Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Fortsett å bli bedre etter hjerneslag

Innovasjonspartnerskap Sunnaas sykehus og Indre Østfold kommune

Dette innovasjonsprosjektet fokuserer på pasienter med hjerneslag og deres forløp fra akutt slagenhet til de er hjemme. I samarbeid med Innovasjon Norge er prosjektet restartet med Indre Østfold kommune som kommunal samarbeidspartner.

Prosjektet gjennomføres som et innovativt partnerskap. 

Innovasjonspartnerskap

Anskaffelsesprosedyrer innovasjonspartnerskap

Digitaliseringsdirektoratets definisjon på en innovasjon

"Innovasjon er å fornye eller lage noko nytt som skapar verdi for verksemd, samfunn eller innbyggarar. Forma er eksperimenterande og løysinga er ikkje kjend på førehand". 

Prosjektgruppen har tatt utgangspunkt i definisjonen på en innovasjon som «nytt, nyttig og nyttiggjort».

Videre er innovasjon et begrep som prosjektet forstår som

  • et eller flere nye produkter/ tjenester/ organisering som er helt nytt og ukjent eller
  • kjent fra egen tjeneste eller andre bransjer, men satt sammen eller tatt i bruk på en ny måte.

Vi ser etter ideer som understøttet de strategiske satsningene i Indre Østfold kommune og Sunnaas sykehus.

Økonomiplan 2021-2024 - Indre Østfold kommune

Mål og strategier Sunnaas sykehus

​Bakgrunn

Prosjektet bygger på Innovasjonspartnerskapsprosjektet "Ett slag for fremtidens helsetjeneste" som Center for Connected Care (C3) hadde sammen med partnerne i C3, Oslo kommune og Sunnaas sykehus. Prosjektet ble avsluttet 8. oktober 2019 i konkurransefasen, grunnet ulike syn på mulighetene i tilbudene/idéene som kom inn etter utlysningen.

I samarbeid med Innovasjon Norge er prosjektet restartet med Indre Østfold kommune som kommunal samarbeidspartner.

Prosjektet fokuserer på pasienter med hjerneslag og deres forløp fra akutt slagenhet til de er hjemme.

Les mer om samarbeidet på nettsiden innovative anskaffelser

I det tidligere arbeidet ble det påpekt flere hindringer/utfordringer/flaskehalser. Det ble valgt å se særlig på muligheten for å sikre at den enkelte pasient/person kan fortsette sin rehabilitering og økning av funksjon i overgangen mellom døgnrehabilitering og komme hjem.

Av de om lag 12 000 personene i Norge som hvert år innlegges for hjerneslag, vil i løpet av det første året omlag en tredjedel gjenvinne full eller tilnærmet full funksjon og en tredjedel vil dø. Dødeligheten er nedadgående og tall i den senere tid, tyder på under 25 prosent dødelighet det første året (Riksstroke, årsrapport 2015). Den siste tredjedelen vil ha en varig funksjonshemning som påvirker dagliglivets aktiviteter og kan medføre avhengighet av andre.

Mange av de som overlever et hjerneslag, vil derfor trenge rehabilitering, og mange vil være avhengige av hjelp og støtte av andre mennesker og av samfunnet (Nasjonal retningslinje for hjerneslag).

Etter et hjerneslag kan pasienten ha funksjonsfall av både fysisk og kognitiv karakter. Tverrfaglig rehabilitering skal igangsettes på slagenhet i akuttsykehuset, og fortsette i det videre i forløpet slik at pasienten sikres best mulighet til å gjenvinne funksjoner. Et forløp for en pasient med hjerneslag vil innebære at pasienten får sitt behandling-/rehabiliteringstilbud fra flere aktører i helsetjenesten.

Mange erfarer at overganger mellom ulike tjenestenivå/enheter innebærer et brudd i rehabiliteringsprosessen som for mange pasienter medfører fall eller stillstand i funksjonsnivå.

Hensikten med dette prosjektet er å finne en løsning som sikrer at pasienter med hjerneslag fortsetter sin rehabilitering og bedrer funksjon også i overgangene mellom institusjonsbasert rehabilitering og hjemme, og følger pasienten i den videre rehabiliteringen. I dag ser det ut til at funksjonsnivået faller for mange pasienter i denne overgangen. Det er også ønskelig at løsningen også skal ha overføringsverdi for andre tilsvarende/lignende diagnosegrupper.

