Forskningsprosjekter

Hovedmålet for forskningen ved Sunnaas sykehus er å bidra til at den kliniske pasientbehandlingen for sykehusets målgrupper blir mest mulig kunnskapsbasert, samt å bidra til ny kunnskap om målgruppene. Det er også et mål å evaluere nye metoder for behandling og diagnostikk som kan komme til nytte for sykehusets målgrupper.

Prosjektbeskrivelser

Forekomst av overbelastningssymptomer og tretthet hos personer med komplett og inkomplett ryggmargsskade
I dette prosjektet sammenlignes opplevd stress, fysisk treningsnivå, tretthet og utbrenthet hos personer med komplett og inkomplett ryggmargsskade.
Ryggmargsskade blant barn og unge
Hensikten med studien er å bidra med kunnskap gjennom internasjonalt samarbeide mellom ti rehabiliteringsinstitusjoner i syv land innenfor rammene av det veletablerte rehabiliteringsnettverket Sunnaas International Network in Rehabilitation.
Europeisk multisenterstudie på virkningen og anvendbarheten av Ekso gangrobot
Sunnaas sykehus har deltatt i en europeisk multisenterstudie på virkningen og anvendbarheten av Ekso gangrobot. Studien ga viktige erfaringer for sykehusets fortsatte arbeid med Ekso gangrobot og et fantastisk nettverk med andre institusjoner i Europa.
SCIP FALLS study
I studien har forskere sett på forekomst av fall og fallskader samt forsøkt å identifisere risikofaktorer for fall i et utvalg på 224 personer med ryggmargsskade i minst 1 år etter skaden oppstod.
Goal Management Training (GMT)
Goal Management Training combined with external cueing and an emotional regulation module in the chronic phase of acquired brain injury. A randomized controlled trail.
Kartlegging av kostholdet hos personer med ryggmargsskader i Norge
Mellom januar og mars i 2016 ble det sendt ut invitasjonsbrev til personer som lever med ryggmargsskade om å delta i en spørreundersøkelse for å kartlegge kostholdet hos denne gruppen. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Sunnaas sykehus HF...
Den internasjonale ryggmargsskadeundersøkelsen
Den internasjonale ryggmargsskadeundersøkelsen – Norge, inngår i en studie som i dag inkluderer 28 land fra alle verdensdeler.
Orofaryngeal dysfagi (svelgevansker) i de Nordiske land
Prosjektets formål er tredelt: 1) å kartlegge kvalifikasjoner og kompetanse, samt tjenestepraksis av logopeder, ergoterapeuter og sykepleiere innen svelgevansker i de Nordiske land, 2) å gjennomføre en systematisk oversikt og meta-analyse a...
BeSlag - kontinuerlig behandling av slagpasienter gjennom hele forløpet
I samarbeid med Landsforeningen for slagrammede, Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom forskergruppe Aldring, helse og velferd og SINTEF, mottok Sunnaas sykehus høsten 2016 midler fra Forskningsrådet til et forprosjekt kalt «Kontinuerlig BEh...
SunArm - kinematisk analyse av overekstremitet
Databasert kinematisk analyse er en metode for objektivt å måle bevegelse. Metoden er tatt i bruk ved evaluering av gangfunksjon. Det er forsket på bevegelsesanalyse for overekstremiteter, men kunnskapen er ikke tatt i bruk i klinikk. Kinem...
Gangrobot Ekso GT™ som klinisk behandlingstilbud i Sunnaas sykehus
Sunnaas sykehus HF har en gangrobot, Ekso GT™. Den hjelper personer med lammelser i bena til å reise seg, stå og gå. Gangbevegelsene styres av roboten, men kan tilpasses slik at personen kan medvirke med egen bevegelse. Dette prosjektet ska...
Gangfunksjon hos eldre personer med Parkinsons sykdom
Hovedmålet med studien er å undersøke langtidseffekten av et 10 ukers intensivt og målrettet balansetreningsprogram på gangen og gangvariabiliteten til personer med Parkinsons sykdom.
Sikker bilkjøring etter hjerneskade
Prosjektet er avsluttet. Prosjektet omhandler hvilke faktorer som predikerer bilkjøring etter hjerneslag og traumatiske hjerneskader.
Diagnostisk og elektrofysiologiske målinger etter hjerneskade
Studiens siktemål er todelt ved at man ønsker å undersøke både diagnostisk og prognostisk nytteverdi av den elektrofysiologiske metoden Event Related Potensials ved alvorlig ervervet hjerneskade.
Fall hos personer med traumatisk ryggmargsskade
Personer med ryggmargsskade har varierende grad av redusert fysisk funksjon på grunn av lammelser i muskler og nedsatt følelse. Dette fører ofte til redusert balanse og dermed en økt risiko for å falle.
SunnGEST - bruk av gester i afasirehabilitering
Prosjektets formål er videreutvikling og kvalitetssikring av SunnGest, et nytt treningstilbud for en undergruppe pasienter med Afasi. Konkrete mål er å utvikle og gjennomføre et pilotopplegg og å kartlegge endringer.
Telemedisinsk trykksårpoliklinikk
Prosjektets mål er å studere i praksis hvordan bruk av PC-basert videokonferanse kan bidra til økt samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten sammen med pasienten i hans/hennes hjem.
Effekt av høyintensitetstrening ved inkomplett ryggmargsskade
Målet med studien er å undersøke om et 12 ukers tilrettelagt program med høyintensitetstrening i tidlig fase etter primærrehabilitering har effekt på kondisjons- og aktivitetsnivå hos personer med inkomplett ryggmargsskade.

