Årlig melding 2025

Sunnaas sykehus gir et høyspesialisert rehabiliteringstilbud til personer med ryggmargsskade, multitraumer, ervervede hjerneskader, alvorlige brannskader, utvalgte nevrologiske sykdommer og sjeldne diagnoser. Tilbud til barn og ungdom er prioritert, og flere av rehabiliteringsprogrammene har et livsløpsperspektiv i tilbudet.

Høyspesialisert rehabilitering kjennetegnes av en helhetlig tverrfaglig tilnærming, spisskompetanse innen mange faggrupper, avansert medisinsk utstyr og bruk av innovative metoder som ivaretar pasienter med omfattende helse-, omsorgs- og rehabiliteringsbehov.

Rehabiliteringen starter oftest i spesialisthelsetjenesten, gjerne allerede på intensivavdelingene. Pasienter blir overført til Sunnaas sykehus i tidlig fase etter akutt skade eller sykdom, for høyspesialisert rehabilitering. Rehabiliteringen fortsetter etter at pasienten er utskrevet fra Sunnaas sykehus til sitt hjemsted i kommunen. Pasienten vil som regel ha et fortsatt behov for praktiske løsninger, støtte og oppfølging lokalt. 

Rehabilitering er en langvarig, ofte livslang prosess som krever stor innsats fra pasienten selv og ofte fra deres pårørende. God og effektiv rehabilitering er sentralt for å kunne leve et mest mulig selvstendig liv, hvor sosial deltakelse, utdanning og arbeidsliv er viktige elementer. Dette har stor betydning for den enkelte, og gir tilhørende store samfunnsøkonomiske gevinster.

Sunnaas sykehus HF har et aktivt forsknings-, utdannings- og innovasjonsmiljø med nasjonale og internasjonale samarbeidsnettverk, utstrakt undervisningsvirksomhet og universitetsfunksjoner med bistillinger ved Universitet i Oslo, Storbyuniversitet OsloMet, Norges Idrettshøyskole og Karolinska Institutet i Stockholm.

Gjesteprofessorer fra Rigshopitalet i København, Universitetet i Gøteborg og Monash University i Melbourne/Australia bidrar aktivt i pågående forskningsprosjekter.
I 2025 publiserte foretaket 77 vitenskapelige publikasjoner (referanse Pubmed 10.02.26) og to av våre ansatte tok ph.d. i 2025, ved hhv Norges idrettshøyskole og ved Universitetet i Agder.

Sunnaas sykehus er en utdanningsinstitusjon for alle helseprofesjoner som er representert i tverrfaglig rehabilitering. Det jobbes også systematisk inn mot ikke- helsefaggrupper, som tjenestedesign- og teknologistudenter.

Sunnaas Rehabilitation Cluster (SRC) er et senter for forskning, innovasjon og utdanning innen rehabilitering. I SRC samarbeider Sunnaas sykehus, akademiske partnere og industripartnere om utvikling av nye produkter, diagnostikk, behandling og tjenesteløsninger, i et aktivt sykehusmiljø. All aktivitet skjer i nært samarbeid med brukere.

På Sunnaas sykehus er det én klinikk med ni kliniske avdelinger og støttefunksjoner. Ellers er det, i tillegg til stabsfunksjoner, tre sentre i foretaket:

• Senter for forskning og utdanning
• Senter for medisin og helsefag
• Senter for teknologi og digitalisering

Sunnaas sykehus har flere regionale og nasjonale funksjoner, bl.a.:  

• Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved Locked-in syndrom: Gir tilbud til alle pasienter med diagnosen i Norge. Locked-in syndrom er en alvorlig hjerneskade der pasientene er helt lammet og ikke kan snakke, samtidig som de er ved full bevissthet.
• Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Sunnaas: Utvikler og sprer kunnskap om sjeldne, medfødte skjelett- og bindevevstilstander, spinale dysrafismer og dysmelier.
• Regional koordinerende enhet (RKE): RKE rettighetsvurderer henvisninger fra primærhelsetjenesten til private rehabiliteringsinstitusjoner. RKE formidler informasjon om habiliterings- og rehabiliteringstilbud og tjenester, og skal være en pådriver for funksjonen koordinerende enhet og tjenestene individuell plan og koordinator.
• Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR): RKR har som hovedoppgave å fremme kunnskap og kompetanse til fagpersoner i hele rehabiliteringsfeltet, på tvers av diagnoser, pasientgrupper, helseforetak, institusjoner og nivåer i helsetjenesten.  
• Regionale behandlingstjenester for
  • Ervervet hjerneskade, ryggmargsskade, multitraume og nevrologi hos barn/ungdom
  • Ryggmargsskader
  • Nevrogen blæredysfunksjon
  • Alvorlig traumatisk hjerneskade
  • Multitraume med omfattende funksjonssvikt 
  • Akutte ikke-progredierende nevrologiske tilstander
  • Ikke-traumatisk ervervet hjerneskade med spesiellerehabiliteringsbehov
  • Alvorlig tetraparese
  • Alvorlig brannskade

Teknologi, digitalisering og tjenesteinnovasjon er koblet tett opp mot klinikk og forskning, eksterne innovasjonsmiljøer og næringsliv. Vi jobber for å utnytte det potensial teknologien og digitale verktøy har for kvalitet og effektivisering av rehabiliteringstjenester, både for pasienter og medarbeidere. Dette skjer gjennom forvaltning av kliniske ikt-løsninger og innføring av nye verktøy, digitale tjenester og metoder, som f.eks. digital hjemmeoppfølging. Sentralt i dette arbeidet står personvern, informasjonssikkerhet og porteføljestyring.

Sunnaas sykehus har et bredt internasjonalt samarbeid. Sykehuset bidrar med å bygge opp rehabiliteringskunnskap i bl.a. i Ukraina og i Latin-Amerika og med spesialisert rehabilitering til pasienter fra Ukraina og Gaza etter medisinsk evakuering. Medevac-ordningen koordineres av Oslo universitetssykehus.

Visjon

Sunnaas sykehus er «en vei videre» for pasienter og pårørende etter alvorlig skade eller sykdom. Visjonen «en vei videre» rommer både håp og muligheter, der det finnes flere nye veier å utforske. Dette innebærer valg som må tas underveis. Sykehusets rolle er å støtte pasientene og pårørende i rehabiliteringen slik at de, ut fra egne forutsetninger, ønsker og verdier, best mulig kan finne og velge sin egen vei videre.

Verdigrunnlag

Vi driver vår virksomhet verdibasert. Kvalitet, trygghet og respekt er kjerneverdier for alle virksomhetene i Helse Sør-Øst RHF. For virksomheten ved Sunnaas sykehus HF betyr dette å vise respekt for enkeltmennesket og å vise trygghet gjennom høy faglig kvalitet.

Sunnaas sykehus har nedfelt profesjonalitet, engasjement og glede som sine tre kjerneverdier. Disse verdiene er valgt etter medvirkning fra de ansatte. Bevissthet og respekt for disse verdiene skal prege helseforetakets fellesskap og være styrende for vår handlemåte overfor pasienter, pårørende, kollegaer og samarbeidspartnere. Verdivalgene er førende, og sammen med de nasjonale og regionale verdiene, danner de den verdimessige forutsetningen for vårt tilbud.

Profesjonalitet

Høy faglig kompetanse og nysgjerrighet i møte med andre, trygghet på egen rolle og evne til å møte andre med kunnskap, medmenneskelighet og empati.

Engasjement

Vise en sterk interesse for arbeidsoppgavene, la seg utfordre og forplikte gjennom aktiv deltakelse i faglige utfordringer og arbeidsmiljø.

Glede

Spre glede gjennom optimisme og pågangsmot, inspirere, bidra til å skape glede for pasienter, kolleger og brukere.

Virksomhetsidé

I Sunnaas sykehus HFs strategi 2035 og i utviklingsplan 2035, er virksomhetsidéen formulert i to hovedpunkter:  

Sunnaas sykehus tilbyr og utvikler høyspesialisert rehabilitering som pasient og samfunn har nytte av.

Pasientene, pårørende, samarbeidspartnere og eier opplever et kunnskapsbasert og verdifullt, tverrfaglig og høyspesialisert rehabiliteringstilbud der forskning, innovasjon og teknologi er tett integrert.

Sunnaas sykehus gjør andre bedre

Ved å samhandle med pasienter, pårørende, helsepersonell og andre med oppgaver i å sikre pasientenes helse og velferd, videreutvikler Sunnaas sykehus rehabiliteringsfeltet i Norge og internasjonalt. Dette skjer gjennom pasientrettet samarbeid, forskning, innovasjon, utdanning og kompetansebygging.

Fra virksomhetsidé til ambisjon

I desember 2025 vedtok styret i Sunnaas sykehus utviklingsplan 2040 der virksomhetsidéen erstattes med ambisjonen «Fremragende rehabilitering i et ledende forsknings- og kunnskapsmiljø». Fremtidsbilder og innsatsområder med mål for virksomheten, er presisert i del III av årlig melding.  

Brukermedvirkning

Ved Sunnaas sykehus er brukermedvirkning organisert gjennom et brukerutvalg og et ungdomsråd.  Arbeidet bygger på Helse Sør-Øst sine 13 prinsipper for brukermedvirkning som legger føringer for inkludering av brukerperspektivet i utvikling og drift.

Sunnaas sykehus har også en løpende brukerundersøkelse som 49,5 prosent av pasientene svarte på i 2025. Svarene benyttes i sykehusets forbedringsarbeid. For detaljer om brukerutvalgets og ungdomsrådets arbeid, se vedlegg 1 og vedlegg 2.

Ansattmedvirkning

Medvirkning og medbestemmelse bygger på hovedavtalen, arbeidsmiljøloven og Helse Sør-Østs 12 prinsipper for medvirkning i omstilling for tillitsvalgte og verneombud. Sunnaas sykehus har en tilpasningsavtale til hovedavtalen som regulerer samarbeid og møtearenaer mellom ledelse og organisasjonene på ulike nivå. Avtalen evalueres og revideres årlig.  

Ansattrepresentanter i Sunnaas sykehus har i 2025 deltatt i prosjekter som utviklingsplan 2040, byggetrinn 3, arbeid med sykefravær og organisasjonsutvikling. 

• Administrerende direktør, administrasjons- og organisasjonsdirektør og fagdirektør møter alle foretakstillitsvalgte og hovedverneombud til faste møter minimum 4 ganger per år
• Klinikkleder møter foretakstillitsvalgte og verneombud til faste møter minimum 6 ganger per år
• Øvrige nivå-2 ledere møter alle foretakstillitsvalgte etter behov
• Administrerende direktør og administrasjons- og organisasjonsdirektør har halvårlige møter med vernetjenesten
• Administrasjons- og organisasjonsdirektør og HMS-ansvarlig har jevnlige møter med hovedverneombud
• Avdelingsledere (nivå 3) har månedlige møter med lokale tillitsvalgte og verneombud

Foretakstillitvalgte og hovedverneombud disponerer til sammen to stillinger til frikjøp.

Sunnaas sykehus deltar årlig i den nasjonale medarbeiderundersøkelsen ForBedring. ForBedring bidrar til dialog og konkrete tiltak som forsterket sykefraværsoppfølging og initiativer for å styrke trivsel, tilhørighet og faglig utvikling.

For uttalelser fra tillitsvalgte og vernetjeneste om deres arbeid, se vedlegg 3 og vedlegg 4.