Løsningen skal redusere behovet for kompenserende tjenester. Tjenesteinnovasjon for hvordan rehabiliteringstjenester ytes skal understøtte at mer rehabilitering kan skje i eget hjem og myndiggjøre personen i eget rehabiliteringsforløp. Prosjektet ønsker å adressere behov for å sikre kontinuitet, kvalitet og intensitet i rehabilitering til pasienten.

Av de om lag 12 000 personene i Norge som hvert år innlegges for hjerneslag, vil om lag en tredjedel gjenfinne full eller tilnærmet full funksjon i løpet av det første året og en tredjedel vil dø. Dødeligheten er nedadgående og tall i den senere tid, tyder på under 25% dødelighet det første året (Riksstroke årsrapport 2015). Den siste tredjedelen vil ha en varig funksjonshemning, som påvirker dagliglivets aktiviteter, og kan medføre avhengighet av andre.

Mange av de som overlever et hjerneslag, vil derfor trenge rehabilitering, og mange vil være avhengige av hjelp og støtte av andre mennesker og av samfunnet. (Nasjonal retningslinje for hjerneslag).

Etter et hjerneslag kan pasienten ha funksjonsfall av både fysisk og kognitiv karakter. Tverrfaglig rehabilitering skal igangsettes på slagenhet i akuttsykehuset, og fortsette i det videre forløpet slik at pasienten sikres best mulighet til å gjenvinne funksjoner. Et forløp for en pasient med hjerneslag vil innebære at pasienten får sitt behandlings-/rehabiliteringstilbud fra flere aktører i helsetjenesten både i sykehus, private institusjoner og hos kommunen. Mange erfarer at overganger mellom ulike tjenestenivå/enheter innebærer et brudd i rehabiliteringsprosessen som for mange pasienter medfører fall eller stillstand i funksjonsnivå. I pakkeforløp for hjerneslag er det beskrevet en skjematisk oversikt over forløpet.

Hjerneslag pakkeforløp - Helsedirektoratet

Hvordan er en rehabiliteringsprosess

Når sykdom eller skade påvirker hva den enkelte klarer i sin hverdag, vil det ha betydning for mange sider av livet, - det betyr noe for familien, for de nære man lever sammen med, for jobb eller skole, for fritidsaktiviteter og i stor grad påvirker det selvbilde den enkelte har.

Kjernen i rehabilitering er å øke funksjonsnivå. Dette oppnås over ved tid ved en systematisk innsats både av pasienten og det tverrfaglige teamet rundt pasienten. Pasienten sette sine mål, hva vil han/hun jobbe mot, og hva er viktigst å starte med? Tverrfaglig kartlegging av funksjon er starten på prosessen. Pasienten og det tverrfaglige teamet jobber systematisk mot det målet pasienten har. Dette oppleves for de fleste pasienter som hardt arbeid, det krever motivasjon og vilje for å komme seg videre i prosessen.

Å se fremgang er en vesentlig motivasjonsfaktor. Hvis pasienten ha et mål som innebærer mange ferdigheter, som for eksempel å komme tilbake i jobb, vil rehabiliteringsprosessen bestå av mange delmål, som å kunne stå opp selv, kunne snakke, ta bussen osv. Det er vesentlig å feire/markere fremgang som kommer etter hardt arbeid. Med måleverktøy kan man på ulike måter vise fremgang ved kurver eller farger eller video. Fagpersonene skal ha god kjennskap til de gode metodene for å øke funksjon, og sammen med pasienten må det kontinuerlig evalueres om man gjør rette tiltakene. Det er av verdi at familie og nære venner får følge og motivere i det arbeidet pasienten gjør.

Går over tid, hva betyr det?

I helsetjenesten benyttes ord som forløp for å beskrive hvordan de ulike deler av helsetjenesten skal bistå den enkelte med å få gode helsetjenester. For pasienter med hjerneslag begynner dette forløpet straks det tas kontakt med akuttmedisinske tjenester og man innlegges på sykehus. På sykehuset er standard tilnærming på hvordan pasienter med mistanke om hjerneslag skal kartlegges og behandling. Etter 1-2 dager skal pasienten til en slagenhet hvor personalet er trent i oppstart av rehabilitering ved bruk av tverrfaglig mobilisering. Hvis pasienten har behov for videre rehabilitering i spesialisthelsetjenesten vil overføring skje i løpet av 4-7 dager etter hjerneslaget, så snart pasienten er medisinsk stabil. Noen pasienter skrives ut til hjemmet, mens andre trenger større hjelpetiltak hvor sykehjem kan være et alternativ. I dette prosjektet følger vi de pasientene som primært går videre til rehabilitering enten i institusjon eller i hjemmet.

