtte arbeidet med å forbedre rehabiliteringstjenestene.  

Brukerrådet gjennomførte tre fysiske møter i 2025. I tillegg til faste saker har enkelte temaer vært særlig sentrale gjennom året.  

• Helse Sør-Øst sin anbudsprosess for kjøp av private rehabiliteringstjenester har vært et gjennomgående tema. Nye avtaler var planlagt å tre i kraft i januar 2026, men prosessen ble forsinket sammenlignet med opprinnelig plan. 
• Brukerrådet har også fulgt evalueringen av prosjektet Pilotering av nytt henvisningsforløp fra kommunehelsetjenesten til private rehabiliteringsinstitusjoner. Prosjektet pågikk fra våren 2024 til utgangen av 2025 og omfattet henvisninger til rehabilitering for langvarige muskel- og bløtdelssmerter og arbeidsrettet rehabilitering. 
• Hilde Skredtveit-Næss, som leder arbeidet med fagplan for habiliteringsfeltet, har gitt jevnlige statusoppdateringer om fremdriften i arbeidet med fagplanen. 
• RKE fikk i 2025 et oppdatert mandat. Enheten skal nå også ivareta sekretariatsfunksjonen for det regionale nettverket av koordinerende enheter i helseforetakene. 
• I november 2025 tok RKE i bruk nytt journalsystem, DIPS Arena. Fra januar 2026 vil RKE begynne å rapportere data til Norsk pasientregister (NPR).  

Kommunikasjons- og informasjonsformidling 

Nasjonal telefontjeneste 

ReHabiliteringstelefonen 800 300 61 er en landsdekkende telefontjeneste som besørges av RKE, og som driftes i samarbeid med de øvrige regionale koordinerende enhetene i landet. 

Rådgiverne i RKE hadde en gjennomsnittlig samtaletid på 5 min og 16 sekunder i 2025, fordelt på totalt 4334 innkommende samtaler. Det tilsvarer 1274 innkommende og utgående samtaler per rådgiver, mot 1433 samtaler i 2024. 

Nettsider 

Vi jobber kontinuerlig med å oppdatere innholdet på nettsidene for å vise vei til rehabiliteringstilbud. I 2025 har vi blant annet påbegynt arbeidet med å utvikle vår veiviserfunksjon i samarbeid med de koordinerende enheten i helseforetakene i Helse Sør-Øst. Målet er å utvikle en felles mal for de koordinerende enheten og visning av rehabiliteringstilbudene.  

Besøk på nettsiden 

Nettsidene til RKE hadde drøye 45 000 sidevisninger i 2025. Sidene om «Rehabiliteringstilbud» var også i 2025 de mest besøkte sidene. Blant rehabiliteringstilbudene er det diagnosegruppene «langvarige muskel- og bløtdelssmerte» og «CFS/ME» som hadde flest sidevisninger. 

Nytt fra nettverkene 

Ny organisering av regionalt nettverk for koordinerende enheter 

I 2025 etablerte det regionale nettverket av koordinerende enheter et sekretariat og et arbeidsutvalg. Mandatet til RKE ble derfor justert. RKE sitt ansvar ble endret fra å være pådriver for utvikling av de koordinerende enhetene til å også ivareta sekretariatsfunksjonen for nettverket 

Bakgrunnen for endringen er føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet for 2024 (styringsbudskap 1750). Her fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å sikre at den organisatoriske plasseringen av koordinerende enhet, både lokalt og regionalt, legger til rette for god koordinering i sykehusene. Enhetene skal også ivareta sitt overordnede ansvar for individuell plan, samt for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. 

Endringen av mandatet er i tråd med anbefalingene i Helse Sør-Øst RHF sin rapport "Organisering av koordinerende enhet og koordineringsordningene", som ble vedtatt 24. april 2025. 

Arbeidsutvalget 

Arbeidsutvalget består av tre representanter fra Akershus Universitetssykehus, Lovisenberg Sykehus og Vestre Viken. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av Regional koordinerende enhet i Helse Sør Øst. 

I 2025 ble det avholdt ett fysisk møte, lagt til Sykehuset i Vestfold 28 april. I tillegg ble det arrangert et webinar 22. oktober, hvor deltakere fra koordinerende enheter i sykehus i hele landet deltok. 

Nasjonalt nettverk av regionale koordinerende enheter (NRKE) 

I 2025 har nettverket gjennomført seks digitale møter og én todagers fysisk samling, med fast og strukturert erfaringsutveksling mellom regionene og tett dialog med Helsedirektoratet. Lederansvaret har ligget hos Helse Nord og Helse Midt-Norge i 2025. 

Et sentralt arbeid i 2025 har vært oppfølging av oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet om koordineringsordningene, som ble påbegynt i 2024. NRKE har også bidratt aktivt inn i arbeidet med Nasjonal handlingsplan for habilitering og rehabilitering, blant annet gjennom deltakelse i Helsedirektoratets rådslag i september 2025. 

Nettverket har gjennomført en nasjonal kartlegging av koordinerende enheter i sykehus, med høy svarprosent (21 av 24 enheter). Resultatene gir et bedre kunnskapsgrunnlag om organisering, ansvar og erfaringer med koordinatorordningen. I tillegg arrangerte NRKE en nasjonal digital nettverkssamling for koordinerende enheter i helseforetak. 

I 2025 har NRKE også vært en tydelig stemme utad, blant annet gjennom en kronikk i Dagens Medisin som satte søkelys på habilitering og rehabilitering som viktige, men lite synlige tjenester i helsevesenet.