Styret for Sunnaas sykehus HF har åtte medlemmer. Fem er oppnevnt av Helse Sør-Øst RHF og tre medlemmer er valgt av og blant de ansatte. Helse Sør-Øst oppnevnte følgende styremedlemmer for perioden februar 2024 til februar 2026:

• Styreleder Elisabeth Enger
• Nestleder Eva Bjørstad
• Styremedlemmer: Anders Debes, Sudhir Sharma (fra nov 24) og Carl C. Thodesen. 

Tre ansattrepresentanter, Rasmus Dedenroth, Tormod Eid Mediås og Hjørdis Alfsen, hadde funksjonstid ut februar 2025. Fra mars 2025 var det Rasmus Dedenroth, Malin Sunniva Thulesius og Gunn-Kristin Knudsen Thomassen som representerte de ansatte. I november 2025 gikk Rasmus Dedenroth ut av styret og Philip Bilberg (tidligere vara) gikk inn som nytt medlem. Ansattrepresentanter er valgt frem til februar 2027.

Saker som krever styrets beslutning eller forankring er behandlet i tråd med styrets årsplan.  Styret har gjennom flere styreseminarer blitt kjent med sykehuset og driften i sykehuset. Tema for seminarene har særskilt vært arbeid med utviklingsplan 2040. I tillegg har økonomisk utvikling, budsjett og den kliniske virksomheten vært fokus. Styret har gjennomført dilemmatrening og hatt opplæring i antikorrupsjonsarbeid.

Arbeid med god virksomhetsstyring

Sunnaas sykehus er representert i det regionale nettverket for virksomhetsstyring og opplever det fremdeles nyttig at Helse Sør-Øst RHF koordinerer arbeidet regionalt. Sunnaas benytter Kvalitetsportalen EK, levert av Datakvalitet, og deltar også i nettverk med andre helseforetak som benytter denne portalen. Gjennom årlige ledersamtaler og lederkrav tydeliggjøres ledernes oppgaver og ansvarsområder og forplikter på leveranser, inkludert budsjett og HMS og fullmaktsstruktur.  

Månedlig virksomhetsstatus

Ledelsen redegjør i dialogmøter med Helse Sør-Øst RHF for situasjonen innen eget ansvarsområde med spesielt fokus på tiltak for å rette opp eventuelle negative avvik. Virksomhetsstatus rapporteres månedlig til styret og til Helse Sør-Øst RHF.

Risikostyring og ledelsens gjennomgang (LGG)

Risikovurderingen gjennomføres på alle nivå i foretaket for å identifisere risikoområder og iverksette risikoreduserende tiltak for å fremme ønsket utvikling.

Internrevisjon

På grunnlag av lovkrav og blant annet risikoområder meldt i ledelsens gjennomgang, blir det årlig utarbeidet et revisjonsprogram.

Konsernrevisjon

Det er gjennomført en rådgivende konsernrevisjon for informasjonssikkerhet knyttet til Nasjonal sikkerhetsmyndighets grunnprinsipper (NSM) for IKT-sikkerhet.

Eksterne tilsyn

Det er ikke gjennomført eksterne tilsyn i 2025.

Styrets evaluering

Foretakets styre har gjennomført sitt arbeid i tråd med føringer gitt i bl.a. veileder for styrearbeid i helseforetak 

Høy brukertilfredshet

Resultater fra brukerundersøkelsen 2025 viser at pasientene er fornøyde med tilbudet på Sunnaas sykehus. Resultatet har vært stabilt over flere år. Følgende områder peker seg ut med høyere tilfredshet enn 90 prosent (pasientene svarer «i stor grad» og «i svært stor grad» på spørsmålene):

• Har du følt deg trygg under sykehusoppholdet? (96 % voksen/98 % barn)
• Ble du mottatt på en god måte da du ankom sykehuset? (94 % voksen/96 % barn)
• Alt i alt, er du fornøyd med tilbudet du fikk på Sunnaas sykehus? (93 % voksen/95 % barn)
• Samarbeidet teamet ditt godt med deg om din utskrivelse? (91 % voksen/inngår ikke i spørreskjema til barn)  

Byggetrinn 3 til forprosjekt

Sunnaas sykehus starter forprosjekt til byggetrinn 3 i 2026. Nytt sykehusbygg er forventet å stå klart i 2029. Byggetrinn 3 er finansiert med lån fra Helse og omsorgsdepartementet (via Helse Sør-Øst RHF), samt egne midler. Dette er tredje og siste byggetrinn i en langsiktig plan for utvikling av eiendomsmassen. Prosjektet innebærer et nybygg i tre etasjer, med 50 sengeplasser for rehabilitering og nødvendig støtteareal

Styrket samarbeid for digital hjemmeoppfølging

Sunnaas sykehus HF har i løpet av 2025 bidratt i det regionale prosjektet for samsår. Prosjektet har deltakere fra en rekke helseforetak og kommuner og har vært ledet av faglig ansvarlig for digital hjemmeoppfølging ved Sunnaas sykehus. Prosjektet har fått regional annerkjennelse, og passer godt inn i Prosjekt X hvor man søker å finne gode forløp på tvers av blant annet spesialist- og primærhelsetjenesten. Prosjektet har identifisert store samfunnsmessige gevinster for både pasient og spesialisthelsetjenesten, men har også belyst utfordringer som må adresseres med endrede rammevilkår for kommunene som får en økt kostnad i sine budsjetter.

Vinner av SyktBra-prisen 2025

Sunnaas sykehus vant SyktBra-prisen i 2025. I tett samarbeid med pasienter og pårørende er det utviklet opplæringstiltak innen området seksualitet og samliv som er både modige, nyskapende og tilpasset virkelige behov. Det er skapt trygge rom for åpen samtale. Dette har bidratt til økt mestring og bedre livskvalitet for mange. Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst deler årlig ut prisen for å løfte fram de beste opplæringstiltakene som er med på å øke pasienter- og pårørendes helsekompetanse.

Innføring av DIPS Arena

I november flyttet Sunnaas sykehus, som det siste foretaket i Helse Sør-Øst, inn i felles regional database for pasientinformasjon sammen med de øvrige foretakene. Samtidig byttet vi pasientjournalsystem fra DIPS Classic til DIPS Arena. Nå bruker alle sykehus i regionen samme digitale løsning for pasientinformasjon. Dette gir tryggere behandling, bedre samarbeid og markerer et digitalt løft i helsetjenesten. Den vellykkede innføringen var et resultat av godt samarbeid mellom Sykehuspartner, DIPS og Sunnaas sykehus.

Norsk rehabiliteringsregister

Sunnaas sykehus arbeider for at Norsk rehabiliteringsregister blir godkjent som et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Det er bred enighet om at det er et presserende behov for bedre data på rehabiliteringsfeltet. Godkjenningsprosessen består av flere trinn der ulike aktører er involvert. Interregionalt direktørmøte ga sin tilslutning høsten 2025. Nå er søknad om nasjonalt medisinsk kvalitetsregister sendt til Helsedirektoratet til godkjenning. Vi håper på snarlig behandling og at registrering kan starte i løpet av 2026.

Norsk rehabiliteringsregister vil være et reservasjonsbasert tjenesteregister for døgnbasert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og vil omfatte ca. 60 enheter og rundt 25 til 30.000 innleggelser per år. Inklusjonskriteriene er at pasienten har vært innlagt til rehabiliteringsopphold og har en av følgende diagnoser: svulster, sykdommer i nervesystemet, hjernekarsykdommer, sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev, samt skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (avgrensning foretatt etter krav fra senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDEs) ekspertgruppe). Diagnosegrupper som ikke blir inkludert er hjertesykdommer, lungesykdommer og revmatologiske sykdommer samt rehabilitering ved sykelig overvekt og ved sanseforstyrrelser. Det kan senere vurderes om det er aktuelt å utvide registeret.

Utvikling av Sunnaas Rehabilitation Cluster (SRC)

Sunnaas Rehabilitation Cluster (SRC) er et nettverk etablert av Sunnaas sykehus HF i samarbeid med ledende forsknings-, innovasjons- og utdanningsmiljø innenfor spesialisert rehabilitering. Gjennom 2025 har nettverket hatt høy tverrfaglig forskningsaktivitet med flere nye internasjonale samarbeidspartnere og tett samarbeid mellom forskere og klinikere. Flere samarbeid er knyttet til avansert sensorteknologi og robotikk.

Samarbeidet i SRC har ført til en økning i vitenskapelige publikasjoner sammenlignet med 2024, og i forskningsresultater som er presentert på vitenskapelige kongresser og i media. Gjennom SRC-nettverket har Sunnaas sykehus fått tilslag på flere konkurranseutsatte forskningsmidler fra Helse Sør-Øst og Stiftelsen DAM, i tillegg til å være samarbeidspartner på et stort prosjekt finansiert av Norges forskningsråd.

Evaluering av forskningsaktivitet

Høsten 2025 gjennomførte Helse Sør-Øst en internkontroll på forskningsområdet på Sunnaas sykehus. Den konkluderte med at internkontroll er etablert, men har forbedringsbehov knyttet til systematikk og dokumentasjon. Tiltak vil bli fulgt opp i 2026.

I 2023-2024 gjennomførte også Forskningsrådet en omfattende evaluering av forskningsvirksomhet innen medisin og helsefag (EVALMED). Sunnaas sykehus var blant institusjonene som ble evaluert. Resultatene som kom våren 2025 viser at forskningen ved sykehuset har en sterk nasjonal og internasjonal posisjon og at sykehuset oppnår gode resultater for ekstern finansering. Det blir lagt vekt på at publiseringsporteføljen er rik, tatt i betraktning at forskningen er innenfor er høyspesialisert område.

The Child in Context Intervention (CICI-studien) er fullført

CICI studien (2019-2025) viser at målrettet rehabilitering i tett samarbeid mellom helsevesen, familie og skole gir god måloppnåelse og færre udekkede helsetjenestebehov for barn i kronisk fase etter ervervet hjerneskade og deres familier. Forskningen har fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og har allerede resultert i nye prosjekter knyttet til implementering i klinikk og utvikling av ressurser som håndbok og e-læringsprogrammer. Studien bidrar både til bedre rehabiliteringstilbud for barn med ervervet hjerneskade i kronisk fase og til et sterkere fagmiljø på feltet. CICI-studien var finansiert av Norges forskningsråd og gjennomført i samarbeid med Personskadeforbundet, Statped, Oslo universitetssykehus og forskningspartnere i USA og Australia.

Internasjonal aktivitet

Sunnaas sykehus ser internasjonalt samarbeid som grunnlag for å sikre faglig utvikling. Vi deltar i den globale fagdiskusjonen i ulike internasjonale kliniske- og forskningsnettverk, og på internasjonale fag- og forskningskongresser innen rehabilitering.

Vi deler vår kompetanse i internasjonale samarbeidsprosjekter i Uruguay, Libanon og Ukraina gjennom bl.a. WHO, Norwac og NATO. Arbeidet handler om å utvikle rehabiliteringstilbud gjennom rådgivning, kompetansespredning og utveksling av helsepersonell. Prosjektene finansieres eksternt.

Vi behandler pasienter fra Ukraina og Gaza etter medisinsk evakuering (Medevac). I 2025 var 15 personer fra Ukraina og 3 fra Gaza til rehabilitering på Sunnaas sykehus.