Når pasienten kommer til et rehabiliteringsavdeling/senter igangsettes arbeidet som er beskrevet over. På Sunnaas sykehus hadde pasienter med hjerneslag i 2019 i gjennomsnitt 37 døgn på sykehuset. I overgangen til hjemmet vil pasientene fortsette å trene for å bli bedre. De vil også møte nye, utfordringer enn de har på en avdeling hvor alt er tilrettelagt. Da skal et nytt hverdagsliv etableres og mål skal settes sammen med det tverrfaglige teamet i kommunen, med utgangspunkt i hva er viktig for pasienten.

Gjennom de siste tiårene har kunnskap om hjernens plastisitet gitt optimisme på at man kan oppnå funksjonsøkning i lang tid etter en hjerneskade. Mange pasienter vil oppleve at de har fremgang de første årene etter hjerneslaget, og det stopper ikke det der. Flere studier viser at intensiv trening kan ha effekt mange år etter selve hjerneslaget. Da er det vesentlig å identifisere hva og når det er mulig for den enkelte pasient å få hjelp til å utnytte det potensiale de har.

Særskilte utfordringer, hvor vil vi at det blir annerledes

Pasientene har behov for kontinuitet i rehabiliteringsprosessen, og i dag opplever mange pasienter brudd i denne kontinuiteten. Prosjektet vil peke på åtte utfordringer i rehabiliteringsprosessen for pasienter med hjerneslag

  • Rehabiliteringen må være tilpasset den enkelt med god faglig kvalitet og høy nok intensitet
  • At alle aktørene får samme informasjon, både fagpersoner og familie
  • Pasienten trenger å se fremgang for å beholde motivasjonen
  • Behov for tiltakene endres i tråd med pasientens utvikles gjennom hele forløpet
  • At pasienten får oversikt over ulike hjelpere og hva som skjer fremover
  • Bruk av fremtidsrede løsninger, gjerne teknologiske/digitale løsninger
  • Tilgjengelig hjelp gir trygghet, både økonomisk, enkel grenseflater, lett å få support
  • Andre pasientgrupper har behov som ligner dette

Dette vil utdypes på markedsdialogen.

Hva vil vi?

Innovasjonspartnerskapet leter etter en ide til en løsning for å sikre de behovene som er beskrevet over. Det viktigste målet er å sikre pasienter med hjerneslag muligheten til å fortsette å bli bedre uavhengig hvem som bistår.

Hvis pasienter med hjerneslag øker sin funksjon, vil en gevinst være at pasienten vil trenger mindre helsetjenester fra det offentlige. Videre setter prosjektet fokus på en av helsetjenesten største utfordringer, nemlig kontinuitet mellom nivåene i helsetjenesten. Det er behov for en løsning hvor aktørene som hjelper pasienten, kan følge pasienten uavhengig av teknologiske løsninger i helsetjenesten. Kontinuitet i overganger mellom helsetjenesten, er en utfordring i en så stor pasientgruppe som hjerneslagpasienter, men også behov i andre pasientgrupper. Innholdet kan endres, men behovet for kontinuitet opprettholdes. ​


I løpet av 2021 gjennomfører Sunnaas sykehus og Indre Østfold kommune en konkurranse om å inngå et eller flere innovasjonspartnerskap, som har til formål å utvikle nye løsninger som bidrar til at pasienter med hjerneslag kan fortsette å bli bedre!

Innovasjon Norge vil bidra med inntil 7 millioner til en/flere leverandører som sammen med Sunnaas sykehus og Indre Østfold kommune kan utvikle en innovativ løsning for behovet til pasienter med hjerneslag.

Gjennom markedsdialogen ønsker vi innspill på følgende:

  • hvorvidt vårt behov er forståelig?
  • om det eksisterer løsninger i dag som svarer på vårt behov?
  • hvilke innovative løsninger er det mulig å utvikle og hvor ambisiøse kan vi være?
  • er næringslivet motivert for å samarbeide med oss?

Invitasjon 

Markedsdialogen vil foregå digitalt på Microsoft Teams der en del vil være felles, og så videre i gruppedialoger (19. januar). Vi planlegger for en mulig dag to (20. januar) med individuelle dialoger mellom leverandør og prosjektets arbeidsgruppe (avhengig av antall interessenter). Gi beskjed ved påmelding om dere ønsker dette.

19. januar kl. 10-14.30. Markedsdialog
20. januar kl. 9. Individuelle dialoger

Frist for påmelding er 11. januar kl. 15.00.

Påmelding skjer via kommunikasjonsmodulen i Mercell


Oppgi navn og rolle på påmeldte deltakere.   