Flere forsknings- og utviklingsprosjekter ved Sunnaas

Changes in occupational pattern after disability

Annica Johansson, ergoterapeut.

Hovedveileder: Marie Berg, ergoterapeut, ph.d., Sunnaas sykehus.
Biveiledere:

Ann-Christin Eliasson, ph.d., professor, Karolinska Institutet.
Tor Haugstad, MD, ph.d., Sunnaas sykehus.
Arbetsterapeut, ph.d., Ulla Johansson, Karolinska Institutet.
Johan K Stanghelle, forskningsdirektør, MD, ph.d., professor, Sunnaas sykehus.

Prosjekt avsluttet. Disputas avholdt 21. januar 2016.

Les mer om prosjektet på uio.no

Tilbake til arbeid

Dag Brekke, lege.

Hovedveileder: Bjørgulf Claussen, UIO.
Biveileder:

Johan K. Stanghelle, Sunnaas sykehus.
Tor Haugstad, Sunnaas sykehus.
Søren Brage, UiO.

Disputerer 18. desember 2017.

Eyetracking og pupillometri

Kjersti Mæhlum Walle, psykolog.

Hovedveileder: Bruno Laeng, Psyk. Institutt.
Biveiledere:

Frank Becker, overlege, Sunnaas sykehus.
Jan Egil Nordvik, Sunnaas sykehus.

Kvalitativ studie innvandrere HiOA/Sunnaas

Line Nortvedt, sykepleier.

Hovedveileder: Vibeke Lohne, professor ved HIOA, Helsefag.
Biveiledere:

Helle Ploug Hansen, professor ved Syd dansk universitet og gjesteprofessor ved Sunnaas sykehus.
Bernadette Nirmal Kumar, direktør ved Nasjonalt Kompetansesenter for Minoritetshelse.

En kritisk diskursanalyse av hvordan rehabilitering gjenspeiles i norsk samhandlingspolitikk

Anne-Stine Røberg, sykepleier.

Hovedveileder: Grace Inga Romsland, fagsjef sykepleie, Sunnaas sykehus og førsteamanuensis, HiOA.
Biveiledere:

Helle Ploug Hansen, professor ved Syddansk Universitet og gjesteprofessor ved Sunnaas sykehus.
Marte Feiring førsteamanuensis, HIOA.

Databasert kognitiv trening og plastisitet

Claudia Nyberg, lege.

Hovedveileder: Kristine Walhovd, Prof., ph.d, Psykologisk institutt, UiO.
Biveileder: Frank Becker, Overlege, ph.d., Sunnaas sykehus.

Utfordringer i utdannelse, arbeid og hverdagsliv for voksne med Marfans syndrom

Gry Velvin, sosionom.