Solid økonomisk resultat

Sunnaas sykehus oppnådde et resultat på 17,7 millioner, mot et budsjettert resultat på 11 millioner. Det gir et positivt budsjettavvik på 6,7 millioner, noe foretaket er godt fornøyd med.

I økonomisk langtidsplan 2026-2045, får Sunnaas sykehus tilbake midler til aktivitetsvekst. Aktivitetsmidler har stor betydning for foretaket, da det er en av svært få finansieringskilder til å øke faste inntekter i det lange løp.

Utviklingsplan 2040

I desember 2025 vedtok Sunnaas sykehus utviklingsplan 2040. Utviklingsplanen skal være et redskap for utvikling og forbedring. Den skal skape felles retning for hele organisasjonen og bidra til å gjøre det enklere å omsette ambisjoner til handling. Planen er både et internt verktøy og skal brukes eksternt for å vise hvor Sunnaas sykehus er på vei.

Sykefravær

Helse Sør-Øst har et mål om at alle foretak skal redusere sykefravær tilbake til et 2019-nivå. Alle foretak har hatt et høyt sykefravær etter pandemien. Sunnaas sykehus hadde i 2019 et sykefravær på 5,9 prosent, det laveste i foretaket siden målingene startet. I 2025 var sykefraværet 7,8 prosent.

Det gjennomføres tiltak i tråd med både programmet «En bra dag på jobb» fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, bransjeprogrammet «Der skoen trykker” og tradisjonell forbedringsmetodikk. Det er også gjennomført en korrelasjonsanalyse mellom sykefravær og resultater fra medarbeiderundersøkelsen Forbedring. Analysen viste at det var små korrelasjoner, men ga oss indikasjon på noen enkeltområder som skal undersøkes nærmere i enkeltavdelinger. Tilsvarende analyse vil gjennomføres tre år på rad for å sikre bedre grunnlag for iverksetting av tiltak.

Utfordring med å hente effekt av «Enklere hverdag»

I regional delstrategi for teknologiområdet har Helse Sør-Øst utarbeidet syv innsatsområder. Enklere hverdag er ett av fire prioriterte innsatsområder som berører kjernevirksomheten direkte. Målet er at brukervennlig teknologi skal gi effektive arbeidsprosesser og forenkle hverdagen for helsepersonell.

Omstilling, implementering og digitaliseringsarbeid er krevende i komplekse organisasjoner som Sunnaas sykehus. Som foretak må vi i større grad evne å hente ut gevinst fra innførte tjenester og leveranser når vi får solide leveranser fra Sykehuspartner, som f.eks. DIPS Arena og leveranser knyttet til infrastruktur.

Vi finner det imidlertid utfordrende å ta ut kvalitative og kvantitative gevinster som forsvarer økte driftskostnader i flere store og komplekse prosjekter, som for eksempel mobil arbeidsflate, sporingsløsninger og helselogistikk. Vi har satt inn flere tiltak for å møte utfordringene, bl.a. ved å ansette implementeringsrådgivere for å forbedre innføringen av prosjekter i klinikk. Målet er å rigge oss bedre, slik at vi kan realisere gevinstene som blir identifisert i prosjektene, når løsningen tas i bruk.

Sunnaas sykehus er i tett og konstruktiv dialog med både Helse Sør-Øst og Sykehuspartner om alternative leveransemetoder som kan gi effekt på “Enklere hverdag” allerede i 2026. Det vil kreve at samspillet mellom Sunnaas sykehus og Sykehuspartner blir enda tettere på enkelte konsepter og at sykehuset selv jobber videre med tiltak for å realisere identifiserte gevinster.

Vurdering av egen organisasjon

Sykehuset har en organisasjon preget av ansatte med lang erfaring og solid kompetanse. Det er kort vei fra medarbeidere til toppledelsen, og virksomheten er preget av en ledergruppe som er godt orientert om utfordringer på alle nivåer i sykehuset. Den tette dialogen mellom nivåene muliggjør rask omstilling ved behov, og sikrer at tiltak som iverksettes er godt forankret.

Organisasjonsutvikling og omstilling

Det er også gjennom 2025 arbeidet systematisk med strategisk omstilling for å møte blant annet utfordringer knyttet til oppgavedeling og effektivisering. Det arbeides i tråd med nasjonale føringer tett med TØRN-prosjekter, og metodikken legges til grunn i annet omstillingsarbeid. 2025 har også vært preget av forberedelser til byggetrinn 3 og det planlegges for nødvendig omstilling og tilpasning. 

Mål 2025: 
Kvalitative mål:

• Pasienter med store og sammensatte behov, herunder eldre med skrøpelighet og personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, barn og unge med store og sammensatte behov og personer med flere kroniske lidelser, skal motta sammenhengende tjenester med trygge overganger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og få dekket sine behov for habilitering og/eller rehabilitering. 

Pasienter med store og sammensatte behov er i kontakt med mange instanser i det offentlige, som spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastleger og hjemmesykepleien, i tillegg til NAV, hjelpemiddelsentral, skoler, arbeidsgivere, med flere. Vi erfarer at flere pasienter opplever manglende sammenheng mellom tjenestene. 
Sunnaas sykehus HF rapporterer her for eget arbeid med styringsbudskapets innhold, ikke resultater for hele helseregionen.

Sunnaas sykehus planlegger for trygge overganger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at pasientene får dekket sine behov for rehabilitering. Vi jobber systematisk med forskning- og forbedringsprosjekter for å sikre sammenhengende tjenester for pasienter, spesielt dem som før innleggelse i sykehuset har rus- og psykiske helseutfordringer. I 2025 mottok vi midler fra rekrutterings- og samhandlingstilskuddet, et tilskudd som skal styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus. Sunnaas sykehus har brukt midlene til å organisere en sterkere oppfølging for de mest sårbare av pasientene. Kjennskap til hva kommunene trenger for å sikre sammenhengende helsetjenester står sentralt i dette arbeidet. 

Tema for det årlige dialogmøtet Sunnaas sykehus gjennomfører med kommunene, var i 2025 erfaringer og behov knyttet til pasienter som har rus- og psykiske helseutfordringer i forkant rehabilitering på Sunnaas sykehus. 40 kommuner deltok med 74 representanter og det nasjonale brukerombudet delte bl.a. erfaringer og hvilke behov de ser. I evalueringen rapporterer 91 prosent av kommunene at de opplever møtet som viktig og at de er fornøyde med samarbeidet med Sunnaas sykehus. Flere avdelinger i sykehuset har endret praksis basert på tilbakemeldinger i dialogmøtet.  

• Helseforetaket skal arbeide systematisk med prioritering og unngå overbehandling og overdiagnostikk.

Sunnaas sykehus HF arbeider systematisk med prioriteringer i tråd med prioriteringsforskriften og nasjonale prioriteringskriterier. Sykehuset vurderer henvisninger etter standardiserte og faglig forankrede kriterier, med vekt på alvorlighet, forventet nytte og ressursbruk. Det legges vekt på at pasienter får riktig rehabiliteringstilbud på riktig nivå.
Sykehusets rehabiliteringsprogrammer skal være kunnskapsbaserte og oppdateres jevnlig. For å unngå overbehandling vurderes nivå, intensitet og varighet fortløpende, og døgnopphold benyttes kun når dette gir merverdi sammenlignet med dag- og polikliniske tilbud. Digitalt tilbud benyttes fremfor fysisk oppmøte der det er hensiktsmessig. Ovenstående prinsipper for valg av arena for det kliniske tilbudet er forankret i sykehusets Plan for klinisk utvikling.
Eksempler på andre konkrete tiltak i 2025 for å unngå overbehandling og overdiagnostisering:

Nye rutiner for urinprøver, fra 01.01.25

Implementering av den nye rutinen for urinprøver på Sunnaas sykehus har resultert i at antall urinprøver gikk fra ca. 1000 i 2024 til ca. 600 i 2025, altså en reduksjon på ca. 40 prosent. 
Det er avviklet interne tester for resistens på urin, og erstattet med kun resistens-test fra mikrobiologisk avd. OUS Ullevål. Intern prosedyre ble revidert, og flere runder med internundervisning gjennomført. Fokuset har vært på rett indikasjon for prøvetaking for å unngå å ta prøver uten klinisk god grunn, bedre utfylling av rekvisisjoner, samt ren og riktig prøvetaking for å unngå forurensede prøver.

Oppdaterte referanseområder hematologi, innført 01.06.25

Gjennomført bacheloroppgave med 4 bioingeniørstudenter våren 2025, der resultatet ble oppdaterte referanseområder for alle analytter innen hematologi (lignede ble gjort i 2023 for kjemi). Ved å ha riktige og tilpassede referanseområder til vårt analyseinstrument og for den enkelte pasients kjønn og alder, kan man unngå at resultater «flagges» feilaktig ut, som ofte igjen frembringer ekstra behov for kontroll og oppfølging.

Gjennomgått og revidert analysepakker for blodprøver, innført 01.09.25

Analysepakkene i DIPS er gjennomgått i samarbeid med overlegene. 
Innkomst-pakke har blitt snevret, infeksjonspakken er endret, og det er laget andre nye pakker for en mer helhetlig praksis.

Rett bruk av mikrobiologiske tester/klinisk indikasjon/redusere overforbruk

Det er gjennomført flere runder med internundervisning for sykepleiere og leger med tema rett prøvetaking og prøvetakingsutstyr. Intern prosedyre er revidert.

• Det skal være trygt for ansatte i spesialisthelsetjenesten å melde om uønskede hendelser og forbedringspunkter, og helseforetakenes system og kultur for tilbakemelding, oppfølging og læring skal bidra til færre pasientskader. 

Sunnaas sykehus scoret høyt (85/100) i medarbeiderundersøkelsen ForBedring på spørsmålet; “Jeg melder fra om avvik og hendelser som kan føre til skade eller feil”. Sykehuset jobber kontinuerlig med god meldekultur, og målet er at saksbehandling skal starte innen sju dager. 
I 2025 var 72 prosent av saksbehandlingene påbegynt innen sju dager. Høsten 2025 ble oppfølgingen intensivert, noe som ga en måloppnåelse siste kvartal på 86 prosent.   

Selv om vi anser målet som nådd er dette et kontinuerlig arbeid med opplæring av ledere og ansatte; hvordan skrive meldinger, hva skal meldes, begrepsforståelse og forventningsavklaringer. I all opplæring er fokuset det påfølgende forbedringsarbeidet.  

Indikatorer:

• Gjennomsnittlig ventetid skal i 2025 være lik eller under 61 dager i somatikken. 

Målet er nådd. 
Ventetiden var 44 dager på Sunnaas sykehus i 2025.

• Helseforetaket skal overholde minst 95 pst. av pasientavtalene (maks 5 pst. passert planlagt tid) innen alle fagområdene. 

Målet er nådd. 
Sunnaas sykehus overholdt 97 prosent av pasientavtalene i 2025.

• Helseforetaket skal ha en reduksjon i reinnleggelser som kan forebygges gjennom god samhandling innenfor somatikk.  

Denne indikatoren er ikke aktuell, da Sunnaas sykehus er et rehabiliteringssykehus. 

3.1.1.    Ventetid

Annen oppgave 2025

• Helseforetaket skal realisere målene i Ventetidsløftet om markant nedgang i gjennomsnittlige ventetider for påbegynt helsehjelp. Det vises til krav stilt i foretaksmøtet 15. november 2024.  

