Psykososial tilpasning etter skade og sykdom: Det viktige arbeidet som skjer i fagmiljøet vårt
Hvordan mennesker tilpasser seg livet etter alvorlig skade eller sykdom handler om langt mer enn medisinske forhold. Forskning og erfaring fra praksis viser at psykososiale faktorer, støtte fra omgivelsene og et mestringsorientert perspektiv er helt sentralt for å fremme god psykisk helse og funksjon over tid.
Hva som faktisk gjør en forskjell for pasientene
Når mennesker rammes av alvorlig skade eller sykdom, står de ikke bare overfor fysiske utfordringer. Den psykiske belastningen kan være like krevende, og like avgjørende, for hvordan livet blir videre.
Nyere forskning fra Marianne Løvstad, Solveig Lægreid Hauger og Vilde Danielsen (Sunnaas sykehus og Oslo Universitetssykehus) viser tydelig hvor viktig det er at vi som jobber i rehabiliteringsfeltet forstår samspillet mellom somatikk, psykisk helse og sosiale forhold. De løfter frem ny forskningskunnskap, erfaringer og praksis som viser hva som kan bidra til god tilpasning og mestring i hverdagen.
Viktigheten av psykososiale forhold, resiliens og selvmestring for tilpasning etter skade og sykdom
Forskningen viser at den medisinske alvorlighetsgraden av en skade i liten grad forklarer hvordan pasienter har det psykisk på lengre sikt. Det som betyr mest, handler ofte om forhold som ikke står i journalen: Personlige verdier, tidligere erfaringer, mestringsstrategier og støtten fra familie og nettverk. Disse faktorene påvirker hvordan mennesker finner tilbake til retning og mening i livet.
Begrepet resiliens – evnen til å opprettholde relativt stabil psykologisk fungering gjennom store belastninger – beskrives som en dynamisk prosess der både personlige egenskaper, emosjonelle reaksjoner og kontekst spiller inn. De fleste viser et resilient forløp etter store livshendelser, selv om reaksjonsmønstrene varierer og ikke følger faste faser. Forestillingen om at alle må gjennom bestemte «sorgstadier» stemmer dårlig med virkeligheten: Mestring ser ulikt ut fra person til person.
Pasienter selv uttrykker ofte en imponerende evne til å velge retning, selv under tøffe forhold. Håpet kan endre karakter over tid – fra forventninger om fysisk bedring til et ønske om et meningsfullt liv, uavhengig av skadeomfang.
Det er mange ting som påvirker meg. Det som er viktig, er å se lyst på det. Betyr ikke at jeg ikke har mørke dager, men jeg velger å ikke bli der
Psykisk helse i rehabiliteringsforløpet
Funn fra et pågående prosjekt ledet av Anja Schancke Sundet, Sunnaas sykehus, viser at en betydelig andel av pasientene lever med psykiske lidelser samtidig som de gjennomgår omfattende rehabilitering. Litt over en tredjedel hadde minst én psykisk lidelse under oppholdet ved Sunnaas sykehus, og mange hadde utfordringer allerede ved skade- eller sykdomstidspunkt.
Likevel oppnår disse pasientene gode rehabiliteringsresultater og rapporterer høy tilfredshet. Det viser at betydningen av helhetlig og tverrfaglig oppfølging – koordinering, støtte og kontinuitet gjør en klar forskjell.
Mestringsbasert tilnærming: «fixing what’s wrong or building what’s strong»
Et gjennomgående budskap var viktigheten av å løfte frem styrker fremfor problemer. Når vi spør etter det som fungerer, får vi svar som bygger motivasjon og håp. Å støtte pasienten i å oppleve kontroll og mening i eget liv fremstår som en nøkkel i rehabiliteringsprosessen.
Kroniske smerter blir også trukket frem som en faktor som tærer på resiliensen og påvirker både psykisk helse og opplevelsen av mestring. Det er derfor viktig å behandle kroniske smerter på lik linje med andre fysiske utfordringer.
Selvmestring og sosial støtte – fra kunnskap til praksis
Et pågående behandlingsprosjekt, ledet av Solveig Lægreid Hauger i samarbeid med Vilde Danielsen, undersøker hvordan strukturert støtte kan styrke mestringstroen hos pasienter med traumatiske skader. Selvmestring handler ikke bare om strategier, men om troen på egen evne til å håndtere livet etter skade.
Programmet som testes er gruppebasert og går over åtte uker. Det kombinerer opplæring, strategitrening, målsetting og erfaringsutveksling. Gruppene gir rom for sosial støtte, normalisering og bekreftelse – elementer som i seg selv virker styrkende. Målet er å redusere risikoen for langvarige konsekvenser etter skade og støtte pasientene i å gjenvinne kontroll, mestring og tilgang til riktig hjelp.
Helhetlig rehabilitering kan gi bedre mestring
Arbeidet som gjøres i fagmiljøet vårt viser at psykososial tilpasning etter skade ikke kan reduseres til medisinske fakta. Relasjonell støtte, styrkebaserte tilnærminger og forskningsbaserte mestringsprogrammer gjør en tydelig forskjell i pasientenes liv.
Kunnskapen fra disse prosjektene understreker behovet for å integrere psykososiale perspektiver i all rehabilitering. Når vi ser hele mennesket – ikke bare skaden – øker vi mulighetene for varig tilpasning, bedre livskvalitet og robust mestring.