Foreløpig program for markedsdialog

  • Velkommen
  • Kort introduksjon om dialog og innovasjonspartnerskap som prosedyre
  • Hva er behovet vårt?
  • Mulighet for spørsmål og svar i plenum
  • Kaffepause
  • Gruppedialoger

Markedsdialogen er gjennomført, og avsluttet

Rapport fra Markedsdialog januar 2021 (PDF)


Digitalt frokostmøte 16.mars "Matchmaking"

Norway Health Tech inviterer til digitalt frokostmøte 16. mars, med mulighet for å få mer informasjon, samt stille spørsmål til prosjektledelsen for prosjektet. Du vil også få mulighet til å booke 1:1 møter med andre selskaper etter informasjonen for å diskutere partnerskap.

Invitasjon digitalt frokostmøte

Påmelding digitalt frokostmøte

Norway Health Tech arrangerte tirsdag 16. mars et frokostmøte hvor prosjektets behov presentert til 18 ulike leverandører. I dette møtet ble det også gitt mulighet til å booke 1:1 møter med andre selskaper for å diskutere partnerskap.

Frokostmøtet er en møteplass der store og små bedrifter kunne møte hverandre og danne grunnlaget for leveransedyktige konsortier inn mot å levere på konkurransen som utlyses ved påske.

Frokostmøtet er gjennomført og avsluttet

Presentasjonen fra frokostmøte

I denne fasen skal vi velge den leverandøren som har en idè til løsningen av det behovet som er beskrevet. Konkurransen er ble utlyst via Doffin.

Doffin - alminnelig kunngjøring av konkurranse

Sammen med leverandør skal Sunnaas sykehus og Indre Østfold utvikle en løsning på behovet som er beskrevet. Prosessen følger samme struktur og oppbygning som Statens standardavtaler.

Innovasjon Norge bidrar med finansiering i denne delen av prosjektet.

Dignio ble 15. oktober tildelt oppdraget som består i å utvikle en løsning for pasienter med hjerneslag, og med det sikre at disse pasientene fortsetter sin rehabilitering og bedrer funksjon også i overgangene mellom institusjonsbasert rehabilitering og hjemme.

Nyhet - Dignio tildelt oppdraget

Oktober 2022

​Innovasjonspartnerskapet «Fortsett å bli bedre» er nå i testfase. Prosjektet tester plattformen Dignio Prevent, hvor ansatte i Indre Østfold kommune og i sykehuset sammen legger inn avtaler og oppgaver for pasientens utskrivningsfase. Pasient og pårørende kan via mobilappen MyDignio både se, utføre tillagte oppgaver og legge til egne. Testfasen går over fem uker og medio oktober er man halvveis. Troen er stor på at det felles verktøyet gir god oversikt for alle involverte, samt at pasienten har aktiv rolle i den videre rehabiliteringsprosessen som fortsetter hjemme. 

Informasjon kommer​


Fremdriftsplan

Fase 1: Behov (september - desember 2020)

Forankre innsikten og det behovet som det avsluttede prosjektet beskrev, og avklare gyldighet av dette for Indre Østfold kommune.

Fase 2: Markedsdialog (januar - mars 2021)

Dialog med markedet og andre eksperter om behovet som er beskrevet. Sentralt er å få dialoger og innspill fra næringslivet.

Fase 3: Konkurranse (april – august 2021)

Velge den leverandøren som har en idé til løsningen av det behovet som er beskrevet.

Fasen følger en anskaffelse med disse aktivitetene

  • Kunngjøring av konkurransen

  • Prekvalifisering

  • Innlevering av tilbudene

  • Presentasjon og forhandlinger

  • Innlevering av endelig tilbud

  • Evaluering

  • Kontraktinngåelse

Fase 4: Utvikling av ny løsning (september 2021 - oktober 2022)

Sammen med leverandør skal Sunnaas sykehus og Indre Østfold utvikle en løsning på behovet som er beskrevet. Prosessen følger samme struktur og oppbygning som Statens standardavtaler. 

Innovasjon Norge bidrar med finansiering i denne delen av prosjektet.

Avtale om innovasjonspartnerskap

Fase 5: Anskaffelse og skalering av ny løsning (oktober - desember 2022)

Sunnaas sykehus og Indre Østfold kommune kjøper løsningen som er utviklet. Det avsluttede kjøpet må reguleres i konkurransegjennomføringen. Dette vil sannsynligvis bli i form av en kjøpsopsjon. Difi og Innovasjon Norge bistår i denne delen. 



Sist oppdatert 29.11.2022