Målet er nådd. 
Ventetiden i 2025 var 44 dager. Dette er 7 dager bedre enn måltallet fra OBD som var 51 dager (ventetid per juni 2019).

• Alle steder det er hensiktsmessig, skal helseforetaket intensivere arbeidet med å gå fra kalenderstyrt til behovsstyrt poliklinikk og ta i bruk digital hjemmeoppfølging. Brukerorganisasjonene skal involveres på egnet måte.

Sunnaas sykehus har intensivert arbeidet med å gå fra kalenderstyrt til behovsstyrt poliklinikk. Alle polikliniske konsultasjoner er basert på medisinsk indikasjon, ikke kalenderstyrt innkalling. Det er innført behovsstyrt oppfølging av pasienter på flere avdelinger. Det innebærer at det er behovet for oppfølgning, både pasientens og sykehusets behov, som avgjør om det skal settes opp et behandlingstilbud, og om det skal være døgnopphold, poliklinisk oppmøte eller digital oppfølging. Dette er innført på avdeling for oppfølging etter ryggmargsskade, avdeling for oppfølging etter hjerneskade og på sårpoliklinikken. Videre innføring er planlagt i flere programmer. Brukerne har vært involvert og hørt under hele innføringsprosessen.

Sunnaas sykehus bruker digital hjemmeoppfølging bl.a. i oppfølgingen av pasienter med trykksår. I 2025 innførte vi også tjenesten digital hjemmeoppfølging av afasi (DHO afasi). Den gjør at pasienter mottar språktrening fra Sunnaas sykehus via video, etter at de er skrevet ut fra sykehuset.  

• Helseforetaket skal gjennomgå praksis med oppgavedeling og kontroller innenfor minimum de fem fagområdene med lengst ventetider og ventelister, med mål om å redusere antall unødvendige kontroller og sikre bedre pasientflyt. Brukerorganisasjonene skal involveres på egnet måte.

Ikke aktuelt da vi har et fagområde med kort ventetid.

3.1.2.    Behandlingstilbud

Annen oppgave 2025

• Helseforetaket skal sikre bedre kvalitet i e-reseptkjeden, bedre samsvar mellom legemiddelinformasjon i epikriser og e-resepter, og forberede for innføring av pasientens legemiddelliste fra 2026.  

Målet er delvis nådd.
Sunnaas sykehus har bidratt til økt kvalitet i e-reseptkjeden ved at legene har ryddet i uaktuelle e-resepter og sikret bedre samsvar mellom legemidler ved utreise og aktuelle e-resepter. Innføring av sentral forskrivningsmodul er planlagt i første kvartal 2026.

• Helseforetaket skal følge opp tilgjengelige data for forbruskrater i Helseatlas og Klinisk Dashboard og iverksette tiltak for å redusere overforbruk og reduksjon av uønsket variasjon innen bildediagnostikk og laboratoriefag i tråd med anbefalingene fra det interregionale prosjekt ledet av Helse Vest RHF. 

Målet er nådd. 
På Sunnaas sykehus er det begrenset laboratorievirksomhet knyttet til radiologi og klinisk-kjemisk lab. Undersøkelser gjøres kun på medisinsk indikasjon på inneliggende pasienter. Det vises også til konkrete tiltak for å redusere overforbruk innen laboratoriefag, som er beskrevet under ovenstående mål “Helseforetaket skal arbeide systematisk med prioritering og unngå overbehandling og overdiagnostikk.”

• Helseforetaket skal bistå Sykehusapotekene HF med å sette i drift en regional løsning for lager, salg og distribusjon av legemidler hjem til pasienter.    

Målet er delvis nådd.
Sunnaas sykehus har bidratt aktivt i det regionale prosjektet for legemiddellogistikk, med bl.a. målinger for å understøtte arbeidet med gevinstrealisering. Foretaket er klar for å ta i bruk løsningen i henhold til prosjektets planer.

Annen oppgave 2025: 

• Helseforetaket skal forsere arbeidet med å implementere effektive løsninger innenfor KI og IKT, særlig personellbesparende teknologier og tiltak som bedrer logistikk. Det skal ses hen til rapport utarbeidet under Ventetidsløftet.  

Sunnaas sykehus HF har i 2025:

• innført DIPS Arena
• tatt i bruk Robot Andersen for registering av studenter i praksis på sykehuset
• oppgradert løsninger for videotjenester
• benyttet M365 til transkribering og referatføring av møter
• etablert automatisert varsling av uautorisert tilgang til helsedata (statistisk logganalyse)
• fått på plass nødvendige systemer og infrastruktur som muliggjør realisering av én-dør-inn konseptet (service management system) og innendørs sporing (nettverksinfrastruktur og nødvendige systemer) i 2026. 

3.3.1.    Bemanning og kompetanse

Annen oppgave 2025:

• Helseforetaket skal forsere arbeidet med en effektiv arbeids- og oppgavedeling. Det skal ses hen til rapport utarbeidet under Ventetidsløftet og arbeidet i Tørn-programmet.  

Ventetidsløftet er ikke relevant for Sunnaas sykehus HF når det gjelder mål om kortere ventetid. Sykehuset jobber med oppgavedeling og deltar i Helse Sør-Østs Tørn-program. Vi deltar nå i Læringsnettverket med Pilot 3. Alle våre tre Tørn-prosjekter handler om effektivisering og bedre løsninger knyttet til bruk av teknologi, bygningsmasse/lager, bestillingsløsninger samt oppgavedeling mellom faggrupper. 

3.3.2.    Sykefravær

Annen oppgave 2025:

Helseforetaket skal forsterke arbeidet og innsatsen med å redusere sykefraværet med sikte på at helseforetaksgruppen samlet skal komme ned på 2019-nivå. Det skal trekkes veksler på vellykkede tiltak i egen og andre regioner, og forbedringstiltak innen ledelse, systematisk oppfølging, økt fleksibilitet og tilrettelegging for den enkelte og redusert leder- og kontrollspenn. IA-bransjeprogram skal benyttes som en ressurs i arbeidet, der det er relevant. Det systematiske arbeidet med forebygging og nærværfremmende tiltak skal videreføres, eksempler på vellykket praksis skal deles på tvers i foretaksgruppen. Det skal rapporteres på utviklingen i oppfølgingsmøtet i juni 2025. 

Målet er ikke nådd. 
I 2025 var sykefraværet ved Sunnaas sykehus 7,8 prosent. Dette er 1,9 prosentpoeng høyere enn 2019-nivå, som var 5,9 prosent.  Det gjennomføres tiltak i tråd med både programmet «En bra dag på jobb» fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, bransjeprogrammet «Der skoen trykker” og tradisjonell forbedringsmetodikk. Det er også gjennomført en korrelasjonsanalyse mellom sykefravær og resultater fra medarbeiderundersøkelsen Forbedring.

3.3.3.    Arbeidsmiljø og ForBedring

Annen oppgave 2025:

• Helseforetaket skal se til at resultatene fra den årlige ForBedringsundersøkelsen følges opp lokalt. Tillitsvalgte skal involveres på alle nivåer. 

Målet er nådd. 
84 prosent av sykehusets ansatte svarte på ForBedring 2025. Det er på samme nivå som i 2024. Det er en generell økning på ForBedring sammenliknet med 2024, der områdene arbeidsforhold, psykososialt arbeidsmiljø og oppfølging viser en positiv signifikant endring. Resultater er lagt frem for ledere og i arbeidsmiljøutvalget. Vernetjenesten og tillitsvalgte har vært involvert i oppfølging i avdelingene og deltatt på workshop knyttet til resultatene på ForBedring. 

3.4.1.    Beredskap og sikkerhet

Annen oppgave 2025:

• Helseforetaket skal delta i arbeidet med revisjonen av nasjonalt beredskapsplanverk, øvelse Digital 2025 og forberedelser til totalforsvarsåret.

Målet er nådd. 
Sunnaas sykehus har oppdatert eget beredskapsplanverk i 2025, og har gjennom deltakelse i regionalt beredskapsnettverk gitt innspill til det regionale planverket. Foretaket har deltatt i regional øvelse Digital 2025, og har gjennomført lokal øvelse basert på aktuelt scenario.  

• Helseforetakene skal etablere rutiner for risikovurderinger i tilknytning til anskaffelser, samt rutiner for oppfølging av leverandører, for å ivareta sikkerhet i anskaffelser generelt og sikkerhetsgraderte anskaffelser. 

Målet er delvis nådd.   
Helseforetakene og Sykehusinnkjøp HF har innført rutiner for å vurdere risiko i anskaffelser og for å følge opp leverandører. Dette gjelder både vanlige anskaffelser og sikkerhetsgraderte anskaffelser, og de følges opp jevnlig. Når helseforetakene melder inn behov for en anskaffelse, vurderer de også sikkerhet og formidler dette til Sykehusinnkjøp HF. Det er utviklet rutiner for å følge opp sikkerheten både i anskaffelsesprosessen og i den videre avtaleforvaltningen.
Helseforetakene peker ut egne sikkerhetsfaglige ressurser til anskaffelser, på samme måte som de gjør for andre fagområder. Sykehusinnkjøp HF har gitt opplæring til sine ansatte og har opprettet rollen som sikkerhetsleder. I 2026 tar Sykehusinnkjøp i bruk en ny løsning for konkurransegjennomføring og kontraktsadministrasjon. Denne har innebygd funksjonalitet for risikostyring og vil erstatte dagens separate løsning.

De regionale helseforetakene skal også sikre at Sykehusinnkjøp HF og de regionale IKT-selskapene samarbeider og deler erfaringer om sikkerhet i anskaffelser, både innenfor og utenfor sikkerhetsloven. Norsk Helsenett SF skal delta i dette arbeidet.
Denne møteplassen for samarbeid og erfaringsdeling er etablert, og Norsk Helsenett leder arbeidet.

• Helseforetaket skal bruke spesialisthelsetjenestens trusselvurdering, som sammen med verdivurdering skal inngå i risikostyringen som beslutningsunderlag for å sikre riktig prioritering av sikkerhetsarbeidet. Ut fra risikobildet skal helseforetaket videreutvikle en helhetlig tilnærming til sikkerhetsarbeidet og iverksette nødvendige tiltak. Videre skal gode, grunnleggende sikkerhetsbarrierer som beskytter mot digitale angrep, og metoder for å avdekke uønsket aktivitet videreutvikles. Helseforetaket skal også forebygge uønskede hendelser som følge av innsidevirksomhet. 

Målet er nådd. 
Spesialisthelsetjenestens trusselvurdering er lagt til grunn for å identifisere de største risikoene knyttet til informasjonssikkerhet i foretaket. Informasjonsverdier er vurdert i forhold til hvilke konsekvenser brudd på tilgjengelighet, integritet eller konfidensialitet kan ha for foretakets omdømme, pasientsikkerhet, helseberedskap og drift. Risikoanalysen legges til grunn for sikkerhetsarbeidet og prioritering av risikoreduserende tiltak inkludert forebygging av uønskede hendelser.

• Helseforetaket skal etablere planer for evakuering og relokalisering av sentrale deler av virksomheten. Oppdraget skal gjøres i samarbeid med relevante helseforetak, samt med relevante kommuner gjennom etablerte helsefellesskap. 

