Punkt 2: Hagegangen

Lydspor – audioguide

Teksten nedenfor har samme innhold som audioguiden.

Nå er vi i hagegangen mot bygg D

Opprinnelig var området utenfor hagegangen fylt med bærbusker, frukttrær, og de hadde også fisk i dammen, som du ser nede ved lavvoen. Fisken ble brukt til middag for pasienter og ansatte. Nå er det bare prydfisk, karper, som svømmer rundt der.

Da sykehuset ble etablert i 1954 var det fortsatt knapphet på mat i Norge etter krigen. Og her på Sunnaas måtte de produsere sin egen mat i form av egg, kjøtt, grønnsaker og frukt. De hadde høns, og i det lille hvite huset du ser nede ved dammen, var det griser. På området hadde de drivhus hvor gartneren produserte blomster til bed og dekorasjoner, og det ble til og med dyrket druer her.

I dag er vi heldigvis ikke avhengig av egen matproduksjon, men vi har holdt uteområdet ved like med frukttrær, bærbusker, plantekasser, turstier og sittegrupper. Dette gjør at uteområdene brukes mye til trening og rekreasjon.

Hagegruppen høster pærer, epler og bær. De dyrker grønnsaker, krydderurter og prydplanter. Dette gir praktisk trening, og ikke minst er det motiverende å se plantene vokse og gro. Vi ser på det å dyrke og stelle planter som en viktig del av rehabiliteringen for mange av våre pasienter.

Naturopplevelser er en del av rehabiliteringen på Sunnaas sykehus. Flere pasientgrupper har daglig morgenturer på merkede stier, og ofte legges hele treningsøkten utendørs. Det kan være ballspill, frisbeegolf eller styrketrening i parken, rullestoltrening i terrenget, eller gangtrening på små kuperte gangveier.

Vi vet at det har en helende effekt å se vakker natur og utsikt, og vi bruker ofte våre vakre omgivelser som innledning til gode samtaler. Bare det å være ute, kjenne solen varme huden, høre vinden som får bladverk til å rasle, eller det å ta på en kongle eller en snøball, kan være et godt avbrekk fra sykehuskorridorer og pasientrom.

Denne filosofien var viktig for Rolf og Birgit Sunnaas. Her hvor du er nå, i hagegangen, ser du fortsatt gamle tropiske planter. Disse plantene fikk Sunnaas i gave fra bekjente som jobbet innen skipsfarten, og plantene stortrivdes her i den solrike hagegangen.

På 1960-tallet var det stor interesse for å reise til syden, men siden mange av pasientene ikke kunne oppsøke sol og varme, ønsket ekteparet Sunnaas å bringe syden til pasientene. I hagegangen ble det satt opp manillamøbler med blomsterpregede puter, og i trærne hang det bur med kanarifugler.