Underviser i håp: Hvordan Andrew Scanlon styrker sykepleiere i krigsherjede Ukraina
I et land revet i stykker av krig, der helsevesenet er presset til det ytterste, foregår en stille revolusjon på sykehusene – ikke med avansert teknologi, men med kunnskap, medfølelse og utholdenhet.
I sentrum av denne transformasjonen står Andrew Scanlon, en australsk spesialsykepleier og akademiker, som har viet seg til å styrke sykepleien i Ukraina. Initiativet støttes av WHO og Norad (blant andre), og Sunnaas sykehus er en viktig bidragsyter.
Et kall oppfylt
Andrews reise til Ukraina begynte i 2022, da han så en etterlysning etter sykepleiespesialister innen ryggmargsskade (SCI) og traumatisk hjerneskade (TBI) rehabilitering. Selv om han mente at andre kanskje var bedre kvalifisert, meldte han seg frivillig – og innen to uker var han på vei til Ukraina. Med mange års erfaring som universitetslektor ved University of Melbourne og en doktorgrad i sykepleiepraksis fra Columbia University, bringer Andrew både klinisk tyngde og akademisk grundighet til oppdraget.
Men motivasjonen hans strekker seg langt utover formelle kvalifikasjoner.
- Jeg vil at alle skal se sykepleie slik jeg ser det – som selve navet i helsetjenesten, sier han. Vi er der 24 timer i døgnet. Jeg vil støtte mine medsykepleiere, uansett hvor de er.
Utfordringene i Ukraina
Sykepleie i Ukraina står overfor store utfordringer: faretruende høyt forhold mellom pasient og sykepleier (én sykepleier for opptil 30 pasienter), lange 24-timers vakter, utdatert opplæring og lav profesjonell status. Gjennomsnittlig månedslønn er under 400 dollar, noe som gjør det vanskelig å rekruttere og beholde sykepleiere.
I tillegg er utdanningssystemet fragmentert og ofte lite klinisk relevant. Mange sykepleiere mangler formell lisens, og det finnes svært få med avanserte grader. Til tross for dette finner Andrew håp i ukrainske sykepleieres vilje til å lære og utvikle seg.
Sentre for fremragende praksis – kapasitetsbygging
Andrews arbeid er hovedsakelig rettet mot undervisning ved såkalte sentre for fremragende praksis – regionale sykehus som har i oppgave å trene ansatte ved mindre institusjoner rundt om i Ukraina. Han holder tverrfaglig opplæring og egne kurs for sykepleiere, med mål om å styrke både kliniske ferdigheter og yrkesstolthet.
- Jeg har sett ekte endring, sier Andrew. Sykepleiere finner stemmen sin. De blir inkludert i beslutninger, og arbeidet deres får større respekt.
I sommer har han utvidet arbeidet sitt med opplæring av barnesykepleiere ved Ohmadyt, Ukrainas nasjonale barnesykehus i Kyiv – et resultat av det voksende samarbeidet mellom ukrainske institusjoner og Sunnaas sykehus.
Sunnaas’ bidrag
Sunnaas sykehus spiller en sentral rolle i arbeidet med å styrke sykepleiepraksis i Ukraina. Som del av Nansen-støtteprogrammet fra den norske regjeringen, har Sunnaas fått ansvaret for å dele sin kompetanse innen rehabilitering. Andrew er drivkraften på bakken, men arbeidet hans støttes av et bredt team av engasjerte fagfolk fra Sunnaas.
Barnesykepleiere fra Sunnaas bidro nylig på en konferanse ved Ohmadyt, der de delte beste praksis innen rehabiliteringspleie. Hygienesykepleier Birgithe Teige har også gjort en viktig innsats – hennes presentasjon er oversatt til ukrainsk og blitt integrert i opplæringsprogrammer for sykepleiere.
Ukrainske sykepleiere får jevnlig hospitere ved Sunnaas. Disse oppholdene verdsettes høyt og gir konkrete forbedringer hjemme i Ukraina.
Et godt eksempel er Olha Vintoniak, avdelingssykepleier ved rehabiliteringsavdelingen i Ivano-Frankivsk. Etter to opphold ved Sunnaas ble hun inspirert til å begynne på en mastergrad og leder nå aktivt moderniseringen ved sitt eget sykehus. Olha deltok også nylig på International Council of Nurses (ICN) kongressen i Helsingfors – som en representant for en ny generasjon sykepleierledere i Ukraina.
Å styrke sykepleie fra grunnen av
Et annet initiativ støttet av Sunnaas er oversettelsen av utvalgte prosedyrer fra VAR Healthcare til ukrainsk, med et pilotprosjekt i gang i Ivano-Frankivsk. Dette legger grunnlaget for klinisk standardisering og bedre samarbeid i tverrfaglige team.
Og Andrew gir seg ikke. Han bidrar nå også til et nytt ICN/WHO-program som skal utvikle sykepleierledelse i krisesituasjoner.
- Det finnes fantastiske sykepleiere i Ukraina, sier han. De trenger bare struktur og støtte for å kjempe for seg selv og pasientene sine.
Et yrke verdt å kjempe for
Krigens prøvelser har vært enorme for Ukraina, men de har også synliggjort hvor viktig rehabilitering er – og hvor avgjørende det er med kompetente, styrkede sykepleiere.
- Jeg ser unge menn med ryggmargsskader få trykksår de kunne unngått, bare på grunn av mangel på opplæring eller personale, sier Andrew.
- Systemet har ikke råd til å miste disse pasientene – eller disse sykepleierne.
Til tross for kaoset og usikkerheten, forblir Andrew dypt engasjert.
- Før dette drømte jeg om å bli professor eller instituttleder, reflekterer han. Nå er ikke det nok. Dette arbeidet er det mest meningsfulle jeg har gjort. Jeg vil fortsette så lenge jeg kan.
Besøk på Zhytomyr medisinske institutt.