Målet delvis nådd. 
Beredskapsplanen for Sunnaas sykehus inneholder delplan for evakuering. Den beskriver varsling og tiltak for evakuering ut av sykehuset. Evakuering og relokalisering gjøres i samarbeid med politi og Nesodden kommune. Beredskapsplanverket revideres årlig. Delplan for evakuering vil inngå i revideringen som ferdigstilles 1. kvartal 2026. Sunnaas sykehus er ikke del av noe helsefellesskap, men samarbeider med vertskommunen Nesodden kommune. I 2025 ble det gjennomført to tabletop-øvelser i klinikk om evakuering av pasienter.

• Helseforetaket skal benytte regional løsning for krisestøtteverktøy. Løsningen skal forvaltes av Sykehuspartner HF med tentativ oppstart for innføring fjerde kvartal 2025. For å understøtte regional samordning og koordinering, anbefales det at Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus benytter samme krisestøtteverktøy som Helse Sør-Øst.

Målet er ikke nådd.
Den regionale løsningen ikke er klar for implementering. Sunnaas sykehus planlegger å ta i bruk ny regional løsning for krisestøtteverktøy når denne er tilgjengelig for foretaket. Dette forventes gjennomført i 2026.

3.4.2.    Samfunnsansvar – klima og miljø

Annen oppgave 2025:

• Helseforetaket skal i tråd med nye felles klima- og miljømål arbeide med å redusere unødvendig forbruk og, øke ombruk og materialgjenvinning. Som et verktøy i arbeidet vises det til Grønt sykehus og Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjenesten. 

Målet er delvis nådd 
Sunnaas sykehus har gjennomført pilotprosjekt i to avdelinger med mål om riktig hanskebruk og å redusere kasting av ubrukt utstyr fra pasientrom. Erfaringene fra pilotprosjektet brukes i videre arbeid ut i organisasjonen for å nå målet om 30 prosent reduksjon av hanskebruk. Tema ble også løftet frem under markeringen av håndhygienedagen.  Annet gjennomført tiltak er iverksatt system for ombruk av møbler.

3.5.1.    Oppfølging av Riksrevisjonens undersøkelser

Annen oppgave 2025:

• Helseforetaket skal følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, vurderinger og anbefalinger i Dokument 3:17 (2023−2024) Arbeidsretta bistand frå styresmaktene til unge utanfor arbeidslivet.

Riksrevisjonen konkluderer med at arbeidsrettet bistand fra myndighetene ikke fungerer godt nok for unge mellom 18 og 30 år som står utenfor arbeidslivet. Bistanden bidrar ikke i tilstrekkelig grad til at flere unge kommer i arbeid eller utdanning. Dette vurderer Riksrevisjonen som kritikkverdig. De peker på at dagens oppfølging og tiltak er for lite tilpasset, for lite koordinert, og ikke tilstrekkelig tidlig eller målrettet for unge med sammensatte behov.
Riksrevisjonens rapport er godt kjent for Sunnaas sykehus. Mange av våre pasienter har sammensatte behov og lange rehabiliteringsforløp som varer lenger enn ett års sykefravær. Dette gjelder også unge pasienter mellom 18 og 30 år. 

Retur til arbeid eller studier er en viktig del av rehabiliteringsprogrammene på Sunnaas sykehus. Dette fordrer god dialog, både med arbeidsgiver og med Nav. For å forbedre dialogen med Nav ønsker vi en digital kommunikasjonsløsning, på samme måte som pleie- og omsorgsmeldingene i kommunehelsetjenesten. 

• Helseforetaket skal følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, vurderinger og anbefalinger i Dokument 3:12 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten.

Riksrevisjonens funn er grundig gjennomgått ved Sunnaas sykehus. Revisjonens funn og anbefalinger retter seg i liten grad mot det som er kjernevirksomheten til sykehuset, men det påpekes blant annet mangler i samhandlingen mellom de ulike aktørene i helsetjenesten, og at mange pasienter ikke får et helhetlig og koordinert tilbud slik lovverket krever.

Samhandling og forløpskoordinering har i mange år vært en satsing ved sykehuset. Sunnaas sykehus skriver ut pasienter til rundt 250 ulike kommuner årlig. Sykehuset inviterer årlig til et digitalt møte mellom sykehuset og samarbeidende kommuner. Dette for å styrke samarbeidet, utover samhandlingen sykehuset og hjemkommunene allerede har knyttet til hver enkelt pasient, samt undersøke hvordan kommunene opplever samarbeidet.  Møtene er samtidig en god arena for våre koordinatorer til å identifisere forbedringsområder for å best mulig møte kommunehelsetjenestens behov.

Sykehuset har mål om at 90 prosent av kommunene skal være fornøyd med samarbeidet, ref. key performance indicator (KPI) 5b for kvalitet i helsetjenesten. I 2025 svarte 91 prosent av kommunene at de var fornøyde med samarbeidet i stor eller svært stor grad.

For enkelte sårbare pasientgrupper kan overgangene være spesielt krevende. Dette gjelder blant annet pasienter som har underliggende utfordringer knyttet til psykiske helseplager eller rus kombinert med rehabiliteringsbehov. For denne pasientgruppen er det etablert et pilotprosjekt i 2025, finansiert med samhandlingsmidler, som skal forbedre overgangen til hjemkommunen ved å tilføre ekstra ressurser og kompetanse fra spesialisthelsetjenesten i overgangsperioden. 
En av utfordringene som er påpekt i revisjonen er at det generelt mangler gode kvalitetsdata på rehabiliteringsområdet. Sunnaas sykehus har etablert et eget kvalitetsregister, og registeret er videreutviklet i år. Opplysninger om mer enn 5000 pasienter og 8000 rehabiliteringsprogram er registrert. Registeret gir oss nødvendige data slik at vi kan planlegge og forbedre våre rehabiliteringstjenester.  Det planlegges videre utvikling og utvidelse av registeret i årene som kommer, og data fra registeret brukes aktivt i sykehusets kvalitetsarbeid.

• Helseforetaket skal følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, vurderinger og anbefalinger i Dokument 3:13 (2023–2024) Risikostyring i de regionale helseforetakene og helseforetakene.

Sunnaas sykehus HF bidrar i regionalt nettverk for virksomhetsstyring. Nettverket har fått i oppgave å utarbeide felles retningslinje for risikostyring. 

Riksrevisjonen peker på at svak risikostyring i sykehusene kan få konsekvenser for pasientbehandling, ventetider og samhandling mellom kommuner og sykehus.  I 2025 valgte Sunnaas sykehus å erstatte kvalitetsrapporten med en kvalitetsmelding, bestående av sju utvalgte KPIer for kvalitet i helsetjenesten. KPI’ene dekker alle aspekt i «kvalitet i helsetjenesten» og vil gi en helhetlig vurdering av hvordan sykehuset leverer verdi til pasientene. 

Kvalitetsområder i helsetjenesten:

• Effekt: Hvor godt en behandling virker i henhold til medisinsk evidens.
• Effektivitet: Ressursbruk i forhold til oppnådde resultater.
• Pasientsikkerhet: Forebygging av skade og uønskede hendelser i behandling.
• Tilgjengelighet: Hvor lett det er for pasienter å få tilgang til helsetjenestene.

Utvalgte KPI på Sunnaas sykehus:

KPI 1: Tilgjengelighet: Ventetider 

KPI 2: Pasientsikkerhet: Nyoppstått skade på pasient

KPI 3: Effekt: Utskrevet til “hjem uten behov for hjelp i pADL”

KPI 4a: Effektivitet:Ikke møtt - poliklinikk

KPI 4b: Effektivitet: Ikke møtt - innleggelse

KPI 5a: Tilfredshet: Alt i alt, er du fornøyd med tilbudet du fikk på Sunnaas sykehus? (Data fra Pasienterfaringsundersøkelsen: PREM)

KPI 5b: Tilfredshet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med samarbeidet med Sunnaas sykehus? (Data fra spørreundersøkelse i årlig møte med samarbeidende kommuner)

Vi ser at arbeidet med risiko både innenfor kvalitetsområder i helsetjenesten og på foretaksnivå er noe foretaket må jobbe videre med i å utvikle i 2026.

• Det vises til Dokument 3:2 (2024–2025) Riksrevisjonens treårsoppfølgingsundersøkelse av helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer.
  • Helseforetaket skal følge opp Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse om helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer1, herunder:
    • Ha kontroll med enheter i nettverket. 
    • Håndtere risiko knyttet til svake passord. Sykehuspartner HF skal tilby sikre og effektive løsninger for autentisering.
    • Eier av utstyret skal ha oversikt over medisinsk-teknisk utstyr og risikoer ved tilsiktede angrep. Som underlag skal Sykehuspartner HF utarbeide vurdering av trusler og sårbarheter i nettverkene for medisinsk-teknisk utstyr.
    • Riksrevisjonen peker i sin undersøkelse på at god implementering av NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet forebygger hendelser. Som en del av arbeidet skal helseforetaket følge opp funn og anbefalinger i konsernrevisjonens rådgivningsoppdrag 5/2024 om IKT-sikkerhet – evaluering av regionens prosessmodenhet. Sykehuspartner HF kan bistå helseforetaket.  

1) Forebygging av angrep mot IKT-systemer: 

• Enheter i nettverket: Sykehuspartner HF drifter og forvalter sykehusets nettverk. Alle enheter som er knyttet til dette er underlagt Sykehuspartners og Helse Sør-Østs sikkerhetsregime. Sunnaas sykehus har innført Helse Sør-Østs moderniserte nettverksinfrastruktur (MONET). 
• Svake passord: Sykehuset følger regionale retningslinjer (NO-16) for passordkrav på systemer og utstyr som støtter dette. Der det ikke er støtte for dette innføres andre tekniske og organisatoriske tiltak for å redusere risiko. Risiko for at uvedkommende eller ansatte uten tjenstlig behov får tilgang til systemer og utstyr vurderes alltid ved innføring.
• Medisinsk-teknisk utstyr (MTU): Sunnaas sykehus har i 2025 gjennomgått porteføljen for medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og teknisk gjeld, fått en stabil bemanningssituasjon med økt kapasitet og det jobbes fortløpende med å holde oversikt over utstyr og sårbarheter.

2) Oppfølging av funn og anbefalinger:

Konsernrevisjonen avdekket lav modenhet knyttet til systemer og infrastruktur som forvaltes lokalt, uten bistand fra Sykehuspartner. Som oppfølging av konsernrevisjonen gjennomfører Sunnaas sykehus to internrevisjoner for å få bedre forståelse for nåsituasjonen på sykehuset og identifisere forbedringstiltak.

• Oktober 2025: Internrevisjon av informasjonssikkerhet knyttet til byggtekniske systemer (adgangskontrollsystem, brannvarslingsanlegg, driftsanlegg og pasientvarslingsanlegg). Identifiserte avvik har frist for utbedring 1.mars 2026.
• Januar 2026: Internrevisjon av informasjonssikkerhet og fysisk sikring av kritiske lokasjoner (datarom, nødprintere, teknisk avdeling).

Sunnaas sykehus jobber systematisk med informasjonssikkerhet for å øke modenhet på informasjonssikkerhetsområdet og motstandskraft. Dette er et kontinuerlig forbedringsarbeid. Ved økt bruk av teknologi, et trusselbilde i endring, og nye lovkrav og anbefalinger, er det vanskelig å se for seg en situasjon der målet vil vurderes som fullstendig nådd.