Hovedveileder: Professor Amy Østertun Geirdal, HIOA.
Biveileder: Svend Rand-Hendriksen, TRS/Sunnaas.

Prosjekt avsluttet. Disputas avholdt 8. desember 2016.

Les mer om prosjektet på hioa.no

Studier av hypermobilitet

Thy Thy Vanem, lege OUS Ullevål.

Hovedveileder: Svend Rand-Hendriksen, Sunnaas/TRS.
Biveiledere:

Benedicte Paus.
Cecilie Røe.
Odd Geiran, OUS.

Use of Telemedicine in the Outpatient treatment of Pressure Ulcer

Ingebjørg Irgens, lege.

Hovedveileder: Tiina Rekand, spinalavdelingen/nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus.
Biveiledere:

Jana Midelfart Hoff, spinalenheten/nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.
Rolf Jelnes, ”Saar i Syd”, Sør Jutland og Sygehus Sønderjylland, Danmark.
Johan K Stanghelle, Sunnaas sykehus.

Sexuality in stroke rehabilitation. A relational perspective

Jannike K. Vikan. Klinisk sosionom.

Hovedveileder: Professor Kerstin Sjögren Fugl-Meyer, Karolinska Institutet.
Biveiledere:

Professor Amy Østertun Geirdal, Høgskolen i Oslo og Akershus
Marie Nilsson, postdoc., Karolinska Institutet.

Gait in the elderly with Parkinson’s disease – Long term effects of a highly challenging balance training program

Linda Rennie, fysioterapeut.

Hovedveileder: Erika Franzén, Lektor, Phd, PT, Seksjon for sjukgymnastikk, Karolinska Institutet.
Biveiledere:

Arve Opheim, PhD, PT, Sunnaas Sykehus HF
Espen Dietrichs, Prof., Overlege, Nevrologisk avdelig, OUS.

Reshaping of attentional networks after unilateral stroke: Multimodal imaging of visual neglect

Erlend Solberg, lege.

Hovedveileder: Lars T. Westlye, TOP, Ullevål.
Biveildere:

Brynjar Fure, slagenheten, Ullevål.
Jan Egil Nordvik, Sunnaas sykehus.

Prosjekt Helse og Rehab 2015: ”Transkranial likestrømstimulering (tDCS) i kognitiv rehabilitering av slagpasienter: Effekter og mekanismer”

Geneviève Ricard, Master i psykologi/nevrovitenskap.

Hovedveileder: Lars T. Westlye, TOP, Ullevål.
Biveilder: Jan Egil Nordvik, Sunnaas sykehus.

Prosjekt Helse og Rehab 2015. Resiliens i familier ved store fysisk skade. Et kvalitativ studie der familiers erfaringer med fysiske skader vil belyse resiliens i rehabiliteringsfeltet

Anne Geard, sykepleier.

Hovedveileder: Anne-Kristine Schanke, Sunnaas sykehus.
Biveiledere:

Marit Kirkevold UIO.
Marianne Løvstad, Sunnaas sykehus.

Prosjekt HSØ 2015: Assessing treatment-induced post-stroke neuroplasticity using multimodal MRI: A RCT study

Knut Kolskår, psykolog.

Hovedveileder: Lars T. Westlye, TOP, Ullevål.
Biveilder: Jan Egil Nordvik, Sunnaas sykehus.

Prosjekt HSØ 2015: Aphasia telerehabilitation early post stroke

Hege Prag Øra, lege.

Hovedveileder: Frank Becker, Sunnaas sykehus.

Basalmekanismer RMS

Vesna Miloshevska Jakimovska, lege. Kvotestipend Makedonia 1.

Hovedveileder: Emil Kostovski, Sunnaas sykehus.

Basalmekanismer RMS

Mladen Savikj, lege. Kvotestipend Makedonia 2.

Hovedveileder: Emil Kostovski, Sunnaas sykehus.

Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Tromsø, Sunnaas sykehus, UiO og UNN.

Anu Piira, fysioterapeut MSc,

Biveileder: Anne Lannem, Sunnaas sykehus.

Fant du det du lette etter?

Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.

Ja Nei