3.5.2.    Bygg og eiendom

Annen oppgave 2025:

• Med bakgrunn i krav i foretaksmøtet i januar 2018 utarbeidet helseregionene en felles veileder Evaluering av sykehusbyggprosjekter – Planlegging, gjennomføring og kunnskapsdeling. Det ble lagt til grunn at helseforetakene som byggherre er ansvarlig for evalueringen, mens Sykehusbygg HF er ansvarlig for kunnskapsdelingen. Helseforetaket skal evaluere alle større investeringsprosjekter i tråd med den til enhver tid gjeldende veileder for evaluering. Evalueringene skal ha fokus på måloppnåelse i investeringsprosjektene, samtidig som det må legges til rette for en dynamisk kunnskapsgenerering og systematisk deling av oppdatert og ny kunnskap.  

Ikke aktuelt.
Prosjektet er ikke gjennomført og målet ligger frem i tid. Sunnaas sykehus starter forprosjekt for byggetrinn 3 i 2026.

• Helseforetaket skal ta i bruk Kontraktsvedlegg for FDVU i alle store sykehusbyggprosjekter i henhold til oppsett fra nasjonalt og regionalt prosjekt digitalisering av eiendomsforvaltning 

Ikke aktuelt.
Målet ligger frem i tid og er derfor ikke relevant. Sunnaas sykehus starter forprosjekt for byggetrinn 3 i 2026.

• Helseforetaket skal på grunnlag av tilstandsbaserte vedlikeholdsplaner legge til rette for forutsigbarhet i planlegging og realisering av vedlikehold av bygningsmassen. Helseforetaket skal tertialvis rapportere planlagt og gjennomført vedlikehold til det regionale helseforetaket. Gjennomført vedlikehold ved helseforetaket skal over tid bedre tilstandsgraden for bygningsmassen. 

Målet er nådd. 
Foretaket har utarbeidet 10-årig tilstandsrapport og gjennomføringsplaner for 5 år basert på tilstandsrapport for bygningsmassen.

3.5.3.    Styrket arbeid med personvern

Annen oppgave 2025:

• Det vises til RHF-styresak 089-2024 Styrket arbeid med personvern.
  • Helseforetaket er ansvarlig for etterlevelse av personvernregelverket, og skal ha nødvendig kapasitet og kompetanse til personvernarbeid, herunder rådgivning og kontroll. 
  • Helseforetaket skal ha oversikt over personverntilstanden i helseforetaket. Etter nærmere spesifisering skal status rapporteres i ordinær tertialrapportering. 
  • Helse Sør-Øst RHF vil utnevne et konsernfelles personvernombud med virkning fra 1. august 2025. Helseforetakene må gjøre nødvendige forberedelser, herunder avvikling av lokale personvernombud og gjennomgang av styrende dokumenter hvor personvernombudet er omtalt.
  • Helseforetaket er ansvarlig for eventuell pliktig rådgivning i henhold til §§ 9 og 10 i personopplysningsloven. Dette vil ikke utføres av konsernfelles personvernombud.
  • Helseforetaket skal oppnevne en person med fagansvar for personvern som skal delta i regionalt personvernråd. 

Målet er nådd. 
I 2025 var lokalt personvernombud (innleid) og personvernrådgiver (40 prosent) ansatt i Sunnaas sykehus. Lokalt personvernombud ble avviklet 15. september da konsernfelles personvernombud ble utnevnt. Fra 15. september oppnevnte Sunnaas sykehus en person med fagansvar for personvern i 30 prosent stilling. Fagansvarlig deltar aktivt i det regionale personvernrådet og rapporterer på personvernrisiko i tertialrapporter og månedlig til AD i foretaket. Opplæring og rådgivning internt på sykehuset, medvirkning i personvernvurderinger lokalt og regionalt har blitt gjennomført som tidligere. De styrende dokumentene revideres fortløpende.

3.6.1.    Økonomiske krav og rammer

Mål 2025: 

• Sunnaas sykehus HF skal i 2025 basere sin virksomhet på de tildelte midler. 

Målet er nådd.
Sunnaas sykehus baserer sin virksomhet på de tildelte midler.

• Sunnaas sykehus HF skal benytte midlene som er stilt til rådighet på en effektiv måte og slik at de kommer pasientene til gode. Resultatkrav skal nås gjennom god drift og riktig bruk av ressurser. 

Målet er nådd. 
Sunnaas sykehus benytter midlene som er stilt til rådighet på en effektiv måte, slik at de kommer pasientene til gode. Resultatkrav skal nås gjennom god drift og riktig bruk av ressurser.

Annen oppgave 2025:

• Helseforetaket skal innrette virksomheten innenfor økonomiske rammer og krav som er gitt fra Helse Sør-Øst RHF i oppdrag og bestilling og foretaksmøter, slik at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. 

Målet er nådd. 
Sunnaas sykehus innretter virksomheten innenfor økonomiske rammer og krav som er gitt fra Helse Sør-Øst RHF i oppdrag og bestilling og foretaksmøter, slik at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Resultatkrav

Mål 2025:

• Årsresultat 2025 for Sunnaas sykehus HF skal minst være på 11 millioner kroner. 

Målet er nådd. 
Sunnaas sykehus oppnådde et resultat på 17,7 millioner, mot et budsjettert resultat på 11 millioner. Det gir et positivt budsjettavvik på 6,7 millioner. 
Årsaken til det positive budsjettavviket er ekstraordinære hendelser og inntekter i løpet av året.

Likviditet og investeringer

Annen oppgave 2025:

• Helseforetakets styring av samlet likviditet skal skje innenfor tilgjengelige rammer til drift og investeringer. 

Målet er nådd. 
Sunnaas sykehus holdt seg langt innenfor tilgjengelige likviditetsrammer til drift og investeringer.  

• Etablerte prinsipper for likviditetsstyring skal følges opp. Budsjettert resultat for 2025 skal ikke benyttes til investeringer i 2025 uten etter særskilt avtale med Helse Sør-Øst RHF. 

Målet er nådd. 
Etablerte prinsipper for likviditetsstyring er fulgt.

• Det skal tas høyde for resultatrisiko og risiko ved pågående investeringsprosjekter før etablering av nye investeringsforpliktelser. 

Målet er nådd. 
Sunnaas sykehus har løpende fulgt opp resultatrisiko og risiko ved investeringsprosjekter. Foretaket kan stoppe investeringsprosjekter dersom det underveis i året viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler.  

• Helseforetak med regionalt prioriterte prosjekter i gjennomføringsfase skal oppdatere gevinstoversikter og øvrige økonomiske tiltak ved årlig rullering av økonomisk langtidsplan. Førstkommende år fra økonomisk langtidsplan skal innarbeides i årsbudsjett, og rapporteres i helseforetakets tertialvise rapportering. Oppdatering av gevinstoversikter skal vises som endringer mot forprosjektets gevinstrealiseringsplan, med forklarende kommentarer. Helseforetaket må føre endringslogg for hvert enkelt prosjekts gevinstrealiseringsplan. 

Ikke aktuelt. 
Sunnaas sykehus hadde ikke regionalt prioriterte prosjekter i gjennomføringsfase i 2025.  

3.6.2.    Aktivitetskrav

Annen oppgave 2025:

• Sunnaas sykehus HF skal i 2025 ha en aktivitet innen sine tjenesteområder i samsvar med aktivitetskravene fra Helse Sør-Øst RHF. En oversikt over de detaljerte kravene er tatt inn i vedlegg. 

Målet er ikke nådd.
Det er flere grunner til at aktivitetskravene ikke er innfridd:

• Pasienter med annen finansiering har opptatt sengekapasitet. Dette gjelder Medevacpasienter fra Ukraina og Gaza, og pasienter finansiert via Helfo eller annen finansiering. Denne aktiviteten var ikke budsjettert.
• I siste halvår var det flere pasienter med komplekse rehabiliteringsbehov i sykehuset. Dette førte til lengre liggetid enn budsjettert og ga en reduksjon i antall utskrivelser og ISF-poeng.
• Planlagt omstilling, med redusert antall senger og økt poliklinikk, ga en budsjettert vekst på 12 prosent fra 2024 til 2025. Denne økningen ble ikke innfridd. Hovedårsaken er lavere antall nyhenviste pasienter enn forventet til enkelte polikliniske behandlingsprogram og at det er mer omfattende enn forventet å starte opp nyutviklede program.
• Andel opphold som er lengre enn budsjettert kan ses i sammenheng med omstilling fra døgn til poliklinikk. Denne vridningen gir flere pasienter med komplekse rehabiliteringsbehov enn det som er budsjettert casemix. 

Tiltak:

• Tiltak satt i gang i 2025 vil ha helårseffekt i 2026.
• Ytterligere vekst av poliklinisk aktivitet forutsetter ferdigstillelse av byggetrinn 3. Utsatt vekst i poliklinisk aktivitet, tilsvarende utsettelse av byggeprosjektet
• Nye rehabiliteringsprogram for poliklinikk vil bli satt i gang i 2026

Medevac – medisinsk evakuering

Gjennom EUs mekanisme for sivil beredskap (UCPM) gjennomføres det medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina og fra Gaza. Medevac-ordningen koordineres av Oslo universitetssykehus og er en «fra-spesialisthelsetjeneste-til spesialisthelsetjeneste» ordning hvor Sunnaas sykehus tilbyr rehabiliteringstilbud. Så langt har 31 pasienter fra Ukraina (hvorav 15 i 2025) og 3 pasienter fra Gaza fått tilbud ved sykehuset.

De fleste pasientene er traumepasienter skadet i krigshandlinger. Sykehuset har gradvis økt sin kompetanse i rehabilitering av denne typen skader, i rehabilitering under smitteisolasjon og i den kulturelle og språklige håndteringen, bl.a. er en KI-basert tolkeapp under utprøving i samarbeid med næringslivet.

Norsk ryggmargsskaderegister, NorSCIR

Sunnaas sykehus HF deltar med to representanter i fagrådet, hvor av en er fagrådsleder for NorSCIR.  Databehandlingsansvaret ligger til Helse Midt, St. Olavs hospital. Norsk ryggmargsskaderegister samler inn data om pasienter med ryggmargsskade eller cauda equina-syndrom som er innlagt til spesialisert rehabilitering ved de tre ryggmargsskadeavdelingene i Norge. Registeret er samtykkebasert og er godkjent som medisinsk kvalitetsregister fra Helse og omsorgsdepartementets.

Den nasjonale årsrapporten har de siste seks årene blitt vurdert av en ekspertgruppe til høyeste stadium 4 A - det betyr at registeret anses som et av de registrene som leverer best kvalitet i landet.  Lokale og nasjonale resultater finnes på disse nettsidene Behandlingskvalitet

Styrking av helsevesenet i Ukraina

Sunnaas sykehus har siden 2018 vært en av tre parter i et langvarig samarbeid med Ukraina, ledet av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I 2024 ble arbeidet videreført til NORAD, med Folkehelseinstituttet som koordinator. 
Behovet for rehabilitering er omfattende, og mangel på helsepersonell som kan kunnskapsbasert rehabilitering er stort. Ukraina beskriver at kun 20 prosent av pasienter med hjerneslag og 17 prosent av pasienter med ryggmargskade får rehabilitering.  Krigen gjør at mange av pasientene er unge, og vil ha behov for omfattende oppfølging i mange år.

Ministry of Health (MOH) i Ukraina har etablert en helsestrategi hvor rehabilitering har en prioritert plass. Sunnaas sykehus ser det som viktig å understøtte de satsningene som der er beskrevet. Arbeidet i 2025 har satt fokus på nevrorehabilitering, på barnerehabilitering og på å styrke utviklingen av sykepleiefaget med vekt på rehabiliteringssykepleie. Det er gledelig å se at fagpersonene som har trent i Norge, nå i større grad kan gjennomføre opplæring og kurs i Ukraina.

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Sunnaas

Den 1. januar 2025 ble Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser formelt opprettet. Sjeldensenteret enhet Sunnaas, tidligere TRS, ble en av åtte enheter i senteret. Ved omorganiseringen til et felles nasjonalt senter ble hovedmålene fastsatt i et felles mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet. Mandatet danner grunnlaget for konkretisering av måloppnåelse i handlingsplanen vedtatt sommeren 2025.

Sjeldensenterets hovedmål er å samle, bygge og spre kompetanse om sjeldne, medfødte skjelett- og bindevevstilstander, spinale dysrafismer og dysmeli fra et tverrfaglig perspektiv, gjennom forskning og utvikling, kliniske studier, deltagelse i multidisiplinære team, undervisning og faglig rådgivning til spesialisthelsetjenesten, utdanningssektor og andre helserelaterte aktører. 

Byggetrinn 3 til forprosjektfase

Helse Sør-Øst RHF vedtok i 2024 konseptrapporten og søknad om forprosjekt, med Sunnaas sykehus HF som egen byggherre, og i statsbudsjettet for 2026 vedtok Stortinget å innvilge lån til byggetrinn 3 på Sunnaas sykehus.

Sunnaas sykehus avventer mandat fra Helse Sør-Øst for oppstart av forprosjektfasen. Byggetrinn 3 innebærer et nybygg med inntil 50 døgnplasser for rehabilitering, med nødvendig støtteareal og en samling av ikke-medisinske støttefunksjoner (hovedinngang, varelager, kjøkken og kantine). To bygg fra 1960-tallet, med tilhørende tomter, selges for å finansiere deler av prosjektet. Bygget forventes å stå klart i 2029.

Samhandling

Samhandling har høy prioritet i Sunnaas sykehus. De kliniske avdelingene har en koordinator i full stilling som sikrer koordinering både før oppholdet, gjennom oppholdet. og i overgangen til kommunen. Sykehuset har i 2025 arbeidet med å utvikle en tjenestemodell for pasienter som har psykisk helse/rus utfordringer før oppholdet på Sunnaas sykehus. De har ofte flere sårbarheter, som svakt nettverk, utfordringer med økonomi, mangler arbeidstilhørighet og har behov for tjenester i kommunen fra mange enheter eller etater. Erfaringen er at også innad i kommunene er det krevende å få til samarbeid mellom somatikk, rus/psykisk helse, velferdsordninger og NAV. Arbeidet fortsetter inn i 2026.

Sunnaas sykehus deltar i Helsefelleskap Oslo som observatør, og i nettverk i Helsefelleskap Østfold og Ahus. Dette er områder hvor mange av sykehuset pasienter hører til. Utviklingen av helsefelleskapene gjør at innpass i disse fora vil være vesentlig fremover.  

Styret i Sunnaas sykehus HF vedtok i desember 2025 utviklingsplan 2040. Utviklingsplanen uttrykker en ambisjon, tydeliggjør tre fremtidsbilder og fire innsatsområder.

Ambisjon: Fremragende rehabilitering i et ledende forsknings- og kunnskapsmiljø

Sunnaas sykehus er «en vei videre» for pasienter og pårørende etter alvorlig skade eller sykdom. Begrepet rommer både håp og muligheter, der det finnes flere nye veier å utforske. Dette innebærer valg som må tas underveis. Sykehusets rolle er å støtte pasientene og pårørende i rehabiliteringen slik at de, ut fra egne forutsetninger, ønsker og verdier, best mulig kan finne og velge sin egen vei videre.

Ambisjonen «fremragende rehabilitering i et ledende forsknings- og kunnskapsmiljø» uttrykker hva Sunnaas sykehus skal være for pasientene, medarbeiderne og samfunnet: Vi skal sette standarden for kunnskapsbasert rehabilitering i Norge. Utviklingsplanen viser de strategiske veivalgene som må tas for å nå ambisjonen.

For å lykkes må Sunnaas sykehus evne å tilpasse sine veivalg til politiske, nasjonale og regionale føringer og rammer. Dette fordrer klare prioriteringer, sterk ledelse og en riktig fordeling av oppgaver, ressurser og ansvar.

Samhandling internt og med eksterne samarbeidspartnere må sikre at kompetanse lettere deles på tvers av forløp og fag. En slik samhandlingskultur vil være avgjørende for at vi skal kunne møte framtidens utfordringer.

Fremtiden vil utfordre oss ved at det blir knapphet på arbeidskraft, behovet for rehabilitering vil øke, og vi får økte krav til effektivisering gjennom digitalisering og teknologi.

Tre fremtidsbilder

Viser hvordan vi konkretiserer ambisjonen i praksis.

• Fremtidsbilde: Én pasient – ett forløp
  Sunnaas sykehus tilbyr persontilpasset, trygg og helhetlig rehabilitering i nært samarbeid med andre aktører. Pasienten opplever helhetlige forløp.
• Fremtidsbilde: Fra forskning til praksis
  Sunnaas sykehus er det ledende kunnskapsmiljøet for rehabilitering nasjonalt. Her gjennomføres forskning og klinisk praksis i tett samspill til pasientens beste.
• Fremtidsbilde: Vi løfter rehabilitering i og for samfunnet
  Sunnaas sykehus er pådriveren for fagfeltet. Vi leverer kontinuerlig ny kunnskap som grunnlag for videre utvikling av faget, og bidrar til at rehabilitering får en tydelig plass i samfunnet.
  Fire innsatsområder

Fire innsatsområder 

Beskriver virkemidler for å redusere gapet mellom utfordringsbildet og våre ambisjoner og mål.

Innsatsområdene viser hvor vi må forsterke eller fornye oss, både som enkeltpersoner, fagmiljø og som organisasjon. Sammen vil disse fire områdene forsterke hverandre. De er ikke løsrevne mål, men beskriver tiltak som må spille sammen for å gi oss retning og kraft frem mot 2040. Vi har derfor beskrevet hva «en vei videre» betyr for hvert innsatsområde.

• Én vei videre for pasientene: Pasientene først
  Sunnaas sykehus’ kjerneoppdrag er høyspesialisert rehabilitering. For å lykkes må vi alltid sette pasientens behov og helhetlige forløp i sentrum. Målet er at pasienter og pårørende skal oppleve trygghet, mestring og forutsigbarhet gjennom tilpassede forløp, utviklet i tett samhandling med kommuner, sykehus og andre aktører.
• Én vei videre for organisasjonen: Robust organisasjon og ledelse
  En robust og samlet organisasjon er avgjørende for pasientbehandling, arbeidsmiljø, forskning og samfunnsoppdraget. Helhet skal gå foran enhet, og lederskapet må fremme samarbeid internt og eksternt.
• Én vei videre for teknologi og utvikling: Fra idé til praksis
  Teknologi og innovasjon er nøkkelen til å gjøre rehabilitering mer tilgjengelig, arenafleksibel og kunnskapsbasert. For Sunnaas sykehus handler det om å omsette forskning og teknologi til praksis – og sørge for at nye løsninger tas i bruk der de gir størst verdi for pasientene.
• Én vei videre for medarbeidere: Engasjerte og kompetente medarbeidere
  Vår viktigste ressurs er menneskene som hver dag driver Sunnaas sykehus fremover i en kultur der ansatte utvikler seg, deler kunnskap og bidrar til forbedring. En attraktiv arbeidsplass og et godt arbeidsmiljø er avgjørende for å beholde og tiltrekke seg kompetanse.

Se utviklingsplan 2040 for detaljer om hvilke utfordringer vi vil møte, prioriteringer og ønsket effekt. 

Brukerutvalget (BU) er et lovpålagt organ som skal være rådgivende for styret og for sykehusets ledelse. BU skal sikre at pasienter og pårørende sine stemmer blir hørt og skal bidra med erfaringskompetanse i strategiarbeid, forbedringsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. 

Brukerutvalget består av 7 medlemmer fra ulike brukerorganisasjoner som representerer pasientgruppene i sykehuset gjennom sine paraplyorganisasjoner: 

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
• Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) 

Brukerutvalget har hatt ni ordinære møter og ett arbeidsmøte i 2025. Utvalget har hatt fem fysiske møter på Sunnaas, ett fysisk møte på Aker og tre heldigitale møter. Ved fysiske møter har vi også lagt til rette for digital deltagelse for de som har hatt behov for det. I møtene deltar kommunikasjonsdirektør Anita Moe Larsen på vegne av foretaket, og Ingeborg Guttormsen som koordinator. 

Leder og nestleder deltar i møtene til styret for Sunnaas sykehus med møte- og talerett, og i møter for ledere og nestledere i brukerutvalg til helseforetakene i Helse Sør Øst. 

Brukerutvalget har gjennom året invitert sykehusets klinikk og forskningsenhet til å informere om og diskutere det som skjer på sykehuset. Utvalget har vært engasjert iblant annet brukerundersøkelsene, matomsorg og kvinnehelse. Selv om prosjektet for nytt bygg ble satt på vent, har brukerutvalget holdt seg oppdatert om utvikling for å være klar når arbeidet tas opp igjen. 

Brukerutvalget sine medlemmer er representert i flere utvalg, råd, prosjekt- og erfaringsgrupper for å bidra med råd og kompetanse sett fra vårt sted som pasienter, brukere og pårørende: 

• Faste utvalg som regional koordinerende enhet, klinisk-etikk komite, sentralt kvalitetsutvalg og Sunnaas kvalitetsregister
• Utvikling og prosjektarbeid som klinisk plan, utviklingsplan, budsjettseminar, pasient- og sikkerhetsuke, forsterket hjemreise og arrangering av Nordisk ryggmargsskadekonferanse
• Deltagelse ved jubileum og markeringer som 10 årsjubileum for Barne- og ungdomsenheten, 20 årsjubileum for lærings- og mestringssenteret, 30 årsjubileum for spinalenhetene i Norge, den internasjonale sykepleierdagen og avslutning for avtroppende administrerende direktør
• Kontakt med pasienter og brukerorganisasjoner gjennom deltagelse på Sunnaaslekene, invitasjon til dialogmøte, kvartalsvise informasjonsmøter for alle pasienter og pårørende, samt bidrag til artikler og oppslag i Sunnaas sykehus sine sosiale medier 

Ungdomsrådet ved Sunnaas sykehus har i 2025 hatt et aktivt år preget av engasjement, medvirkning og tett samarbeid med både sykehuset, pasienter og eksterne aktører. Rådet har i tråd med sin funksjon arbeidet målrettet for å styrke ungdomsperspektivet for å bidra til et inkluderende og relevant tilbud for unge pasienter. 

Medlemmer i 2025 

• Julie Øksendal (leder) 
• Victor Skage 
• Jonas Brørsholen 
• Conrad Harwood 
• Gabrielle Michaelsen – trakk seg høsten 2025 av helsemessige årsaker, og rådet takker henne for hennes bidrag i perioden hun deltok. 

Organisering og møteaktivitet 

Ungdomsrådet har gjennomført månedlige møter gjennom hele året. Arbeidet har hatt god kontinuitet, og rådet har behandlet saker knyttet til ungdomsmedvirkning, aktivitetstilbud, forskningsprosesser og bidrag inn i sykehusets utviklingsprosjekter. 

Aktiviteter og bidrag i 2025 

Ungdomsdag / aktivitetsdag 

Et hovedmål for året var å arrangere en ungdomsdag/aktivitetsdag. Dagen ble gjennomført i september og var en meget vellykket markering, arrangert i samarbeid med Sunnaasstiftelsen, med stort oppmøte og høy deltagelse fra ungdomspasienter og ansatte. I tillegg holdt rådets leder et gripende innlegg under åpningen av 10 årsjubileet for Enhet for barn og unge samme dag, noe som var en markant og viktig del av markeringen. 

Ungdomsvisitter og møte med pasienter 

Rådet har gjennomført to ungdomsvisitter. På visittene møtes ungdomsrådet og representanter fra de tverrfaglige team i avdelingen. Samtalene handler om hva som er viktig for ungdom under en sykehusinnleggelse, og hver visitt munner ut i identifiserte forbedringsområder. 

Ungdomsrådet har i tillegg deltatt på kveldsaktiviteter ved sykehuset. Dette har bidratt til økt synlighet, bedre dialog og styrket ungdomsmedvirkning i pasienthverdagen.  

Forskning og faglige prosesser 

Rådet har medvirket til søknaden og midler til forskningsprosjektet TOPS, hvor brukerperspektivet fra unge har vært viktig i innledende diskusjoner og planlegging. 

Byggetrinn 3 – medvirkning i sykehusutvikling 

Ungdomsrådet møtte Gunnar Stumo, prosjektleder i Metier, for å få orientering om prosessen knyttet til byggetrinn 3. Hensikten er å sikre tidlig brukerinvolvering og forberede rådet på videre medvirkning i utviklingen av fremtidige bygg og fellesarealer. 

Arendalsuka 

Rådet representerte Sunnaas sykehus på Arendalsuka 2025 og deltok i et arrangement fokusert på tilbakeføring til studier og arbeid for ungdom. Her fikk rådsmedlemmene anledning til å møte og diskutere problemstillinger med ungdomspolitikere fra AP, Høyre og SV. I forkant mottok medlemmene mediatrening, noe som styrket tryggheten i møte med publikum og media. 

Eksterne arenaer og samarbeid 

Samling for ungdomsrådene i Helse SørØst 

Ungdomsrådet deltok på den årlige samlingen for ungdomsrådene i HSØ, hvor rådet presenterte aktivitetene sine og delte erfaringer fra arbeidet ved Sunnaas sykehus. Deltakelsen styrket nettverket og bidro til erfaringsutveksling på tvers av helseforetakene. 

Dialogmøte med brukerorganisasjoner 

Rådet har også vært representert under et dialogmøte med brukerorganisasjonene, der de fikk løfte ungdomsperspektivet og bidra til bedre kobling mellom pasientorganisasjoner og sykehuset. 

Utstyr og miljøskapende tiltak 

Ungdomsrådet har i løpet av året bidratt til innkjøp av nye brettspill til fellesområdene på sykehuset. De har også arrangert en felles spillkveld for ungdommene i sykehuset. Ungdomsrådet fremhever at brettspill gir ungdommer muligheten til å være sammen om noe hyggelig og inkluderende. Det blir lettere å ta kontakt med andre, også for dem som er nye i miljøet. Felles spillopplevelser kan bryte isen og skape vennskap. I tillegg er det viktig å møte andre som er i tilsvarende situasjon. 

Planlagte aktiviteter som ikke ble gjennomført 

Besøk til Institutt for rehabiliteringsteknologi ved OsloMet var planlagt, men lot seg ikke gjennomføre i 2025. Rådet vurderer å ta dette opp igjen i kommende periode. 

Oppsummering 

2025 har vært et aktivt, mangfoldig og meningsfylt år for Ungdomsrådet ved Sunnaas sykehus. Rådet har: 

• styrket ungdomsmedvirkning i sykehuset 
• gjennomført viktige arrangementer og pasientrettede aktiviteter 
• bidratt inn i forskning, utviklingsprosjekter og strategiske prosesser 
• representert sykehuset regionalt og nasjonalt 
• bygget nettverk både i og utenfor helseforetaket 

Ungdomsrådet takker ansatte, pasienter, pårørende og samarbeidspartnere for et godt samarbeid gjennom året og ser frem til å fortsette arbeidet i 2026. 

Året 2025 vært preget av flere utskiftninger i gruppen for foretakstillitsvalgte, koordinator for tillitsvalgte samt øvrige tillitsvalgte i foretaket. Dette har preget kontinuiteten i arbeidet og store deler av tiden denne høsten har gått til å gjøre seg kjent med arbeidet, tilegne seg kompetanse og sette seg inn i pågående prosesser.

Flere av de forhenværende tillitsvalgte har vært delaktige i utarbeidelse av Utviklingsplan 2040, sykefraværsprosjektet, strategisk omstilling og Tørn. Sykefraværsprosjektet nærmer seg slutten og det er ønskelig at igangsatte tiltak i avdelingene skal fortsette tross at prosjektet avsluttes.

Utprøving av arbeidstidsløsninger for sykepleierne har vist seg å være velfungerende og ansatte opplever god kontinuitet i arbeidet og bedre balanse mellom aktivitet og fritid. Utprøving av arbeidstidsløsninger er et område som bør arbeides videre med for å sikre nødvendig kompetanse og ressurser fremover.

Arbeidet med budsjett 2026 har inkludert tillitsvalgte på et tidlig stadium. Vi har fulgt arbeidet etter beste evne tross store utskiftninger i gruppa i denne perioden. Det forventes at virksomheten gjennomfører de foreslåtte tiltakene uten betydelige negative konsekvenser for kvalitet på tjenester og arbeidsmiljø/forhold for ansatte. Det anses særlig viktig at ressurser til bemanning er tilstrekkelig for å kunne opprettholde kvalitet og kompetanse, forebygge sykefravær og vedlikeholde gode ansettelsesforhold.

Tillitsvalgte har vært med i ulike prosjektgrupper i arbeidet med Byggetrinn 3. I året som kommer vil videre arbeid kreve bred involvering av de tillitsvalgte for å sikre reel medvirkning. Vi ønsker å bidra og ber om å bli tatt tidlig inn i delprosjekter og prosesser.

Takk til forhenværende administrerende direktør Einar Magnus Strand for å ha lyttet til og inkludert tillitsvalgte i årene som har gått. Vi ønsker ny administrerende direktør Hilde Myhren velkommen i foretaket. Med nye og engasjerte tillitsvalgte på plass ser vi frem til å fortsette samarbeidet med ledere på alle nivåer og å ta fatt på kommende prosesser og prosjekter i året som kommer.  

Oppsummering – årlig melding fra vernetjenesten

Vernetjenesten har gjennomført planlagt aktivitet. Planlagte månedlige verneombudsmøter er gjennomført, og vernetjenesten har vært representert i klinikk, samarbeidsutvalg, møteplasser med foretaksledelsen samt regionale og nasjonale nettverk.

Vernetjenesten er bekymret for tilgjengelige ressurser knyttet til bemanning. Lav bemanning og høyt arbeidspress påvirker arbeidsmiljøet og begrenser muligheten for systematisk og forebyggende HMS-arbeid. Det har vært behandlet flere arbeidsmiljøsaker i avdelinger og enheter, noe som understreker behovet for tidlig involvering, tydelig ansvar og tilstrekkelige rammer.

Arbeidet med sykefravær og nærværsfaktorer har hatt særskilt oppmerksomhet, både lokalt i avdelinger og på tvers i prosjektarbeid. Vernetjenesten har også erfart utfordringer knyttet til gjennomføring og oppfølging av obligatoriske vernerunder, særlig som følge av tid og kapasitet.

Årlig melding fra vernetjenesten

Organisering og aktivitet

Alle verneområder har per i dag verneombud. Hovedverneombud stiller som stedfortreder ved planlagte, tidsavgrensede permisjoner, for å sikre kontinuitet i vernetjenestens arbeid.

Linnea S. Dammen er gjenvalgt som hovedverneombud, og Espen Hansen Halleby er gjenvalgt som stedfortreder for perioden 2026–2027.

Alle månedlige verneombudsmøter er gjennomført som planlagt.

Vernetjenesten har vært synlig representert i ulike sammenhenger, blant annet ved allmøter, markering av verdensdagen for psykisk helse og ved avslutning for avtroppende administrerende direktør.

Hovedverneombud og lokalt verneombud fra FUV deltok på UNIOs verneombudskonferanse i Lillestrøm. Hovedverneombud har også deltatt jevnlig i digitale regionale nettverksmøter for hoved- og foretaksverneombud i Helse Sør-Øst, samt i nasjonalt forum for hoved- og foretaksverneombud i helseforetakene.

Verneombud i klinikk har jevnlige møtet med klinikkledelsen og hovedverneombud deltar i jevnlige møter med administrerende direktør og foretakstillitsvalgt. Lokale verneombud deltar i samarbeidsutvalg.

Arbeidsmiljø og medvirkning

Det har vært behandlet flere arbeidsmiljøsaker i egne avdelinger og enheter. Sakene viser behov for tidlig involvering, tydelig ansvar og tilstrekkelige rammer for forebyggende arbeid.

Vernetjenesten opplever en økende grad av medvirkning gjennom ulike plattformer og fora. Samtidig er det behov for å styrke strukturer og praksis slik at medvirkningen blir reell, systematisk og skjer tidlig i prosesser.

Trepartssamarbeidet er en viktig ramme for arbeidet med arbeidsmiljø. Vernetjenesten deltar aktivt og mener samarbeidet må videreutvikles for å sikre gode beslutninger og felles eierskap til tiltak.

Vernetjenesten er bekymret for tilgjengelige ressurser knyttet til bemanning. Lav bemanning påvirker arbeidsbelastning, arbeidsmiljø og muligheten til å følge opp HMS-arbeidet på en forsvarlig måte.

Sykefravær og nærværsarbeid

Vernetjenesten har hatt fokus på sykefravær og arbeid med nærværsfaktorer på egne avdelinger og i prosjektgruppe på tvers. Arbeidet krever tett oppfølging i linjen, samarbeid mellom partene og målrettede tiltak for å redusere belastning og fremme trivsel og mestring i arbeidshverdagen.

Vernerunder

Vi ser behov for økt innsats opp mot enkelte verneområder og gjennomføring av obligatoriske HMS-runde (vernerunde). Manglende tid og kapasitet kan påvirke kvaliteten i gjennomføring og oppfølging. Vernetjenesten mener det er viktig at funn fra vernerunder registreres, følges opp med tiltak og evalueres systematisk.

Plan for videre arbeid

Vernetjenesten vil fremover prioritere:

• Å sette seg godt inn i lovendringen om psykososialt arbeidsmiljø og vurdere hvordan vi kan jobbe med dette i for foretaket 
• Videre arbeid med sykefravær og særlig utvikling av nærværsfaktorer
• Å styrke arbeidet med vernerunder, inkludert bruk av modulen i EK, registrering av funn og oppfølging av tiltak
• Oppfølging av resultater fra medarbeiderundersøkelsen ForBedring

Vernetjenesten vil også arbeide for å styrke verneombudets rolle og legge bedre til rette for reell medvirkning gjennom tydelige rammer, tilstrekkelig tid og nødvendig kompetanse.